Forskning handler jo om å gjøre ting som andre ikke har gjort før deg; skrive ned hva og hvordan du har gjort og tenkt, sende til en journal (typ: labrapport deluxe, på speed 😉 ), og få to/tre andre (anonyme) forskere til å plukke fra hverandre det du har gjort og lete etter svakheter eller feil. Det er det som er peer review, eller fagfellevurdering. Slitsomt, og det hender det funker svært suboptimalt, men totalt sett er det ekstremt viktig - og den beste kvalitetskontrollen vi kan ha på forskningen vår.
Den 19. desember sendte jeg den siste artikkelen som jeg har med i doktorgaden min inn til journalen Physical Review C, og på fredag fikk jeg endelig svar. I mailen jeg fikk fra journalen sto det blant annet dette:
Det er noen småting som jeg må fikse på, men jeg burde klare å gjøre det ila ettermiddagen, og så sende den korrigerte artikkelen til journalen. I følge veileder-Jon så burde det være nok tid til at artikkelen blir akseptert før jeg skal disputere - dét hadde vært awesome, det!
Uansett så er jeg veldig fornøyd, da, for dette betyr jo at folk utenfra også mener at artikkelen ikke er crap, og da er sannsynligheten stor for at opponentene mine heller ikke syns det er crap. Dessuten så var det enkelte ting i artikkelen som jeg var redd for at ikke kom til å gå igjennom, men de tingene har de ikke hengt seg opp i i det hele tatt *hoppe av glede*. Så nå skal jeg ta med meg maskinen min ned til fabio, og så skal vi rette opp i de tingene reviewerne ikke likte.
Nå føler jeg meg enda litt nærmere målet om PhD ♥
Så deilig. Gratulerer!