Dagen i dag startet i leiebil, med nesen rettet mot Ås og NMBU (Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet). Dit skulle jeg for å snakke for studenter, stipendiater (hovesakelig), og andre, om "Why Science should be more Pink".

Jeg har tidligere holdt et TEDx-foredrag med samme tittel, så hvis du er interessert så kan du se filmen av dette her:

På Ås i dag hadde jeg hele 90 minutter til rådighet, i motsetning til de 18 minuttene (maks!) et TEDx-foredrag varer, og den ekstra tiden brukte jeg blant annet til på snakke om formidling av forskning og fag i blogg, og etterhvert andre steder (avis, radio, og TV, feks), og hvordan det har vært å stikke frem nesen. Jeg syns jo at jeg i løpet av de nesten 7 årene jeg har blogget nesten bare har fått positiv respons (det er sikkert en del kommentarfelter som ikke er like positive, men hvorfor i all verden skal jeg bruke tid på å lese langt nedover i kommentarfeltene...?), og det er litt viktig å få frem for meg; ikke ha som ryggmargsrefleks at du skal være redd for å si noe, mene noe, skrive noe. Det er viktig at (unge) forskere, og generelt folk som kan noe, forteller om dette! Så kom jeg naturligvis også inn på det som har vært negativt - der det aller verste var anklagen om forskningsjuks fra 2014 :/

I foredraget snakket jeg også ganske mye om mangfold, og hvorfor det er viktig. I videoen over nevner jeg jo dette med mangfold, men siden jeg hadde masse tid å ta av kunne jeg komme med eksempler, og diskutere temaet mer i dybden 🙂


Når jeg etter et foredrag får lange, hyggelige mailer, som forteller om at de blir inspirert, og det kommer folk tilbake etter at de har gått ut av auditoriet, og forteller meg at delingen min her inne har vært med på å gjøre at de ikke har gitt opp - da føler jeg at jeg gjør noe riktig ♥ Eller når en professor i salen finner meg på Facebook og forteller hvordan mange fler av den "voksne" garden burde fått med seg, men spesielt ledelsen ved våre universiteter vil nok også kunne ha godt av dine innspill... Da konkluderer jeg med at jeg har gjort en ok figur 🙂

Dere som gir meg tilbakemeldinger (også om det skulle være konstruktiv kritikk, selvsagt); tusen takk, det betyr veldig mye for meg!

Resten av dagen har blitt brukt på diskusjoner med Anders, som jo som kjent hvert øyeblikk er ferdig med PhDen sin, og må ta noen valg nå for hvor veien skal gå videre, og en del timer på mail. Jeg har jo inngått et samarbeid med Egmont, som betyr at bloggen snart flyttes (*spent*), og det er en del informasjon som skal graves frem og dokumenteres og jeg vet ikke hva 😉

En god tirsdag 🙂

Hei dere, da er mandagen godt i gang, og for meg er dette starten på den første uken uten at jeg skal være på UiO. Den første, skikkelige frilansuken, på en måte 🙂 Grunnen til at jeg gnager om akkurat dét er at forrige uke var jeg jo, som noen fikk med seg, på UiO 4 av 5 dager. "Problemet" med det er at det føles litt som om at det er slutt med en kjæreste, der begge er enige om at man egentlig er veldig gode venner, men man trenger liksom litt avstand før man kan gå ut og drikke vin sammen... Det er den lille avstanden, der jeg kjenner på at jeg faktisk står på egne ben, jeg trenger – og forhåpentligvis får denne uken. (Dog, jeg skal på sommerfest med alle de utrolig fine folka fra Realfagsbiblioteket på torsdag - de som "reddet" meg i 2014, da ting var virkelig vanskelig, og som sannelig kom til unnsetning og sørget for at de tre siste månedene mine på Blidenr ble skikkelig fine - tusen takk til Live og resten av dere♥♥♥)

Denne uken ser slik ut:

Mandag - forberede morgendagens foredrag på NMBU, om Why science should be more pink (et viktig poeng i dette foreadrget er at mangfold faktisk er viktig, og hvorfor, og som illustrasjon på dette så elsker jeg bildet under her, av Alexandra, med sverd i den ene hånden, og tryllestav i den andre hånden). Jeg begynner også å få nesten mark over hvor innmari enkelt og svart-hvitt veldig mange ser på dette med plast, så jeg klør i fingrene etter å skrive noe om det...hvis jeg får tid (hvis ikke kommer det plutselig - jeg legger ikke fra meg plast bare fordi jeg ikke fikk tid i dag, liksom)

Tirsdag – starter dagen på Ås og NMBU, med foredrag 🙂 Onsdagens møte skal forberedes. På ettermiddagen skal jeg til Lise, for faktisk å prøve hennes gamle brudekjole ♥

Onsdag – møte hos Egmont

Torsdag – forhåpentligvis får jeg tid til å møte Bård (Borch Michalsen), hvis han får byttet flight til en tidligere enn den han egentlig har bestilt. Fredagens møte skal forberedes. På ettermiddagen er det sommerfest med Realfagsbiblioteket (virker kanskje teit å skrive inn i en liste over «hva skal jeg gjøre denne uken», men det er jo fordi en sånn ting «stjeler» tid, så resten av ukens TODO-liste må tilpasses 😉 )

Fredag – møte med NRK Super


Ellers ser den generelle TODO-listen min denne uken, som skal fordeles over (hovedsakelig) ukens fem første dager slik ut:

  • Jobb med FNs 17 bærekraftsmål – levér til Jo
  • Skriv om protonterapi, og polonium (bok-prosjekt)
  • Fyll ut sluttpapirer til UiO (ooops, det har jeg ikke gjort ennå, og ooops, da blir det noe med UiO allikevel, men jeg skal ikke dit fysisk, altså)
  • Etter forrige ukes kontraktsmøte med Egmont har jeg en fin, liten liste med ting som skal leveres til dem – do it
  • Foredraget «Jeg hater ordet naturlig» må beskrives og sendes til Athenas

Dessuten håper jeg å få tid til å svare på minst ett av spørsmålene jeg har fått i det siste – som altså ikke er á la hvilken mascara bruker du?, og derfor tar det litt mer innsats å svare på. (Av en eller annen merkelig grunn er det ingen som lurer på hvilken mascara jeg bruker... Faktisk, nå kom jeg på at jeg er i prosessen med å teste ut diverse vannfaste mascaraer, så hvis noen kan anbefale en som sitter superbra, og som gir meg superfyldige vipper er det bare å rope ut – ja, det er for bryllupet, jeg driver og forbereder meg #doyourresearch)


Ønsker dere en strålende uke (både lett radioaktiv, og sånn passe UV)! Med én gang jeg trykker publiser på dette innlegget skal jeg finpusse på morgndagens foredrag - det er heldigvis snart ferdig.

2

Hjemme hos oss er det jeg som lager det meste av mat (det vil si: Anders lager nesten all nistemat til Alexandra, men jeg tenker her på type middagsmat 😉 ). Jeg er veldig glad i å lage mat, og dermed blir det lett en slags "skjevhet" der jeg bare gjør det, og Anders dermed ikke gjør det - som resulterer i at jeg blir trygg og flink (?), mens han blir kanskje litt usikker og føler han ikke kan noe... Så å si alltid er den skjevheten helt uproblematisk (man trenger ikke dele absolutt hver eneste oppgave likt for å være likestilte og ha en 50/50 deling på oppgaver hjemme ♥), fordi jeg nesten alltid "får energi" av å lage mat til oss, og da er det bare fint. Men så er det en sjelden gang at jeg er så å si helt død, og bare har lyst på noe godt, men har null energi til å lage noe som helst. Og akkurat de gangene, da skulle jeg ønske at Anders tryllet frem noe.

Så nå har jeg funnet ut at hvis jeg legger ut oppskrifter her på bloggen så kan han slå opp her og så lage. Genialt! Vi gjorde det nettopp for et par dager siden; jeg hadde superlyst på noe godt, men var både sliten og måtte sitte og jobbe intenst med foredragsforberedelser. Så kom jeg på at Hey, jeg la jo ut oppskriften på eggesalat for noen dager siden, det kan du lage. Som sagt så gjort 🙂 Dette MÅ jeg bare fortsette med - av rene, egositiske grunner, men forhåpentligvis kan oppskriftene være til glede for andre også 😉 Jeg delte nylig trinn for trinn på Instastories (@sunnivarose) på Brokkolisalat, og fikk positiv respons, derfor skal den få bli foreviget, og, Anders, du må gjerne lage brokkolisalat til oss en kveld ♥:

Ingredienser: Majones, rømme, kokt skinke, ca en halv purre, en brokkoli, balsamico-eddik (eller sitron, eller hvitvinseddik, eller hva du har av syre stående på lur), sukrin (eller sukker), salt og pepper.

En god klem majones, og samme mengde rømme i en greit stor bolle, røres sammen.

Bland i salt, pepper og sukrin - ikke for mye til å begynne med, men smak til endelig mengde senere.

Balsamico-eddik funket! Da jeg smakte til fant jeg ut at jeg gjerne kunne ta en liten dæsj til, faktisk.

