Hopp til innhold

Et lite hjertesukk fra meg i kveld (tror jeg er litt ekstra utsatt for "hjertesukk" om dagen, og kommer til å fortsette å være det fram til jeg har stått på eksamen - når nå enn det blir...:/ ), men, altså nå er da Kyoto2 vedtatt, av noen ihvertfall, og igjen skal vi liksom slippe ut mindre CO2 og sånn, da...
Hvorvidt vi faktisk har en menneskeskapt klimakrise i det hele tatt er jo også en diskusjon, men jeg har ingen forutsetninger til å ta den, og støtter meg dermed til FNs klimapanel - de er tross alt eksperter på dette fagfeltet - og de konkluderer jo med at vi har en klimakrise, dominert av menneskeskapte CO2-utslipp. Så, altså, det er sikkert ikke dumt kutte i CO2-utslipp, altså, men det jeg syns er innmari så rart er at det så utrolig ofte virker som om de som er mest opptatt av klimaforandringer er de samme som er aller aller mest i mot kjernekraft. Dette er jo helt ulogisk! Hvorfor omfavner de ikke kjernekraft? 
Det er bare så utrolig merkelig, og litt sånn: "kjernekraft er skikkelig skummelt og fælt men jeg tror veldig  at vi har en klimakrise så da skal jeg redde verden ved å skru av lyset og ikke spise kjøtt. PS: selvsagt må jeg dra på backpacking i fjerne Asia, og det er jo klart jeg flyr dit "
Dette er helt uforståelig for meg...kan dere skjønne dette?

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Er det mulig? Det var 70-årsjubileum for Chicago Pile no 1 på søndag, og det gikk meg bare hus forbi *flau*!
Uansett, søndag den 2. desember var det altså 70 år siden verdens første  kontrollerte og selvdrevne kjernefysiske kjedereaksjon  😀
Aftenposten skriver bla:

En dødelig halssvulst, en bordplate av tre og et italiensk geni er sentrale stikkord når man skal beskrive forløpet til atombomben og den første kontrollerte kjernefysiske kjedereaksjon. I dag er det 70 år siden.

Må bare dele denne, for den er godt skrevet, og ikke minst edruelig - noe som ikke er så veldig vanlig akkurat når det kommer til denne typen saker (atomer og sånn er skumle saker, vet dere 😛 ). Så litt ekstra kred, og takk for fin sak, til journalist Cato Guhnfeldt <3 Anbefaler virkelig alle å lese, altså!
Jeg kan bare tenke meg den ekstreme spenningen Fermi, Oppenheimer og resten av gutta må ha følt da de sto der med uran/grafitt-haugen sin og dro ut nøytronabsorberende kadmiumstaver en etter en, i håp om å få til en kontrollert (NB! NB!) kjedereaksjon - også greide de detl...!

Så - før lunsj 2. desember 1942 - med nettopp 57 av lagene på plass, trakk de alle kontrollstavene ut bortsett fra en uten at noe skjedde. Da de kom tilbake etter lunsj, ble den siste staven trukket veldig forsiktig ut. Da den var nesten ute (klokken 15.20), ble massen kritisk. For hver atomspaltning fikk man to-tre nye nøytroner hvorav minst ett spaltet neste atom osv. Prosessen ble selvdreven.

Eksperimentet innledet en ny tidsalder når det gjaldt energi og kjernefysikk. Veien lå åpen for å utnytte de enorme kreftene «låst inne i» atomkjernene, som på sikt skulle gi verden både atombomben og atomkraftverk, så vel som atomdrevne skip og undervannsbåter.


Helt til slutt: tre tullebilder av Alexandra og meg - som var tidlig hjemme i dag fordi Alexnadra ble så forkjølet og slapp i barnhagen i dag, stakkars:/ 
Hun kunne sikkert hatt godt av en dag hjemme i morgen, men jeg er bare absolutt nødt til å ha en laaaang lesedag i morgen, så det er ikke mulig med mindre hun er skikkelig dårlig (ja, en sånn mor er jeg, jeg brukte en variant av Ferbers metode på henne og).

phonon, nuclear structure, degeneracy, photon, quantum, MeV, energy, isomerism, hodet, island of stability, liquid drop model, neutron,  Pauli, gamma, rotation, beta, vibration, fusion, evaporation, fission, shape, cyclotron, O, wave function, harmonic oscillator, Coulomb potential, mitt, ground state, rotational band, deformation, moment of inertia, collective structure, liquid drop, magic numbers, shell effects, fermi gas, barn, cross section, kjennes, parity, spin, skin thickness, Hf, eigenvalue,  spin-orbit splitting, intruder orbital, prolate, oblate, Er, decay, nucleus, rare earth, Ca, actinide, A, Z, N, fullt, giant resonance, super-heavy, valence space, Pb, matrix, quadrupole, excited state
Mitt fantastiske kunstverk - en prolat kjerne som roterer 😀

PS: Min favorittmedisiner, Charlotte, lo av meg fordi jeg ikke har tilegnet meg særlige lese/studie-skills i løpet av de 9 årene som har gått siden jeg begynte på Universitetet... 😛

2

..i hverdagen 🙂
Ble så glad i dag tidlig da jeg stresset og småirritert (etter å ha tatt på Alexandra vanter - som hun insisterte på å ha på seg) prøvde å finne et par hansker å ha på meg, plutselig fant igjen de nydelige vottene som søte Regine strikket til meg til jul i fjor. Knall rød-rosa med rose-mønster, det kan jo ikke bli bedre enn det!

De er både fine å se på og kjempedeilige å ha på seg 🙂

Etter å ha levert Alexandra i barnehagen bar det til tannlegetime, etterfulgt av trøsteshopping på Byporten  (må alltid det selv om det går bra - viktig å trøste seg selv litt 😉 ). Denne gangen var det jo egentlig nesten stas å være hos tannlegen, da, han husket til og med jeg er fysiker og jobber på Universitetet - kos; jeg er jo der én gang i året, liksom... Kanskje han ikke har så mange andre fysikere som pasienter 😛
På trøsteshoppingsrunden fant jeg dette nydelige kosedyret, som lille Arian skal få til jul.

En annen glede i hverdagen er å kunne ta et deilig bad når man kommer hjem, og er sliten og kald. Gjorde det nettopp, og benyttet tiden til å samtidig lese noen slides om atomkjernen; den kan feks vibrere, den kan være deformert (den kan tom. være superdeformert, og muligens også hyperdeformert), og den kan rotere - så det såh xD

I morgen tidlig blir det intervju hos Radio Nova om fremtid og thorium, ble spurt tidligere i dag om jeg ville stille opp -og kunne selvsagt ikke si nei, jeg syns jo det er så hyggelig, og viktig, og dessuten er jeg jo PR-kåt, det innrømmer jeg gladelig 😉

Hei alle <3
Nå på mandag ble thoriumrapporten fra Thorium Think Tank publisert, og helt kort så kan vel rapporten oppsummeres slik (2 gode punkter): 
  • De norske thoriumressursene er større enn tidligere antatt
  • Mulighetene til å bruke thorium i eksisterende reaktorer er nærmere i tid (enn tidligere antatt)

Siden jeg dessverre sitter nedsyltet i eksamensstress må dere denne gangen bare ta til takke med en liten notis, og kopi av hva som er sagt i Aftenposten  , men jeg lover selvsagt å gå rapporten nærmere i sømmene ved en litt senere anledning, feks etter eksamen den 13. desember :/ 

Aftenposten skriver bla:

Det radioaktive grunnstoffet kan erstatte uran i kjernekraftproduksjon, og avfallet brytes ned til ufarlig materiale på en brøkdel av tiden.
En av verdens største forekomster av thorium befinner seg på et to kvadratkilometer stort område i Nome kommune i Telemark. Hvor dypt det går, vet foreløpig ingen, men det vil være avgjørende for om mengden er nær minimumsanslaget på 65.500 tonn eller maksanslaget på 675.000 tonn.
Thorium Think Tank ser thoriums betydning i lys av verdens energiutfordringer, der etterspørselen øker raskt, og behovet for energikilder uten CO2-utslipp er stort.
Thorium kan brukes som erstatning eller supplement til uran eller plutonium i kjernekraftreaktorer. Mens et kraftverk som bruker uranbrensel ender opp med avfallsstoffer som må lagres i opptil hundretusener av år, tar det ikke mer enn 300 år før avfallsstoffene fra et thoriumkraftverk er ufarlige. En annen side ved thorium er at det er lite attraktivt til bruk i atomvåpen.
Thorium kan brukes i dagens konvensjonelle reaktorer, men det utvikles nå reaktortyper som i fremtiden vil kunne utnytte thorium mer effektivt. Ikke minst gjelder dette de såkalte saltsmeltereaktorene.

Egentlig syns jeg det er mest gøy, evt frustrerende, å lese leserkommentarene - de vanlige misforståelsene/påstandene florerer jo selvsagt... 
Påstanden om at avfallet fra thoriumbrensel er ufarlig etter 300 år er feks en sannhet med modifikasjoner, det kan være sant altså - med noen forutsetninger 😛
Ellers går det selvsagt i eksamenslesing her, men dagen i dag startet med filmopptak for PR-video for MatNat; hva jeg forsker på, hvorfor, og min drivkraft - kjempestas 🙂 I morgen er det tannlegetime *kryssefingrenemasseforatalterbra*, før det blir mer eksamenslesing og kollokviering (sto akkurat ute på kjøkkenet og snakket med en medstipendiat om hvordan i all verden vi skulle klart oss på "lesestudier" som feks medisin eller juss, men det er vel strengt tatt lite sammenliknbart, dog skulle jeg gjerne hatt noen til å lære meg sånn notatfargekoding som jeg har hørt at jusstudentene er rå på...;) )


Aaah, hvorfor kunne jeg ikke bare funnet en normal jobb, hvor jeg slipper å ha flere eksamener...? 
Hvorfor, hvorfor, hvorfor utsetter man seg for den selvpiningen det er å ta eksamen (spesielt muntlig, hvor all din dumhet og uvitenhet risikerer å bli blottstilt)?!
Altså, jeg har en mastergrad i kjernefysikk, med en god slump bio-/strålingsfysikk som støttefag; det er sikkert noen som vil ha meg, eller? 😉 
Dette sitter da jeg med nå:

Og hvorfor har jeg ikke, i løpet av de 9 årene som har gått siden jeg begynte på universitetet, fått helt syykt gode arbeidsvaner? Merkelig, altså 😛

3

God mandag kveld alle 🙂
Trodde egentlig ikke dette kom til å bli en særlig god dag, med slapsesnø og en følelsese av at "alt" går dårlig (les: eksamen om 2.5 uker), men så var jeg en tur innom administrasjonen i et desperat forsøk på å organisere og planelgge resten av dette semesteret pluss vårsemesteret, og som ved et trylleslag ble det en veldig god dag 😀
Først fikk jeg beskjed om at jeg får undervise sånn som det passer best for meg (så da er det bare å sette seg ned og finne ut av hva som er best), så hadde søteste Hilde vært på loppemarked og kjøpt "Historien om Madame Curie" til meg (husker jeg leste Historien om Kleopatra, og Historien om Helen Keller da jeg var liten), men kanskje best av alt;  min nye, herlige, vakre og lette laptop, som får plass i en helt vanlig veske,hadde endelig kommet *lykkelykke*

Her er min første test av min deilige Dell XPS Ultrabook (selvsagt er kamerafunksjonen det første jeg tester 😛 ) - yeay!

Den er vakker og sexy, og jeg tror nesten jeg er litt forelsket 😉

Måtte så klart teste video også 😛 Nå kan jeg endelig lage sminkevideoblogg - herlig herlig...
Og sist, men absolutt ikke minst, gratulerer med dagen til verdens beste mamma som blir 50+ i dag <3<3<3

Hei fine 🙂
Siden det er fredag syns jeg det passer med en liten fun fact - selvsagt om stråling <3
Det er jo sånn at det er vanlig å tenke på at all stråling er dårlig og farlig, og at det aller beste for oss må være å leve i et helt strålingsfritt miljø - altså helt uten noen som helst form for ioniserende stråling, liksom 😛 Jeg syns forsåvidt det er en litt rar idé, egentlig, siden evolusjonen tross alt har foregått i et miljø hvor vi hele tiden har vært utsatt for stråling, og til og med mye mye høyere strålenivåer enn det vi er utsatt for i dag...
Så, over til fun fact'en: Man har to like skåler med menneskeceller (menneskeceller in vitro), og man gir en av dem, feks nummer 1, en middels stråledose (nummer 2 får ingenting), også venter man litt før man gir både 1 og 2 samme, store stråledose, for så å se på hvor mange celler som overlever (den store stråledosen): Det som faktisk skjer er at skål nummer 1 (som fikk en middels stråledose først) har mange flere overlevende celler enn skål nummer 2... Det kan rett og slett se ut som om den ekstra stråledosen virker litt som en vaksine - fascinerende, eller hva?
Dermed kan det jo se ut som om antagelsen om at all stråling er dårlig kanskje ikke stemmer 😉
Avslutter denne uken med å vise fram det fine nye kjedet jeg kjøpte meg i går, god helg!



Hei fine <3
Endelig hjemme fra Paris igjen, og selv om forrige uke var ganske frustrerende sitter jeg igjen med et godt inntrykk av turen, og ny giv for den videre jobbingen - pluss EN PLAN (som sannsynligvis munner ut i en ny publikasjon *hurra*).

I skrivende stund sitter jeg og forbereder meg til PhD-rapportering, eller avhør som jeg har valgt å kalle det, hvor jeg skal fortelle hvordan jeg ligger an, hva jeg har gjort de to årene jeg har jobbet med graden, hvorfor det er avvik fra planen osv osv... Det er sikkert eeeegentlig lurt, det bare er litt kjedelig :/ Men den gode tingen er jo at jeg ser at jeg faktisk har gjort ganske mye, selv om jeg føler jeg ikke har gjort "noenting" - spesielt på den populærvitenskapelige/fagformdlingssiden 😉 
Såh, alt i alt prøver jeg meg på tommel opp.

I går var jeg dessuten skikkelig flink og fylte ut og leverte reiseregning i ekspressfart; hater jo å gjøre sånne ting, tror det tok 5 måneder eller noe sånt forrige gang jeg var i Paris, og bildet under viser hvordan det gikk da jeg skulle ordne reiseregning for Kiev...HR-portalen er med andre ord ikke min favorittside på internetten 😛 
Uansett, siden det nærmer seg jul er det greit å få tilbake utleggene man har, til julegaveshopping 😉



1

Etter en ikke heeelt optimal uke ble det ihvertfall en god helg 🙂
Først var det jo trøsteshopping av nye sko og ny leppestift, som jeg skrev om på lørdag, men så ble det heldigvis enda bedre på lørdag kveld.
Da jeg kom hjem på hotellet tok jeg kontakt med en gammel bekjent, som jeg ikke har møtt siden jeg bodde i Paris, for over 4 år siden. Og tilfeldigvis så hadde han ingen spesielle planer, så vi dro ut og drakk noen øl (Bière Blanche - som for alltid vil være veldig Paris for meg, selv om det vel strengt tatt ikke er fransk øl), så ruslet vi ned forbi den utrolig nydelige moskeen i Paris (skulle ha tatt bilder, men det får bli en annen gang 😉 ), forbi Jardin de Plantes, mitt aller aller første minne fra Paris da jeg kom hit for første gang en sen nyttårsdag, sliten, og med fire store kofferter fulle av klær for fem år siden. Videre ble det tur langs Seinen, bort til Notre Dame, hvor vi dro på en utrolig kul cocktail-bar. Her fant jeg endelig ut av noe jeg har lurt på siden jeg bodde her; hvor er de kjekke franske guttene? Vel, de er tydeligvis på denne cocktail-baren 😉 Plutselig var klokken 2, og jeg syns det var helt ok å sette nesen hjem mot hotellet igjen. Supersøte Christian insisterte selvsagt på å følge meg tilbake til hotellet, selv om han småhaltet siden han hadde vrikket ankelen noen dager tidligere (må være det mexicanske blodet - de norske guttene jeg kjenner ville ikke ha fulgt meg hjem - og for all del, jeg klarer meg selv altså, det er jo ikke det). Uansett - det ble en veldig fin kveld, hvor jeg virkelig kjente på Paris-følelsen <3
Søndagen småregnet det litt, men jeg tok med meg en bok, kom meg ut og ruslet innom Luxembourg-parken og ned til Starbucks ved St Michel. Der tok jeg en latte og leste fag. Etter dette ble det en superhyggelig kveld hos Jon, med deilig confit de canard og selvsagt vin.
Alt i alt ble det en god avslutning på uken, og jeg er klar for to produktive dager i Paris 😀

Her er noen inntrykk fra en fin novemberdag i Paris 🙂