Hei rosenknopper og sussebasser!

Sunniva og Sunniva poserer foran instituttet 🙂 (Ja, jeg har sekk, for min såkalte bærbare datamaskin er så sykt tung og altfor stor, så den eneste måten å få den med seg er  altså ved å bære den i sekk. Dessverre er den så dårlig nå at den må plugges i, og det å finne et støpsel var jo så å si umulig, så det ble liten jobbing sånn rundt omkring...)

Nå er jeg hjemme igjen, etter en veldig spennende tur til Kiev, Ukraina aka Tsjernobyl-land (Tsjernobyl ligger ca 10 mil nord for Kiev, og jeg hadde bare sååå utrolig lyst til å dra dit, men det faglige programmet var for det første fullstappet, dessuten viste det seg at man må "søke" om å dra dit 10 dager før man drar eller noe sånn - så det ville jo ikke gått uansett 🙁 ). Jeg tror nok jeg kommer til å dra tilbake - det var jo superenkelt nå som Norwegian flyr direkte Oslo-Kiev, kun 2.5 timer - og nå har jeg jo "kontakter" der borte, som gjerne kunne hjelpe til å arrangere en vitenskapelig tur til Tsjernobyl, og ikke bare en vanlig guidet tur.

Fiiine fysikkbøkene, som jeg selvsagt ikke skjønner noenting av 😉
Foredraget mitt gikk kjempefint, og det er jo alltid en god følelese, liksom 😛  Jeg gruet meg ikke eller noe, men det er alltid en lettelse når man er ferdig - da kan man bare nyte resten av konferansen og ikke hele tiden sitte og tenke "det der var et godt poeng, det må jeg huske å nevne", eller noe sånn som det 😛 
Så nå er jeg klar for de populærvitenskapelige foredragene jeg skal holde nå i september; det første allerede nå på fredag, for Gildedagen  (det er altså jeg som er "REAL frokost" mellom klokken 8 og 10, så det kan jo bli interessant...:P ) på Blindern - bare å komme altså 😀

Ting jeg har lært i Kiev:

<3 metroen i kiev er veldig, veldig dyp

<3 russiske forskere har tydeligvis gjort "alt" for 30 år siden, vi har bare  ikke hørt om det fordi det var i "secret weapons program" og dermed ikke publisert :V

<3 den amerikanske forskeren må debriefes når han kommer hjem fra Ukraina (skummelt med disse gamle Sovjet-landene)

<3 det er ikke lov å ta bilder på metroen, da denne regnes som et strategisk mål/område (den er vel så syykt dyp for å kunne virke som "nuclear shelter")

<3 studier av ulver som lever ved Tsjernobyl viser ikke DNA-forandringer hos disse

<3 Travelling Wave Reactor - noe å lese mer om (aldri hørt uttrykket før, også ser det ut som om det likner veldig på det jeg forsker på - krysser fingrene for at det ikke for likt 😉 )

<3ukrainere er (stort sett) superhyggelige og hjelpsomme

Her er noen fiiine bilder fra mitt glamorøse forsker on the go-liv 😛

Veileder-Sunniva og jeg fant disse soppene på det lokale supermarkedet, og måtte jo bare teste ut; selvlysende steinsopp (?), kanskje fra Tsjernobyl..;) (neida, det er kjeks, for de som skulle være i tvil)

Og jeg som bare hadde sååå lyst til å kjøpe med meg en bit av Berlinmuren hjem 😛

Jeg fikk, om ikke annet, dratt en tur på Tsjernobyl-museet. Det var veldig "fint" (hvis man kan bruke et sånt ord?), men de gjorde en del grep som jeg ikke syns noe om, som er forholdsvis vanlig; som å knytte ulykken opp mot atombombene i Japan. Altså, det sto en tv-skjerm der å viste videoer av kjernefysiske våpen som eksploderer, og av offer etter atombombene, med sine forferdelige brannsår, og dette er selvsagt grusomt, men det har jo absolutt ingenting å gjøre med ulykken i Ukraina/Sovjet!

Fine modellen av reaktoren 

Det ble også en hyggelig tur ut på byen, som ble avsluttet med at vi plutselig befant oss på Buddha Bar - also in Kiev. Mottoet på tur er som vanlig Work hard Play hard 😀

-Sunniva

Hei alle fine! Jeg har ikke glemt dere, men internettilgangen her i Kiev har bare ikke akkurat vært helt stabil, og de gangene jeg hadde nett hadde jeg ingen mulighet til å plugge inn pcen - og det har derfor ikke vært noe lyd fra meg 🙁
Nå går jeg snart på flyet, og jeg gleder meg bare sååå til å komme hjem igjen (borte bra, hjemme best;) ). Som dere kan se har jeg anskaffet meg to nye bøker; om Ukraina, og en liten bok om helse-effekter fra Tsjernobyl-ulykken (som jo skjedde bare 10 mil nord for Kiev...) - gleder meg til å lese! I tillegg har jeg blitt kjent med folk som har vært der, og som jobber med å kartlegge effekter; syyyykt spennende 😀

Vi snakkes mer senere, og jeg har noen fler bilder óg 😉

Published with Blogger-droid v2.0.6

Hei minimuffins med karamellkrem!
Da er to uker i Cannes vel overstått, og ferien er helt over for denne gang. Litt vemodig, selvsagt, men det er jammen ganske ok å vende tilbake til hverdagen igjen også , og vi har jo vært heldige med riktig så fint vær her i hovedstaden i dag óg:) 
Vi har virkelig, virkelig kost oss, og gjennomført alt det vi hadde planer om: spise is, plaske i vann og bade, drikke vin - greit å ikke ha så store mål, da blir gjennomføringsevnen god 😉
Her er et lite bilderas fra turen - enjoy!
Middag i gamlebyen 

Alexnadra kjører "velli kul mokkosytte" på karusellen

*LYKKE*

Alexnadra klar for flyturen hjem. Hun sovnet før take-off og sov til vi begynte innflyvningen til Gardermoen. -Noen ganger er det helt greit å reise med små barn 🙂

Av en eller annen merkelig grunn var alle butikkvinduer fylt med høstklær - og da mener jeg høstklær som passer her oppe i nord. Det var altså 30 varmegrader og strålende sol, og allikevel omtrnet umulig å få tak i sommerklær...

Var ganske deilig at denne jobbuken kun ble bestående av en fredag, da, men jeg hadde 170 uleste mail pluss masse ting og ordne...heldigvis fant vi ut at foredraget jeg skal holde på konferansen i Kiev neste uke ikke skal være før på onsdagen - så da har veileder-Sunniva og jeg et haaaav av tid til å bli enige om hva som skal være med og hva som må kuttes. Dessuten har jeg heldigvis blitt tildelt 20 minutter å snakke istedetfor 10 (som er det jeg egentlig har fått beskjed om); altså, HELDIGVIS - jeg tror aldri jeg har gitt en presentasjon på kun 10 minutter (eller, kanskje på barneskolen, men det skulle virkelig holde hardt nå) 😛
Så det er bare å pakke ut kofferten fra ferieturen (ca 1/3 ferdig), vaske klær (snart ferdig med nå), og så pakke den på
nytt igjen for en uke i Kiev. Hadde vært spennende hvis jeg fikk lest bittelittegrann om byen i løpet av helgen; for to måneder siden var jeg ikke engang 100% sikker på hvilket land jeg skulle til...*flau*
Forresten, for de som er interessert i sånt så snakker jeg om stråling og sånn på Radio Norge (Kosmo) på søndag.
Koz og klemz xD

1

Hjelp som tiden flyr! I går stresset jeg med å bli så å si ferdig med foredraget jeg skal holde i Kiev om tre uker (og nå kom jeg på at jeg har glemt å kjøpe flybilletter så det får jeg vel også gjøre...), også plutselig måtte jeg ut og kjøpe ny vaskemaskin, og det måtte være hos noen som kunne levere så fort som mulig, og ta med den gamle, ødelagte maskinen. Heldigvis fikk jeg tak i en maskin jeg tror vi vil bli veldig fornøyd med på Expert på Carl Berner, og de skulle levere den allerede i dag - litt viktig for vi er nødt til å få vasket en del klær før vi setter nesen sydover på lørdag:P
Apropos sydover: på lørdag drar vi (Markus, Alexandra og jeg) altså til den franske rivieraen og Cannes for å slikke sol, bade, spise is og drikke vin i nesten to uker *lykke*, og en av tingene som blir med i kofferten til Alexandra  er de to nydelige og deilige kjolene vi fikk fra Olina på forsommeren. Sissel som er gründeren bak Olina kontaktet meg nemlig og lurte på om jeg kunne tenke meg å teste klærne hun designer og syr til barn, og det ville jeg jo gjerne. Nå har jeg (Alexandra) fått testet begge plaggene flere ganger, og jeg er veldig fornøyd (klærne er unike, fine, og tåler lek og vask)!
Dette sier Sissel selv om plaggene, og jeg kan nå, etter å ha testet plaggene på Alexandra, ikke se at hun skriver noe som ikke er sant;)
Plaggene tilvirkes med løs passform, er gode å bruke og anvendelige til hverdags og fest. Snittet skal være enkelt, men tilføres finesse gjennom detaljer som bånd og knapper. Plaggene pynter og leker med særegne fargevalg, for å gi barna en estetisk og kreativ opplevelse. Jeg syr til jenter og gutter i størrelser fra 0 til 10 år. I tillegg syr jeg diverse tilbehør som vil tilpasses kolleksjonene. 
...

I februar 2012 startet jeg opp eget firma og driver under merket Olina, som var min datters fantasivenn da hun var yngre. Jeg ønsker å holde høy kvalitet på anvendelige barnevennlige klær, for å skape favorittklærne til både mor og datter.

Dessverre er det ikke alltid like lett å ta bilder av Alexandra, men her er ihvertfall noen hvor hun har på seg plaggene:
Deilig sett i gammelrosa lin, bestående av en supersøt bukse/mamelukk og en topp som nå er kjolestørrelse, men etterhvert vil bli en tunika 🙂

Denne kjolen er kjempefin, i turkis og brunt, men søte detaljer som fløyelsbånd og en liten knapp <3 Passer perfekt både til hverdags og fest når det er deilig og varmt i luften (men kjolen er selvsagt for fin til at jeg kan legge den bort når sommeren er over; den blir nok også brukt til pent utover høsten og vinteren med en tynn genser og strømpebukse under)
Jeg har ingen problemer med å anbefale Olinas klær videre, og jeg tenker dette må være fine gaver til venninner med barn, siden det tross alt er gøy å få/gi bort noe som ikke er masseprodusert, og helt likt det "alle andre" har.
Her er det noen fler bilder av klærne, da jeg akkurat hadde fått dem, men ikke testet ennå 🙂
Ok, da må jeg "løpe" og ordne med flybilletter og andre praktiske ting... 🙂
-Sunniva
sponset innlegg

2

Tirsdag allerede? Og jeg som hadde store planer om å ønske alle nye studenter velkommen i går; for plutselig var det fullt liv på Blindern igjen, etter noen uker hvor det har vært mer eller mindre øde. Jeg får heller gjøre det i dag, da, ved å dele mine tre favoritter på Blindern 🙂 I tilfeldig rekkefølge så er mine favoritter Kaffebaren på UB (Universitetsbiblioteket/Georg Sverdrups hus), RF-kjelleren (Realistforeningen sin kjeller, i Vilhelm Bjerknes hus), og bokhandelen Akademika.

Plutselig var det studenter på campus igjen 😀 
Fysikkbygningen *elsk* 

<3 UB Kaffebar: Her har de den aller aller beste kaffen på hele Blindern (i hele byen??), det er lyst og fint, og du kan sitte på en barkrakk i vinduet og titte på alle menneskene som går forbi - det er spesielt festlig å se på hvordan folk håndterer den merkelige lengden/dybden på trappetrinnene utenfor 😛
Det må sies at det selges mye god kaffe på Blindern, men UB må nok være min favoritt. Dessuten er det fint å gå og ta en pause i fra lesingen hvis man sitter og leser på biblioteket (og det burde alle prøve, for det er også et flott sted å sitte).

<3 RF-kjellern: Som den realist jeg er, og tidligere meget aktiv i (realfags)studentmiljøet kan jeg ikke si noe annet enn RF-kjellern, selv om alle fakultetskjellerne er trivelige steder... Et perfekt sted å møte likesinnede på fredags kveld over en øl el. 😉

<3 Akademika: Jeg eeelsker denne bokhandelen, og tar ofte turen innom på vei til eller fra Bunnpris (som man bare må elske å hate, selv om det ikke er helt det samme som da jeg begynte på Blindern og verdens aller sureste nordlending jobbet der xD ). Her fins alle mulige fantastiske fagbøker, og en lang hylle med populærvitenskap!

Måtte jo innom for å dokumentere, og da fant jeg denne boken som jeg tror jeg blir nødt til å kjøpe...tror den kan passe fint på stranden i Cannes til uken 😉

Må innrømme at en liten del av meg skulle ønske jeg var en fersk student som bare hadde det gøy med fadderopplegg, i det fine været nå...heldigvis så er det ikke så aller værst å være doktorgradsstipendiat, og vente på å dra til Cannes til helgen heller 😀

Vakkert utenfor kjemisk <3<3<3

6

Hei fine <3
Altså, jeg mener ikke at "alt" er media sin skyld, men jeg må si jeg blir irritert over avisforsider som går ut på å skremme folk - slutt med det, vær så snill, liksom!
Forrige uke kunne vi se på forsiden til Klassekampen: "Frakter radioaktivt stoff i rutefly", og min reaksjon er selvsagt noe á la jøss, hva er dette for noe *kjøper avisen og leser saken* dette er jo en ikke-sak. Så der har dere allerede konklusjonen på dette hovedoppslaget: det er en ikke-sak (sammeliknet med alt mulig annet som skjer i verden som Klassekampen kan skrive om).

Statens Strålevern sier det er greit det som gjøres, men la oss ikke høre/stole på dem, liksom

Litt mer detaljert så går dette ut på at små mengder plutonium fraktes (selvsagt forsvarlig innpakket) med vanlige rutefly - du kan altså helt fint ha vært på et fly som har hatt med seg plutonium. Mange vil sikkert da tenke at å, nei, herregud det er jo skikkelig farlig, omg, stråling, atomer, æææææ og til alle de som tenker sånn vil jeg bare forsikre dere om at den stråledosen du får ved å befinne deg i flyet (så lenge det faktisk flyr) garantert er mye høyere enn det du kan få fra denne pakken med plutonium, i tillegg er selvsagt risikoen forbundet med det å faktisk fly en god del større (ja jeg underdriver) enn risikoen ved å ha minimale mengder plutonium på dette flyet.
Og selvsagt er det Bellona og Naturvernforbundet som brukes som sannhetsvitner i denne saken... Hallo?! Er dette den største og tyngste ekspertisen vi har på dette området her i landet? Virkelig...?
Det jeg også syns er "festlig" er at Klassekampen på lederplass kritiserer de andre tabloidavsiene (eksemplifisert med VG) for å ha forsider som er "ikke-saker" og kun skal selge aviser - altså, det var noe med det å se bjelken i sitt eget øye, eller...

Jaja, nå er det helg, og jeg sitter og koser meg alene med en bit supermørk sjokolade og So You Think You Can Dance. Elsker virkelig det programmet, de danserne er bare så syykt gode 😀
-Sunniva

3

Her om dagen så jeg SPEED (var det en eller annen søndagsfilm mon tro), faktisk for første gang, og til Markus' store (?) irritasjon satt jeg og kommenterte åpenbare fysikkfeil; den værste som jeg kommer på er når de må fly over et 15 meter hull i veien... Nei, selv om du kjører fort vil du ikke plutselig lette fordi det kommer et hull i bakken - du vil falle ned i det hullet, samtidig som du fortsetter å bevege deg bortover, selvsagt. Så må det sies at Markus, som også er realist, nærmest dro seg i håret da bomben under bussen skulle desarmeres og de så på hvilken farge de forskjellige ledningene hadde (ledninger kan komme med hvilken som helst ønskelig farge på, selv har jeg valgt fargekombinasjonen rosa <3 og svart på ting vi har laget her...).
Her er klippet fra de laget denne scenen i filmen, og som dere ser så er det en ganske høy rampe bussen kjører på for å få til at den letter, og selv med denne rampen er den ikke i nærheten av å fly 15 meter 😛
Jeg er også noe skeptisk til 90 graders svinger i 80 km/t, selv med alle passasjerer på én side av bussen 😉
Nå er jo riktignok SPEED en film, ren action og fiksjon, så jeg forventer jo liksom ikke at alt skal være riktig i filmen, og jeg kan jo sitte å le av det, men det er liksom værre når det gjøres masse feil i (populær)vitenskap, siden da vil man jo forvente at det man leser stemmer og at man skal lære noe :/ Derfor vil jeg dele en liten "bokomtale" skrevet av kjernekjemiker Dag Eriksen, om feil i boken "En kort historie om nesten alt" og den norske oversettelsen.

”En kort historie om nesten alt” av Bill Bryson – en bokomtale.

Bill Bryson har skrevet boka ”En kort historie om nesten alt” som før sommeren kom på norsk på Gyldendal i oversettelse av Øyvor Dalan Vik. Boka har fått meget gode anmeldelser i dagspressen og etter så mye ros kostet jeg på meg boka. Boka handler om hvordan vi har fått vår viten om verden, fra det atomære mikrokosmos til verdensrommets makrokosmos, og forfatteren evner å levendegjøre oppdagere og forskere for oss. Bryson klarer å trekke fram mange av dem som har vært først med ideer, men som så har blitt glemt eller hvor andre har fått (tilranet seg) æren.

Stilen i boka nok er mer preget av en journalists gjenfortelling av samtaler med mennesker enn som en egenhendig fortalt historie. Det refereres til et utall av møter forfatteren har hatt med personer over hele verden, men bokas styrke ligger nettopp i at Bryson vitebegjær. Han vil se og lære selv. Som sådan bør boka kunne fungere som en inspirasjonskilde for unge mennesker til å lære realfag, siden det reises mange spørsmål om verden, og svarene som utvikles historisk, vurderes og evalueres.

Tross det positive er det dessverre flere negative og betenkelige forhold ved boka. For det første så er det enkelte ting i Brysons tekst som er feil, noe som antakelig skyldes at noen av de konsulenter han har valgt har vært for dårlige. For det andre så har oversetteren gjort en meget slett jobb, og jeg stiller meg meget undrende til at et forlag som Gyldendal ikke kan ha sett seg råd til å bruke faglig kompetente personer til å gjennomgå den oversatte, norske teksten før den trykkes. I den grad jeg kan bidra til å korrigere teksten så kommer det her et knippe av de feil jeg har påvist.

Under omtalen av grunnstoffene går det galt. For det første påstås det at det finnes 92 naturlig forekommende grunnstoff. Dette kan vanskelig sies å være rett siden elementene technetium (nr 43) og prometium (nr 61) er menneskeskapte, og ikke forekommer naturlig. Dog er de produsert i store mengder, spesielt technetium, og finnes i dag også i naturen etter utslipp, for eksempel fra Sellafield. I tillegg er elementene med atomnummer større enn bly (nr 82) alle radioaktive, og Bryson gjør et poeng av at det skal være bare et tjuetalls atomer francium på jorda. Dette er definitivt galt! Isotopen Fr-223 er en del av den såkalte uran 235-serien. Dette betyr at i ethvert uranmineral vil det til enhver tid være over 12 millioner franciumatomer pr kg uran. Noen stor betydning har ikke dette, men det indikerer presisjonsnivået, i hvert fall i deler av boka. Videre står det under geologidelen at betegnelsen kvartær ikke brukes som en angivelse av en geologisk periode, i motsetning til for eksempel tertiær. Men kvartærgeologi er nettopp betegnelsen på geologien som omhandler den moderne tidsepoke, dvs. fra og med istidene og hvordan disse har påvirket jordsmonn og jordoverflaten.

Denne lesers store frustrasjon skyldes imidlertid oversettelsen. Hadde Vik kunnet lite grann kjemi, så hadde mange tullete feil ikke oppstått, men faktisk synes også kunnskapen til engelsk og amerikansk språk og kultur synes sviktende. For eksempel oversettes ”Gilbert O’Sullivan” med ”Gilbert og Sullivan”, mens ”rhinoceros” (nesehorn) og sulfur (svovel) ikke oversettes.Det blir helt patetisk når saltsyre betegnes ”hydroklor” (hydrochloric acid på engelsk), enheten Ångstrøm, som er oppkalt etter en svensk fysiker, beholder sin engelske betegnelse uten Å og ø, ”angstrom,” og massevirkningsloven, som ble først framsatt av de norske forskerne Guldberg og Waage, (og som sådan er en læresetning vi nordmenn liker omtalt),
ikke blir nevnt med annet enn sitt engelske navn ”mass-action”.
Med litt kunnskap kunne en fotnote nevnt Guldberg og Waages innsats. Dette er for øvrig et eksempel hvor oppdagere av en betydningsfull naturlov ikke blir nevnt.

Når Newtons “Philosophia Naturalis - Principia Mathematica” omtales uten “naturalis” er dette en utelatelse i forhold til Brysons orginaltekst. At Newton benyttet ”naturalis” indikerer at han nettopp ser forskjell mellom ”naturfilosofi” og ”filosofi”. ”Principia” er jo det verk som legger grunnlaget for den moderne fysikk og den deterministiske, materialistiske tankegang, og å utelate en del av navnet viser at oversetter og forlag ikke har forstått betydningen av dette storverket.

Av andre pussigheter kan nevnes at en mikrometer (tusendels millimeter) tidligere ble betegnet som en mikron, og i USA brukes ennå enheten ”micron”. Når ”microns” oversettes med mikroner blir det følgelig bare tull. ”Varieties” oversettes med varieteter istedenfor varianter, som i hvert fall er et godt norsk ord og triangel i teksten om fysikkens utvikling har ingenting med slaginstrumentet å gjøre, men skal bety trekant.

Når det gjelder omtalen av grunnstoffene er ikke Vik alene om å bruke gale navn, og de fleste vil vel ikke synes at det er så galt å kalle molybden for molybdenum, dvs. det engelske navnet. Problemet oppstår når det brukes navn som silikon for silisium (silicon på engelsk) og arsenikk for arsen (arsenic på engelsk). Silikon er en fellesbetegnelse for en gruppe silisiumforbindelser, mens arsenikk er betegnelse på to typer arsenoksider. Styrken til naturvitenskap er nettopp at språket er utviklet til å være presist redskap for forståelsen. Dessverre viser disse eksemplene at oversetteren ikke skjønner hva som står skrevet. Denne oversettelsen er et apropos til debatten om lærere bør kunne det de underviser i eller bare må kunne det å undervise! Svaret er entydig

Ovenfor har jeg nevnt en del av de feil jeg merket meg under lesingen av boka. Det finnes flere eksempler, og når det er så dårlig med det jeg kjenner til, så blir mistroen stor til de avsnitt som jeg ikke har fagkunnskaper nok til å kunne kontrollere. Mens Bryson må få ståkarakter, så må oversetteren få stryk, men først og fremst er det forlaget som ikke har gjort jobben sin, både ved valg av oversetter og dernest ved en helt fraværende kvalitetssikring.

Oslo, oktober 2005

Dag Øistein Eriksen

Sånn kan det gå når en naturviter skal kose seg med litt populærvitenskap...og jeg er heeelt enig i at selv om man skriver populærvitenksapelig bør det som sies være korrekt 🙂


Hei igjen til alle supre lesere 😀 Nå er jeg tilbake i Oslo for et par uker, så da håper jeg at det blir en jevnere strøm av blogginnlegg - har mye på hjertet nå, og en del innlegg som "ligger på vent". Feks skulle dette innlegget ha kommet onsdag kveld, eller aller senest torsdag morgen..men, men, bedre sent enn aldri 😉

Først må jeg da begynne med å fortelle at det var bare helt utrolig hyggelig og gøy å holde foredrag for et fantastisk utholdende og interessert publikum på Hove på onsdag (Unge Venstres sommerleir); har aldri fått sånn applaus før - og det varmer selvsagt enormt! Bare en liten beklagelse til de som kanskje hadde håpet jeg skulle snakke litt mer om thorium, men jeg syns det er fryktelig viktig å forstå litt av grunnlaget for fisjon, og kjernekraftverket før man går i detaljer om feks thorium som brensel, og spesielle reaktortyper...:)

Så vil jeg gjerne komme med et tips: Tidligere på sommeren var jeg  på NRK og gjorde opptak til programmet  Ekko, sammen med en gjeng andre fysikere (Bjørn Samset, Arnt Inge Vistnes og Øystein Elgarøy) og en psykologspesialist (Jan-Ole Hesselberg). Vi diskuterte hvordan vi kan "vite" at noe er sant, og om ikke dagens naturlover vil være forkastet om 1000 år etc (lytterspørsmål som er kommet inn ifbm Abels Tårn), og det var utrolig moro!
Jeg tror kanskje mange tenker at det vi kaller en naturlov (lov er nok dessverre et uheldig ord) er noe fysikeren med stor arroganse skriver ned, også "må" naturen innrette seg etter denne. Men det er jo ikke sånn det er, liksom; vi observerer jo verden, og når vi har sett hvordan "noe" oppfører seg mange nok ganger kan vi kanskje beskrive det vi ser med matematikk. Altså, månen sjekker jo liksom ikke med Newtons lover før den "bestemmer" seg for å gå i bane rundt jorden, den bare gjør det, og dette observerer vi, også klarer vi tom å beskrive det (og hvor kult er ikke dét?!) 😀
Her kan du høre programmet, og bare så det er sagt så mener jeg ikke at alt er media sin feil, altså (som jeg sier i siste tredjedel av programmet). For de som kjenner meg fra Realistforeningen så må jeg også si at jeg er svært fornøyd med å ha fått si "allerede gamle grekere" på radio (ca 2:40 - skål 😉 )

Heldige meg har fått møte både Newton og Einstein <3<3<3 Men fant de evige sannheter? Tja...

 

Både Newton og Einstein holder mål, selv om dette kanskje ikke er så lenge siden i den store sammenhengen. Allikevel; er deres teorier feil? Hmm, jeg tror ikke vi kommer dit at det nødvendigvis blir feil, men at teoriene vil bli mer og mer finslepet og justert tror jeg nok (dette skjedde jo på en måte med Newtonsk mekanikk da kvantefysikken kom - det er noe med det om man skal skyte spurv med kanon, eller ikke :P)

Ok, da må jeg lese både thoriumrapport OG artikkel om thorium/uran-basert brensel som jeg fikk tilsendt i dag (selv om artikkelen er fra april i år) *smask*

1

Hei alle, jeg har hatt en fantastisk tur til Paris og kommer tilbake m detaljer, bilder og kanskje video fra turen litt senere. Vi var hjemme rundt midnatt og da var det rett i seng for å få skjønnhetssøvnen før i dag, for nå er det foredrag på Hove på Unge Venstres sommerleir som står på programmet. Skal forsøke å komme igjennom både grunnleggende kjernefysikk, hvordan et kjernekraftverk fungerer og hva greia med thorium er, så det kan bli utfordrende, men jeg gleder meg! Nå lader jeg opp på bussen ved å lese om håret til Justin Bieber...:p

Published with Blogger-droid v2.0.6