Finsnittet purre: Jeg deler purren på langs to ganger, og deretter snitter jeg den i et par millimeter tynne skiver. Jeg kunne også ha brukt rødløk eller vårløk 🙂

Denne gangen var skinkepakken litt over halvfull, og jeg tok det som var, og skjærte i små terninger (ca 1 gange 1 cm). Hadde pakken vært full ville jeg sikkert tatt hele.

Når alt dette er blandet sammen smaker jeg, og justerer som regel med litt mer av kanskje både salt og pepper.

Brokkolien skjæres i forholdsvis små biter, og blandes inn.

Et voilà! Brokkolisalat - ready to enjoy ♥


Og apropos det å lage middag: Nå skal jeg slenge inn to deilige kyllinglår i ovnen - jeg tror de skal få litt estragon og lime på skinnet før de går inn. Ved siden av skal jeg gjøre noe lurt med en pakke spinat som begynner å bli litt trist, det tror jeg blir godt...

Hei dere! Egentlig var planen at Formelfredag skulle gjennomføres i går (selvsagt - det var jo fredag 😛 ), men da jeg var nesten i havn ble jeg veldig usikker på noen beregninger jeg hadde gjort, og så følte jeg meg så utrolig dum, og så ble ALT bare dumt. Det endte med at jeg sto og hulket og gråt over hvor dum jeg er... Jeg orker ikke gå inn i akkurat hva det var akkurat nå, men heldigvis så kjennes det en god del bedre i dag (jeg kjenner meg ikke sååå dum lenger 😉 ), så det kan hende at den generelle formen min i går var medvirkende til mitt noe dramatiske utbrudd. Alexandra lurte veldig i dag på hvorfor mamma gråt og sa hun var dum i går etter at hun hadde lagt seg - jeg trodde selvsagt hun sov, men måtte jo bare si som sant er at følelser er en del av det å være menneske; glad, trist, sint, redd... Uansett, NÅ føler jeg meg klar for Formelfredag, og jeg har valgt ut en av mine absolutte favoritter - som jeg har jobbet litt ekstra mye med denne uken, nemlig Halveringstidsformelen ♥ Jeg har skrevet om den en gang tidligere, men den er så fin, og så mye brukt, at jeg tar den igjen 🙂

oppskrift

hva det betyr

Formelen forteller hvor mye det er igjen av et radioaktivt stoff hvis du starter med en viss mengde - feks 1 gram - etter en viss tid. N(t) betyr nettopp det - N er mengde (feks i gram), t er tid, og N(t) betyr mengde etter en tid.

\(N_0\) leses som "N null", og er mengden man har til å begynne med. 1/2 er en halv, t er fremdeles tid, og \(t_{1/2}\) er halveringstid.

Når man tar t og deler på \(t_{1/2}\) får man regnet ut hvor mange halveringstider som har gått: Feks, hvis halveringstiden er 5 sekunder, og det har gått 10 sekunder, så er vel alle enige i at det er det samme som 2 halveringstider...? Det er akkurat dét man får når du tar 10 delt på 5 - det blir 2; altså, det har gått 2 halveringstider 🙂

fremgangsmåte

Hvis du har 1 gram til å begynne med, av et radioaktivt stoff - feks radium-226 - og halveringstiden 1600 år, og så går det 4800 år - hvor mye har du igjen?

\(N_0\) = 1, \(t_{1/2}\) = 1600, og t = 4800, så da er det bare å sette igang å regne ut:

\(N(4800)=1\cdot(1/2)^{4800/1600}\)

4800/1600 = 3, og dermed blir det videre:

\(N(4800)=1\cdot(1/2)^{3}\)

\((1/2)^3\) betyr en halv ganget med en halv ganget med en halv (en halv ganget med seg selv tre ganger, altså), og det blir 1/8. Og det er det man har etter 4800 år; da har det gått tre halveringstider, og da har man 1/8 igjen av det man opprinnelig hadde. Siden vi startet med ett gram, betyr det at vi har 1/8 gram igjen av radium-226 etter 4800 år 🙂

Den pene grafen under her viser hvordan dette med halveringstid og mengde ser ut: På x-aksen står det 1, 2, 3, osv, og det er da hvor mange halveringstider som har gått. På y-aksen står det 20, 40, osv opp til 100, og det er hvor mange prosent man har igjen. På starten, før det har gått noen tid har man selvsagt alt - 100%. Når det har gått én hel halveringstid så har man igjen halvparten, altså 50% (eller 1/2). Når det har gått enda en halveringstid så har man halvparten av dette igjen, altså halvparten av 50% som blir 25% (eller 1/4) 🙂

En vanlig misforståelse er at man tenker at etter én halveringstid så er halvparten borte, og etter én halveringstid til så er den andre halvparten borte... Men sånn er det altså ikke, for man får bare halvparten, så halvparten av det man har igjen, så halvparten av det man har igjen etter det, også videre - og da ser det altså sånn ut:


Vanligvis har jeg en streng policy på likninger når jeg holder foredrag - de skal ikke slenges opp uten at det er en VELDIG GOD GRUNN... Denne uken, da jeg snakket om forskningen til Ellen Gleditsch (Norges 2. kvinnelige professor, og en pionér på mange måter - ikke bare som kvinne), da hadde jeg faktisk med 2 formler; halveringstidsformelen var en av dem. Grunnen til det var at det kanskje aller viktigste arbeidet til Gleditsch var at hun fant halveringstiden til radium-226, og for å virkelig skjønne hva dette betyr, og hvorfor det er viktig, syns jeg det var riktig å gå i dybden på halveringstid. Som sagt, så gjort 🙂

Nyt lørdagskvelden ♥

2

Dette spørsmålet har kommet en DEL ganger den siste tiden, og det er kanskje ikke kjemperart...;) Jeg "annonserte" jo på Facebook at jeg begynte å jobbe som frilans hos SunnivaRose den 1. juni, og da er det selvsagt lov å lure. Vel, jeg har ikke lagt meg en detaljert business-plan, men kort fortalt er tanken som følger:

Jeg har nevnt det før, at jeg vil spre kunnskap, og kjærlighet til kunnskap ♥ 

Jeg skal holde foredrag, blogge, skrive (bok, kronikker, ...). Pluss et og annet annet prosjekt; feks har jeg noe på gang med Silvija Seres, og vi deler snart hva vi har lyst til å gjøre (jeg kan vil si så mye at det har å gjøre med kunnskap, dette prosjektet også) 🙂


Men er det ikke vanskelig å skulle leve av å holde foredrag om kjernekraft...?

Er det en del som spør.

Jo, det vil jeg tro at det er; men det er ikke så ofte jeg holder foredrag om kjernekraft eller kjernefysikk. Foredraget om Ellen Gleditsch i går var heller et unntak enn regelen 😉 Ikke at jeg IKKE vil snakke om mitt eget fagfelt, for jeg ELSKER å snakke om radioaktivitet og atomkjernen og stråling og atomvåpen og kjernekraft! Men heldigvis så snakker jeg om temaer som er litt bredere enn som så: Feks hvordan reise seg når det går skikkelig dårlig/motivasjon, blogging for formidling av tungt fagstoff, hvorfor (sånn seriøst!) mangfold er viktig innen forskning og teknologiutvikling, motivasjon til å velge realfag - realfag redder verden, programmering og teknologi... Blant annet.

Når jeg har snakket for NHO, på Offshore Strategikonferansen, Norsk Industri, Matmerk, Norsk Fjørfelag, Forsvarets høyskole, HiOA (jeg har ikke snakket på OsloMet etter at det ble hetende OsloMet, derav "HiOA" 😉 ) feks, så er det ikke kjernefysikk eller kjernekraft jeg snakker om - det er kanskje bare med (hvis det i det hele tatt er med) i en bisetning, eller som et eksempel på at stoff som sees på som veldig tungt og kanskje litt "grått" kan gjøres "rosa" ♥ Når jeg snakker for Pi-parken barnehager, eller alle lærerne på NTG så handler det om hva vi vet om fremtiden og hvorfor alle burde lære å programmere. Selv når jeg er rundt på diverse videregående skoler, så er det som regel ikke kjernefysikk jeg snakker om; jeg snakker om min vei fra drømmen om å bli balettdanser, til PhD i (kjerne)fysikk. Jeg snakker om at ingen bare er "smarte", at ingenting kommer gratis, at vi lar oss motivere av forskjellige ting - og hvis din motivasjon til å ta fysikk og matematikk er at du vil jobbe med "grønn energi" så er det en like god motivasjon som de som bare er geniuint interessert i likninger!

Når det gjelder blogg så kan jeg nå fortelle at jeg i det siste har vært i flere spennende møter hos Egmont, og jeg har nettopp vært og signert en kontrakt med dem nå. Dette er et samarbeid jeg er VELDIG spent på, og jeg håper mange vil følge meg videre her inne på bloggen!


Ellers er planen min at jeg skal holde på meg selv i minst ett år: Da håper jeg at jeg har funnet ut hvordan jeg trives med det, og om jeg kan leve av det - to litt viktige faktorer, kan man jo si 😉 Hvis konklusjonen er at jeg ikke trives, eller ikke kan leve av dette, så tror jeg at jeg samtidig har fått den betenkningstiden jeg trenger for å finne ut av hvor veien går videre, og hvor det er jeg kan gjøre en forskjell ♥

 

 

Jeg må jo nesten bare innrømme at det er litt rart at denne uken, som er den første Sunniva har sluttet på UiO etter 15 år og er helt på egne ben-uken, så ender det med at jeg er der 4 av 5 dager. Litt tilfeldig, egentlig, men det føles jo som om jeg liksom ikke klarte å holde meg unna. Den virkelige grunnen er at jeg gjør to jobber for UiO (så UiO er faktisk den aller første kunden jeg har i min nye tilværelse 😀 ); i dag ledet jeg ScienceTalk og på fredag skal jeg lede en slags debatt om PhD-livet på årets PhD-Day. Så det var to dager, men i tillegg måtte jeg på et møte i forbindelse med PhD-Day i går (yeay, første mandag som 100% selvstendig - da er det bare å sette seg på 20-bussen og troppe opp på Blidern kl 09:00 😛 ), og i morgen trenger jeg rett og slett å briefe foredraget litt med Gry. Hun er snill som stiller opp på kort varsel - når jeg begynner å bli sånn Iiiik, jeg vet ikke hva jeg skal snakke om i morgen! (Ok, det er overdrevet, altså - lover: kom kom og hør).

Ja, så dette ble jo en lang intro til tittelen på innlegget: Kom på foredraget jeg holder om Norges 2. kvinnelige professor - som var den som fikk radioaktivitet/kjernekjemi/kjernefysikk til Norge - i morgen. Jeg skal til og med altså dra til Blindern for 3. gang denne uken, for å få det kontrollsjekket de tingene jeg har tenkt å snakke om 🙂 Resten av morgendagen, frem til det er på tide og sette nesen mot Nasjonalbiblioteket skal brukes til å gjøre slidsene mine så perfekte jeg kan få til, så det blir bra, altså.

Foredraget heter i Nasjonalbibliotekets event "En kvinnelig pioner", men så ble jeg så irritert fordi nesten alt jeg har funnet om Ellen Gleditsch handler om henne som kvinne, og ikke henne som forsker, så dermed har jeg satt på en parentes rundt kvinnelig. I tillegg har jeg laget undertittelen "en historie om radium", siden det var det hun jobbet med, og det som var the shit på den tiden. Jeg skal snakke MYE om radium og halveringstid og hvordan uran blir til radium og så til bly og hvorvidt det er selvlysende eller ikke (det er ikke radiumet som lyser selv - HAH!)

Uansett: Klokken 19 på Nasjonalbiblioteket. Det er helt gratis og åpent for alle, men man må visst (bør?) bestille billett. Gå inn her, så finner du den infoen du trenger. 

Ellers blir det selvsagt minimum 10 cm høye hæler - kanskje leopard-mønster... Har selvsagt aller mest lyst til å ta på meg de rosa brudeskoene, men de må jeg jo spare til den store dagen ♥ Irriterende, for de matcher jo rosafargen på tittelen sånn ca 100% perfekt. Oh my, så bra det blir når jeg kan bruke de skoene mens jeg står og presenterer med det faregteamet jeg vanligvis bruker...

Så, sees vi?

Nå kan jeg sette en check bak mann, brudepiker og brudesvenn, kjoler til brudepikene, forlovere til meg, forlover til Anders, toastmaster, og SKO. På lørdag dro Lise og jeg på jakt etter brudesko, og vi lyktes! Lise har liksom blitt sko-shoppingparteneren min: Det var sammen med henne jeg kjøpte disputasskoene mine, og nå foreslo hun at vi skulle dra på shopping sammen igjen, og det var jeg jo rett og slett veldig positiv til.

Jeg har skrevet tidligere at jeg ville ha ordentlig rosa sko, og dét fant jeg, og det kjøpte jeg. Tanken er at jeg bruker disse skoene (selvsagt), at brudebuketten er i samme farge - jeg ser for meg forskjellige blomster, men alle i samme farge (dessverre ikke peoner, siden vi gifter oss om vinteren) - og at Anders har sokker i samme farge. Det tror jeg kan bli veldig kult ♥

Da jeg skulle disputere var det et par klassiske, sorte Louboutins som sto øverst på ønskelisten. Denne gangen var det altså farge som var det viktigste kriteriet - i tillegg til fasong og hæl og litt sånn, men mer åpne for merke, altså 😉

Det ble et par Gianvito Rossi - et merke som ikke var kjent for meg fra før. Ikke at det betyr noe som helst, for de er nettopp det jeg var på utkikk etter; akkurat den fasongen, og ikke minst hælen som jeg er veldig glad i, og dessuten satt de perfekt på foten. Det ble ti cm stiletter, denne gangen også (jeg har jo vært 100% fornøyd med disputas-Louboutinsene).

De er HELT PERFEKTE, og det kommer til å bli VELDIG vanskelig å bare la de ligge til februar før jeg kan bruke dem. Men det skal jeg selvsagt gjennomføre, altså ♥

Jeg gleder meg enormt til å bruke disse på den store dagen, men jeg gleder meg nesten like mye til den gode følelsen jeg vet jeg får når jeg svipper på meg disse skoene senere, når jeg feks skal holde foredrag. Det er sånn jeg har det med disputasskoene, og sånn skal det bli med brudeskoene 🙂


Så en liten innrømmelse på en mandag kveld - også kjent som "den første dagen i min første fulle uke som frilans *kjempepanneklask*":

Akkurat i dag har jeg gått på en slags smell med skatteetaten, fordi jeg var sløv og betalte fordkuddsskatten noen dager for sent...så nå har jeg fått beskjed om at jeg må betale resten av skatten for resten av året, eller så kommer de og selger Alexandra. Sånn ca, i alle fall. Jeg har ikke fått med meg at fakturaer som forfaller i november plutselig kan settes til forfall nå, men sånn er det for skatteetaten, altså. Så den er litt kjip, og akkurat nå føler jeg at det var helt galt av meg å bruke så mye penger på sko (selv om de er 100% perfekte). Forhåpentligvis varer ikke den følelsen alt for lenge. Bare at akkurat nå føler jeg meg innmari dum :/

Ja, dette er flaut, men jeg får bare kalle det feiltastisk, og si at dette ikke kommer til å skje igjen!

2

Nå som det er så varmt så er det nesten bare én ting som blir riktig når vi igjen har kommet oss til Formelfredag, og dét er å ta noe fra termofysikkens verden. Ukens formel brukte jeg faktisk tidligere denne uken, da jeg skrev kronikken om at man ikke må dekke til åpningen på en barenvogn nå i varmen , for å regne ut at det blir som å henge to 60 watts-lyspærer inne i vognen. For å få til å komme helt dit med lyspærene så trenger jeg riktignok én liten formel til, så den fremgansgmåten må nesten vente til neste uke... Men, hvis du fortsetter å lese så skal vi se både hva én kalori egentlig er, pluss hvor mye energi - og dermed penger - det koster å lage kaffe hver dag i et helt år (med mitt forbruk, da 😉 )

Oppskrift

 

Hva det betyr

Dette er altså oppskriften (eller formelen 🙂 ) for spesifikk varmekapasitet, som er en egenskap for et materiale, som forteller hvor mye varme/energi man må putte inn i noe (et eller annet material, altså) for å øke temperaturen med én grad.

c står for spesifikk varmekapasitet, og måles i joule/kgK, Q er energi (inn eller ut), og måles i joule, og m er vekten på det materialet du måler - feks luft, eller vann, eller hydrogen, eller et eller annet, og måles i kg 🙂 \(\Delta T\) uttales delta T, og er forandring i temperatur. Denne måles i Kelvin, og ikke celsius (eller Fahrenheit), men så lenge det er forandring i temperatur så går det faktisk fint med celsius - altså hvis temperaturen går fra 20 grader celsius til 30 grader celsius så blir forandringen i temperatur 10 grader. (Hvis det ikke var forandring, men bare temperatur der og da, så går det IKKE an å bruke celsius, men det får nesten bli et eget innlegg - i denne formelen så er det snakk om forandring, og da er alt fint 🙂 )

Fremgangsmåte

Anders og jeg drikker en del kaffe hver eneste dag, og da varmer vi selvsagt vann opp til det koker. I snitt blir det kanskje en liter kaffe (altså en liter vann), som varmes opp fra ca 10 grader til 100 grader. Det vil si at m = 1 kg, \(\Delta T\) = 90 (100 grader minus 10 grader), og c er den spesifikke varmekapasiteten til vann, som man kan slå opp i en tabell (du finner den feks på Wikipedia 🙂 ), og den er 4182 joule/kgK.

Energien (Q) vi bruker hver dag når vi koker 1 liter vann blir da: Q = cm\(\Delta T=4182 \cdot 1 \cdot 90 =376380\) joule. På ett år er det 365 dager, så da blir den totale energien til å koke vann på ett år \(376380 \cdot 365 =137378700 \) joule.

137378700 joule kan gjøres om til kWh (det er gjerne det strømforbruket vårt måles i), og det gjør man ved å dele på 3600000: \(\frac{137378700}{3600000}=38.16075\)kWh. 1 kWh koster ca 1 krone, så det koster altså rundt 40 kroner i året å tilberede kaffe til Anders og meg ♥


Jeg lovet jeg skulle si noe om kalorier også: 1 kalori er faktisk definert som så mye energi du trenger for at 1 gram vann skal bli 1 grad varmere. Altså, hvor mye energi trenger du for å ta ett gram vann som er 15 grader til å bli 16 grader?

Det er fortsatt energi (Q) som er den ukjente, og den vi må regne ut: m = 0.001 kg (1 gram er en tusendels kg 😉 ), \(\Delta T\) = 1, og c er det samme som over, altså varmekapasiteten til vann, som er 4182 joule/kgK. Da blir Q = \(0.001 \cdot 1 \cdot4182\) = 4.182 joule. Så ÉN kalori er bare litt mer enn 4 joule, MEN når vi snakker om energi i mat så snakker vi alltid egentlig om kilokalorier (kcal - den k-en står for kilo, som betyr 1000), selv om vi av en eller annen merkelig grunn sier "kalorier"... ÉN kilokalori er dermed tusen ganger mer enn det jeg har regnet ut, altså 4182 joule 🙂


Anders har allerede kommet seg avgårde til Sofies Hage, og skriver avhandling for harde livet - under en måned til deadline, nå... Jeg kommer nok til å ta turen bort etterhvert jeg og, men jeg trenger å bruke printeren her hjemme litt først; jeg skal gjøre en skikkelig innsats med foredraget på Nasjonalbiblioteket til uken. Kom gjerne å hør meg fortelole om den forskningen Norges 2. kvinnelige professor gjorde 🙂

I ettermiddag skal vi på Folketeateret og se Alexandra opptre med ballettskolen. Det blir fint ♥

 

 

1

I går var min aller siste arbeidsdag ved UiO (for denne gang, i alle fall), så hei 1. juni og frilanslivet, og takk for meg, UiO! Jeg har naturlig nok tenkt litt tilbake på de 15(!) årnene som har gått siden jeg første gang troppet opp på Fysisk Institutt, og her kommer et lite sammendrag, med noen av de tingene som har betydd mye for meg i løpet av alle disse årene:

2003, august: Går inn StoreFy-auditoriet på Fysisk Institutt på Blindern for aller første gang, professor Gunnaf Løvhøiden holder foredrag om vakuum - Horror vacuuii.

2004: Stor tvil om at fysikk er riktig for meg, tviler på meg selv, og hva jeg skal gjøre med livet (for det "må" man jo vite når man er 19/20 år gammel :P)

2005: Får én ståkarakter totalt - bestående av den pene boksatven D, i kurset Termofysikk (som jeg senere tok opp, og forbedret karakteren - for å komme inn på master).

2006: Tar kurset Fysikk og energiressurser, og får min aller første A - innholdet i kurset, pgh resultatet på eklsamen snur veldig mye (alt?) for meg, og jeg vet at jeg bare MÅ lære MYE mer om kjernekraft.

2007: Leder studentfestivalen Biørnegildet, som ble avsluttet med beach party - komplett med plaskebasseng (dette var i februar, derfor er vi inne)

Studietiden, altså 🙂

2007: Blir tatt opp på masterstudiet i kjernefysikk, med et nødskrik - oppfyller akkurat kravene for å bli masterstudent. Drar på min første utenlandskonferanse, om thorium, i Bejing

2008: Fantastiske veileder-Sunniva skaffer et reisestipend til meg, og sender meg til Paris 7 i måneder ♥

Når jeg ser på dette bildet innser jeg at jeg fremdeles har skinnjakken, og den brukes flittig 🙂

2008: Består ExPhil, og dermed får jeg bachelorgraden i realfag fordypning fysikk. (Ja, jeg unngikk å ta ExPhil så lenge jeg klarte, og tok dette først et havt år før jeg fullførte mastergraden.)

2009: Ooops, gravid

2009, juni til desember: Jobber i Statens Strålevern, for å tjene opp rettigheter siden jeg plutselig skal bli mamma.

2009, 11. september: Endeleig, master of science, med toppkarakter 😀

2010, 8. februar: Alexandra blir født

2010, 8. august: Tilbake på Blindern som stipendiat, nå klar for å gjøre eksperimenter, i tillegg til simuleringer, slik jeg gjorde på mastergraden.

2011: Fukushimaulykken i Japan gjør at jeg begynner å blogge - som en slags reaksjon på media-"hysteriet" jeg opplevde (etter Fukushima, altså).

2012: Publiserer min første vitenskapelige artikkel, i Annals of Nuclear Energy. Yeay!

2013: begynner å holde en del foredrag - blant annet mitt første TEDx-foredrag, stiller som prorektor sammen med Torkil, som stiller som rektor ved UiO.

2014: I Japan for å lage Sushi og kjernekraft, i Berkeley på konferanse, holdt TEDx-foredrag nr 2. Året avsluttes med sykemelding, helt fullstendig utkjørt med jobb og privat (blant annet presterte Anders å "gjøre det slutt" 4 ganger 2. halvdel av 2014).

Denne saken var på trykk tidlig i 2014. Nå er jeg selv en av kvinnene som forsvinner. Jeg blir ikke professor, som de andre, fantastiske damene i saken over. Jeg vil ikke være med på et så usikkert spill som det er fra fullført PhD til professor, der det du gjør ikke er mye verdt utenfor akademia, lønnen er ikke god (mtp utdannelse og resultater), det forventes at du reiser mye og bosetter deg i utlandet - ikke familievennlig (og i mitt tilfelle; mer eller mindre umulig pga situasjonen med Alexandra). Skal du virkelig gjøre dette kan du i alle fall ikke "kaste bort tiden" på også formidle kunnskap til samfunnet, og jeg kan rett og slett ikke bare stenge meg inne i akademia, og holde kjeft 😉

2015: Sammen med Anders, for godt ♥ Med i panelet til Big Bang på NRK, sitter i Ludvigsenutvalget.

2016: Jeg snakker om blogging og realfag på Offshore Strategikonferansen - gjør det klart at jeg selv er et eksempel på et "talent" de aldri ville plukket opp med sine rekrutteringssystemer. Anders og jeg blir invitert på Kavlibanketten ♥

2017: Leverer PhD-avhandling 17. januar, disputerer 29. mars, kreeres 8. juni ♥

Dekan-selfie med la familia, seff 😉

2018, mai: Siste dag, takk for meg - nå er jeg på egen hånd (men jeg kommer nok ganske ofte til å være på UiO, enten for å sitte og jobbe, eller for å møte folk der...ting skjer 😉 )


Min første dag i frilanslivet har vært veldig bra: Den startet tidlig, med tur ned til Tønsberg for å møte med Athenas. De vet en del mer om meg og hva jeg kan og snakker om nå - så det blir bra, tror jeg! Deretter gikk ferden tilbake til Oslo, for møte med Silvija ++ Vi skal spre kunnskap og glede til verden, og jeg gleder meg!

Nyt juni-fredagen ♥

 

I går hadde jeg en heeelt amazing kveld: Jeg var så heldig å bli invitert av North Face til deres #shemovesmountains - en feiring av og med 50 sterke og flotte kvinner anno 2018. Jeg fikk altså komme som en av disse 50 kvinnene, og jeg må jo bare takke ydmykt for å få en slik betegnelse!

Kvelden ble tilbrakt på toppen av Holmenkollen - altså VIRKELIG på toppen. Med DET været, bobler i glasset, fantastiske damer (som alle bortsett fra én var av typen nye bekjentskaper), inspirerende foredrag, nydelig konsert... Det ble en sånn kveld hvor jeg bare følte meg så utrolig glad og full av energi etterpå ♥

Vibeke over her: For en RÅ dame! Kort fortalt så bor hun i telt i nærheten av Gardermoen, fordi hun så å si aldri er hjemme i Norge... Hun bruker nemlig all sin tid på enten å klatre opp på all verdens fjelltopper, eller så driver hun med bistandsarbeid sammen med FN, i feks Sør-Sudan.

Karina Hollekim holdt foredrag for oss, og fortalte om hvordan hun var nær ved å dø, og så etter det nær ved å miste begge bena, etter en basehoppulykke. Inspirerende historie, og ikke minst veldig godt fortalt ♥

Sjekk ut Lil Halima, som holdt konsert for oss. Nydelig!

Det hele ble avsluttet med enten Zipline-tur eller rapellering rett ned, 65 meter, i løse lufrten. Jeg kan ikke fordra følelsen av å falle, men utfordret meg selv (veldig!) og tok til slutt Zipline/Kollensvevet. Og, ja, det var VELDIG GØY!

Her var jeg så full av adrenalin at jeg kunne omtrent ikke snakke 😀 Veldig fornøyd med meg selv!


I skrivende stund er jeg forresten med på en Live-sending hos Foreldre & Barn, på grunn av kronikken jeg skrev om at man IKKE MÅ DEKKE TIL ÅPNINGEN PÅ BARNEVOGNEN (og hvis du ser noen som gjør det må du faktisk si i fra...selv om det er litt ubehagelig, bare gjør det på en hyggelig og repsektfull måte). Vi har lagt Lily (Alexandras aller første dukke) ned i en vogn som vi har dekket til med helseteppe, og driver og måler temperaturen nå. Da vi startet var det 27 grader i luften, men i løpet av bare 4 minutter gikk temperaturen opp til 31 grader.