2

 

I går gikk turen til Trondheim, der jeg skulle snakke for ca 150 studenter på Kjemidagen, og spise lunsj og prate med jentene (fysikk- og nanoteknologi-studenter) i Likevektsprogrammet Curie. 

Slik så gårsdagen ut i bilder, for meg:

Jeg flirer litt av at det ser ut som Alexandra er sensurert, men det er veldig hyggelig å få heia-melding fra Athenas når man skal avgårde på foredragstur, da 🙂

Selv om jeg bare skal fly innenlands liker jeg å ha goood tid - slik at jeg kan sette meg ned og slappe helt av med en kaffe, og jobbe og tenke litt før jeg flyr. Hvis jeg får den tiden jeg  ønsker får jeg liksom en litt sånn egen ro på flyplasser, faktisk.

Laptop *check*, foredragssko *check*, sminke *check*, lommebok *check*.

Doselfie. Følte bare jeg var sånn passe fornøyd med sminken...men når jeg fikk se bilder fra senere på dagen så så det allikevel greit ut. Det aller viktigste er vel uansett hva jeg sier, og ikke om leppestiften liksom var helt 100% eller ikke.

Det var flere som lurte på om øredobbene mine var dobbelhelixer i går, men det er de ikke  selv om jeg kan se at de minner. Eget innlegg med bedre bilde av disse kommer 🙂

På bussen inn til Trondheim - dagens andre latte. Selv om det var grått og vått i går så er turen fra Værnes til Trondheim inmari fin ♥

Litt misunnelig på den fine, røde bygningen til NTNUerne, altså!

De kule jentene som har startet Likevektsprogrammet Curie. Tusen takk for lunsj og prat, jenter, og lykke til videre med studiene!

Stille før stormen...

Simen hadde verdens beste foredragsgave til meg i går: En ampulle med tungtvann!

Det morsomme var at da jeg møtte Simen før foredarget i går - da han kom og fortalte at han skulle introdusere meg - ble jeg sånn det er noe kjent med deg, hvor har jeg møtt deg før? Hvorpå han svarte bekreftende på at vi hadde møttes før, og så sa han at han skulle gi meg et hint om hvor det var. Jeg tenkte selvsagt at å, nei, dette klarer jeg garantert ikke (jeg er ikke god på sånne ting), men så smalt han den ampullen med tungtvann på bordet, og da husket jeg det med en eneste gang: Du er jo guiden fra Tungtvannsmuseet på Rjukan! Som vi altså møtte da vi var på vei for å gå til Trolltunga i fjor sommer 🙂 Morsomt å møte Simen igjen på NTNU i går, da!

Når du får beskjed etter å ha snakket at du har vært med å påvirke til at noen begynner å studere fysikk...#denbestefølelsen ♥

Fine, rosa roser i foredragsgave (i tillegg til tungtvann).

Så var jeg på flyplassen igjen, på vei hjem. Samme gjelder når jeg er ferdig for dagen, og skal tilbake; jeg liker helst å ha goood tid. Og når dagens oppdrag er utført, jeg føler jeg har gitt alt, og jeg er ganske full av adrenalin, da er det så deilig å sette seg ned med et (stort) glass vin, med verdens beste samvittighet. Dessverre feilberegnet jeg tiden bittelitt, og skulle nok takket nei da de spurte om jeg ville ha det store glasset; for plutselig begynte de å boarde, og jeg måtte hive i meg nesten halve glasset. ("Kan jo ikke" la noe stå igjen 😛 )

Så ble det den beste avslutningen på en allerede vellykket dag: I det jeg skrur på mobilen når vi har kommet ned på bakken tikker det inn melding fra Toril. Hei Sweetie, Beate og jeg er på Tøyen og drikker vin - vil du bli med oss?

Selvsagt ville jeg det, og dermed gikk turen fra Gardermoen til Tøyen, før det ble kvelden en god del senere enn det jeg opprinnelig hadde planer om. Men når Girl Geeksa møtes er det bare å stille opp - litt mindre søvn er nøyaktig 100% verdt det!

De syns selvsagt også at tungtvannsampullen min var velig kul (for det er den jo bare, sånn er dét, liksom), og jeg var lettet over at jeg fikk den med meg på flyet... Det slo meg jo da jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen at noen kansje kunne reagere negativt på denne ampullen som man muligens oppfatter som noe sketchy, og som det da står tungtvann på. Hva er det folk gjerne forbinder med tungtvann? Jo, det er vel gjerne atombomber, da. Men de så faktisk ikke på den en gang, så hele dagen ble en fest, fra ende til annen 😀

 

1

Oppgaven i forrige Formelfredag var å finne ut hvor høyt man må holde en bøtte med 10 liter på Mars for at den skal få samme potensielle energi som den har 1 meter over bakken her på jorden.

Bøtten som veier 10 kg har altså en energi på 98.1 Joule her på jorden, og jeg sa at den samme bøtten har en energi på 37.1 Joule på Mars. Det betyr at vi enkelt å greit må finne ut hvor mye høyere vi må løfte bøtten for at den skal få en energi på 98.1 J, eller, sagt med andre ord: Hvilket tall må vi gange 37.1 med for at svaret skal bli 98.1?

Likningen ser slik ut: 37.1X = 98.1, og denne løses ved å dele på 37.1 på begge sider av likhetstegnet. Da står vi igjen med X på den ene siden, og 2.64 på den andre siden, og det betyr at vi må løfte bøtten 2.64 ganger høyere på Mars enn det vi løfter den på jorden for at den potensielle energien skal være lik. Siden vi løftet bøtten 1 meter på jorden blir svaret på akkurat denne oppgaven 1 meter ganget med 2.64 er 2.64 meter over bakken 🙂 (Men denne faktoren, 2.64, gjelder uansett; feks hvis vi vil sammenlikne med en bøtte som er løftet 2 meter over bakken på jorden, så må vi løfte den 2 meter ganget med 2.64 er 5.28 meter på Mars, osv.)

Jeg har fått inn flere svar (og det er SÅ gøy!), og Bjarne svarte riktig denne gangen også 🙂


Og så må jeg komme med en presisering: Godeste teori-fysikkprofessor Susanne Viefers var rask til å kommentere på Facebook-siden til bloggen at hun måtte være litt pirkete - og dét hadde hun 100% rett i å være:

Skal teoretikeren kverulere litt og påpeke at dette ikke er formelen for potensiell energi, men et eksempel på en formel for potensiell energi...? 😉 Nemlig den potensielle energien som har med tyngdekraft å gjøre. Det finnes potensiell energi mange andre steder, for eksempel i en fjær som er strukket, ting med elektrisk ladning som befinner seg i et elektrisk felt osv osv

Med denne kommentaren ga hun meg jo masse ekstra materiale til energi-formler fremover, så det er bare å glede seg♥

 

Så var tiden kommet for Anders å sette seg på flyet og dra langt vestover igjen. LA neste, og der skal han være en hel måned. Jeg er ikke noe glad i det - kjenner jeg er blitt "avhengig" av å være sammen med ham, så det er trist og rart når han er borte :/ Også kjennes det selvsagt litt "urettferdig" at han reiser bort fra årets aller kjipeste måned, og bare er i varme California istdetfor.

Jaja, han skal jobbe mye, da - det er vel en slags "trøst" 😛

Han reiste i går, og heldigvis dro ikke flyet før på ettermiddagen, så vi fikk en avslappende og fin morgen sammen. Og så ble jeg rett og slett med og tok trikken ned til Oslo S. og Flytoget, og det var veldig fint ♥

Det ble trøsteshopping etter å ha sett toget kjøre avgårde - av veldig fornuftige ting, altså! Det ble et par klassiske skinn-boots (?), som jeg vet jeg kommer til å bruke veldig mye, som jeg har ønsket meg lenge. Og en ullgenser. Jeg har nylig "oppdaget" at jeg bare må bite i det sure eplet og bruke ullgensere nå når det er høst, og etterhvert vinter. Heldigvis er det ganske mye fint i butikkene nå, så det kunne ha vært værre 😉 Fikk også ordnet med noen ting til Alexandra, og sendte selvsagt noen bilder til Anders for å vise hva jeg hadde shoppet. Min måte å si ha det bra på - haha. (Nei, da, det ble både hjerter og elsker deg etter disse bildene.)

 

2

Hei dere!

Ukens formel denne uken er formelen for potensiell energi. Vi går rett og slett rett på sak 😀

 

- oppskrift -

 

- hva det betyr -

På venstre siden av er lik-tegnet står det \(E_p\) , og det står for potensiell energi. E betyr vanligvis energi, og siden dette altså er formelen for den potensielle energien i et eller annet så slenger man på en liten p sånn litt nedenfor den store E-en. Det fins andre typer energi også, og det er grunnen til at man ikke bare skriver en stor E her - og formelen for bevegelsesenergi tror jeg at jeg skal gi dere neste uke 🙂

På høyre siden av er lik-tegnet står det m, som er for masse (akkurat som tidligere), g, som er for tyngdeakselerasjonen her på jorden (som er 9.81\(m/s^2\) - akkurat som tidligere), og så h, som er for høyde, som man måler i meter.

Potensiell energi er den energien som er lagret i noe.

- fremgangsmåte -

Denne oppskriften er ganske enkel og rett frem å bruke: Man tar vekten til det du skal finne den potensielle energien til, ganger det med g, og så ganger du dette med hvor langt over bakken dette er. Feks: Hvis du har en bøtte med 10 liter vann (1 liter vann veier jo akkurat 1 kg) som du holder 1 meter over bakken så har dette vannet en potensiell energi på \(10 kg \cdot 9.81 m/s^2 \cdot 1 m = 98.1 kg  m^2/s^2 \), som er akkurat det samme som 98.1 Joule 🙂

Det er denne formelen som er grunnen til at Norge har ganske mye verdier (eller kanskje man skal si potensiell verdi 😉 ) lagret i vannet vårt - vannkraft, altså.


PS: g er jo tyngdeakselerasjone her på jorden, mens hvis vi hadde vært på feks Mars så måtte man sette inne inn tyngdeakselerasjonen som er der. Siden Mars er lettere enn jorden så blir tyngdeakselerasjone mindre, og vannet vårt hadde dermed hatt en mindre potensiell energi, og vi kunne alstå laget mindre strøm av det. På Mars så ville den samme bøtten med vann hatt en potensiell energi på bare 37.1 Joule.

Ukens spørsmål til deg, kjære leser: Hvor høyt må du løfte bøtten med 10 liter vann på Mars for at den skal få den samme potensielle energien som den hadde 1 meter over bakken her hjemme på jorden?

 

l dag har jeg holdt foredrag for Matmerk - en liten 15 minutters rant om hvordan jeg hater ordet naturlig, selvsagt 😉

Jeg var litt i tvil om dagens foredragsoutfit, men endte opp med det jeg har på meg på bildet her: (Kort) skjørt fra Ganni men med tykke, tette(!) strømper, og en tykk genser gjør antrekket godt og varmt, og passer bra for årstiden. Pluss at totalen av antrekket blir sånn passe "tekkelig".

For å veie opp for det korte skjørtet og hælene ble det oppsatt hår (som også er mest praktisk med tanke på bøylemikrofon - som jeg av en eller annen grunn glemmer, frem til jeg skal få på meg mikrofonen), 200 denier strømper (HM), og en tykk, nøytral genser (HM). Digger utringningen/halsen på denne genseren, forresten - ikke for høy, og ikke for trang. Syns det ser bra ut, og dessuten er den enkel å dra over hodet, uten å ødelegge hår og sminke - som jeg som regel syns er et problem med høyhalsere.

Jeg var altså litt usikker på om antrekket ble for "useriøst" da jeg sto på badet i dag tidlig, men landet på at spesielt genseren veide opp for totalinntrykket. Og så fikk jeg jo flere koselig kommentarer på at det funket veldig bra, da, heldigvis. Litt morsomt og passende for dagens antrekkstvil at akkurat dette innlegget dukket opp i "On this Day" på Facebook - How to dress as a female scientist...


Dagens hovedpoeng var disse tre, enkle reglene, som alle burde kunne:

♥Absolutt alt er laget av kjemikalier. Alt! "Kjemikaleifritt" fins ikke. Seriøst...!
♥Hvorvidt et kjemikalie er menneskeskapt eller "naturlig" forteller oss nøyaktig 0 om det er farlig, eller ikke - naturlig = sunt gir ingen mening, og er dessuten en svært farlig tankegang å følge
♥Om du kan uttale navnet (som også ofte brukes som en slags "helsetest": Ikke spis noe med ingredienser du ikke kan uttale...Altså...!) på et kjemikalie er fullstendig irrelevant
Jeg MÅ jo bare få laget en foredragspresentasjon på Athenas-profilen min om dette temaet, for dette vil jeg snakke mer om! (Note to self.)
Og til slutt: En liten selfie med Matmerk-adm.dir. Nina Sundquist, som tok meg i mot i Marmorsalen på Sentralen på en helt fantastisk måte i dag 🙂 (Og som var litt skuffet over at jeg hadde latt Louboutinsene bli liggende igjen hjemme - jeg lover å ha dem på meg neste gang, Nina!)

1

Ukens første dag, på en måte, siden mandagen og tirsdagen ble tilbrakt på kurs, og dermed litt ekstra å "ta igjen", siden uken blir to dager kortere. I dag tok jeg meg selv i å tenke på tre ting jeg ikke kan/vil bruke mye tid på, som jeg har blitt flinkere på enn jeg var, men som jeg helt klart kan bli enda flinkere på:

  1. sitatsjekk. Det hender jo med jevne mellomrom at jeg på et eller annet vis intervjues. Når man snakker med andre så vil det alltid være ting som ikke kommer helt klart frem slik du tenkte det. Dette er ikke så farlig! Så lenge det ikke er noen direkte feil så er det bare å sende avgårde et "ok" til journalisten - ikke kast bort hverken egen eller journalistens tid.
  2. hva folk syns. Hvis man skal prøve å please alle hele tiden så går det dårlig. Det fins feks de som mener jeg ikke er en "riktig" feminist fordi jeg spiller på/er så rosa. Jaja, sånn er det bare, og jeg er sånn jeg er. Ferdig med det, move on.
  3. skrive mail. Denne har jeg brukt (alt for) mye tid på; å skulle forfatte en mail helt perfekt, men folk sitter faktisk ikke å tenker nei men, guuud, for en fantastisk mail...short and sweet and straight to the point, og få det unna, istdetfor å vente fordi du ikke har tid til å skrive den perfekte mailen akkurat nå. Mail er mail, ikke stor litteratur, og det blir aldri "perfekt" - bruk heller tiden på å skrive den interessante teksten du aldri får tid til å jobbe på fordi fokuset ditt er på fine mailer.

Jeg kan vel egentlig oppsummere denne minilisten i et just do it!, og det skal jeg sannelig bli enda flinkere til fremover - jeg har ikke tid til å gå rundt og vente på hvem vet hva. Det blir for dumt, så bare gjør det 🙂


Ellers kom vi akkurat inn døren nå; siden Anders reiser vekk for en måned igjen nå på lørdag tok vi en liten tur ut for litt mat og en flaske Crémant. Turen gikk til Astral, som jo ligger inne på området der vi bor, og det svarte virkelig til forventningene - deilig mat, og mye for pengene 🙂

sååå pen er jeg (og sååå flink er jeg til å lage trutmunn og generelt pose) når jeg kommer hjem fra en liten date med Ande-mannen...

...men sååå oppgitt blir jeg over reklamen

dette(!) er grunnen til at man skal ha "nei takk til reklame" på postkassen - jeg tror kansje vi må skaffe oss et sånt klistremerke ASAP. Altså, uten klistremerke kan vi jo like gjerne legge til "Tredreperen" på navnene våre; Anders Hafreager Tredreperen og Sunniva Rose Tredreperen.

1

Helt ærlig: Nå er jeg sliten i hodet, og kjenner meg dessuten litt småstresset over alt som skal skje nå før jul (les: hovedsakelig i november, når Anders selvsagt er i California - igjen), men det er samtidig tusen tanker og ideer som farer rundt, og jeg har sittet her og notert og notert i ToDo-listen i nettleseren min så ingen tanker eller ideer skal gå tapt. For noen timer siden kom jeg hjem fra Soria Moria, og siste utdanningslederprogramsamling (puh, det ble et ganske langt ord). Jeg har lært masse, blitt bevisst på mange ting jeg aldri har skjenket en tanke tidligere (Feks noe så grunnleggende som at svaret på hva skiller et universitet fra en hvilken som helst annen forskningsinstitusjon? er STUDENTENE - UTDANNING. Uten studenter, intet universitet...), og møtt så mange fine og dyktige og interessante og dedikerte mennesker. Når disse fine, dyktige, interessante, dedikerte menneskene finner på å si ting som "oppe hos oss sier vi jo alltid bare look to MatNat når det gjelder utdanning", så må jeg inrømme at det kjennes godt!

Jeg har vært veldig stolt av å jobbe med forskning på UiO i mange år, og det er vel ikke akkurat noe jeg har lagt skjul på her på bloggen 😉 Men nå begynner jeg for alvor å se hvordan vi jobber med utdanning ved UiO, og spesielt mitt eget fakultet - MatNat i mitt ♥, og det gjør meg i alle fall ikke noe mindre stolt... Det at jeg får lov til å være med å lede et Senter for Fremragende Utdanning - jeg tror det begynner å demre for meg hvor kult det faktisk er, og hvor spennende de neste årene kommer til å bli! 

Og med akkurat de ordene tar jeg faktisk kvelden: Jeg er stolt over å jobbe med utdanningsledelse ved Universitetet i Oslo ♥ (Ok, da; jeg skal se Brennpunkt, tror jeg, før jeg lukker øynene 🙂 )


// dette bildet har ingen ting med resten av innlegget å gjøre, bortsett fra at jeg trengte en liten throw back til en fantastisk New York-tur i sommer (og jeg tror ingen kan nekte for at Alexandra er ganske gjennomført turistkul på dette bildet), etter å ha blitt våt og iskald da jeg gikk fra Soria Moria og til banen - det sluddet der oppe, for å si det sånn.

3

Etter å ha sittet og snakket om kunstig tyngdekraft igjen for noen dager siden (link) slo det meg at det var rett og slett bare én eneste mulighet for denne ukens Formelfredag... Altså, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har tenkt på det før, men her kommer det altså: TYNGDEKRAFT. Tyngdekraften er jo viktig - den holder oss her nede på jorden og gjør at månen går i bane i bane rundt oss selv. Den får også planetene til å gå i bane rundt solen, og solsystemet vårt til å bevege seg gjennom galaksen vår ♥♥♥

 

- oppskrift -

- hva det betyr - 

Det var Isaac Newton som fant ut av denne formelen på 1600-tallet, og publiserte den i 1687. Det denne formelen gjør er at den regner ut den kraften som virker mellom to objekter, for eksempel jorden og månen, eller deg selv og jorden,  som har hver sin masse, som vi kaller \(m_1\) og \(m_2\).
\(m_1\) og \(m_2\) står altså for massene til de to objektene (målt i kg). r er avstanden mellom dem (målt i meter - som alltid, hvis ikke blir det krøll 😉 ), og siden den står \(r^2\) (r i annen) så betyr det \(r\cdot r\), og G er den universelle gravitasjonskonstanten som man har funnet ut at er (ca) 6.67428×10−11 m3⋅s-2⋅kg−1. F er altså den kraften man regner ut, og som tidligere så betyr også her F kraft (på engelsk heter det force) 🙂

 

- fremgangsmåte -

 

Det er to hovedting å huske på fra formelen: 1) kraften blir større hvis objektene har stor masse (jo mer de veier, desto større blir tyngdekraften/gravitasjonen), og 2) kraften blir mindre hvis avstanden mellom de to objektene blir stor. Det virker jo egentlig (kanskje?) intuitivt at tunge ting har mer gravitasjon enn lette ting (jorden vs månen). Og ting veeeldig langt unna hverandre påvirker ikke hverandre så mye - men de påvirker hverandre faktisk litt.

Såh, da er det bare å finne to ting du vil regne ut tyngdekraten i mellom, f. eks. Alexandra og Mars. Det eneste man trenger å vite da er hva Alexandra veier (\(m_1\)), hva Mars veier (\(m_2\)), og hvor langt det er mellom Alexandra og Mars (r):

\(m_1 = 20\) kg

\(m_2 = 6.39 × 10^{23}\) kg (som er det samme som 639000000000000000000000 kg) - her er det kanskje fristende og begynne å måle i tonn isdetefor kg, men det må man ikke finne på å gjøre - da blir alt bare feil 😉

\(r = 225 \ \text{milliarder meter} = 225×10^9 m\) (siden det varierer hvor langt det er mellom Mars og Jorden/Alexandra bruker jeg her gjennomsnittsavstanden).

Kraften (F) blir dermed

\(F = G\frac{20\cdot 6.39\cdot 10^{23}}{ (225\cdot 10^9)^2 } N = 6.67\cdot 10^{-11}\frac{20\cdot 6.39\cdot 10^{23}}{5.0625\cdot 10^{22} } N = 1.68\cdot 10^{-8} N\).

Kraften måles som vanlig i Newton (N). Dette er den kraften Mars drar med på Alexandra, når hun er 225 millioner km unna Mars, og det er denne kraften Alexandra drar på Mars med - det er ganske kult at det går akkurat like mye begge veier, syns jeg 🙂 Men hvor mye er nå dette? Det er omtrent samme kraften som tyngdekraften 1000 celler opplever fra jorden - altså veldig, veldig lite.

Til slutt har jeg lyst til å stille et spørsmål, og svar gjerne i kommentarfeltet her eller på Facebook eller på Snap (sunnivarose): Hvordan kan vi bruke denne ukens formel og få ut at akselerasjonen her på jordoverflaten er 9.81 m/s^2 slik jeg har påstått i flere innlegg nå? (Hint: husk på at Newtons andre lov også fins 😉 )


Her er forresten grunnen til at det ikke ble noen Formelfredag på fredag (ja, jeg har helt klart et planleggingsforbedringspotensiale - det er jo ikke som om at jeg ikke vet at fredag kommer hver uke...) - jeg var konfransier for årsfesten til hele Fakultetet, og det var en utrolig gøy kveld!

 

PS: I 1915 publiserte Einstein den generelle relativitetsteorien som er enda mer nøyaktig enn Newtons gravitasjonslov, men Newtons lov er allikevel mer enn god nok for å sende folk til verdensrommet, og beregne de fleste planetbaner (Merkur er et unntak).

Hei dere, jeg er bare en rask tur innom for å si at Formelfredag kommer i morgen 🙂 Jeg vet nøyaktig hva jeg skal dele med dere denne gangen, men dagen i dag gikk myyye fortere enn jeg hadde håpet/trodd (naiviteten og håpet lenge leve): Det har vært en lang (og veldig hyggelig!) samtale med Ilan, om arbeidsmiljø og hvordan man skal lage et godt læringsmiljø (du kan liksom ha en foreleser som er en så god forsker du bare vil, men hvis man ikke føler seg trygg blir det fryktelig vanskelig å faktisk få til noe særlig læring), så var kunnskapsministeren på besøk for å se hva vi gjør med programmering, både i biologi (UiO er eneste(?) universitetet i verden som får biologistudentene til å programmere fra første semester ) og fysikk, og nå er det fakultetets årsfest på programmet. Det er filmfest/Oskaraften som er årets tema, og heldigvis ble ballkjolen min klar på rens i dag, for jeg skal være konfransier gjennom kvelden - og da vil jeg jo helst se litt bra ut.

Konklusjonen er: Jeg får ikke skrevet ferdig Formelfredag i dag, morgendagen er perfekt for skriving ♥

 

2

God kveld, bloggen ♥ Dagene går i ett, og to do-listene mine blir aldri skikkelig streket ut, men jeg må jo bare innom her så ofte jeg får til allikevel - altså, jeg "må" ingenting, men jeg VIL! I skrivende stund sitter jeg i den nye, fine, okergule lenestolen vi har skaffet til stuen og blogger altså. Stolen er fra IKEA, og jeg syns den ER SÅ FIN i tillegg til at den er skikkelig god å sitte i. Men ikke bare er den god å sitte i; den er også på vei til å bli min "blogge/generelt skrive-stol" - og jeg har allerede sittet her en veldig drøy time før jeg begynte å skrive dette innlegget, der jeg har jobbet på en sak om studenter og læring, og jeg lærer så mye om det å lære, og det er veldig spennende 🙂

Men nok om det akkurat nå (nå har jeg vært i min nye jobb siden juli, og endelig begynner jeg å få den såpass "under" huden at det er noe jeg føler jeg kan dele og skrive om på en skikkelig måte her, og da vil jeg heller ta det i egne innlegg, enn her nå) - over til et spørsmål jeg stilte på en formelfredag for en stund tilbake. I slutten av innlegget om Kunstig tyngdekraft spurte jeg:

En vaskemaskin, hvor fort må den snurre for å få nøyaktig 9.81 \(\frac{m}{s^2}\) akselerasjon?

...og nå er det på tide å avsløre svaret.

Vi starter med å vite at sentripetalakselerasjonen har denne formelen er \(a = \frac{v^2}{r}\), som blir det samme som at \({v^2} = a\cdot r\).

a har vi bestemt at skal være 9.81\(\frac{m}{s^2}\) (alstå akkurat den akselerasjonen vi har mot bakken hele tiden her på jorden), og radiusen til vaskemaskintrommelen kan man enkelt måle (hvis du har tilgang til en vaskemaskin, og du har noe å måle med, feks en linjal eller tommetokk, da) - den er typisk 25 cm, eller i meter (som er det vi må bruke!) er den 0.25 m. Farten blir da rett og slett bare kvadratroten av 9.81\(\cdot \)0.25, og det er 1.56 m/s.

 

Dét er altså så raskt vaskemaskinen snurrer for at den skal lage "kunstig tyngdekraft", men det tallet sier kanskje ikke så mye...?

Heldigvis var det en leser som gikk litt lenger, og regnet ut hvor mange omdreininger per minutt denne farten (1.56 m/s) tilsvarer; nemlig ca 1 omdreining i sekundet. Konklusjonen fra dette er at det som er inne i trommelen opplever en kraft som er mye større enn 1G når den sentrifugerer, for det er ikke akkurat mye 1 omdreining per sekund når vaskemaskinen setter i gang sentrifugen! Et typisk oppfølgingsspørsmål er selvsagt hva slags akselerasajon opplever klærne i trommelen når den maskinen sentrifugerer maks (oppgi gjerne svaret i antall G)?

Nå er det kvelden her i nye Roseslottet; Anders har hatt en skikkelig lang dag på kontoret i dag (#phd), og nå tror jeg han snart er hjemme, så da er det kvelden her. Da er det bare å avslutte dagen med et Hurra for lesere som tar frem tommestokken og legger seg ned og måler radiusen på trommelen i vaskemaskinen - og regner seg frem til riktig svar 😀