Hopp til innhold

Tsjernobyl, hva skjedde, egentlig ?

Hei fininger!
Jeg har fått spørsmål om jeg ikke kunne skrive litt mer detaljert om det som skjedde under Tsjernobylulykken, litt sånn minutt for minutt. Og det vil jeg selvsagt gjerne, så dette blir litt sånn seconds from disaster á la SunnivaRose.

Bakgrunnsfakta om reaktoren:

Tsjernobylreaktoren var en såkalt RBMK-reaktor (RBMK er et russisk akronym som betyr noe sånt som "grafittmoderert trykkvannsreaktor"): den var veldig økonomisk mtp uranressurser, og den egnet seg til å produsere våpenplutonium.
Det var et velkjent faktum at reaktoren oppførte seg svært ustabilt ved lav effekt, og at SCRAM tok 10 ganger lenger tid enn vanlig - 20 sekunder ifht 2 sekunder på feks en PWR-reaktor. Dessuten vil kontrollstavene i de første sekundene de føres inn i reaktoren aksellerere kjedereaksjonen, heller enn å stoppe den...

Vi befinner oss altså i det som i dag er Ukraina, da Sovjetunionen. Det flotte Tsjernobylanlegget har fått en ny sikkerhetsinnstallasjon, som må testes ut, og dette skal skje tidlig om morgenen, lørdag den 26. april 1986. Forberedelsene til testen begynte rett etter midnatt den 25. april 1986.

Fredag 25. april 1986, klokken 01:00: 
Arbeiderene begynner sakte og forsiktig å redusere effekten på kraftverket, den skal gå fra 3200 MegaWatt (MW)  til 700 MW.
Klokken 14:00: KievEnergo ber om at effekten ikke reduseres mer enn den allerhede er, siden elektrisitetsbehovet i Kiev er stort rett før helgen.
Klokken 23:00: Effektreduksjonen tas opp igjen. 9 timer som skulle ha vært brukt til å redusere effekten sakte og forsiktig var dermed tapt, og siden testen skulle gjennomføres om morgenen lørdag 26. april måtte den videre jobbingen foregå i høyere tempo.
Lørdag 26. april, klokken 00:30:
Et plutselig, voldsomt effektfall på reaktoren, ned til 30 MW  (mao: 670 MW lavere enn de skulle totalt). En så lav effekt gir et så lavt trykk at rør som skal være fylt med damp, heller blir rør fylt med vann. Dette fører også til at effekten gjerne faller enda mer, og operatørerne jobber dermed på spreng for å få hevet effekten nok til at den planlagte sikkerhetstesten skal kunne gjennomføres dagen etter.
Klokken 01:15: Reaktoringeniøren mener at testen bør avbrytes, men fortsetter å gjøre alt han kan for å få hevet effekten til riktig nivå, i frykt for å miste jobben... For å klare dette bryter han flere sikkerhetsregler. Viktigst av alt er at alle kontrollstaver dras helt ut av reaktorkjernen (ikke tillatt i følge sikkerhetsreglene), og dette gjorde at effekten hoppet opp til 200 MW  (nesten alle kanaler er fylt med vann, og alle kontrollstaver er dratt ut av kjernen...). RBMK-reaktoren er maksimalt ustabil under disse forholdene (dette var kjent, og en britisk sikkerhetsrapport fra mars 1986 kokluderte med at RBMK aldri  ville kunne leve opp til vestens sikkerhetskrav, selv om det var en teknologisk veldig interessant konstruksjon).
Klokken 01:23:40: En operatør trykker på SCRAM-knappen og alle kontrollstavene settes inn i reaktorkjernen. Dette var dråpen som fikk begeret til renne over; effekten i reaktoren økte voldsomt fordi den nederste delen av kontroll/SCRAM-stavene var av grafitt (noe som øker reaktiviteten!).
I kortversjon førte dette til to voldsomme dampeksplosjoner (rørene som opprinnelig var fylt med vann ble på altfor kort tid igjen fylt med damp, og damp tar som kjent mer plass enn vann), som blåste taket av reaktortanken, slik at reaktorkjernen ble liggende helt åpen, og deler av det superaktive brenselet ble slynget ut på bakken.
Grafitten i reaktoren tok så fyr; en kraftig brann som varte i flere dager, og på en effektiv måte spredte innholdet (bla. de svært radioaktive fisjonsproduktene) ut av reaktoren og opp i atmosfæren.

Den desidert verste ulykken i kjernekraftens historie var et faktum.

Tsjernobylkraftverket i bakgrunnen, den fraflyttede "paradebyen" Pripyat i forgrunnen

De faktiske kosekvensene av ulykken får jeg ta en annen gang, men det som kan nevnes er at de veldig ofte er meget overdrevet - uten at jeg med dette utsagnet på noen måte mener at Tsjernobylulykken ikke var svært svært alvorlig...

