Plast i havet er absolutt et problem

Hei dere! Da jeg skrev om plast og CO2, så tror jeg kanskje noen trodde at jeg ikke var klar over (evt ikke brydde meg om) at plast i havet er et stort problem. Det stemmer selvsagt ikke, og mitt poeng med innleggene var altså - for å gjenta meg selv - at plast er et materiale med veldig godt CO2-regnskap sammeliknet med svært mye annet, og at du ved å feks velge papirpose fremfor plastplose gjør et valg der utslippet av CO2 blir kanskje 8 ganger høyere enn hvsi du valgte plastposen. Jeg antar selvsagt at utgangspunktet vårt IKKE er at vi skal kaste posen (eller hva nå enn) i naturen, og da havner heller ikke plastposen din i havet. Dette gjelder hvis du er i Norge; da kommer ikke plast i havet fra den plasten du bruker, som du kaster i søppelkassen.

Men for å være supertydelig (i tilfellet noen syns at jeg oppfordrer til å kaste rundt seg med plast): KAST PLASTEN DIN (og søppelet generelt, selvsagt) I SØPPELKASSEN!

Men nok om å gjenta meg selv! Jeg ville nemlig ha en som kan mer om temaet til å srkive om dette, så jeg spurte Carina Rose (ja, det er lillesøster ♥). Hun har snart en mastergrad i bilogi, om havet og plankton, så hun kan mer om temaet enn meg.

Carina og meg (og mamma) 🙂


Plast i havet

En hettemåke legger møysommelig den siste brukte bomullspinnen i redet som er klart for egg, en døende tannhval ligger utsultet med magen tettet av plast. En vennegjeng er akkuat på vei hjem fra grilling, og bak dem ligger posen med søppelet som de glemte igjen.

 

Plast er et nyttig og brukervennelig materiale, men når det ender i naturen kan det ha fatale konsekvenser. Hvert år havner omtrent 8 millioner tonn plast i havet, det tilsvarer en fullastet lastebil hvert minutt. Denne plasten brytes ned ekstremt sakte, og kan i mellomtiden samle seg til plastkontinenter i havet, eller ende opp i pattedyr og fugler som lever i og ved havet. Hvis vi ikke klarer å stoppe utslippet i naturen kan konsekvensene bli enorme.

3,4 kilo hvert eneste minutt

Det meste av all plasten som ender opp i havet kommer fra ti store elver i Asia og Afrika. Faktisk er det kun en kvart promille av all plast i havet som kommer fra Oslofjorden. Dette tilsvarer likevel 1800 tonn plast i året, eller 3,4 kilo hvert eneste minutt.

Det er lite målt mot den totale mengden, men det er likevel en betydelig mengde.

Påvirkning på liv

Problemene når plasten havner i havet er mange. Det første vi tenker på er ofte fugler som har surret seg fast, eller skilpadder og hvaler med magen full av plast. Dette er absolutt negative konsekvenser, men det som kan være minst like ille, men vanskeligere å forutse er konsekvensene for økosystemet, og ikke bare for enkeltindividene.

Hvis vi ser for oss at fisker som spiser mindre dyr får i seg mange småbiter med plast og dør, så kan det få kaskadeeffekter opp og ned i næringsstigen. Det kan bli flere av enkelte dyr, og færre av enkelte dyr. Noen av disse artene er såkalte nøkkelarter som har ekstra stor effekt på økosystemet rundt seg. Hvis det for eksempel blir færre alger som normalt senker CO2 til havbunnen kan resultatet bli at det er mer CO2 fra atmosfæren.

En annen konsekvens er hva som skjer når plasten deler seg opp i bitte små biter og havner i hele næringsnettet, da risikerer vi å få i oss plast selv også, og hvordan det vil påvirke oss og andre dyr er  usikkert, men neppe noe å satse på at er sunt.

Mye liv langs norges kyst

Ofte tenker vi at den Norske kysten ikke er like rik på liv som tropiske hav, men i relaiteten har vi en veldig høy biomasse. Tempererte vann, som Norskekysten, har faktisk et rikere liv enn varmere vann ofte har, fordi det er mer næring i vann som kjøles ned om vinteren. Det vil si at selv om det er langt større mengder plast enkelte steder i havet, så kan lokal forurensning med plast ha vel så stor påvirkning globalt som mer plast i mindre næringsrike vann.

Vi må finne effektive løsninger

Selv om det er usikkert hvor mye plasten i havet har å si så kan vi anta, ut fra det vi vet, at det ikke er en god idé å ha milliarder av biter av mikroplast i næringsnettet, og at plasten både i større og mindre biter kan være både farlig for individer og økosystemer, men hva kan vi gjøre med det?

Man burde så klart ha insentiver til å ikke kaste søppel i naturen, som flere søppelkasser og enklere resirkulering. Samtidig så må vi innse at mennesker kanskje aldri kommer til å oppføre seg på en måte som gagner fremtiden, fordi det er nesten umulig å se for seg fremtiden mens vi lever i nåtiden. Noen ganger kan løsninger som koster mer CO2 å produsere, som nedbrytbar plast, over tid være mer effektivt.

 

4 kommentarer om “Plast i havet er absolutt et problem

  1. Bjarne

    «Det meste av all plasten som ender opp i havet kommer fra ti store elver i Asia og Afrika.»

    Mener å ha lest et sted at ovenstående har blitt korrigert til «Det meste av all plasten som kommer fra elver og som ender opp i havet kommer fra ti store elver i Asia og Afrika.»
    Google det? 🙂

    Svar
    1. Sunniva

      Hei Bjarne, når jeg googler dette så får jeg opp treff som er i overnestemmelse med utsagnet i teksten til Carina... Hvis du har link til en sak der det er endret så er det kjempefint om du vil dele 🙂
      Rent logisk/intuitivt (intuisjon kan selvgsat ta feil 😉 ) så mener jeg utsagnet i teksten her høres riktig ut; mtp at veldig mange mennesker bor i nærheten av elver, og at slike store elver vil kunne dra med seg enorme mengder søppel ut i havene.

      Svar
        1. Sunniva

          Hei, og takk for linker! Skal få lest det originaldokumentet, som det er linket til i DB-saken 🙂
          Ingen av disse tekstene i seg selv sier jo noe om hvor majoriteten av plasten kommer fra... Uansett så mener hverken jeg, Carina, eller du (Antar jeg 😉 ) at man skal kaste plast i naturen/havet.

          Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *