Debatten på lørdag – Norsk sakprosafestival

våknet opp til en helt fantastisk nydelig Oslo-dag på lørdag <3

jeg følte egentlig aldri jeg fikk noe svar på hvorfor kjernekraft visstnok er "ett livsfarlight sätt at värma vatten"
God onsdag, og tusen takk til alle som kom og hørte på/deltok/støttet under debatten om Kraften som splitter under Norsk sakprosafestival på lørdag! 
Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det gikk, da. Jeg syns selv det gikk ganske bra (jeg er veldig lite vant til å delta i debatter), selv om jeg fikk ganske mye kortere taletid enn Åsa Moberg – kanskje fordi en del av poenget rett og slett var å promotere hennes bok. Hun kom med en del rene faktafeil, så jeg er veldig spent på å ta fatt på boken hennes – med rød penn 😉

--------------------------------------------

Vi startet med hvert vårt ti minutters innlegg, og denne gangen laget jeg et (delvis) manus. Dette er det manuset jeg satt med. Jeg snakket litt vekk fra det på slutten, så dette er ikke hele innlegget mitt direkte gjengitt, men jeg tenkte det kanskje er flere som syns det er interessant å lese:

Jeg har nok i løpet av de siste tre årene blitt sett på som en tilhenger av kjernekraft, men jeg har egentlig aldri offentlig sagt hva jeg syns om temaet. Jeg har kommet med tall, fakta, vitenskapsbasert kunnskap om temaet; for jeg er forsker, og det er også det jeg skal være her i dag. Hva jeg syns, eller føler, er irrelevant.

Jeg, i motsetning til Åsa, forstår det jeg skriver om og det vi diskuterer (denne setningen la jeg til fordi Åsa i sin innledning sa at : ”jeg forstår jo ikke det jeg skriver om”…!)

Jeg er ikke aktivist eller lobbyist. Jeg forholder meg til fakta, og tallenes tale gjør at jeg, hvis jeg skal være ærlig, og det etterstreber jeg jo absolutt å være, faktisk ikke kan fatte og begripe at man kan være opptatt av miljø(vern) – redd for global oppvarming, og å ikke  være tilhenger av kjernekraft. Når det er sagt så mener jeg ikke at kjernekraft er uten problemer. There´s no such thing as a free lunch, ikke for vindmøller eller vannkraft – ei heller for denne vannkokingen på gigaskala 😉 Riskoen for at noeskal skje – feks en ulykke – vil aldri kunne bli null. Dette gjelder selvsagt for alt, om det er kjernekraft eller vannkraft (og konsekvensene av feks en demning som brister i Kina, kan bli enorme), eller sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø når du beveger deg ute i trafikken. Så vi gjør alle, hele tiden, ”risikoanalyser”. Kjernekraft er den aller sikreste måten å produsere energi på. I “dødsfall per terrawattime produsert energi” er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft – hvis du altså ser på alle dødsfall i en livsløpsanalyse, fra gruvedrift på uran til bygging av kraftverk til ulykker…!

Så hva om det går galt? Vi har jo sett at ulykker skjer. Før jeg sier noe om konsekvensene av en (alvorlig) ulykke må jeg bare gjøre en ting veldig klart: Et kjernkraftverk kan ALDRI eksplodere som en atombombe – sånn i tilfellet noen lurte på det. Sannsynligeheten for at akkurat dét skal skjer ér null, fordi det er fysisk umulig; som i “hvis det skulle skjedd så ville du bryte med fysikkens lover”, og det kan vi jo ikke J.

Konsekvenser av en ulykke handler ikke om stråling – selv om det er det det fokuseres på .

 

Så vil jeg si noe om stråling – dette mystiske, skumle…som vi blant annet bruker til å drepe kreftceller med. Det som skremmer her har å gjøre med biofysikk, og de biologiske effekter av ioniserende stråling, eller radioaktivitet.

Tsjernobyl. Historiens mest ironiske ulykke. Hendelsen som startet som en sikkerhetstest! 

