3 spørsmål og 1 oppfordring

Da er foredraget på Kärnteknikdagarna gjennomført - Nuclear technology -facts, feelings, and thorium - et foredrag som var ganske så likt TEDxOslo-foredraget jeg holdt i 2013. Dette var selvsagt et ganske annet publikum (mye ingeniører og andre i kjernekraftindustrien), så jeg gikk derfor litt mer i detaljer på den delen som handlet om thorium 🙂 Så brukte jeg en god del av den tiden jeg hadde til rådighet til å snakke om hvordan man skal formidle et budskap; altså hvordan snakke om kjernekraft, og da spesielt stråling (det er jo stråling som er det "skumle" - den store, stygge, ulven). At en ovenfra-og-ned-holdning ikke er så bra, og at man må prøve å unngå den ekstremt polariserte debatten som gjerne er rundt kjernekraft; det blir litt sånn at folk enten er så ekstremt mot at ingenting hjelper, som igjen kan få tilhegenre til å bli så for at det ikke fins en eneste negativ ting med denne måten å produsere strøm på...begge deler er egentlig veldig dumt. Teknologi bør hverken demoniseres eller glorfiseres!

(Tirsdag tiiiidlig morgen: Midt i sminke- og hårprosess)

Jeg avsluttet foredraget med en oppfordring til de i salen, pluss tre spørsmål - som ikke egentlig var til publikum, men mer sånn generelle ting jeg undrer meg over:

Oppfordring:

Ikke la deg selv lure/presse til å lyve; vær ærlig, pinlig nøyaktig, og respekter publikums følelser.

Spørsmål:

  1. Hvorfor syns "vi" (samfunnet generelt) at det er ok at det er lavere sikkerhetskrav til andre energiindustrier? Så vidt jeg vet så er det ingen andre som har så ekstremt srenge krav til sikkerhet som kjernekraftbransjen...ikke at jeg vil ha lavere krav for kjernekraft, men det kan jo hende at det burde være like sttrengt overalt. En morsom fun fact om sikkerhet når det gjelder stråling er jo det at hvis Nationaltheateret T-banestasjohn hadde vært et kjernekraftverk hadde det måttet stengt på dagen, fordi strålenivået ville være høyere enn det som er tillatt for et kjernekraftverk...
  2. Hvorfor er det "greit" at andre energiindustrier ikke trenger å ta vare på avfallet de lager? I prisen for hver kilowattime produsert med kjernekraft så settes det av en viss prosentandel som må brukes til å ta vare på avfall (som blant annet skal brukes til å permanent grave ned det radioaktive avfallet - dersom man skulle ende med å gå for den idiotiske løsningen). Tenk hvis alle som brant hydrokarboner (olje, gass, eller kull) måtte betale for å ta vare på alt utslipp av CO2...
  3. Hvordan er det mulig å være bekymret for menneskeskapte klimaendringer (dominert av CO2-utlsipp) og ikke være for kjernekraft?

Jeg fikk forresten høre mye mer om Sveriges kjernekraftavfall av de jeg satt sammen med under middagen, og fikk med meg noen fun facts om størrelse på dette. Dét kan jeg fortelle mer om en annen dag, men nå må jeg løpe hjem til Alexandra, som skal på tae kwon doe-trening 🙂

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on LinkedInPin on Pinterest

En kommentar om “3 spørsmål og 1 oppfordring

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *