7

Som fysiker mener jeg selvsagt at til syvende og sist så er alt fysikk <3 (og matematikk er bare et verktøy) 😉 Fysikerne sitter jo med reglene som biologer, kjemikere, informatikere og geologer må forholde seg til (altså, egentlig må jo alle forholde seg til fysikkens lover, da)...


Tidlig i septemper startet jeg å rosablogge om <3 kjernefysikk og forskning og sånn <3, og ideen til bloggen fikk jeg delvis etter å ha jobbet med et "realfaglig talkshow" for 10.-klassinger som besøkte Universitetet i forbindelse med UiOs 200-årsjubileum. 
Og nå, endelig, kan jeg vise dere opptakten til bloggen, for talkshowet ble filmet 😛
Enkelte mener vi snakket for mye om sex - noe jeg er heeelt uenig i - men nå kan dere jo bedømme selv. Ja, også jobber jeg jo ikke med atomvåpen, da, men noe må man jo si for å få litt ekstra oppmerksomhet fra 10.-klassingene 😉
Dette var ihvertfall begynnelsen til rose-blogg - enjoy!

<3<3<3


3

Hei hjerter...

Da var dagens møte unnagjort; jobber med noe kjempespennende som jeg bare har sååå lyst til å fortelle dere om, men jeg må nok nesten vente;)
Som alltid elsker jeg formidling, og derfor tenkte jeg at jeg skulle tipse dere om et fantastisk konsept: Vaffel og vitenskap! (Eller "Abels tårn" som det strengt tatt kanskje heter:P) Dette er linken til forrige ukes program, men gjett hva: på fredag skal jeg være med i panelet, og det blir jo bare supergøy 😀

"Om Abels Tårn:

Hver fredag samler NRK Ekko et panel UiO-forskere til direktesending av "Abels tårn".

MN-fakultetet ønsker sammen med NRK å gjøre sendingen til noe mer enn et radioprogram. Derfor inviterer disker vi opp med kaffe og vafler og inviterer til 'Vaffel og vitenskap'.

Kom til Abelkantina og innled helgen med en halvtime direktesendt forskningsunderholdning. Kanskje har du et spørsmål du vil stille til panelet?"


For de av dere som er på Blindern, eller har mulighet til å komme til Blindern: kom kom kom! Eller hør på radio.
Gleder meg, altså!
Klemmer <3<3<3

5

Nei, jeg er ikke gravid (blir sliten nok av den 2-åringen jeg har - uten at det er negativt, altså, haha) 😉 
Ikke fler barn med det første, men det skader jo ikke å titte litt på gamle bilder fra da <3 Alexandra <3 var nyfødt. 
Hun var så utrolig tørr og sprukken i huden, stakkars, da hun var nyfødt - men det gikk heldigvis fort over, da 🙂
Klar for hjemreise:)
Det er ekstra morsomt å titte litt på de gamle bildene nå siden jeg nettop har blitt tante (igjen). I morgen skal vi dra å hilse på min nevø som nå er en hel uke gammel, og det gleder jeg meg til!
En av mine interesser er jo som kjent <3 thorium <3; og thorium er, *trommevirvel*, en fertil atomkjerne 😀 Det betyr at thorium ikke kan fisjonere direkte (vel altså, den kan strengt tatt det, men da vil det koste mer energi enn vi får ut og da blir det dårlig med kjedereaksjon) men kan, og må, gjøres om til et annet element som er fissilt. (Vi vet at fissile kjerner vil nesten alltid fisjonere når de treffes av et nøytron). Så det som skjer når man har thorium som brensel er at det først blir truffet av et nøytron som det absorberer, da går det fra å være thorium-232 til thorium-233, deretter blir thorium-233 omdannet til protaktinium-233 ved å sende ut beta-stråling - denne prosessen går ganske raskt. Protaktinium-233 er også en radioaktiv isotop som sender ut betastråling, men den har en halveringstid på nesten en måned, så i løpet av de neste månedene blir protaktinium-233 omdannet til uran-233. Og uran-233 en utmerket fissil kjerne!
Thorium må altså omdannes til uran før det er noe futt i det med tanke på energiproduksjon;) 
Det som er så utrolig bra med uran-233 er at den har veldig veldig stor sannsynlighet for å fisjonere når den treffes av et nøytron (i stedet for å absorbere nøytronet slik både uran-235 og plutonium-239 ofte gjør), og når den fisjonerer frigjøres i gjennomsnitt flere nøytroner enn når uran-235 eller plutonium-239 fisjonerer - og det er bra fordi det trengs ett nøytron bare for omdanne fertile thorium til fissile uran, pluss ett til å drive kjedereaksjonen. Dessuten vil det jo alltid være tap av nøytroner fordi de blir absorbert av fisjonprodukter eller av hydrogenet i vannet, eller konstruksjonmateriale, og det er selvsagt ikke noe kult, men sånn er det nå en gang.
Hovedpoenget med doktorgradsarbeidet mitt er faktisk å finne ut hvordan jeg kan klare (i min virtuelle verden 😛 ) å produsere mest mulig uran-233 fra thorium, på en sikker og økonomisk måte 😀
Er veldig usikker på hvilket element som er mitt favorittelement, altså; er det thorium eller er det uran? Det føles litt som å velge mellom barna sine *fnis*...
Ha en strålende aften <3

2

Hei hjerter.
I går hadde jeg bursdag og ble hele 28 år (gammel dame :P), og verdens beste Markus laget bare en helt amazing bursdagsfeiring for meg!
Fineste Charlotte hadde med kjempesøt potterose til meg 🙂
På dagen kom mamma og pappa innom for å gi meg gave ta en bursdagskaffe, men da de skulle dra tok de plutselig Alexandra med seg, og det viste seg at Markus hadde ordnet slik at vi hadde barnevakt over natten - deilig!
Mamma og pappa hadde også med fantastiske, grønn-rosa roser

Fra mamma fikk jeg også en helt nydelig porselensvase med Mucha-detaljer - og som dere vet er jo det en av mine favoritter 😉
Så da de hadde gått forsvant Markus på badet, og da han kom tilbake sa han jeg kunne gå inn dit for å ta meg et bad; og da hadde han tappet i deilig varmt vann med badeskum, senket lyset og tent levende lys. Etter at jeg hadde funnet meg til rette kom han inn og ga meg kald Prosecco og sa jeg bare skulle slappe av 🙂
Da jeg omsider kom meg opp av vannet (slappet jo så godt av at jeg nesten sovnet *fniiis*) hadde Markus ordnet med litt tapas i stuen, og selvsagt mer Prosecco, før vi dro for å spise middag på "Mr Bay" på Tjuvhomen. Der delte vi en nydelig 9-retters meny som besto av alle mulige deilige smaker fra det asiatiske kjøkken - helt perfekt for meg!
Som sagt: en helt fantastisk bursdagsfeiring 🙂
I morgen er det en ny uke med nye muligheter - det er bra, for jeg har mye jobb å ta igjen nå etter det dumme tilbakeslaget i forrige uke. Dessuten kommer flislegger hit for å forsøke å fikse den ene veggen på det nye (og snart ferdige?) badet vårt - FOR TREDJE GANG...han kommer selvsagt klokken syv om morgenen:S Så nå er det kvelden, vi prates til uken 😉
<3<3<3


1

Å, er det ikke bare en fantastisk dag?!
Solen skinner, det er litt kaldt men ikke for kaldt (det er jo bare 6. januar tross alt, og i morgen har jeg bursdag...), og jeg har fikset feilen i programmet mitt :D:D:D 

Som dere kan se her så kan jeg nå endelig forandre på størrelsen på det gule feltet (pluss størrelsen på de rosa ringene, og anrikningsgraden i brenselet - men det har jeg kunnet hele tiden). Jeg bobler bare over av glede!
Er det ikke nyyydelig?? 😀
Disse bildene viser to forskjellige <3 brensels-assemblies <3, som er bunter av brenselsstaver. Alle de rosa rundingene er brenselsstaver, mens de grønne ringene er kontrollstaver. Det gule feltet består av brenselstaver med en annen anrikning (og eventuelt størrelse) enn det rosa feltet rundt, og jeg prøver å finne ut av hva som skjer hvis jeg gjør dette feltet større eller mindre - så det var litt dumt at jeg gjorde ørten simuleringer der jeg trodde jeg forandret masse, mens det viste seg at jeg ikke hadde fått forandret noen ting, liksom...:P
Det er mye arbeid som må gjøres på nytt, men nå vet jeg ihvertfall at jeg gjør det riktig, pluss at jeg har lært litt mer om MURE (MCNP Utilities for Reactor Evolution <3)
Tror jeg må feire dette med en liten treningsøkt, rett og slett, før det blir en tur på byen med gode venner i kveld 😀
God helg til alle fininger!!! <3

5

Hei alle søte lesere...
Nå satt jeg egentlig og jobbet på et "Hurra, jeg er så syyykt glad for jeg begynner å få noen første resulater som jeg kan jobbe på"-innlegg, men før jeg gjorde det ferdig så måtte jeg bare jobbe litt mer (fordi det er så gøy når det går fremover) og hva oppdager jeg plutselig: Jo, resultatene fra to heeelt forskjellige kjøringer (veldig veldig kort fortalt: den ene med 5% uran-235, den andre med 10% uran-235), var overraskende nok identiske...
Det betyr at jeg har gjort noe feil 🙁 Sitter og venter på flere kjøringer nå; som jeg gjetter på at kommer til å gi flere identiske resultater. Skikkelig demotiverende, altså!
På den positive siden fant jeg jo ihvertfall ut av det, pluss at det er noe i det at det er av feil man virkelig lærer... Men det er ikke noe morsomt, og man føler jo at man har kastet bort mange dagers jobbing 🙁
Forhåpentligvis klarer jeg å fikse feilen, og kan komme tilbake med bedre nyheter veldig snart...!
Håper dere har en bedre dag i dag enn det jeg har ihvertfall!
Klem <3


I den forferdelige tiden før jul, hvor vi ikke hadde noen leilighet og måtte bo hos mine foreldre, gikk det fort tre timer i reisetid hver dag; og da ble trening en luksus man ikke kunne unne seg... *snufs*
Men nå er vi tilbake i Oslo <3 igjen; dog uten kjøkkengulv, og med ALT av kjøkkenustyr utover hele kjøkkenet...:S Allikvel er det fantastisk å være hjemme hos seg selv, blant annet fordi jeg slipper unna med 30 minutter totalt i reisetid, og dermed var jeg en superklisjé og gikk og kjøpte meg nye joggesko i går, mandag 2. januar, liksom 😛 Til mitt forsvar har jeg gått og snakket om at jeg har hatt lyst til å kjøpe meg et par fine og ordentlige joggesko siden august, og i januar så er det jo mye <3 SALG <3, og etter å ha lett litt fant jeg disse fantastiske skoene 😀

Dette er faktisk mitt første par med ordentlige joggesko, og grunnen til dette  (jeg har brukt gamle jazz-sneakers til trening) er at jeg syns det er så utrolig kjedelig å bruke masse penger på sko som er stygge og får føttene til å se ut som om de er fem nummer større enn de egentlig er, liksom. Men så fant jeg disse fra NIKE, som til og med var satt ned 30% (hurra, hurra), og de er bare rosa og kjempefine xD
Så nå er årets første treningsøkt unnagjort, og det var rett og slett en fryd i mine nye, fantastiske sko! Det ble bare en kort treningsøkt, men litt er mye mye bedre enn ingenting 😉
Smask til alle søtinger <3

Godt nytt år til alle fininger <3

Nå er jeg tilbake på jobb, og jeg har virkelig bare nytt juletiden - var kun på Blindern én dag (ja, jeg veeet det er dårlig, men forhåpentligvis har jeg nå masse overskudd og energi, og kommer til å jobbe supereffektivt fremover).
Skal ikke legge ut så forferdelig mye om julegaver og sånn, men jeg mååå bare fortelle om det nyeste tilskuddet til min lille samling <3 nerde-kopper <3, eller kopper som illustrere forskjellige sider ved Sunniva, om du vil 😉
Under juletreet i år lå det nemlig en litt liten og unnselig gave med den flotte "til og fra-lappen" med denne påskriften:

"EN KOPP MED NUKLIDEKARTET
KAN JEG IKKE SKAFFE,
SÅ DU FÅR TA TIL TAKKE MED DENNE TIL DIN KAFFE!
TIL SUNNIVA FRA MAMA (ja, med én "M", det er liksom vår greie)"

Og inni gaven var det selvsagt en kjempefin kopp med det periodiske system på *elsk*. Er helt greit for meg at det ikke ble kopp med nuklidekartet på, for siden det tross alt er mer enn 3000 kjente isotoper så ville det jo kanskje ikke passe så veldig godt på en kaffekopp - evt måtte jeg hatt en fryktelig stor kopp (og selv forskere tror jeg ikke drikker såååå mye kaffe...)

Fire kopper som beskriver meg: en ballettkopp (som jeg faktisk har stjålet fra lillesøster - unnskyld, Carina!), en FIA-kopp med fysikkens viktigste likninger <3, en kommunismemuseums-Uranpropaganda-kopp, og nå også en periodiske system-kopp 😀

Føler jeg liksom bobler helt over nå; det mååå jo bare bli et bra år, med sååå mange fine kopper å drikke kaffe fra...;) Så nå tror jeg at jeg skal jobbe litt - har myye data å analysere, både virtuelle og eksperimentelle!

Kyss og klem, vi snakkes snart!
<3 <3 <3



2

Kjære alle sammen...


I morgen er det min absolutte favorittdag i løpet av hele året: <3 julaften <3 er full av spenning og kos og deilig mat og gaver:D Som regel er jeg også veldig glad i førjulstiden, syns det er så dumt med folk som bare himler med øynene og sier at det er så fælt å handle julegaver - la være, da liksom!, men akkurat denne november og desember kommer nok ikke til å bli værende i hukommelsen min som noe spesielt godt minne (forhåpentligvis vil jeg etterhvert le av det:) ):
De siste 8 ukene før jul har vi (Alexandra, Markus og jeg) levd i eksil hos mine foreldre på Skedsmokorset fordi vi har måttet bygge nytt bad - vi oppdaget nemlig en vannlekasje i sommer.... Dette har fungert overraskende bra, forholdene tatt i betraktning, men det er jo slitsomt å ikke ha sitt eget sted, kø inn til byen med en snart to-åring på slep, ekstra trangt hjemme hos mamma og pappa, forsinkelser i byggeprosesse, mørketid osv osv. Og hele seansen ble avsuttet, endelig(!), med at både Markus og jeg måtte på jobbreise nå rett før jul; Markus til Canada og jeg til Paris - jeg kom altså hjem natt til 22. desember :V
Jeg klager ikke over å dra til Paris med jevne mellomrom; jeg bodde jo der 7 måneder i forbindelse med  masterarbeidet mitt, og det føles alltid litt som om å komme hjem når jeg kommer dit 🙂 Men opptrappingen til akkurat denne turen har da altså vært litt mer stressende enn normalt, så jeg ankom da veileder Jons kontor for å diskutere det arbeidet jeg har gjort i det siste, og da Jon kom til å si at jeg måtte være selvstendig ( jeg har alltid vært veldig selvstendig, og ser på det som en av mine kanskje sterkeset sider...), vel da bare kunne jeg ikke holde tårene tilbake; så da satt jeg der,da, gråtende på kontoret til Jon 😛 Han skjønte heldigvis fort at han hadde sagt noe litt dumt, og kritisert meg for noe jeg ikke egentlig skulle ha vært kritisert for, og ble selvsagt fryktelig lei seg - han bare har det med å innimellom plumpe ut med ting på en slik måte at jeg tar meg litt nær av det (kommer aldri til å glemme den dagen jeg skulle forsvare masteroppgaven min, og han, 30 minutter før foredraget mitt skulle begynne, utbryter: "du skal vel ikke ha på de DE SKOENE?!". Og jeg liksom, neida, jeg bare har tatt meg disse sjokkrosa 15 cm høyhælte skoene fordi jeg syns de er så innmari gode å gå i...:P)
Masterskoene mine - innkjøpt spesielt for anledningen, selvsagt!
Uansett, dette fant vi heldigvis fort ut av, og hadde jeg ikke vært så stresset og hatt nervene helt utenpå kroppen hadde jeg virkelig ikke reagert sånn på en ganske uskyldig kommentar...Stakkars Jon - ikke bare bare å veilede en sånn student :S Resten av tiden vår sammen fikk vi jobbet masse, og jeg er sååå inspirert nå at det blir nok et par turer på Blindern i løpet av romjulen - for å få sortert tankene mine, gjøre noen skikkelige notater, og en god plan for det nye året 😀 Gleder meg!
Blindern er også pyntet for jul 🙂
Men nå er det vel egentlig bare én ting å si: GOD JUL! 
...og hurra for min lille familie som kommer til å begynne gjen-innflyttingen i sin EGEN leilighet på Tøyen <3 i løpet av romjulen. -2012 skal bli et fantastisk år, på alle måter xD

Det er vel ikke lille julaften uten...?

Gratulerer med (gårs)dagen alle kjære og søte lesere: i går var det akkurat 113 år siden den FABELAKTIGE Marie Curie og hennes mann, Pierre (bare eeelsker det når franskmenn har sånne klisjé-navn, altså, *fniis* 😉 ) oppdaget grunnstoffet Radium <3



(Og hvorfor skrev jeg ikke dette i går? Jo fordi alt bare var stress, og jeg måtte jobbe alt jeg hadde med veileder Jon i Paris, også var jeg ikke hjemme før klokken halv ett på natten og da var liksom ikke Markus, eller jeg, så keen på at jeg skulle sette meg ned å blogge...)
Er ikke det bare fantastisk?  Jon, som i går morgen ikke var helt i hundre, ble faktisk ca 10 hakk gladere da jeg  fortalte ham dette 🙂


Måtte bare dele det med dere, jeg xD
Førjulsklem fra Sunniva – som har dårlig samvittighet for at det har blitt så lite blogging i det siste, men det har bare vært fryktelig hektisk før jul, og nå er jeg bare glad for at det ikke var streik i Paris (som påvirket meg, ihvertfall) og at jeg kom meg hjem til jul <3 <3 <3 
PS: Madame Curie er min store heltinne, som jeg gjerne skulle ha møtt!
PPS: Er det ikke nesten litt komisk, eller ihvertfall skjebnens ironi, at Pierre Curie døde i en trafikkulykke? Altså, han jobbet med radioaktivitet på en måte som aldri i verden ville vært tillatt i dag, fordi det vil være ansett som altfor farlig - allikevel, det er skummelt å bevege seg i trafikken...;)