Som det kanskje har kommet frem her på bloggen de siste dagene, så er jeg veldig glad i sjøen og livet ved havet. På spørsmålet "hytte på fjellet eller hytte ved sjøen" er det ikke et sekunds tvil for meg at svaret er sjøen (med mindre alternativet faktisk er begge - da sier jeg ikke nei takk til en tur på fjellet heller 😉 ). Uansett: Jeg elsker sjøen/havet, og noe av det beste jeg vet når jeg er ved vann er faktisk å sitte og se ned i det - se ned på livet der nede, på den verdenen som er under havflaten. Jeg tror jeg alltid har syntes det er veldig fascinerende.
Jeg ønsker VIRKELIG IKKE (ser dere, jeg roper det til og med ut) at havet skal forsøples av plast! Men jeg mener fremdeles at så lenge jeg er i Norge (eller andre land som håndterer søppelet sitt på en skikkelig måte) så velger jeg gjerne plastprodukter - for jeg er selvsagt ikke en sånn som hiver (plast)søppelet mitt i naturen. Faktisk er jeg en sånn som plukker opp plast jeg finner på bakken. Ikke fordi jeg syns det er så inmari gøy, men fordi jeg da gjør noe helt konkret for å hindre plast i å komme i havet. For husk det: Alt av søppel i naturen havner til slutt i havet, med mindre noen plukker det opp og kaster det.
Som Carina skrev så havner det dessverre så mye som 3.4 kg plast I Oslofjorden hvert eneste minutt, eller, med andre ord, ca 5 tonn plast i døgnet. Blant annet fra plastsøppel som folk bare kaster fra seg. Eller, kanskje de "ikke så" at det blåste ut av vesken, eller "ikke la merke til" at den plastbiten de slapp 40 cm over søplekassen ble tatt av vinden og blåste av gårde...
I området rundt Oslofjorden bor det 1. 5 millioner mennesker. Hvis vi antar at halvparten av disse er idioter, som "ikke ser", "ikke legger merke til", eller rett og slett bare ikke bryr seg, så er det allikevel 750 000 av oss som kan bry oss. 5 tonn er det samme som 5 000 000 gram, og hvis vi deler 5 000 000 på 750 000 får vi 6. 67. Eller, for å si det på en annen måte: Hvis halvparten av oss bryr oss, og plukker ca 7 gram plast hver dag (i gjennomsnitt), så har vi plukket opp de 5 tonnene som den andre halvparten "mister" i naturen hver eneste dag. At annehver person er idiot er selvsagt å ta veldig i, og jo færre det er som ikke bryr seg og som "mister" søppel hver dag, desto mindre blir det å plukke på hver av oss, selvsagt 😉 Antagelsen om at halvparten forsøpler er mer som å lage en slags "øvre grense" - hvis alle plukket 7 gram hver hver dag så ville vi i alle fall ha stoppet problemet...
For to år siden begynte vi (Anders, jeg, Henrik, Julie, og noen til) med hashtagen #visomplukker, fordi vi mye heller vil være de som plukker, enn de som forsøpler, eller de som bare ikke bryr seg. Og selvsagt vil vi skryte av det (flott om du er en sånn som ikke trenger bekreftelse, men ofte så føles ting mye bedre når andre ser at du gjør noe bra), og aller helst også kanskje påvirke andre til å plukke. Når Sigrid Bonde Tusvik tar en selfie med #visomplukker så syns i alle fall jeg det er innmari kult.
Så, selv om det beste hadde vært at folk ikke var idioter, så er nå ting slik de er, og da kan du like gjerne pusse glorien din litt når du plukker opp plast etter andre, og ta bilde (av søppelet, eller deg selv, eller deg selv med søppel), og tagge det #visomplukker. #visomplukker er ikke en veldig mye brukt tagg - enda, men tenk om vi kunne gjort den stor sammen! Tenk om vi faktisk kan plukke opp de tonnene med plast hver eneste dag...det er i alle fall uendelig mye mer konkret å plukke plast enn å klage over at andre bruker plastsugerør, og som sagt så er det helt innafor å føle seg litt overlegen av det 😉