40 kommentarer til “Tsjernobyl, hva skjedde, egentlig ?

  1. Sunniva

    SCRAM står for Safety Control Rod Axe Man, og det er en link her i innelgget 😉
    RBMK er et russisk akronym som jeg dessverre ikke vet nøyaktig hva står for, da jeg bare kan noen få ord på russisk (de jeg trengte for å kunne ha russisk-talende ballettlærer som ikke kunne engelsk), men RBMK er en grafittmoderert trykkvannsreaktor.

    Svar
  2. Sunniva

    Hmm, ja kanskje det er det det faktisk betyr...Men jeg tror ikke dette gjør folk så mye klokere, og siden alle vestlige reaktorer har navn som forteller kort hvordan de fungerer blir det vel greit å si at RBMK ihvertfall _er_ en grafittmoderert trykkvannsreaktor 😉

    Svar
  3. Steinar Mathiesen

    Hei og takk for en interesant blogg.
    det jeg lurer på etter å ha lest dette er: Finnes det noenlunde troverdige tall på hvor mange som døde, ble syke eller fikk signifikant forkortet levetid på grunn av Tsjernobyl? Jeg er klar over at det ikke er så lett å si at NN døde på grunn av Tsjernobyl og ikke av noe annet.
    Og hvor mange dør osv på grunn av tilsvarende energiproduksjon fra et kullkraftverk i normal drift et år?

    Svar
  4. Koppa Dasao

    Реактор Большой Мощности Канальный=høykapasitets kanalreaktor. Etter hva jeg kan lese ut ifra den russiske wikipediasiden er dette en benevnelse på brenselsstavene i reaktoren.

    Svar
  5. Koppa Dasao

    Utenom dem som omkom under slokningsarbeidet på reaktoren var det ingen som omkom på grunn av uhellet.
    Sykdomsrisikoen for befolkningen rundt Tsjernobyl økte fra nesten ingenting til fremdeles nesten ingenting.

    Svar
  6. mhj

    hei 😉

    Slenger innom med en nok kommentar.

    i dette innlegget eller rettere sagt i ett nytt innlegg kan det være hensiktsmessig å fortelle om forskjeller i hvilke reaktortyper som er brukt før og nå. Dette med hensyn til sikkerhetstiltak som iverksettes i de ulike typer reaktorer og hvordan de kontrolleres.

    Denne informasjonen er tilgjengelig på nett og det er mulig å forenkle forklaringene slik at mannen i gata kanskje forstår forskjellen mellom gamle og nye reaktortyper.

    Ja du snakker litt om konsekvender. For Norges del så kan en si at kontamineringen med radioisotoper, da med hensyn til Sr90 og radiocesisuim var svært liten.

    For en visuel foklaring kan en si at: ta den ene hånden din og kast over Norge - så mye falt over Norge og meste er radiocesium, fordi strontium er en ganske tung isotop og ramler ned passelig fort.

    De med mest nedbør i dagene etter er også de som fikk mest. av den ene hånda med isotoper....

    Til syvende og sist er Sellafield fra England en større tilbyder av radioaktive isotoper, samt prøvesprengninger på fra 50- tallet ++.

    😉 sånn e nu det da!!

    Svar
  7. Joachim

    Var ikke det store poenget med RBMK - sett fra et militært synspunkt - at den kan skifte drivstoffstaver uten å stopp reaktoren? Dette gjør at mulighetene for trykkapsling er ganske begrenset.

    Svar
  8. Sunniva

    Skal absolutt skrive et innelgg om konsekvenser av denne ulykken litt senere (prøver å få det til til uken).

    Jeg er nesten enig med Koppa Dasao her; sykdomsrisikoen som følge av radioaktive utslipp økte lite, men ulykken ble taklet på en esktremt dårlig måte og dette har ført til mye psykiske problemer i området. Sånn sett har ulykken gitt en høyere sykdomsrisiko, men ikke på den måten folk flest kanskje tenker seg 😉

    Svar
  9. Sunniva

    Hmm, vil ikke svare bastant på det med trykk akkurat nå (lover å komme tilbake til dette), men du har helt rett i at et poeng med reaktoren var at man kunne skifte brensel on-line...

    Svar
  10. Anonym

    det er sånn verden vil gå under til slutt.
    men også slik den går fremover.
    uten at helter trykker på knappene som fører til høy-eksplosive omveltninger.

    jeg sitter å tenker på hvordan amerikanerne brenner ut olje fra ørkenen de lager til ørken.
    og hvordan kina og nordkorea antagelig har et våpen vesten bare kan drømme om.
    respekten fra nesten 1 milliard innbyggere.
    antagelig kommer de resterende 6 milliarder til å krangle seg så fattige at Kina gjør alle sine kjeve rette rase til millionærer mens resten må holde seg utenfor vann og sivilisasjon.

    hey kina. i dear you making the world a cooler place.

    Svar
  11. Sunniva

    Jo, vi kan si ganske mye om det allerede nå. Det er totalt sett få som har fått noen dose som er av noe særlig størrelse (sammenliknet med hva man får naturlig hvert år - fra verdensrommet, bakken, eller internt fra kroppen).
    Det fins områder i verden der det naturlige strålenivået er mange ganger høyere enn det er til og med i noen av de fraflyttete områdene rundt Tjsernobyl, hvor bor det mennesker som ikke har noen høyere kreftrate/mer sykdommer/lever kortere...

    Svar
  12. Anonym

    haha.
    enda en e-bok side.
    bare la alt flyte så går ting bra.
    sikkert også en grunn for at barn blir født med kreft, plagd av staten sin, eller plutselig finner seg selv som skutt, sølt på eller lignende.
    ye.

    sånne kriser vil komme igjen og igjen. hva faen gjør slike reaktorer ute på øyer i utgangspunktet.

    det er fordi staten Japan er en kul stat som kunne fått strømmen sin annerledes om verden var litt bedre organisert.

    frekt å la den brille nerden svirre inne i rommet med statslederne.
    dere er en skam for verdens befolkning.

    Svar
  13. Anonym

    dette er komplett off topic. men om markedet bestemte at alle måtte spise i dag og i morgen.
    og man regnet ut hvor mye mat det var.
    hva skjer da med akche-kurser og etterspørsel?
    er ikke etterspørsel bare til for å holde på jobber man egentlig ikke trenger men som blir betalt over sammenligning av hva det koster å produsere. som bør være alt. for alle.

    Svar
  14. Sigurd

    Når det gikk som det gikk, var vel konsekvensene til å leve med. Men jeg har hørt at de var ganske nær å få en siste dampeksplosjon etter at sarkofagen var lagt over anlegget, noe som kunne ha fått svært fatale konsekvenser for det meste av Europa.

    Svar
  15. Anonym

    Det er fortsatt pr idag større innslag av radioaktivitet målt i kjøttet til norsk vilt i f eks nord-trøndelag. Det sies at dette kommer fra det radioaktive nedfallet som kom fra Tsjernobyl. det er primært blodkreft og mage/tarmsykdommer som er utbredt pga dette nedfallet.

    jeg har dog et spm; hvor stor skade gjorde dette nedfallet fra Tsjernobyl kontra senskadene av bombene i Hiroshima/Nagasaki?

    Svar
  16. Anonym

    Hvordan kan du si "overdrevet"? Alle de som var med på redningsaksjonen er vel døde nå i dag. Hundrevis av barn ble født med misdanneslser av ulike slag. Fram til i dag har et ukjent antall avgått med døden som følge av ulykken. Gorbatjov, den store Glastnost helten, forsøkte å holde hele ulykke skjult. Noen statistikk har aldri blitt publisert. Forurensningen i Ukraina spredte seg helt til Finnmark! Jeg tror ikke du har helt forstått alvoret rund ulykken.

    Svar
  17. Anonym

    Hvordan er det ikke så seriøst som det var? Flere tusen lider fortsatt, både de som ble utsatt som bodde i byen, og de som jobbet der? Enda verre.

    Svar
  18. Anonym

    Altså, om innholdet rant igjennom bunnen og traff vannet som lå under, kunne dette ha reagert og endt ganske dårlig. Ikke bare for Russland, men resten av Europa.

    Svar
  19. Anonym

    Ville gjerne lese artikkelen din.. men lilla på rosa... rosa på lilla, rosa på rosa... og forferdelig formatering av teksten med tilfeldige ord med stor font, deler av teksten (ikke bare evnt. overskrifter) i stor font, fler av stedene med doble og trippel mellomrom...

    Det ble rett og slett så uryddig, skrikende og vanskelig å lese at jeg ga opp. Men uansett artig at en doktorgradstipendiat som forsker på bruk av thorium har en rosa blogg 🙂

    Svar
  20. Anonym

    Jeg lurer på om Canada eier all thoriumen (de har kjøpt mineralrettigheter), eller om det finnes overalt, og hvor langt har forskning kommet?

    er så typisk at alle dårlige forskere ikke gidder å svare på spørsmål som dette i kortfattet form med noen enkle kilder så folk kan lese litt og lære hoved trekkene nesten umiddelbart.
    skillet går der.

    Svar
  21. Anonym

    Du sier at den fysiske effekten på folks helse er liten, hva baserer du deg på av studier? Det er en såpass utrolig påstand, at den krever dokumentasjon.

    Svar
  22. Anonym

    Det var nok like mye det sovjetiske systemet som bidro til at ulykken ble forsøkt holdt skjult. Litt usikker på hvor mye av skylden for dette som man bør legge på Gorbatsjov. Omfanget av ulykken ble dessuten feilrapportert, fordi folk lenger ned i systemet blant annet fryktet for konskevensene for seg selv.

    Svar
  23. Anonym

    Bra at du opplyser folk om hva som skjedde i Tsjernobyl. Du har rett i at skadevirkningene er sterkt overdrevet, i allefall her til lands. Det finnes en "antagelse" at nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken over Norge kan øke risikoen for arvelige genskader med ca. 10 %, men noen økning av kreft i Norge som følge av ulykken i Tsjernobyl er aldri med sikkerhet blitt påvist. Den eneste formen for kreft som med sikkerhet og i ettertid har økt i Tsjernobyls nærliggende deler av Ukraina, Russland og Kviterussland er skjoldbruskkjertelkreft og beinkreift/leukemi.

    Men i disse områdene mener jeg skadevirkningene faktisk er underdrevet. Jeg var i 2011 på besøk både i Pripyat/Tsjernobyl og i landet som ble hardest rammet med ca 70% av nedfallet, nemmelig Kviterussland. I følge vår frittalende(ting man kan bli straffet for å si)guide er det fortsatt store helseproblemer særlig blant barn som kommer fra regionene som fikk det største nedfallet fra Tsjernobyl. Mye av dette er helsplager som ikke dokumenteres godt nok i offesielle rapporter, blant annet av økonomiske og politiske årsaker.

    Men i virkeligheten er det i disse områdene en stor økning av infeksjoner, misdannelser, syke nyfødte, barnedød, abort, sterilitet, sykdommer i mage-tarm, hjertelunge, svekking av immunforsvar og hormonsystem pluss opptil 40% av de berørte barna i disse orådene har skader på skjoldbruskkjertelen, uten at dette nødvendigvis trenger å være kreft. Blant annet i Minsk finnes det barnesykehus(godt støttet av vesten)som er overfyllt av barn med som lider av disse plagene. Så bildet er nok langt værre enn det de offesielle raportene skal ha det til.

    Jeg er hverken atomfysiker eller lege, men er svært interessert i denne hendelsen, og reiste derfor i privat regi til disse områdene for å se hvordan virkeligheten utarter seg i forhold til det man leser og hører. Du har sikkert vært i Tsjernobyl, men jeg anbefaller på det sterkeste til dere andre å ta turen dit, og nei du blir på ingen måte stekt eller grillet av noen timers opphold i Tsjernobyl.

    Svar
  24. Anonym

    Vet ikke hvor enig man bør være i hvilken grad det var kjent at RBMK-reaktorer ble ustabile under ekstremt lav effekt. Problemet i gamle Sovjet, var at operatørene kjente ikke til de fysiske egenskapene på de anlegg de betjente fordi alt skulle være så hemmelig. De ble opplært til å takle situasjon A ved å trykke inn knapp B for så å titte på instrumentmåler C for å se om effekt D viste seg som et nivå under verdi E. Skulle E være over ønsket nivå, trekk hendel F og varsle G. Slik var det faktisk i stor grad verden over.

    Grunnen til at disse egenskapene var ukjente for operatørene i reaktor 4 den natten, var at konstruktørene så ikke for seg at man noensinne ville ønske å operere en reaktor på denne måten. Hadde ledelsen ved kraftverket varslet testen oppover i systemet slik de skulle ha gjort, ville kontrollrommet vært besatt av helt andre folk med mye høyere kompetanse.

    Problemet operatørene stod overfor, var at de hadde ingen trening i å holde en reaktor i drift på et så lavt nivå, og det som hadde god effekt på en reaktor i vanlig drift, førte til ytterligere forverring i stedet. Det blir som når du svinger rattet til høyre, og så går bilen til venstre. Ikke akkurat det du forventer.

    Ideen med å la turbinen minske gapet mellom grid og aggregat var jo svært god, men en slik situasjon ville jo da ha inntruffet med en reaktor som var i en stabil drift. En SCRAM ville jo da fungere helt greit.

    Svar
  25. Anonym

    pakistan og kina vil lide russlands skjebne. hypnose og overtagelse.

    Svar
    det gammel-russiske norge sier:
    Din kommentar venter på moderering.
    april 30, 2012 kl. 03:08
    små opprør som skudd mot individer, stener mot politiets biler fra broer etc vil huskes.
    alle myndighets personer ned til lokalpolitikken er åpne mål.

    Svar
  26. Anonym

    Nord-Korea har våpen vi bare kan drømme om? Jeg vil anslå sjangsen for noe slikt til 0,000000012%.

    Svar
  27. Sunniva

    Jeg tror også sannsynligheten for at Nord-Korea har våpen vi bare kan drømme om er heller liten... Men jeg er jo for all del ikke noen ekspert på hverken våpen eller samfunnsvitenskap 😉

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *