2

Ting har jo ikke akkurat «satt seg» helt ennå, i min forholdsvis nye frilanstilværelsesboble-hverdag, men det går fremover 🙂 Noe av det som blir viktig å få til fremover er å organisere og systematisere dagene; sørge for at jeg får gjort det jeg trenger å få gjort (og helst ligge et skritt foran, slik at overraskelser i kalenderen ikke er noe problem å godta), og ikke få dårlig samvittighet over det jeg ikke får gjort. Så langt har jeg kommet frem til følgende (kanskje det kan funke som tips for andre i liknende situasjon? Enten du er frilanser som meg, eller student, eller noe annet der du må ha ganske stor grad av selvdisiplin i hverdagen):

  • Lister. Jeg skriver ukeslister og daglister. Jeg har funnet ut at jeg er nødt til å rangere oppgavene med hensyn på hvor viktig det er at de blir gjennomført (mine lister er nesten alltid lenger enn det jeg klarer å gjennomføre), og hvor klar i hodet jeg trenger å være når jeg gjør dem. Hodet mitt fungerer helt klart best før klokken tre, så hvis det er «vanskelige» ting som skal gjøres må jeg komme i gang tidlig på dagen med disse. Så har vel alle alltid en del «idiotoppgaver» som må gjennomføres, og disse kan man jo skyve til ettermiddag eller kveld 😛
  • Mail. La meg si det sånn: Her har jeg et stort forbedringspotensiale. Mail må besvares hver eneste dag (det er sikkert en latterlig ting å i det hele tatt si, for mange, men man kan fort havne bakpå når det gjelder mail), men jeg vil helst ikke starte dagen og "kaste bort det friske hodet" på mail. Så da må jeg bare passe på at jeg ikke venter så lenge at jeg havner i den nei, men nå har det blitt så sent på dagen at jeg like gjerne kan vente til i morgen-modusen, som jeg dessverre har litt lett for å gjøre.
  • Blogg. Jeg har begynt å fast starte dagen med å skrive ett innlegg, gjerne i sengen, iført T-skjorte, med bustete hår og en kopp kaffe (kopp nummer 2). Da får jeg en sånn god start på dagen, med den gode følelsen av en tydelig check på the always to do list, og jeg er klar for å ta resten av dagen med storm 😀 (Ja, dette innlegget ble hovedsakelig skrevet tidlig på dagen i dag.)
  • «Kontor" og gangen i en dag. Jeg har ingen fast kontorplass, hverken ute eller hjemme, men jeg er av typen som liker å flytte meg rundt i løpet av en arbeidsdag, og får "retstartet" hodet litt når jeg bytter miljø, så det er egentlig ganske greit (ideelt sett ønsker jeg meg kontor hjemme, men sånn er ikke situasjonen nå, og da er det helt ok). Jeg starter altså ofte kontordagen hjemme (i sengen eller ved spisebordet). Etter det går jeg gjerne på café, setter meg på BI i Nydalen, drar opp til Egmont-huset i Nydalen, eller biblioteket. Jeg tenker også at jeg kan ta turen ned til Mesh og Nasjonalbiblioteket. Som regel går jeg mellom de forskjellige stedene, og det er godt for både kropp og sinn.

Jeg er, som nevnt tidligere, så utrolig heldig at jeg har en Anders som spretter opp en gang mellom 6 og 6:30 hver eneste dag, og gir meg kaffe på sengen. Videre lar han meg sitte og slurpe på denne, mens jeg scroller Facebook, og sakte men sikkert får i gang hodet, før jeg gradvis blir mer og mer klar for å prate. Nå som jeg ikke har faste avtaler er det blitt viktigere enn noensinne at Anders og jeg får dette veldig tydelige morgenritualet – da er det i alle fall ingen fare for at jeg bare blir liggende og dra meg. Neste «faste» punkt på listen er da alstå blogg, så rangering av dagens oppgaver, og deretter er det åpent og avhengig av hva som står på listen.


Ukens liste så sånn ut etter første runde på den i dag tidlig. I løpet av dagen har den blitt en god del fullere, siden jeg stadig vekk kommer på ting jeg MÅ få gjort denne uken. Det dukket også opp et møte, slik at en god del tid forsvant, og tekst for Studentparlamentet og utkast til Havarikommisjonen må kanskje skyves til i morgen.

Jeg er en sånn som elsker lister (Anders ler fremdeles av hvordan han har gått rundt på Blindern og funnet lister jeg har skriblet ned på små papirlapper, og så mistet ut av lommen eller noe), og falt derfor litt i staver da jeg fant denne blokken med ukeslister på TGR på lørdag. Jeg har brukt lister på mobilen, men det blir ikke det samme, altså – akkurat der er jeg veldig analog, merker jeg 😉 Disse listene kommer også i rosa, og jeg kjøpte selvsagt en av hver (de kostet typ 30, - eller noe) – så fikk Alexandra velge hvilken hun skulle ha, og hun gikk, ikke overraskende, for den rosa, og den turkise ble dermed min ♥


Jeg har også funnet ut jeg er nødt til å sette meg mål. Jeg starter litt forsiktig med dette – lar det være akkurat noe å strekke seg etter, men allikevel med god margin for gjennomføring, så høyner jeg heller når jeg ser at det passer. Det hadde vært gøy å kunne sette et pengemål også, men der syns jeg det er veldig vanskelig ennå, så det står foreløpig åpent 🙂

Fremover har jeg disse ukentlige og månedtlige målene:

  • Blogg: 6 innlegg per uke
  • Bok: 5 sider per uke
  • Andre type tekster (kronikk, innlegg...): 1 per måned

Det var faktisk først i starten av forrige uke at jeg skriblet ned disse målene på en lapp – som har ligget på nattbordet siden – og så langt fungerer det som følger: Jeg har skrevet 7 blogginnlegg (yeay ♥), 2 sider i bok (ikke fullt så yeay, men jeg kom i alle fall i gang igjen etter sommeren...), og jeg hadde DENNE teksten på tv2.no (♥). Dermed er det «bare» å holde tempoet oppe på bloggfronten, og å pushe litt mer på bok (kanskje jeg kan veie opp med å skrive 7 sider denne uken?).

Jeg har pleid å være veldig «flink» til å gå rett i jeg er en håpløs person som ikke får til noen ting jeg kan like gjerne gi opp ALT-fella når jeg ikke klarer å gjennomføre alt jeg hadde tenkt, men nå skal jeg bli flinkere til å tenke som Anders: Å «bomme» denne uken betyr kun gode  muligheter for forbedring nesten uke 😀


Har du noen geniale tips for hvordan organisere en veldig fri hverdag?

4

Altså, jeg vet jo at det kommer... Når man skriver om et eller annet som har med likestilling og kjønn å gjøre, så hopper de frem, de som mener du er helt blåst, og at du mener at det ikke er noen som helst forskjell på gutter og jenter. Ennå jeg skrev, i store, fete bokstaver (som en egen avsnittsoverskrift) at "det er forskjell på jenter og gutter".

Heldigvis så er det veldig mange (flere) som sier "takk" osv, så man kan jo ikke bare stoppe heller. Takk tilbake, uansett, til alle dere som gir positive tilrop på veien - det betyr veldig mye ♥ Og selvsagt takk til alle som kommer med konstruktiv kritikk 🙂

For å ta noen av de kommentarene jeg fikk i forigårs; jeg har jo litt lyst til å bare si ehm, kan du ikke lese, evt forstår du ikke norsk? For kritikken kan oppsummeres litt som dette:

  1. Sånne som deg, ass, som bare skylder på alle andre
  2. Du vil at menn skal være kvinner
  3. For en teit ting å bry seg med
  4. Psykologen er uenig med deg

Men la meg heller prøve å svare, da:

  1.  Man kan vel se noe i samfunnet som man syns er litt dumt, uten at det direkte har plaget deg selv, uten at det er å skylde på alle andre. Eller er det sånn at man kun kan bry seg om ting som er direkte dårlig for deg selv? Jeg klarer i alle fall ikke helt å se at jeg "skylder på andre", for jeg syns egentlig jeg klarer meg ganske bra 🙂
  2. Nei, jeg vil ikke at menn skal være kvinner. Som allerede nevnt så sto det tydelig uthevet at det er forskjell på gutter og jenter. I tillegg var jeg tydelig på at ingen skal tvinges til å ha på seg noe de ikke vil, leke med noe de ikke har lyst til, eller liknende. Hvordan dette blir til at "menn skal være kvinner", ja, det trenger jeg faktisk litt hjelp til å eventuelt forstå.
  3. Det er ok å syns at dette er en teit ting å bry seg om, men for meg så handler dette om så like muligheter for gutter og jenter som mulig - er det teit? Og feks dette med at størrelser på jenter er mindre enn gutter - er det teit å reagere på? Vi er med på å "fortelle" jenter at de skal kle seg "sexy", vi lar jenter måtte ha større størrelser for å kunne bruke komfortable plagg (noe som er kjipt mtp forhold til kropp og mat), og vi lar butikkene definere at jenter ikke skal utvikle seg like bra fysisk som gutter - som igjen, i verste fall er med på å påvirke den kognitive utviklen av jenter negativt. For meg er ikke dette "teit" å bry seg om. Jeg syns heller ikke det er "teit" å skulle bli kjent med et barn som et menneske, og ikke som et kjønn - sånner jeg, da...
  4. Det ble linket til en kronikk av en psykolog (som jeg forsåvidt kjenner godt til), men jeg klarte ikke å se at vi var spesielt uenige. Igjen: Jeg mener på ingen måte at barn skal oppdras "kjønnsløst", eller at det ikke er forskjell på kjønn.

Virkelig, hvordan kan det være provoserende å mene at man skal gi barn mange muligheter ("100 istdetefor 2"), og at vi skal bli kjent med hvert barn som et individ, og ikke bare et kjønn? Det er vel ikke veldig ekstremt å mene...

Poenget er at hvert barn er ett individ, med alt det det fører med seg – ikke bare et kjønn. Det jeg ønsker er at vi kan anerkjenne dét, og prøve å bli kjent med det lille mennesket. For de færreste av oss liker vel å bli forhåndsdømt kun på bakgrunn av kjønnet vi har, så hvorfor skal vi gjøre det mot barn? Er vi for late til å bli kjent med barnet og finne ut av hva akkurat hun liker og hva han drømmer om?

 

17

La meg lære deg den ultimate testen på om barnet ditt holder i en jente- eller gutteleke.

For jeg kan virkelig ikke fordra når folk kategoriserer leker og andre ting inn i noe som liksom enten er for gutter eller for jenter.

Jeg har da en enkel test, for å vise hvor dumt dette med «jente-» eller «gutte-» hva nå enn er, og det er å spørre seg selv skal den leses med/lekes med/brukes på tissen? Hvis svaret er nei (som det så å si alltid er) så er det vel en bok/leke/genser, da? Ikke en guttebok, jentebok, eller jentegenser...

Det er forskjell på jenter og gutter

Og før noen nå hugger hodet av meg og roper at «DU SIER AT DET IKKE ER NOEN FORSKJELLER PÅ JENTER OG GUTTER DU, HVORFOR SIER DU DET, ER DU DUM?!? DET ER SOM Å SI AT JORDEN ER FLAT!», så vil jeg si at jo, jeg anerkjenner absolutt at det er forskjeller på jenter og gutter. Også utover det at kjønnsorganene ser forskjellige ut. Og, ja, i gjennomsnitt så er jenter litt mer «sånn», og gutter litt mer «slik».

Saken er likevel den at det er store forskjeller mellom individene. Faktisk så er det mye større forskjeller på både hva man liker, hva man er god på, hvordan man ser ut og intelligens blant annet, innad i en kjønnsgruppe, enn det gjennomsnitlig er mellom de to kjønnene.

Poenget er at hvert barn er ett individ, med alt det det fører med seg – ikke bare et kjønn. Det jeg ønsker er at vi kan anerkjenne dét, og prøve å bli kjent med det lille mennesket. For de færreste av oss liker vel å bli forhåndsdømt kun på bakgrunn av kjønnet vi har, så hvorfor skal vi gjøre det mot barn? Er vi for late til å bli kjent med barnet og finne ut av hva akkurat hun liker og hva han drømmer om? 

Trange jenteklær og kognitiv utvikling

Da jeg ble mamma for åtte og et halvt år siden begynte jeg å oppdage hvordan absolutt alt kjønnes. Da min datter var nyfødt gikk jeg inn på spedbarnsavdelingen på en kjent kjedebutikk, som idiotisk nok var og er fortsatt delt i guttebaby og jentebaby. Jeg trengte en enkel hvit genser. Jeg plukket med meg én fra gutteavdelingen og én fra jenteavdelingen, og sammenlignet.

«Samme størrelse» i denne aldersgruppen handler kun om lengde (størrelse 82 betyr feks 82 cm lang), og da var det mildt sagt merkelig at en hvit «guttegenser» ikke var samme størrelse som en hvit «jentegenser». Genseren fra jenteavdelingen er nemlig mindre og trangere enn den fra gutteavdelingen.

For jenter skal jo kle seg i kroppsnære plagg, og være passive og sexy, sant – fra de er nyfødt...?!?

Men det er ikke bare det at de trange babyjenteklærne «forteller» jenter at de skal være sexy; de trange klærne hindrer i større grad for fysisk utfoldelse. Når vi vet at kognitiv utvikling henger sammen med fysisk utvikling, så blir det faktisk ille.

Rosa en «guttefarge»

Rosa «er» forresten ikke en jentefarge, heller, like lite som blått «er» en guttefarge.

For en 100 års tid siden var rosa definert som en guttefarge. Man kledde ikke jenter i rosa, men duse blåfarger. Rosa var en alt for «vill» farge for jenter, og var forbeholdt gutter.

I dag vil mange mene du nærmest er sprø (eller i alle fall at du «demonstrerer») for å ta på guttebabyen din en rosa body, eller gi ham en rosa smokk. Mange prøver til og med å si at dette er en biologisk greie; at gutter faktisk som regel bare ikke liker rosa, mens jenter elsker det (dette er forresten ikke noe angrep på rosa; jeg syns rosa er en helt tipp topp farge, og sitter faktisk og skriver denne teksten på min rosa Mac, med nylakkede, rosa negler).

Saken er jo den at vi er sosiale vesener, allerede fra vi er bitte små, og vi lærer oss raskt hva som er «riktig»; rosa for jenter og blått for gutter. Og sånn kan produkter enkelt markedsføres videre spesifikt rettet på ett kjønn.

Ikke nøytral som i kjønnsløs

«Men du kan vel ikke mene at det er så farlig om …» er en annen ganske standard kommentar. Og nei, den ene tingen som setter barnet i en typisk «kjønnsbås» er på ingen måte farlig, og den andre tingen er heller ikke farlig. Men summen av alle de små tingene blir massiv. En dråpe vann er ikke farlig, men du kan drukne i et hav.

Og det handler virkelig ikke om nøytral eller kjønnsløs, men om flere valgmuligheter. Gi barna 100 muligheter, i stedetfor to. Ikke fortell at «dette er en genser som egentlig er for gutter», og «dette er en leke som egentlig er for jenter», «dette er et jenteakebrett», «dette er et gutteakebrett», eller noe annet i den retning.

Når vi vet at det altså er mye større forskjeller innad i hver kjønnsgruppe, enn den forskjellen som er mellom kjønnene (i gjennomsnitt, altså), så må jo det peke i retning av at det er lurt å bli kjent med dette barnet og spørre hva det liker, syns du ikke?

Og, nei, jeg syns ikke vi skal tvinge barn til å leke med noe de ikke vil leke med, lese noe de ikke vil lese, eller ha på seg noe de ikke vil ha på seg. Men gi dem et reelt valg, da. Det er vel bare positivt, eller er du redd de skal velge «feil»?

Så neste gang du lurer på om denne er for jenter eller gutter, ta testen: skal den brukes med/på tissen? Jeg tipper svaret vil gi seg ganske raskt.


Les også på Tv2.no: Metoo har vært en fest for likestillingen. Nå kommer dagen derpå.

2

Mange har sikkert fått med seg at vi har en liten "blomkålkrise" i disse dager? Altså, krise på den måte at den varme sommeren har gjort at veldig mye blomkål har blitt ferdig på samme tid (som den ikke egentlig skulle), og nå står i fare for å bare bli kastet. Med mindre vi gjør en skikkelig innsats, og spiser blomkål for harde livet 🙂

Blomkål er en helt super grønnsak! "Supermat" er et ord du ikke kommer til å se bli brukt her inne på bloggen, men at blomkål kan være/bli super mat, dét er det ingen tvil om. Jeg tror ikke jeg tar veldig feil når jeg sier at blomkål er en sånn type grønnsak som alle er enige om at er sunn; uansett om du sverger til lavkarbo eller lavfett eller "klassisk norsk kosthold", eller hva nå enn. Og så kan du lage SÅ mye godt med den! I løpet av de siste dagene har jeg delt tre oppskrifter på Instastories (disse ligger også nå under en egen sånn "Food"-highlight på profilen min 🙂 ), og nå vil jeg dele dem her og - Blomkål med dipp, Blomkålsuppe, og Ovsnabkt blomkål som tilbehør (til laks):

Blomkål og dip

Blomkål er helt super å spise rå, sammen med dip! Bare skyll blomkålen godt, rist av vannet, og del den opp i passe store buketter, så er det klar for bruk 🙂

Du kan selvsagt gjerne bruke en ferdig- eller posedipp, men det er superenkelt å lage en rømmebasert dipp med ting man har i skapet også. Sånn gjorde jeg det på søndag:

Hvitløk er alfa omega, men løken kunne jeg ha droppet (eller byttet ut med gul løk, eller purre, eller vårløk, for å nevne noen). Jeg har liiiitt store biter her, syns jeg - løken bør være finhakket 🙂

Sennep gjør seg, så den ville jeg ikke ha droppet. Ellers er det godt at den "varmer" bittelitt - derfor kajennepepper (tabasco kunne også ha fungert), og så må det noe med litt urter til. Jeg gjorde det enkelt med Örtgårds-krydderblandingen. Majones er også valgfritt.

Alt blandes godt, og smakes til med salt og pepper. I kjøleskapet hadde jeg en lime, som jeg brukte - men hadde jeg hatt sitron så kunne jeg like gjerne brukt den.


Blomkålsuppe

Blomkålsuppe er en stor favoritt! Den er veldig enkel å få til (ingen av mine oppskrifter som jeg deler her på bloggen er vanskelige, forresten 😉 ), men det tar jo litt tid, da. Så dette er en fin rett å lage mens du feks vasker klær eller smårydder litt - sånne ting du kan gå litt til og fra.

Muskatnøtt er ikke avbildet, men det har jeg brukt i oppskriften - anbefales!

Stek løken og hvitløken i en god slump smør, på middels varme, til løken har blitt blank.

Skyll blomkålen, del den i små biter/buketter, og ha i kjelen, sammen med en liter buljong. Jeg liker best å bruke kyllingbuljong, og slenger bare terningene direkte oppi kjelen, sammen med vannet, og lar det varmes opp der. Alt skal putre (ikke "putte" 😛 ) på middels varme, under lokk, i ca en halvtime.

Så er suppen klar for å smakes til med gode saker - først, masse parmesan ♥

Blomkålhodet var ganske stort, så jeg kunne enten ha hatt en skvett vin (hvit), en slump fløte (som jeg brukte), litt mer buljong, eller melk for å tynne den ut. Selv så foretrekker jeg at suppen er ganske god og tykk, så fløte gjorde seg utmerket 🙂

Vanligvis slenger jeg oppi biter med champingong, og når de er møre så har jeg kylling i biter. Nam!


Ovnsbakt blomkål som tilbehør (til laks)

Dette var gårsdagens middag - veldig enkelt, sunt, og godt. Blomkål er så allrounder at jeg tror nesten den passer til alt... I går var det altså laks, men det kunne like gjerne ha vært annen fisk, kylling, storfe, eller lam. Men laks er jo også veldig enkelt, og raskt å tilberede, da.

Som dere ser lenger ned så valgte jeg å ta med grønne bønner/aspargesbønner i miksen også, men jeg kunne også bare ha brukt purre og blomkål.

Grønne bønner, rett fra fryseren, neders, så en liten blomkål skåret i skiver, og purre i store biter på toppen. Salt, pepper og olivenolje på toppen, og så inn i ovnen.

De trenger 15 minutter, og ikke 10, selv om fisken var helt tint...

To ting fikk masse respons på Instatsories her om dagen (følg meg gjerne, på @sunnivarose, da blir jeg så glad 🙂 ); to av mandagens innkjøp - så jeg deler like gjerne her:

Det første jeg la ut var bilder av to av mine absolutte favorittkjemikalier, oksytocin og serotonin. Tenk at det bare er rette blandingen av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen, og svovel som skal til, så kan du lage både lykke (serotonin) og kjærlighet (oksytosin) ♥ Altså, serotonin er jo til og med et forholdsvis "enkelt" molekyl... Ingrediensene i begge molekyler får du her, og fremgangsmåten kan kroppen din av seg selv 🙂

  • lykke, eller serotonin:
    • 10 karbonatomer
    • 12 hydrogenatomer
    • 2 nitrogenatomer
    • 1 oksygenatom
  • kjærlighet, eller oksytosin (som er det kjemikaliet/hormonet som blant annet setter i gang en fødsel, og får melken til å strømme når man ammer):
    • 43 karbonatomer
    • 66 hydrogenatomer
    • 12 nitrogenatomer
    • 12 oksygenatomer
    • 2 svovelatomer

...og i på mandag fikk jeg kjøpt både oksytosin og serotonin på Bohus. Eller, altså, postkortbilder av de to molekylene, er vel mer riktig å si at jeg fikk kjøpt - men jeg ble også litt ekstra lykkelig da jeg fant dem, og litt ekstra forelsket da Anders viste seg å være 100% positiv da jeg kom hjem med dem 😀

For alle de som lurte på hvor disse var kjøpt hen, så er det altså Bohus - HER og HER. De fantes også som plakat, tror jeg, og tykkere bilder, men jeg gikk for den enkleste (og billigste 😛 ) versjonen - to postkort, med passende ramme. Jeg var ikke sikker på hvor de skulle få henge hen, men heldigvis likte altså Anders dem like godt som meg (jeg visste heller ikke hva han kom til å tenke om dem), og vi fant ut at de passet perfekt over TV-en. yeay!


Det andre innkjøpet jeg viste på Instastories mandag kveld var dette:

Retro Nintendo trenger vel ingen dypere introduksjon... 😉

Anders har bestilt denne på komplett.no, og jeg er kjempespent på å få prøve. Jeg hadde nemlig aldri noen form for TV-spill da jeg var liten, men fikk prøve litt hos venner innimellom (aller mest så jeg på at venner spilte). NÅ er det min tur til å spille Super Mario. Endelig!

Som du ser så er selve spilleren mye mindre enn originalen, og det som ser ut som et lokk der man kan putte inn spill analogt, er fake - alle spillene (30 stykker følger med) er digitalt på maskinen. Så hvis det er ekstremt viktig for deg å fysisk kunne putte inn spillene, så er ikke denne maskinen for deg. For meg er det totalt irrelevant, så lenge kontrollene er sånn som jeg husker at de var 😀

HER kan du lese mer om Nintendoen, og evt kjøpe din egen. Du kjenner du bare må ha denne, sant? 😛

 

 

Anders og jeg startet gårsdagen på en benk utenfor DNB på Majorstuen, i morgensolen, fordi ventet på at de skulle åpne. Mens vi satt der ble vi begge veldig truffet av semesterstartsfølelsen: Den følelsen av sommer som går mot hell (solen kan varme godt, men det kan plutselig være et ordentlig kaldt drag i luften - slik det var litt før klokken 9 i går), nytt studieår, og BLANKE ARK.

Det var Anders som sa det først – hvor glad han blir av godfølelsen rundt semesterstart. Ja, du skal møte alle studievenner igjen (evt er du ny student og skal møte masse nye, spennende mennesker 😀 ), men aller mest så er det den følelsen av at dette er en helt ny begynnelse, og det er ikke grenser for hva du kan få til fremover - du kan virkelig gjøre det bra nå...! Altså ganske som nyttår, bare at det er mer lys og varme, og mindre snø og sludd, og jeg tror egentlig vi begge føler at det er virkelig i august du har den godfølelsen av EN NY START. Og selv om jeg ikke er student lenger, ja, selv om jeg ikke er på UiO lenger, så er det nå det starter - jeg kan liksom både lukte og smake det 😛

Semesterstart i midten av august er den nye starten, ikke januar - da er det bare mørkt 😛 Flere som føler det som oss?

 


Jeg syns denne teksten som jeg skrev i Dagbladet tidligere i år, passer fint også nå - i dag snakker jeg spesielt til deg som er fersk student ♥ Lykke til alle nye studenter. Husk at det å være student er så mye mer enn å møte på forelesning – du kommer til å trenge folka rundt deg, og du blir ikke kjent med dem på forelesning alene...

Enten så går det bra, eller så går det over!

Kjære konfirmant!

Eller kjære deg som har kommet opp i eksamen – kanskje i «det verste du kunne komme opp i», eller deg som snart er ferdig med videregående og ikke er helt sikker på hvor veien går videre nå. Eller deg som er student og har fullført første studieår, på det som skulle være drømmestudiet – og så bare har det liksom ikke føltes riktig i det hele tatt.

Du er sånn 15-20 år gammel, men du skal leve til du er ca 100. Du har allerede rukket å bli noe, kanskje rukket å følge en drøm, men husk at det er helt greit å bli noe mange ganger, og det er greit å ombestemme seg. Det er også greit å føle at man mislykkes med noe – det er til og med antageligvis en ganske sunn opplevelse å ha med seg på veien.

Da jeg var liten drømte jeg om å bli ballettdanser. Det førte til at jeg på ungdomsskolen danset jeg mellom fem og syv ganger i uken, og hele livet mitt handlet om dans, og drømmen om å stå på scenen. Jeg ble etterhvert ganske god, og jeg var fast bestemt på å bli danser. Valget falt dermed på ballettlinjen på Fagerborg videregående skole etter ungdomsskolen – og jeg kom inn! Jeg var på vei mot å få oppfylt drømmen ...

Jeg ble 17 år gammel, og ferdig med andre klasse. Sommeren mellom andre og tredje klasse fikk jeg en slags panikk, eller kanskje man skal kalle det eksistensiell krise. Jeg vet fremdeles ikke nøyaktig hva det var som skjedde i hodet mitt den sommeren, men resultatet var at i løpet av noen dager gjorde jeg en helomvending, og tåspisskoene mine ble byttet ut med matematikk, fysikk, og kjemi. Den store drømmen, som hadde vokst fram siden jeg var 5 år gammel, brast.

Hvis jeg tenker meg godt om, og prøver å analysere det som skjedde den sommeren, så kommer jeg frem til at det var nok et aspekt av «dette har jeg ganske mye større sannsynlighet for å kunne leve et behagelig liv av – og det er jo i grunnen ganske all right» (realfag versus ballett, altså). Penger er på ingen måte alt i livet, og jeg er ganske sikker på at penger alene ikke gir et lykkelig liv, men å tjene nok er faktisk ganske viktig. Så kan man selvsagt ha forskjellige oppfatning av hva «nok» er. I diskusjonen «bør du velge med hjertet eller hjernen» må jeg nesten bare si ja takk, begge deler! Det er fint å ha en drøm, absolutt, og du bør jo ikke velge å gjøre noe du virkelig hater, men du kan faktisk ha med deg hodet selv om du også har med deg hjertet.

Etter til sammen 4 år på videregående, ble det fysikkstudier på Blindern på meg. I systemet er jeg en drop-out, men karakterene fra videregående vitner om noe annet. De var gode, og på papiret var jeg godt forberedt på studiene.

Jeg husker første dagen som student virkelig som om det skjedde i fjor høst: Jeg gikk inn i Store Fysiske Auditorium på det som virket som det kjempestore Universitetet i Oslo, og satte meg på første rad. Jeg hadde på meg en supertrang, superutringet, babyrosa glittertopp, komplett med den aller beste push-up-bhen min under. Jeg hadde sørget for at munnen matchet toppen – i babyrosa shimmer-lipgloss fra Chanel. Håret var platinablondt, og jeg hadde det i to fletter for anledningen.

Det tok ikke veldig lang tid før jeg følte meg ensom, som jeg ikke hørte til.

Jeg var den eneste med rosa glittertopp og rosa shimmer-lipgloss. Jeg passet ikke så godt inn.

Følelsen av å være alene, på feil sted – å ikke høre til – var vond, og den ble sterkere etter som dagene ble til uker, og ukene ble til måneder.

Det virket på en måte som om det var en felles oppfatning av at det ikke er mulig å være en seriøs fysikk-student og samtidig bruke hjernekapasitet på «overfladiske» ting. Som sminke, hår, sko og vesker. Ganske raskt begynte selvtilliten å forsvinne. Med dårlig selvtillit ble gode karakterer til dårlige karakterer – noe som selvfølgelig førte til enda dårligere selvtillit, og enda mindre evne til å ha tro på at dette var noe jeg kunne klare, og dermed å faktisk gjøre det.

I mitt dårligste semester sto jeg i kun ett av tre fag – med den dårligste ståkarakteren.

Så hva gjør man da? Man kan legge seg ned, gråte, og gi opp? Eller «bare» gråte, kanskje bli sint, reise seg, og starte på nytt igjen?

På ren stahet holdt jeg ut noen år, før jeg gjorde nettopp det siste; reiste meg, snudde meg rundt og gjorde ting om igjen - annerledes, og bedre (etter at jeg selvfølgelig hadde lagt igjen min andel av tårer rundt omkring på campus). Spiralen gikk plutselig oppover: Karakterene ble bedre, og dermed kom selvtilliten tilbake, og med bedre selvtillit kom troen på at dette kunne og skulle jeg klare, og så gikk det enda bedre med studiene.

Jeg brukte mye mer tid enn det man «skal» på studiene, men jeg forsvarte doktorgraden min i kjernefysikk for ca ett år siden.

Poenget med denne historien er at den du er i dag trenger ikke å definere hvem du er i morgen!

Min historie er dessuten ikke unik; jeg kjenner etter hvert mange som har historier som likner på min. Folk som har brukt tid på å finne sin greie, som har hatt flere drømmer, og brukt tid på å finne ut av hva som er lurt å gjøre.

Den som er middels, eller kanskje langt under, som bruker «alt for mye» lipgloss og har platinablondt hår kan ende med å være «best» i morgen, og den som er «best» i dag, er kanskje ikke så spesiell i morgen. Fordi du ikke er definert av hvem du er i dag. Om du stryker på eksamen i dag, betyr ikke det at du er en fiasko. Det betyr kun akkurat dét: Du strøk på en eksamen. Det definerer deg ikke – husk på det!

Så det ble ett år ekstra på videregående, da, og tro meg, ett år fra eller til kjennes kanskje ut som mye når man er 17, men det er virkelig ingenting i den store sammenhengen.

Så brukte jeg mer tid enn normert på studiene mine også, og det har ca null å si i totalen av det som er livet.

Som sagt: Det er helt greit å bli noe mange ganger, og å ombestemme seg.

«Seier» smaker forresten enormt mye bedre når du har kjempet for den.

Apropos det «å bli noe»: Dette med å ha med hjernen i valget, og ikke bare jakte etter en drøm som kanskje mer eller mindre er luft og vann - hva vil det egentlig si? Hvordan kan vi vite hva som er lurt å gjøre?

Vel, for å gå tilbake der jeg startet: Du skal altså leve til du er ca 100, og det er lang tid.

Hvis vi ser på det som har skjedd i løpet av de 100 årene før du ble født, rundt tusenårsskiftet, så har vi blant annet lært å fly, og det å fly rundt omkring i hele verden er blitt allemannseie. Vi har fått datamaskiner, internett, p-piller, og Paracet – altså smertestillende som ikke mer eller mindre er heroin. Vi har lært å lage menneskebabyer på labben, og i dag kan du bestille billett til månen og tilbake (selv om det fremdeles er litt uklart når du faktisk kan reise).

Vi snakker altså enorme forandringer, på kort tid.

Hvis vi ser på de 100 årene du skal leve, så har du «unnagjort» ca 15-20 av dem. Bare i løpet av den tiden du har levd har det skjedd ting som nå virker som om de alltid har vært sånn: Vi fått Facebook, Youtube, smarttelefon, og Spotify. Vi holder på å få førerløse biler som allemannseie, og datamaskiner setter livreddende diagnoser på oss.

Grunnen til at jeg sier alt dette – hva som skjedde de 100 årene før du ble født, og hva som har skjedd på den ganske korte tiden som har gått etter at du ble født – er for det første at vi lever i en helt fantastisk tid, der vi har det materialistisk bedre enn vi noensinne har hatt før, men òg at ting forandrer seg fort. Det kan rett og slett være ganske vanskelig å si veldig mye sikkert om fremtiden, og da blir det også faktisk litt vanskelig «å bli noe nyttig»… Til og med deler av jobben advokater og leger gjør, erstattes allerede av maskiner.

Men noe kan vi si ganske sikkert: Med mindre vi ser for oss en slags etter katastrofen-scenario, så kommer du til å leve i et høyteknologisk samfunn der du må forholde deg til informasjon – mye informasjon. Kunnskap er ekstremt viktig, for å kunne ta de gode (riktige?) valgene for deg og dine. Kunnskap er makt.

Så, lær mest mulig, hele tiden. Ingen lærdom er bortkastet lærdom!

Og, spør: Hvorfor?

Spør: Hvordan?

Ikke minst, spør: Hvordan kan du vite at dette er sant?

Dette er viktigere enn noen sinne når vi plutselig lever i en verden der det er «ok» å ha sine egne, «alternative fakta», og fake news florerer.

Oppsøk vitenskap, og husk at alle har rett til egne meninger, men ingen har rett til egne fakta, og egne meninger bør jo gjerne falle sammen med fakta.

Så, helt til slutt, i tilfelle du sitter der med den vanskelige eksamenen, eller kjærlighetssorg, eller lurer på om du er på riktig studium, eller hva nå enn:

Enten så går det bra, eller så går det over!

Denne helgen var Anders og jeg en tur på hytta igjen. Tanken var at vi liksom skulle forlenge sommeren, og at det bare skulle være "rett på" sol og bad og båt. Det ble ikke heeelt sånn, da, kan man si - med storm på fredag, og påfølgende regn, og noe som mest av alt minnet om høst 😛 På fredag var vi faktisk ganske usikre på om vi i det hele tatt skulle komme oss av gårde. Først så jeg at det var flere av de store fergene i Oslofjorden som var innstilt, så jeg begynte å lure på om Hvalerfergen kom til å kjøre som normalt (trenger ferge for å komme seg ut til Herføl 🙂 ), men Anders ringte og de nærmest lo av han - seff skulle de kjøre avgangene sine som alltid. Så førte vinden i Oslo til problemer; et stillas i nærheten av Jernbanetorget holdt på å blåse ned, og det å i det hele tatt komme seg til Bussterminalen tok mye lenger tid enn planlagt – dermed ble det også usikkert om vi fikk handlet mat og gått på polet, og rukket den siste bussen vi kunne ta for å være sikre på å rekke fergen. Hyttetur uten mat og vin er ikke såååå mye å trakte etter, så det var ikke noe alternativ å ikke rekke å handle før vi gikk på bussen 😉

Til syvende og sist så unngikk vi å bli truffet av flyvende stillas, Anders rakk polet, OG vi fikk handlet mat (tidenes mest effektive hyttehelghandletur der, da). Vi rakk bussen, og fergen kjørte altså; men jeg har aldri opplevd den typen gynging på den store fergen som vi gjorde utover fredag kveld. Det kom blant annet en bølge som slo opp over dekk og videre helt over en passasjer - hun ble kliss våt fra topp til tå. Vi hadde bare flaks med hvor vi sto, at vi kun ble våte på føttene.

Til slutt: Endelig fremme, og vi var like klare for å nyte storm og regn, som pent vær, sol og sommer. Vi laget deilig mat (veldig enkelt med squash-pasta med rømme, kyllinglårfilet, og cherrytomater - NAM), drakk vin, og fikk fyr på peisen, mens vinden ulte på utsiden ♥

Dagen etter var det helt rolig ute, men det regnet en del, og da syns jeg det blir så mye koseligere med fyr på peisen. Så Anders skulle fikse, mens jeg sto ute på kjøkkenet og jobbet med skikkelig slow food (elsker å bruke lang tid på å lage mat når jeg kan, og hyttetur = tid til slow food, denne gangen bibringe som kokte i maaange timer, og til slutt smakte himmelsk). Etter en liten stund kom Anders hostende ut til meg og informerte om at nå var hele hytta røykelagt. Det var jo litt rart, for det hadde ikke vært noe problem med røyk inn kvelden før, men nå gikk altså INGENTING av røyken ut.

Vi prøvde å finne ut av om det hadde blåst noe ned i pipen som tettet den, eller om det var et spjeld som ved et uhell var blitt lukket, eller noe, men vi fant ingenting. Så da var det bare å vende seg til fysikken – mer bestemt, termofysikken:

Enkelt sagt så beveger varme seg mot det kalde (der det er varmt beveger molekylene seg fortere enn der det er kaldt, og det er rett og slett ren statistikk at disse molekylene vil spre seg til der det er mindre molekylbevegelse, og sånn "sprer varme" seg 🙂 ), og derfor er det gjerne et trekk ut av pipa selv uten at det er noen fyr på peisen - hvis det er stor forskjell på utetemperatur og innetemperatur. Nå var det jo ikke sånn kjempeforskjell på utetemperaturen og innetemperaturen, så da gikk røyken altså heller ut i rommet der vi var, enn opp av pipa. Det var jo tross alt enklere og næmere for røyken/luften med røyken å bare gå rett ut i rommet. Men med én gang man får skikkelig varme i peisen så er det plutselig stor forskjell på varmen nede i peisen og lenger opp i pipa, og da burde det bli et ordentlig trekk oppover. Tenkte vi!

Som diskutert, så gjort: Da det ble mulig å være i stuen igjen prøvde vi å tenne på nytt, denne gangen med mye hardere skyts på opptenningsfronten, for å få full fyr og masse varme, raskt. Og sannelig – fysikken funket denne gangen også. Det ble ingen røyk ut i stuen da vi prøvde for andre gang, og all røyk ble trukket godt ut av pipen, og med god mat, god vin, god fyr og godt selskap, var det ikke noe mer å klage på resten av helgen 😉 

♥ Termofysikk og statistisk mekanikk ♥

2

Hei på deg, søndag kveld! På fredag holdt jeg jo et lite foredrag om hvor gullet i en den utrolig vakre forlovelsesringen min kommer fra - og da mener jeg ikke at det har blitt gravd opp av jorden et eller annet sted. Før det! Atomene - de er laget et sted... Da jeg forsvarte doktorgraden min visste vi faktisk ikke hvor atomene som er tyngre/større enn jern er laget, men for ca et år siden fikk man bekreftet at (blant annet) gull lages når to nøytronstjerner kolliderer. Mens jeg forberedte fredagens foredrag fant jeg ut av noen fun facts om nøytronstjerner, som jeg selvsagt må dele med dere:

Når en stor stjerne dør (typ, 20 ganger større enn vår egen sol) eksploderer den som en supernova, og noen ganger blir restene etter denne eksplosjonen til en nøytronstjerne. Nøytronstjernen er en liten klump (sammenliknet med hva den var før eksplosjonen) - på kanskje bare en mil i radius, og den består av (så å si) BARE nøytroner. Det betyr at i prinsippet så er en nøytronstjerne på mange måter en ABSURD STOR atomkjerne...#noeåtenkepå 😉

Apropos atomkjerne: Nøytronstjernen har en massetetthet som en atomkjerne også - det vil si at de veier 100000000000000000 kg per kubikkmeter (ja, 17 nuller, der!). Dét betyr at bare en teskje med nøytronstjernemasse veier det samme som 1000 Giza-pyramider! Det betyr også at en hel nøytronstjerne veier ca 2000000000000000000000000000000 kg (2*10^30 - ja, 30 nuller), som er det samme som 300 000 jordkloder, presset sammen i en klump som er 2 mil lang og 2 mil dyp.

Dét er sånt jeg syns er helt utrolig fascinerende 😀

 

OK: Før noen skal arrestere meg - det er forskjeller på nøytronstjerner og atomkjerner, men de har i alle fall to viktige likheter, nemlig at de består av nukleoner (både nøytroner og protoner er nukeloner), og de har en massetetthet på ca 100000000000000000 kg per kubikkmeter 🙂


Vi kom hjem fra hytta for et par timer siden, og har sittet sammen med hver vår Mac og jobbet og snackset oss. Det ble "selvsagt" blomkålbuketter med en enkel, hjemmelaget rømmedipp.

"Selvsagt" fordi det er alt for mye blomkål i butikkene nå om dagen, og hvis vi ikke gjør en skikkelig spisedugnad på blomkål så er det masse som bare kommer til å ende opp som søppel :/ Jeg har delt oppskriften på kveldens snacks på Instastories (@sunnivarose), og kommer til å lage og dele flere blomkåloppskrifter i løpet av uken, så følg med ♥

 

Hei, og god fredag!

Anders og jeg er på hytta i skrivende stund, og her blåser det! Fergen gynget SKIKKELIG da vi kjørte over hit i stad, og det har jeg faktisk aldri opplevd før. Nå er vi inne på hytta, og det er kos og vin og snart mat og fyr på peisen ♥

På onsdag denne uken hadde jeg en ny runde Sunniva Svarer, og det var så kos denne gangen; jeg fikk «snakket» med flere av dere mens jeg holdt på, og det liker jo veldig, veldig godt! Jeg hadde forberedt flere spørsmål som jeg hadde planer om å svare på, men så fikk jeg noen andre fra dere underveis, og hvis jeg først vet svaret der og da syns jeg det er bedre å svare på direkten. De andre spørsmålene bare sparer jeg – det blir ny runde igjen på onsdag (kl 15, på Facebook-siden min).


Spørsmålene jeg svarer på denne gangen er:

  • Hvis man skulle utvinne Fens feltet, hvordan ville det foregått praktisk? Når det er så mye Thorium på en plass, ville man feks bygget en reaktor på Fen/ i nærområdet?
  • Hva anser du som den mest interessante løsningen på lengre sikt? Konvensjonelle kraftverk med Thorium som brensel eller helt egne Thoriumkonsepter? Er det noen store fordeler man går glipp av ved ikke å spesialdesigne?
  • Hvorfor gikk du ikke innenfor kjernefysikk innenfor medisinske anvendelser? Og hvordan vil doktorgraden som en akademisk grad hjelpe deg videre i livet ditt, er det noe mer forddel enn å ha en master?
  • Hur ska vi få norska staten (och folket) komma till insikt med att modern kärnkraft kan vara säker - och är mycket mer miljövänlig än övriga alternativ?
  • Har folk noen årsak til å være redd miljøskader av kjernekraft til dags dato? Har miljøforkjempere rett når de kjemper mot kjernekraft til forddel for fornybar energi?
  • Jeg lurer på hvor mye C14 det er i en menneskekropp. (Her kom det noen oppfølgingsspørsmål fra meg selv, faktisk, som jeg skal prøve å svare på senere; om andelen karbon-14 i atmosfæren, og om det forandrer seg med våre CO2-utslipp 🙂 )

 


Foredraget mitt i dag, som jeg kalte #geekonfleek, gikk forresten bra 🙂 Jeg snakket litt for lenge (sorry, sorry, sorry, Karianne, for det!), men bortsett fra det syns jeg det var all right. Fikk fin respons underveis, og...da er jeg fornøyd (så lenge jeg ikke føler at de lo AV meg, da, men jeg føler de lo MED meg ♥ ).

Jeg hadde på meg den samme, sorte toppen fra Zara som jeg har på i videoen. Den har virkelig rukket å bli en favoritt allerede, så jeg skal absolutt ut og anskaffe meg den i hvitt også. (Jeg hadde også på meg klær på underkroppen, siden det er litt rart å gå bunnløs 😛 )

Håper du nyter fredagen, og send gjerne spørsmål til neste runde med Sunniva svarer!