Hei Formelfredag nummer 9! Endelig har jeg kommet dit at den aller mest naturlige likningen var en av bevegelseslikningene, og jeg ser ingen grunn til å vente lenger nå, så da tar vi på oss likningsøynene og setter i gang:

- oppskrift -

 

- hva det betyr - 

For en stund tilbake handlet ukens formel om den søte klassikeren, strekning, fart og tid, som alle har lært en eller annen gang på skolen. Den ser jo slik ut: s = vt, så hvorfor da enda en formel for strekning, fart og tid - som er det også denne Formelfredagen handler om...?

Vel, som dere ser så er det ikke bare s og v og t i denne formelen, men også a. Så den enkle formelen (s = vt) kan du bruke for å finne ut hvor langt du kommer når farten din er den samme hele tiden, mens denne formelen kan du bruke for å finne ut hvor langt du kommer etter en viss tid når farten din forandrer seg – altså at du akselerer. MEN: vikitg, viktig, viktig! I denne formelen så kan ikke akselereasjonen forandre seg, den må altså være konstant.

s = strekning (i meter), 1/2 er en halv, \(v_0\)  = farten du starter med (i m/s), 0 her betyr nettopp det - rett før du begynner å aksellere (dette er en veldig vanlig måte å markere at man snakker om noe som skjer akkurat i det man begynner å måle, feks), t = tid (i sekunder), a = akselerasjon (i \(m/s^2\)), og \( t^2 \) er tid (i sekunder) ganget med tid (i sekunder).

 

 

- fremgangsmåte -

Sånn som formelen står nå så regner man jo ut hvor langt man kommer hvis man har en eller annen startfart, og så akselerer du i en eller annen tid, men den kan jo selvsagt løses på alle mulige andre måter også 🙂 Jeg vil gjerne bruke den nå til å følge opp forrige ukes Formelfredag, der det var snakk om å falle ned 40 meter. Da kan vi nemlig bruke denne formelen til å finne ut hvor lang tid det tar før man treffer bakken. Hvis man står i 14. etasje, 40 meter over bakken, og faller så blir det slik:

  • s = 40 m
  • \(v_0\) = 0 m/s (før du faller så er farten din null, i fallretningen)
  • t er den vi ikke vet noe om
  • a = 9.81 \(m/s^2\) - akselerasjohnen når man er i fritt fall er altså rett og slett tyngdeakselerasjonen, som man også kaller for g 🙂

Siden startfarten (\(v_0\)) er null så blir det litt enklere å løse likningen, for da blir det første leddet, \(v_0 \cdot t\), bare null - for når noe ganges med null så blir det null. Sånn er dét, liksom 😉 Så da blir det seende slik ut \( s = 1/2at^2 \) (løsningen for 2.gradslikning bør kanskje være neste ukes formel, for den trenger man jo hvis man skal løse denne med tid, og farten til å begynne med ikke er null...?). Så setter man inn tallene, og da blir det sånn:

\( 40 m = 1/2 \cdot 9.81 m/s^2 \cdot t^2 \), og når tall som kan ganges sammen ganges sammen blir det \( 40 m =4.905 m/s^2 \cdot t^2\). Nå har vi en liten, søt likning der vi kan finne først \(t^2\), og så t:

\((40 m)/(4.905 m/s^2) =t^2 \)

Så er det kvadratroten på begge sider av er lik-tegnet, og da står man igjen med t, som jo er akkurat det man vil - siden \(t^2\) ikke gir så mye mening sånn i hverdagen, men t, altså tid, gir ganske mye mening 😀

\(t = \sqrt {40/4.905}\) = 2.86 sekunder.

Så: Hvis man slipper ned noe (eller er så utrolig uheldig at man faller ned selv) fra 14 etasje (40 meter over bakken), så tar det litt under 3 sekunder før det treffer bakken. Det er mulig jeg er litt rar, men jeg elsker å regne på sånne ting: hva blir farten, hvor lang tid tar det, hva slags energi er det snakk om, osv 😀

 

Ellers håper jeg alle nyter fredagsroen! Selv så savner jeg Anders veldig, men jeg har fått meg et glass (nei, jeg bare tuller; jeg har fått 2.5 glass, snart 3) vin, og nå er det heldigvis ikke lenge til han kommer hjem igjen - og da skal han i alle fall ikke reise mer til USA før det ståe 2018 i kalenderen ♥

 


PS: Dette er en sånn formel der man kan se ganske lett, egentlig, selv at det blir riktig når du setter inn de forskjellige enhetene - i alle fall når man har treningen på det 🙂

PPS: Svaret på forrige ukes spørsål til dere, fine lesere, kommer i et eget innlegg – og da kan det jo hende at det kommer en liten ny utfordring til dere, med denne formelen.

 

I dag, på denne utrolig sure og grå novemberdagen har jeg lyst til å komme med et tips: Boken "Den magiske virkeligheten" som er skrevet av biologen Richard Dawkins ♥ (Ja, han som blant annet har skrevet "The selfish gene" 🙂 )

Jeg fikk mitt eksemplar da jeg holdt tale på humanistisk konfirmasjon nå i vår, og så har jeg egentlig ikke sett noe på den før nå når jeg står midt oppi flytting, og plutselig går igjennom alle bøkene. Det var ikke et øyeblikk for tidlig: Denne boken er helt fantastisk, både innhold, måten den er skrevet på, og ikke minst de nydelige illustrasjonene. Jeg tenkte først at det var en bok for ungdom og voksne, men når jeg så nærmere etter så så jeg at det er fullt mulig å lese denne også for barn. Så for et par kvelder siden begynte jeg å lese om hva er virkelig og hva er magi for Alexandra. Hun er jo snart 8 nå, og jeg tror det kanskje er en nedre aldersgrense.

Men det finnes også en annen form for magi, og den ligger i gleden over å oppdage de virkelige svarene på de store spørsmålene. Hva er ting laget av? Hvor gammelt er universet? Hvorfor ser kontinentene ut som brikker i et puslespill? Hvorfor har vi så mange slags dyr og planter? Hvem var det første mennesket? Hvorfor oppstår det tsunamier? Vitenskapen er virkelighetens magi.

Altså, er ikke dette bare helt utrolig vakkert? Jeg smelter i alle fall helt av dette, og er ikke i tvil om hvilken bok fine niese Andrea finner under treet om en kort måned ♥

Boken er skrevet på en sånn måte at man lett kan hoppe rundt i den, etter hvilket tema man syns er spennende der og da. Heldigvis! For man får virkelig lyst til å lese overalt - helst på én gang.

Vi startet feks med å lese innledningen, om hva er virkeligheten og hva er magi - hvordan vi vet hva som sant og ikke, og hvordan forskning virker. Så ble Alexandra litt ferdig med det, og så bladde vi litt, og så ville hun gjerne lese om hvorfor det skjer fæle ting. Det vi leste ga oss også en kjempefin diskusjon om det vi leste om; altså, det at det faktisk skjer like mye fælt med de som er snille, og hva vil det egentlig si å være snill...? Viktige, og spennende, temaer!

"Den magiske virkeligheten" kan anbefales fra 2/3 klasse, men den burde faktisk egentlig leses av alle ♥ Dette er virkelig et (godt 😉 ) julegavetips fra meg i år.


PS: Dette er på ingen måte et betalt eller sponset innlegg (jeg er ikke så stor og kul at jeg blir sponset 😛 ) fra Humanistisk forlag - dette er en 100% ektefølt anbefaling! Forøvrig digger jeg dette forlaget, for de har sååå mange fine bøker ♥

Klem 🙂

1

 

I dag har jeg nådd en ny milepæl - i alle fall i akademia-livet: Jeg har sendt inn min første søknad til Forskningsrådet! Ikke all verdens voldsomme greier, da; jeg søkte på PROFORSK (som er for profilering av forskning), så det var kun 5 sider som skulle skrives +++, men jeg har jo aldri gjort det før, som sagt, så det kjentes stort nok ut for meg 🙂 Jeg har søkt om 500 000,- til et prosjekt, og nå er det bare å krysse fingrene og vente...

Uansett hva som skjer så kan jeg stryke "sende søknad til Forskningsrådet" fra Bucket-listen, så får fremtiden vise om "få godkjent søknad hos Forskningarådet" kan strykes også.

Det ble jo den klassiske varianten, da: Selv om Alexandra fikk pasta med smør foran iPad, og videre så mye iPad hun bare ville i går, så ble det å sitte oppe og skrive til klokken ett (pluss mange kopper kaffe og cola), for så å stå opp klokken fem igjen i dag tidlig. I løpet av kvelden/natten ble det selvsagt alt for mange mail til samarbeidspartnere, og jeg følte meg seriøst som verdens største masekråke. I tillegg følte jeg meg ganske  dum fordi det var sånne egentlig enkle ting med budsjett som jeg ikke visste hvordan jeg skulle sette opp - dermed ble det anda mer mail.

Denne søknaden ble ikke det aller beste jeg har produsert noen gang, men det ble som det ble, og jeg fikk i alle fall oppfylt det som var av krav (tror jeg - så da er det ikke formelle feil vi ryker ut på), og i god tid før søknadsfristen gikk ut klokken 13:00 i dag var alt lastet opp og sendt inn. Hvem vet, kanskje får vi de pengene vi ønsker oss, og kan gjørde det vi har lyst til å gjøre.

Nå er den i alle fall inne i systemet, og jeg kjenner meg overraskende bra. Faktisk så bra at jeg like gjerne spontaninviterte Lise og Joachim hjem hit når for å lage litt mat sammen, drikke vin, og skravle 🙂

 

Wish me luck ♥♥♥

sommerfest mens jeg er stipendiat

en person som har mye å si for hvordan de siste 9 månedene mine på doktorgraden blir

treffer personen i velkomstdrinkkø - hyggelig det

ut av det blå har jeg personens hånd strykende opp og ned på hoften - ikke hyggelig


Nei, dette er ikke et voldsmot overgrep, eller noe, men med en så skjev maktbalanse en utrolig ubehagelig episode.

1

Denne ukens formel er en oppfølging av de siste ukene med potensiell og kinetsik energi. For det er jo sånn (det er en naturlov, faktisk) at energi hverken kan oppstå, eller forsvinne: Energien er bevart (altså, energien er konstant). Derfor kan man feks ikke lage en evighetsmaskin, fordi det "koster" energi å få noe til å bevege seg, og å holde det i bevegelse (det vil feks alltid forsvinne nooooe pga friksjon, fordi 100% friksjonsløs fins ikke), og til slutt går man tom 😀

Denne uken er det bevaring av mekanisk energi, siden det er den typen energi vi  har holdt på med de siste ukene. Ukens formel (eller oppskrift, om du vil) ser slik ut:

 

- hva det betyr -

Dette betyr at den totale energien (\(E_{tot}\)), til vann eller en bil eller du eller hva nå enn, er bevegelsesenergi (\(E_{kin}\)) pluss potensiell energi (\(E_{pot}\)). Og siden energien er bevart betyr det at potensiell energi kan gå over til å bli bevegelsesenergi (feks når vann faller nedover fjellsiden) og bevegelsesenergi kan gå over til å bli potensiell energi.

Med andre ord: \(E_ {tot} = 1/2mv^2 + mgh \)

 

- fremgangsmåte -

Hvis du står i ro i en bygning 40 meter over bakken (14. etasje), og du faller, hvor stor fart har du når du treffer bakken (ja, denne fine, mørke, kalde novemberkvelden kjører vi på med noe litt morbid)?

Når du starter (før du faller) så har du ingen bevgelsesenergi (v = 0, og da blir \(E_ {kin} \) = 0), og all energien din er potensiell energi. Hvis du veier feks 70 kg så er energien din  \( 70\cdot 9.81 \cdot 40 \) = 27468 J. Dette skriver man slik: \(E_ {tot} \) = 0 + 27468.

Hvis du faller får du større og større fart, jo lenger nedover du kommer, samtidig som den potensielle energien blir mindre og mindre sinde h blir mindre for hver cm (strengt tatt også millimeter) du faller. Men summen av disse to er hele tiden den samme, og det som skjer er at den potensielle energien du har til å begynne med går over til å bli bevegelsesenergi - altså at du får fart.

Når du treffer bakken er h = 0; det betyr at du har null potensielle energi igjen, og all energien din er bevegelsesenergi. Altså er bevegelsesenergien din like stor som den potensielle energien du hadde før du falt ut av 14. etasje. Dermed blir det seende slik ut i formelen: \(E_ {tot} \) = 27468 + 0. Siden bevegelsesenergi er \(1/2mv^2 \) finner vi farten din slik: \( 1/2mv^2\) = 27468, og så finner man v på samme måte som i dette innlegget. Farten (v) blir 28.01 m/s, som er ganske nærme 100 km/t (100.85 km/t).

Du treffer dermed bakken i 100 km/t, og sannsynligyheten er rimelig stor for at du dør momentant. (Ja, jeg har vært helt klassisk fysiker her og ikke tatt med luftmotstanden, men selv om den ikke er null så har den veldig lite å si i dette tilfellet 😉 )

 

Take home messages:

  • ikke hopp ut eller fall, du får sykt stor fart veldig fort (den tyngdekraften, den tyngdekraften, altså)
  • historien om babyen som skal ha blitt sluppet ut fra 10. etasje i det brennende Grenfell Tower (den forferdelige brannen i London i juni i år), og visstnok blitt fanget helt fint, er antageligvis ikke sann. Dette blir ganske akkurat som om å ta i mot en bowlingkule i rundt 80 km/t...
  • vekten din har faktisk ingenting å si for hvor stor fart du får når du faller (når vi skulle finne farten så måtte vi dele energien på m, som vi opprinnelig ganget med da vi skulle finne den potensielle energien, så dette blir sånn frem og tilbake er like langt...) - den er lik enten det er et sandkorn på ett gram, eller et menneske på 70 kg, eller en elefant på ett tonn (eller hva nå enn elefanter veier - finnes det en biolog i publikum? 😉 )

 

 


Ukens oppfølgingsspørsmål til de fineste bloggleserne som er (er det ikke rart med det, hvordan alle bloggere har de beste og fineste leseren? Det er selvsagt også tilfellet for meg ♥): Hvor stor fart har man når man har falt 10 meter?

Spørsmål til lesere, nummer 2: Hva er din favorittformel, evt hvilken formel vil du gjerne se i Formelfredag? ♥♥♥


Et lite PS: Dagen i dag har vært kjempefin - vi har vært på skøytebanen, laget karameller, spist sammen, og lest i en utrolig fin bok av Richard Dawkins - som rett og slett fortjener sitt eget innlegg (som kommer)! Måtte bare nevne dette, siden ting ikke var så rosenrødt i forrige innlegg 🙂

Gog fredag fine - i dag skinte solen, og selv om Alexandra visstnok hatet meg da jeg dro fra skolen i dag tidlig, og jeg gikk derfra med tårer i øynene, så, vel, er det fint når solen skinner, og alt ble faktisk bedre bare av det. Ingen tårer mer når jeg begynte å tenke på Formelfredag - helt sant, faktisk!

Selve ukens Formelfredagsinnlegg kommer i løpet av helgen, men dette innlegget er relatert, både til Formelfredag generelt, og til det innlegget som kommer i morgen eller på søndag 🙂 Forrige uke avsluttet jeg jo med å spørre:

Hvor fort må bilen (som veier 1 tonn) kjøre for at bevegelsesenergien til bilen skal være det samme som energien i en smørpakke på en halv kilo?

(Eh, ja, jeg skrev visst "senergien", og ikke "energien" - jeg tror alle skjønte hva jeg egentlig mente 😉 )

Jeg fikk inn masse svar på dette (jeg sjekker selvsagt kommentarfeltet her, snapchat, Facebook-side til bloggen, og PM), og det er jo så innmari gøy! Mange av svarene var ganske forskjellige; med andre ord så var ikke alle svar riktige - men det gjør ingenting, for det riktige (forhåpentligvis 😉 ) kommer her! Og forresten, hvis man ønsker å lære noe så er det mye bedre å prøve, og kanskje gjøre feil, enn å bare gjøre ingenting. Når du prøver så lærer du mer i seg selv, fordi du faktisk gjør noe aktivt (læring er et verb, og ikke et substantiv), pluss at du selvsagt da har "primet" hjernen din for å få fasitsvaret ♥


Ok, så til svaret på forrige ukes spørsmål til dere:

Det er naturligvis formelen for kinetisk energi som skal brukes: \(E_k = 1/2mv^2 \) . Vi vet at m = 1000 kg (1 tonn er det samme som 1000 kg), vi vet ikke hva v er, men vi vet at \(E_k \) skal være like mye som energien i en halv kilo smør - altså en vanlig, stor smørpakke.

I følge Tine så er det 3051 kJ i 100 gram smør, som er det samme som 3 051 000 J (k er det samme som 1000, akkurat som at feks km er 1000 m 😉 ). Det betyr at i 500 gram så er det \(3 051 000 \cdot 5 = 15 255 000 J\).  Når vi setter inn de tingene vi har i formelen så blir det slik: \(15 255 000 J = 1/2 \cdot 1000 kg \cdot v^2 \), og så er det "bare" å finne hva v skal være ut i fra dette.

Først vil jeg ha \(v^2 \) alene på den ene siden av likhetstegnet, og da blir det seende slik ut: \((2\cdot 15255000 kJ)/1000 kg = v^2 \), som betyr at \(v^2 \) er 30 510. Da er det bare igjen å ta kvadratroten av dette, og da blir svaret at bilen må kjøre i 174.67 m/s for å ha like stor bevegelsesenergi som den energien som er i en halv kilo smør ♥

Til slutt så er det kanskje greit å gjøre om m/s til km/t? Jeg har i alle fall fremdeles ikke spesielt god intusjon for hvor fort man beveger seg i m/s, ennå jeg har jobbet med den typen enehetr i mange år nå...jeg gjetter på at det er en del av leserne mine som er i samme båt som meg 😉 For å gjøre om til km/t er det bare å gange tallet med 3.6 (egentlig 3600/1000, siden det er 3600 sekunder i en time, og 1000 meter i en km), og da blir svaret at bilen kjører i 628.8 km/t.

Det er ganske mye energi i en halvkilo smør...


Bilde for å minne meg selv på at Alexandra i alle fall ikke hater meg alltid...

1

Da er foredraget på Kärnteknikdagarna gjennomført - Nuclear technology -facts, feelings, and thorium - et foredrag som var ganske så likt TEDxOslo-foredraget jeg holdt i 2013. Dette var selvsagt et ganske annet publikum (mye ingeniører og andre i kjernekraftindustrien), så jeg gikk derfor litt mer i detaljer på den delen som handlet om thorium 🙂 Så brukte jeg en god del av den tiden jeg hadde til rådighet til å snakke om hvordan man skal formidle et budskap; altså hvordan snakke om kjernekraft, og da spesielt stråling (det er jo stråling som er det "skumle" - den store, stygge, ulven). At en ovenfra-og-ned-holdning ikke er så bra, og at man må prøve å unngå den ekstremt polariserte debatten som gjerne er rundt kjernekraft; det blir litt sånn at folk enten er så ekstremt mot at ingenting hjelper, som igjen kan få tilhegenre til å bli så for at det ikke fins en eneste negativ ting med denne måten å produsere strøm på...begge deler er egentlig veldig dumt. Teknologi bør hverken demoniseres eller glorfiseres!

(Tirsdag tiiiidlig morgen: Midt i sminke- og hårprosess)

Jeg avsluttet foredraget med en oppfordring til de i salen, pluss tre spørsmål - som ikke egentlig var til publikum, men mer sånn generelle ting jeg undrer meg over:

Oppfordring:

Ikke la deg selv lure/presse til å lyve; vær ærlig, pinlig nøyaktig, og respekter publikums følelser.

Spørsmål:

  1. Hvorfor syns "vi" (samfunnet generelt) at det er ok at det er lavere sikkerhetskrav til andre energiindustrier? Så vidt jeg vet så er det ingen andre som har så ekstremt srenge krav til sikkerhet som kjernekraftbransjen...ikke at jeg vil ha lavere krav for kjernekraft, men det kan jo hende at det burde være like sttrengt overalt. En morsom fun fact om sikkerhet når det gjelder stråling er jo det at hvis Nationaltheateret T-banestasjohn hadde vært et kjernekraftverk hadde det måttet stengt på dagen, fordi strålenivået ville være høyere enn det som er tillatt for et kjernekraftverk...
  2. Hvorfor er det "greit" at andre energiindustrier ikke trenger å ta vare på avfallet de lager? I prisen for hver kilowattime produsert med kjernekraft så settes det av en viss prosentandel som må brukes til å ta vare på avfall (som blant annet skal brukes til å permanent grave ned det radioaktive avfallet - dersom man skulle ende med å gå for den idiotiske løsningen). Tenk hvis alle som brant hydrokarboner (olje, gass, eller kull) måtte betale for å ta vare på alt utslipp av CO2...
  3. Hvordan er det mulig å være bekymret for menneskeskapte klimaendringer (dominert av CO2-utlsipp) og ikke være for kjernekraft?

Jeg fikk forresten høre mye mer om Sveriges kjernekraftavfall av de jeg satt sammen med under middagen, og fikk med meg noen fun facts om størrelse på dette. Dét kan jeg fortelle mer om en annen dag, men nå må jeg løpe hjem til Alexandra, som skal på tae kwon doe-trening 🙂

1

Som jeg nevnte for en stund tilbake så har jeg blitt invitert til å snakke på Kärnetknikdagarna i Stockholm denne uken. Denne helgen har derfor i stor grad gått med til å forberede foredrag - i tillegg til at jeg har sovet lenge, og kost meg med opptil flere kaffe på sengen. Jeg er ikke helt i mål ennå, men jeg begynner å ha slidsene klare, så da er det egentlig "bare" å bli helt trygg på det innholdet jeg skal fylle dem med.

Tirsdag morgen går turen til Gardermoen og Stockholm, slik at jeg er klar for Kärnteknikdagarna på ettermiddagen. Jeg kaller foredraget mitt denne gangen for Nuclear technology -facts, feelings, and thoirum:

Thorium is often hailed as the “new and perfect nuclear”, with no problems - something completely different from the “old, uranium based nuclear”.

This talk will explore the facts and fiction about this point of view.

Is it a good idea to demonize the current situation in the nuclear industry, in order to glorify thorium? Is this the solution to the negative feelings certain people have towards everything concerning nuclear?

In what way should we communicate nuclear power, radiation, and risk related to energy production to the public?

En liten, ikke så overraskende spoiler er vel at svaret på spørsmålet om demonisering og glorifisering er nei. Jeg skal nok utdype det litt mer enn til å bare være et enstavelsesord på tirsdag, da...;)

Det kommer til å bli som en ca ti minutters utvidet (og forbedret?) versjon av TEDxOslo-foredraget mitt fra 2013:

 

 

4

Hei Formelfredag!

Ukens formel er formelen for kinetisk energi - eller bevegelsesenergi 🙂 Den er kjempefin ♥

 

oppskrift -

 

- hva det betyr -

 \(E_k\) er kinetisk energi (som betyr det samme som bevegelsesenergi 🙂 ),\(1/2\) er \(1/2\), m er massen til det man skal finne bevegelsesenergien til (vekt i kg), og \(v^2\) er farten til det man skal finne bevegelsesenergien til i annen (fart ganget med seg selv).

 

- fremgangsmåte -

Hvis man har noe som veier 1 tonn (feks en bil), og denne kjører i 100 km/t så blir bevegelsesenergien til denne bilen: \(1/2 \cdot 1000 kg \cdot 27.8 m/s \cdot 27.8 m/s = 386420 \) J.

Grunnen til at det står 27.8 m/s, og ikke 100 km/t er at man MÅ gjøre om til m/s for at ikke alt bare skal bli tull! Og 100 km/t er det samme som 100 ganget med 1000 (det er 1000 meter i en km) delt på 3600 (det er 3600 sekunder i en time) 🙂

Hvis den samme bilen (eller i alle fall en bil som veier det samme - altså 1 tonn) kjører i 80 km/t, har den en bevegelsesenergi på \(1/2 \cdot 1000 kg \cdot 22.2 m/s \cdot 22.2 m/s = 246420 \) J.

Siden farten skal ganges med seg selv så blir det ganske mye mer energi når man bare kjører litt fortere (fra ca 246000 Joule til ca 386000 Joule, bare på 20 km/t ekstra). Så er jo spørsmålet hva dette egentlig betyr... Energi er jo noe som er overalt, liksom, feks i mat. Så hva tilsvarer denne (bevegels)energien i smør? Det som er litt overraskende er at den energien en bil har når den kjører i 100 km/t er det samme som 0.025 smørpakker (på en halv kg) - altså det samme som 12.5 gram smør! Hvis bilen kjører i 80 km/t blir det det samme som energien i 8 gram smør.

Jeg ble ganske overrasket over tallene, for å si det sånn... Så jeg fikk Anders til å rgne ut det samme (uten å si hva vi hadde fått, selvsagt) - og han fikk de samme talenne, og ble like overrasket 😀


Ukens spørsmål til dere, fine lesere, blir selvsagt: Hvor fort må bilen (som veier 1 tonn) kjøre for at bevegelsesenergien til bilen skal være det samme som senergien i en smørpakke på en halv kilo?

 

 

2

Nå har jeg vært borte en uke fra bloggen (ok ok, 8 dager 😉 ), og helt ærlig så er ikke ting bare bra om dagen. Ting er litt tungt. Kanskje aller mest fordi det er vått, mørkt, kaldt, og ganske ensomt (jeg hater når Anders er borte), men også fordi jeg prøver å "finne meg sjæl". Jeg har jo de siste årene hatt en veldig definert rolle som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk, og det å komme seg videre nå som jeg ikke har den rollen lenger er ikke bare-bare. Så når jeg bare blir borte sånn fra bloggen er det gjerne fordi jeg har nok med å holde hodet over vannet - ikke fordi jeg har hverken særlig mer eller mindre å gjøre nå sammenliknet med før, men fordi mange ting akkurat nå bare er litt mer slitsomt, og da finner jeg ikke tid eller overskudd til å skrive her inne :/ (Altså, på lørdag gikk jeg og la meg sammen med Alexandra, og sovnet klokken 9, og sov til 9 morgenen etter...)


Jeg fikk et veldig fint tips fra snille Omid i går: Du må ta deg tid til å kjenne på, og være i, suksessen (det var ikke ordrett det han sa, for det er ikke som om jeg går og skriver ned nøyaktig hva folk sier hele tiden, men dette er sånn jeg husker og tiolker det han sa). For du går egentlig fra topp til topp, men hvis du ikke kjenner på at du faktisk er på en topp så kjennes alt bare likt, og ingenting blir noe bra mer... Så nå sitter jeg i den fine, gule skrivestolen min, og kjenner på at jeg er veldig fornøyd med det 90(!) minutters foredraget jeg holdt for ca 150 NTG-lærere på tirsdag denne uken 🙂 Jeg fikk så mange gode tilbakemeldinger på det jeg sa, og de var kjempefornøyde. Og ikke bare realfagslærerne (når jeg snakker for dem så er jeg jo på hjemmebane, blant venner), men også språklærerne, feks kom og sa de likte det jeg hadde og komme med ♥

Jeg snakket om kjerneelementarbeidet, og hva jeg tenker om fremtiden og fremtidens skole (vanskelig!), og om motivasjon og læring og hvor utrolig dårlig forelesning er for å lære (å lære er på alle mulige måter et verb, og ikke et substantiv - å høre hva andre sier er ikke læring), og til slutt snakket jeg om teknologiutvikling på godt og vondt, computational thinking, og hvorfor programmering MÅ inn i skolen nå.

Hvorfor programmering må inn i skolen for alle? Det er et (eller flere) langt innlegg i seg selv, men essensen kan oppsummeres med et kjent sitat av Steve Jobs:

Alle burde lære seg å programmere, for det lærer deg å tenke.


Dette skravleinnlegget, som jeg startet å skrive fordi jeg bare ville si hallo og dele dagens mål/TODO-liste ble visst en god del lengre enn jeg hadde tenkt 🙂 Jaja, i dag er det store målet rett og slett å komme á jour med mail - noe som er lettere sagt enn gjort, men hvis jeg får til det så kan jeg bruke helgen på andre, lure ting, og ikke minst senke skuldrene. I prioritert rekkefølge blir dette min arbeidsdag:

  1. mail
  2. formelfredag
  3. ta tak i vaksineteksten jeg skriver for Tidsskrift for den norske legeforening
  4. snakke med Athenas
  5. ta kontakt med gode Rebekka Nøkling (som er en helt fantastisk dame, som kaller seg "hardcore realist, men med et åpent sinn" - jeg tror vi har en del til felle)

Også mååå jeg sette meg ned å bruke den tiden det tar å oppdatere profilen min hos Athenas - jeg kan så mye mer enn det den gir inntrykk av akkurat nå...! Tror dessverre ikke det blir plass til det i dag, men før året er over SKAL det gjøres.


Ellers har jeg sett de to første episodene av Da vi styrte landet (NRK), som virkelig kan anbefales ♥