Google “chernobyl images”, eller noe sånt, og du får mange skremmende bilder – men er det da nødvendigvis sånn at de stygge bildene du får, av feks syke mennesker med misdannelser, er pga stråling fra Tsjernobylulykken? Svaret er selvsagt nei. Alle negative ting som har skjedd i Ukraina, Hviterussland og Russland etter ulykken I 1986 er ikke pga utslipp fra Tsjernobyl.

Fakta er at under 100 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken – hovedsakelig brannfolk som ble sendt inn for å slukke brannen på kraftverket. Videre har man beregnet at ulykken kan komme til å gi mellom 4-6000 ekstra kreftdødsfall, men dette er også usikkert, og kan faktisk være et for høyt estimat.

De aller fleste, både i gamle Sovjet, og ellers i Europa (feks Norge, som omtales som å ha blitt “hardt rammet”), har fått veldig lave stråledoser – så lave at det er helt umulig å se om de har noen negativ effekt eller ikke. Men hva betyr det egentlig at vi har fått lave doser? Jo, i Norge har man feks beregnet hva gjennomsnittsnordmannen vil få som dose fra Tsjernobyl totalt over 50 år etter ulykken. Denne dosen er ¼ av den stråledosen du får på en langdistanse flytur. Altså, da jeg var I Japan I vår fikk jeg pga flyturen en stråledose som var 4 ganger større enn det jeg vil få totalt pga Tsjernobyl. Dette er ikke for å skremme folk fra å fly, men for å få et perspektiv på hva disse dosene egentlig betyr – jeg regner med ingen her vurdere å ikke fly fordi man får en liten ekstra stråledeose?

Stråling er veldig naturlig– vi er feks radioaktive selv, og du får faktisk en ekstra stråledose ved å dele seng med noen kontra å sove alene – og vi blir utsatt for radioaktivitet fra bakken, og fra verdensrommet.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

2 kommentarer om “Debatten på lørdag – Norsk sakprosafestival

  1. Øystein Lande

    Hei Sunniva,

    Kul Blogg og enda kulere doktorgrad (envy!)
    Thorium bør ha plass i fremtidens energibilde.

    Men ser du skriver at et kjernekraftverk ikke kan eksplodere som en atombome. Og det er kanskje riktig i forhold til hva folk tradisjonelt tenker som atomeksplosjoner. Men dette bør nyanseres noe. Hva som skjedde i reaktor nummer 3 i Fukushima er ikke helt avklart av flere grunner.

    Men en bok er skrevet, som sier blant annet:
    «The unit 3 reactor exploded on March 14, and the cause of the explosion is still being debated. A very strong flash of light was seen at the beginning and several detonation sounds were heard. The smoke due to the explosion was not quite the same as that of the unit 1 reactor […] In the case of the hydrogen explosion at unit 1, the vapor spread horizontally. The smoke from the unit 3 reactor was actually gray to black, rather than white. It has been suggested that a water vapor explosion was immediately accompanied by a nuclear explosion. The TEPCo have now officially called it “detonation”. The hot fuel rods caused a rapid expansion of the water added (water vapor explosion). This caused the collapse of the water shield between the fuel rods stored in the storing pool, and this may have caused a supercritical condition momentarily and, hence, led to a nuclear explosion […] The nuclear explosion was not very extensive, but there is a sign that it may have occurred at the storing pool […] If this is, indeed,the case, then not only fission products but also U-238. U-235, Pa-239, and neutrons would have been released. Pu-239 (and also other Pu isotopes) has been detected around the plant and up to several tens of kilometers away, though not as high as in the Chernobyl case, and, also, neutrons were observed in the premises of the plant. Data from several of the EPA’s radiation monitoring stations (in the USA) recorded sudden increases of Pu-239, U-234, and U-238 after the Fukushima accidents, particularly in Hawaii, Alaska, Guam, and California. These data suggest the release of fuel rod material itself in addition to fission products, and are consistent with the notion that a nuclear explosion, indeed, took place. This description is entirely a conjecture based on what has been observed, but much uncertainty still exists regarding the explosion at unit 3.”

    Ref.
    http://www.springer.com/chemistry/book/978-3-642-38726-5

    Og:
    http://enenews.com/gundersens-kansai-presentation-pellets-nuclear-fuel-scattered-around-site-pieces-atoms-pieces-hydrogen-will-create-explosion-reactor-3-video

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *