En del reagerte på det forrige innlegget jeg skrev, om at hvor alle gjør litt så oppnår vi også litt. Noen lurte på om jeg mente at jeg oppfordret til å ikke gjøre noen ting, og dessuten så er det sånn at alle monner drar... Som en oppføling til dette vil jeg nå dele utdrag fra kapitlet som heter Every BIG helps, som kanskje kan virke noe utdypende (og keep in mind: forrige innlegg var fra kapittel nummer 1 i boken Sustainable energy -without the hot air, mens dette er fra kapittel 19 – det er altså en god del informasjon og fakta i mellom disse to, sånn i tilfelle noe virker uklart...):

What are our options, if we wish to get off fossil fuels and live sustainably? We can balance the energy budget either by reducing demand, or by increasing supply, or, of course, by doing both.

Have no illusions. To achieve our goal of getting off fossil fuels, these reductions in demand and increases in supply must be big. Don’t be distracted by the myth that “every little helps”. If everyone does a little, we’ll achieve only a little. We must do a lot. What’s required are big changes in demand and supply.

“But surely, if 60 million people all do a little, it’ll add up to a lot?” No. This “if-everyone” multiplying machine is just a way of making something small sound big. The “if-everyone” multiplying machine churns out inspirational statements of the form “if everyone did X, then it would provide enough energy/water/gas to do Y”, where Y sounds impressive. Is it surprising that Y sounds big? Of course not. We got Y by multiplying X by the number of people involved – 60 million or so! Here’s an example from the Conservative Party’s otherwise straight-talking Blueprint for a Green Economy:

“The mobile phone charger averages around … 1 W consumption, but if every one of the country’s 25 million mobile phone chargers were left plugged in and switched on they would consume enough electricity (219 GWh) to power 66 000 homes for one year.”

66 000? Wow, that’s a lot of homes! Switch off the chargers! 66 000 sounds a lot, but the sensible thing to compare it with is the total number of homes that we’re imagining would participate in this feat of conservation, namely 25 million homes. 66 000 is just on quarter of one percent of 25 million. So while the statement quoted above is true, I think a calmer way to put it is:

If you leave your mobile phone charger plugged in, it uses one quarter of one percent of your home’s electricity.

And if everyone does it?

If everyone leaves their mobile phone charger plugged in, those chargers will use one quarter of one percent of their homes’ electricity.

The “if everyone” multiplying machine is a bad thing because it deflects people’s attention towards 25 million minnows instead of 25 million sharks. The mantra Little changes can make a big difference is bunkum, when applied to climate change and power (NB: ikke makt, men kraft/energy 😉 ). It may be true that “many people doing a little adds up to a lot”, if all those “littles” are somehow focused into a single “lot” – for example, if one million people donate $10 to one accident victim, then the victim receives $10 million. That’s a lot. But power is a very different thing. We all use power. So to achieve a “big difference” in total power consumption, you need almost everyone to make a “big” difference to their own power consumption.

So, what’s required are big changes in demand and supply. Demand for power can be reduced in three ways:

  1. By reducing the population
  2. By changing our lifestyle
  3. By keeping our lifestyle, but reducing its energy intensity through “efficiency” and “technology”

Supply could be increased in three ways:

  1. We could get off fossil fuels by investing in “clean coal” technology. Oops! Coal is a fossil fuel. Well, never mind – let’s take a look at this idea. If we used coal “sustainably”, how much power could it offer? If we don’t care about sustainability and just want “security of supply”, could coal offer that?
  2. We could invest in nuclear fission. Is current technology “sustainable”? Is it at least a stop-gap that might last 100 years?
  3. We could buy, beg, or steal renewable energy from other countries – bearing in mind that most countries will be in the same boat as Britain and will have no renewable energy to spare; and also bearing in mind that sourcing renewable energy from another country doesn’t magically shrink the renewable power facilities required. If we import renewable energy from other countries in order to avoid building renewable facilities the size of Wales in our country, someone
    have to build facilities roughly the size of Wales in those other countries.

 

Hele kapittel 19 kan du lese HER, og hele boken ligger gratis tilgjengelig HER.

Som jeg har sagt tidligere, alle virkelig burde lese denne. Du trenger tall og fakta, ikke at du føler at du gjør masse – du må vite hvor mye du gjør som er positivt og hvor mye du gjør som er negativt. Spesielt hvis det positive du gjør, får deg til å gjøre noe negativt – som kanskje er veldig mye verre enn det du gjorde på pluss-siden...(typ, du føler du gjør mye fordi du alltid sorterer søppel, så hvor ille er det egentlig med den ferien til USA da - det må du vel kunne gjøre med god samvittighet, siden alltid er så flink til å sortere og gjenvinne, sant?)

Skal vi få til endring så hjelper det ikke med små tiltak. Vi må gjøre STORE ting.

 

I dag har jeg blitt intervjuet av fine Jimmy Westerheim som har grunnlagt The Human Aspect - verdens første livserfaringsbibliotek. Er ikke det bare helt nydelig, forresten? Livserfaringsbibliotek, altså ♥

Spørsmålene alle som blir intervjuet får er:

  1. Hva har vært ditt livs største utfordring?
  2. Hvordan kom du gjennom den?
  3. Hva har du lært av det?

Jeg satt i en time og snakket om ting jeg faktisk aldri har snakket om før... Er veldig spent på resultatet av intervjuet - både på en sånn god-spent måte, og litt sånn oi, fortalte jeg virkelig det?! Men ingen anger på det jeg delte, altså. Jeg tror deling av erfaringer er bra! Jeg kan jo avsløre at det ble ganske my prat om tiden tilbake til ungdomsskolen, det å føle seg annerledes/utenfor, dårlig selvbilde, og om hvordan "alle" interssante mennesker har vært (er? 😉 ) rare/annerledes 🙂

Vet ikke når intervjuet er klart, og når det publiseres, men jeg kommer til å dele det når den tid kommer. Krysser allerede fingrene for at dere vil ta godt i mot det!

4

Da var denne sommerFERIEN over (med trykk på at det er ferien, og ikke sommeren i seg selv som er over). Det markeres ganske brått for Anders, som var ute av døren klokken kvart over syv i dag tidlig, mens jeg har latt meg selv få en litt mykere overgang – det er vel kanskje en fordel med å drive for seg selv...;) Jeg fikk kaffe på sengen litt før syv i dag, da, så jeg er ikke helt i usync med Anders, altså. Alexandra, derimot, måtte jeg jobbe hardt med for å få til å våkne en stund etter ti. Hun er ikke på AKS denne uken, så hun skal bare ha en uke sommerferie for seg selv, hjemme; det vil si at hun gradvis skal komme tilbake i relativt normal legge seg- og stå opp-rutine, at hun får en liten liste med ting hun må gjøre (i dag: henge opp klesvasken og rydde på plass en liten haug med sine ubrukte klær fra ferien), men at hun ellers kan få slappe av og bare være i egen feriemodus. Jeg tror det er litt deilig for et 100% enebarn å få noen dager i helt ro etter en uke med 2 andre barn kontinuerlig oppå hverandre - de tre barna har virkelig gått over all forventing sammen i en uke, men jeg vet at Alexandra blir litt sliten etter en stund 🙂

Det aller beste øyeblikket i den drøye uken vi har hatt på Herføl må forresten være den første kvelden da Andrea og Arian hadde kommet ut til oss: Barna hadde vært ganske lenge oppe, de hadde blitt lest for, og egentlig fått beskjed om at var det kvelden og det skulle ikke være mer «tull». Så hører jeg plutselig litt stotrete mumling oppe fra barnerommet. Jeg lister meg opp, og der sitter Alexandra opp i sengen, i mørket, men med lommelykt ned i boken Nattafortellinger for rebelske jenter, og leser om Ada Lovelace for de to andre, som ligger musestille og lytter. Da var det ikke annet å si enn at så hyggelig dere har det – dere får lov til å lese for hverandre ♥ Saken er jo den at Alexandra ikke har vært spesielt glad i å lese, og hun føler nok ikke aller mest mestring på akkurat dét punktet. At hun da helt frivillig sitter og leser høyt, og hele teksten igjennom, for de to andre syns jeg er fantastisk. Hun var selvsagt superstolt etterpå - med god grunn.


Selv om dagen i dag startet roligere enn på en "skikkelig" arbeidsdag så blir det fullt kjør fra i morgen. Det er mange ting som skjer fremover - tekster jeg har lovet å skrive, nye foredrag jeg skal holde, store konferanser som skal ledes, reklamefilm som skal spilles inn, podcast skal forberedes og gjennomføres 🙂

Denne uken skal jeg intervjues av Jimmy Westerheim i The Human Aspect - det skjer allerede i morgen, og da kommer jeg nok virkelig til å kjenne på at nå er vi "i gang igjen", jeg skal møte med Næringslivets NOx-fond, som jeg skal lede konferanse for i begynnelsen av september (Sammen om å kutte utslipp - dét blir spennende!), og på onsdag kjører jeg i gang med en ny runde Live på Facebook - om kjernefysikk, thorium, kjernekraft, og kanskje noen andre ting óg...;) Nå er jeg også skikkelig tilbake her på bloggen - ikke noe 5-dagers pauser eller slurving med Formelfredag!

På privaten er det møte med Ingrid og Charlotte (begge forloverne mine ♥) i kveld, og det gleder jeg meg til. Med alt som skjer, som passer fint inn i sekken "Livet", så er det ikke så ofte vi sees; eller, det vil si, det må mer planlegging til for å kunne treffes (vi har til sammen 6 barn under 9 år 😛 ). Egentlig har vi vært ganske flinke i det siste, til å få til denne planleggingen, men det blir fort noen måneder mellom hver gang. Derfor: Gleder meg til i kveld, og håper forresten vi finner en dag å se på slør - trenger jo forlovere for sånt 😉


Dette bildet ser kanskje ikke så spesielt ut, men det er det! Anders leser mail; svar fra Nature om at de har mottatt artikkelen hans. Man kan selvsagt ikke vite om man får publisere i Nature "bare" fordi man skriver til dem, men det er selvsagt flere med på å ta avgjørelsen om at dette, det er kanskje godt nok for Nature... Jeg krysser fingre og tær ♥

Fysikk, sommer og kjærlighet i skjønn forening 😀 Altså, hvor fascinerende er det ikke med kondens på kaldt glass i varmen, egentlig?!?

Brennmanetpizza 😛

Alexandra har for alvor lært å svømme denne sommeren: Hun er en av de to små hodene, langt der ute - det andre er mamma. Sammen svømte de helt ut til den røde bøyen/båten. Det var en skikkelig utholdenhetstest for Alexandra, men hun klarte det med glans (og fikk kjenne på det å bli skikkelig sliten av å svømme).


Denne høsten (det vil si fra september, og ikke august 😛 ) så skal Anders forsvare doktoravhandlingen sin (hvis den bli godkjent 😉 ) med påfølgende feiring, bryllupet skal planlegges «ferdig» (det viktigste nå er å få spikret lokale), og sammen med Silvija Seres skal jeg lage ca 10 podcaster om teknologi (det kommer mer info om dette snart 🙂 ). I tillegg er det bokskrivingen... Det blir en bra høst (når den kommer i gang).

Apropos planlegge bryllup: Jeg skal ikke gå helt ut i «fikse meg til bryllypet det vil si gå ned 10 kg og bli en helt annen utgave av meg selv»-modus, men jeg har lyst til å jobbe med armene mine... Er det noen som har noen gode tips til armtrening å komme med? Altså, hvor begynner jeg, liksom? Er det noen influenser-profil(er) jeg burde følge, eller noe? Ønsker meg sterke, fine armer, som ser bra ut når jeg holder blomsterbuketten den 23. februar ♥ Rop ut om du har tips!


Håper alle andre som er tilbake på jobb denne uken får muligheten til å ta en litt myk start, slik at overgangen ikke blir alt for kjip ♥ 

Aller først må jeg starte med å si at jeg er superfan av amming! Jeg ammet Alexandra til hun var 2 år (fullamming i 8 måneder, så delamming etter det), og som hun sekte med sikkert ble større, ble jeg gradvis mindre. Håper inderlig jeg kan gjøre det igjen med fremtidige barn ♥

Men! Ammehjelpen (som jeg digger arbeidet til - heia dem!) har delt en artikkel på Facebooksiden sin som handler om at morsmelk skal være mer miljøvennlig enn morsmelkerstatning (artikkelen de deler kan du lese HER hvis du vil 🙂 ).

De skriver blant annet

Mens morsmelk lett kan kalles den mest miljøvennlige maten som finnes, så krever morsmelkerstatning husdyrhold, pasteurisering, avkjøling, tørking, pakking og transport. Det er for eksempel estimert at produksjonen av én kilo mme-pulver krever omtrent 4000 liter vann

Og i kommentarfeltet ser det ut til at det er flere som tror at energien barna vokser seg store og sterke på når de blir ammet er "gratis". Mange kommer med påstander som at jeg spiste ikke noe ekstra da jeg ammet, og det er jo åpenebart at det er mer miljøvennlig å amme sammenliknet med morsmelkerstatning.

Altså, ja, det kan godt hende at amming er veldig mye mer miljøvennlig enn morsmelkerstatning, men skal man si det så trenger man tallene. Enkelt og greit. Man kan ikke bare "vite" eller "føle" at det er sånn. Selv om amming er så fantastisk at det rett og slett kan virke nærmest magisk (sånn syns i alle fall jeg at det var; alltid nok mat tilgjengelig, i riktig temperatur, fritt for bakterier, klart i det øyeblikket du ønsket det, kos og trøst, osv), så er man ikke unndratt fysikkens lover når man ammer. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne - en helt grunnleggende lov i fysikken - sånn er det også med (energien i) mat, også om den kommer via kroppen og ut av puppen.

Hvis du faktisk ikke spiste noe ekstra mens du ammet så kom energien fra egne lagre i kroppen. Den oppstår ikke fra intet 😉 Selv faller jeg nok i den kategorien: Den dagen Alexandra ble født så rundet jeg 100(!!!) kg. Jeg vet ikke akkurat hva jeg veide da jeg dro hjem fra sykehuset to og et halvt døgn senere, men et års tid senere så veide jeg et sted mellom 60 og 70 kg. Som sagt, mens Alexandra gradvis ble større, ble jeg mindre 😉 (Takk og pris for begge deler.)

It produces zero waste, zero greenhouse gases and has a zero water footprint

står det om morsmelk i artikkelen, men det er jo faktisk ikke sant. Ingen av delene, for morsmelken produseres også, og det koster energi. Maten mor trenger skal produseres og den skal fraktes. Det produseres søppel. Maten som mor spiser (enten ekstra mens hun ammer, eller som hun lagret mens hun var gravid) har et CO2-avtrykk og et vannavtrykk. I tillegg trenger en ammende mor mer vann mens hun ammer 🙂

 

Min første magefølelse er absolutt at brystmelk er mer miljøvennlig, på alle mulige måter, men magefølelsen er jo ikke nødvendigvis riktig. Når morsmelk produseres i store kvanta, kanskje de får prosessen såpass effektiv at det ikke har et veldig mye verre miljøavtrykk enn brystmelk...? Jeg tror ikke det, da. Men for alt jeg vet kan det være liknende belastning for miljøet på morsmelk og morsmelkerstatning, morsmelkerstatning kan være dobbelt så ille, 10 ganger så ille, 100 ganger så ille - jeg vet virkelig ikke.

Kanskje noen kloke lesere har et skikkelig regnestykke på dette?


Apropos amming: Alle de tre løpende barna under her har jeg ammet. Hun foran desidert mest, men også hun i midten en del. Det var faktisk på hytta på Herføl at jeg ammet Andrea (niese) første gang; hun var et par måneder gammel og jeg passet henne en time, eller noe. Så begynte hun å gråte, og jeg fant raskt ut at det var "helt tullete" (for meg) å gå ned og styre med morsmelkerstatning, spesielt siden vi var på hytta, der vi ikke har innlagt vann eller noe - når jeg bare kunne vippe ut puppen 😀

Så, altså, jeg mener ikke å være negativ mot amming - men man kan ikke påstå at det er mye mer miljøvennlig bare sånn ut av det blå, liksom ♥

Vi koser oss stort sett glugg her på hytta; det er helt klart bedre å ha med tre barn enn ett barn, det aller meste av tiden. Sånn generelt så kan jeg vel si at morgenene er det ikke så forskjellig (Alexandra pleier å stå opp alene, og ordne seg og kose seg alene uansett), mens dagene så holder de tre barna på for seg selv ca hele tiden, mens akkurat kveldsstellet selvfølgelig tar litt mer tid - med trykk på "litt". Det er veldig "verdt det" å ha med fetter og kusine på hyttetur ♥ (Både for liten og stor 😉 )

Men vi ønsker selvfølgelig at de ikke skal rote masse rundt (da blir kontinuerlig å plukke opp etter dem), og at de skal dele og være hyggelige mot hverandre, og hjelpe oss voksne. At middagen skal bestå av at vi faktisk sitter fem stykker rundt bordet, og spiser og prater, og ikke av tre barn som hakker på hverandre og erter...:P  Så Anders sa, egentlig mest på tull, tror jeg, du får 100 poeng hvis du bare rydder opp det rotet etter dere, Alexandra, selv om det er like mye fra de andre. Og det funker som bare det, så i dag har vi gått rundt og delt ut poeng i nord og syd. Poengene er ikke lik penger eller noe, men barna elsker å "få poeng" for det de gjør 🙂 Per nå så leder Arian med sine litt over 200 poeng (han holder tellingen selv), tett etterfulgt av Alexandra, med Andrea et stykke bak. Hun er fornøyd allikevel, da, og det er ikke sånn at vi har sagt ditt er så mange poeng, og datt er så mange poeng, så hvis vi vil kan vi enkelt gi henne 100 poeng for et eller annet hun gjør, slik at hun har ca like mange poeng som de to andre barna.

Uansett. Det er veldig gøy at det er så stas å samle poeng for å oppføre seg på en skikkelig måte (gå med søppelet, ta ansvar og rydde opp håven som en av dem dro med seg inn selv om det lkanskje ikke var deg, dekke på bordet uten å krangle om det, osv osv). Når vi sier 20 poeng til den som xxx, så er det plutselig konkurranse om hvem som skal gjøre det. Det er ganske digg! Vi deler ut (så langt) alt fra 5 poeng til 100 poeng, i tillegg har det hendt at vi har gitt 20 minuspeng. Alle barna holder full kontroll på summen sin, og ingen syns det er noe urettferdig eller ugreit 🙂 Akkurat i skrivende stund tilbød jeg alle 10 poeng hver: Alle som pusser tenner uten å trenge noe mer mas får 10 poeng! Så gjenstår det å se hvordan det går 🙂

Dagens lille "barneoppdragelsestips" - i alle fall for den typen "barneoppdragelse" som skjer når man koser seg en uke på ferie med tante og onkel ♥

I går kom Anders, sammen med Andrea og Arian, og nå er vi en perfekt kvintett her på Herføl ♥

Etter at barna omsider hadde sovnet, sammen i én seng (en litt smal dobbeltseng - de sovnet ikke tre halvstore barn i en enkeltseng, altså), ble Anders og jeg sittende ute i vannkanten, med vin, kos og prat. Vi snakker jo mye om naturen, og ting vi ser rundt oss, og denne gangen var det planter som ble temaet. Vi har nemlig en stor Schefflera hjemme, som fikk et lite skudd nederst på stammen, som vi til slutt knakk av og plantet for seg selv. Da vi gjorde det for noen uker siden, hadde dette lille skuddet bare én liten rot, på kanskje 2 cm eller noe, og jeg var veldig i tvil om den ville klare seg - det skal jo ikke så mye til før den tørker ut når det er så lite røtter... Men vi prøvde altså, og siden har jeg klart å ikke glemme den, og å gi den litt vann hver dag. Og så, plutselig, dagen før Alexandra og jeg dro på hytta, løftet vi opp potten og tittet under, og da stakk det fullt av røtter ut av den!

Dette er sikkert noe mange har opplevd, og er det nå egentlig så magisk at dette skjer?

Ja, det er jo det!

Og dette var dét Anders og jeg ble sittende og snakke om i går kveld; planter består jo ca av bare karbon, men hvor kommer dette karbonet egentlig fra? Hvor kommer de faktiske atomene som planten bygger seg selv opp av? Har du tenkt på det noen gang? (Mange av dere - kanskje de fleste - har selvsagt tenkt over dette, men hverken Anders eller jeg har gjort det før, og vi ble helt mind blown da vi innså hvordan ting faktisk henger sammen...)

Vi vet jo at planter og dyr stort sett består av karbon - altså, det er derfor det funker å brenne ved; karbonet reagerer med oksygenet i luften, og man får varme og CO2 (kort fortalt 😉 ). Vi vet også at planter tar CO2 fra luften, og "gjør det om til oksygen" - det er sånn jeg alltid har tenkt på fotosyntese - det er liksom det poenget jeg husker fra skolen, i alle fall. Men så har ingen av oss dratt streken mellom punktene her - evt fullført tankerekken...

Karbonet i planten kommer jo selvsagt fra CO2! OMG... (*føler seg ikke som den skarpeste kniven i skuffen*). Planten plukker CO2 fra luften, og bygger seg selv opp med karbonet i denne gassen.

Anders og jeg ble sittende og lure på hvorfor vi syntes dette var så fryktelig mind blown som vi gjorde, og greia vi kom frem til var det at vi vet jo at det er masse CO2 i luften. Det er greit nok. Men det er allikevel "bare" gasser rundt oss, som vi ikke kan se - og luft er jo liksom "ingenting" (altså, vi er klar over at luft ikke er "ingenting", da - vi er fysikere, liksom 😛 ). Og så er det jo ikke sååå mye CO2 i luften, heller, sammenliknet med nitrogen og oksygen. Vi kan i alle fall ikke se karbonet som er rundt oss i luften, men så tar planten denne gassen, og gjør det om til masse røtter som vi kan både se og ta på og føle... Jeg syns det er sykt fascinerende! Det er jo helt sånn hei, jeg heter plante, og jeg vokser meg kjempestor og blir flere hundre år på luft og kjærlighet.

Så det er den typen "filsofering"  Anders og jeg holder på med når vi har fri, da ♥


Nå er det snart leggetid for barna her, og Anders og jeg skal sprette en flaske bobler, for han har levert artikkel til Nature i dag...! (Det er selvsagt ikke gitt at han faktisk får publisert i Nature, men jeg syns dette er noe å deire også - får vi heller feire igjen når den blir godtatt 😉 )

2

Jeg og Alexandra (og fra i morgen kveld også Anders, Andrea, og Arian) skal være på ferie på hytta i en drøy uke nå, og boken jeg koser meg med denne ferien er altså Sustainable energy - without the hot air. For meg er ferie det å sove til jeg våkner, ligge og dra meg enda litt lenger i sengen, så komme meg opp i rolig tempo, lage kaffe og kanskje smøre en brødskive til Alexandra (his hun ikke allerede har ordnet seg selv ♥), og så sette meg ut og drikke kaffe og lese bok. Det har jeg gjort i dag, og jeg mener seriøst at denne boken burde være pensum i ungdomsskolen... Her er et annet avsnitt, fra "Motivasjon"-kapitlet, som egentlig forklarer hvorfor den nettopp burde være pensum:

This heated debate (om hvordan man skal kutte drivhusgasser og få til bærekraftig utvikling) is fundamentally about numbers. How much energy could each source deliver, at what economical and social cost, and with what risks? But actual numbers are rarely mentioned. In public debates, people just say "Nuclear is a money pit" or "We have a huge amount of wave and wind". The trouble with this sort of language is that it's not sufficient to know that something is huge: We need to know how the one "huge" compares with another "huge", namely our huge energy consumption. To make this comparison, we need numbers, not adjectives.

(...)

The result of this lack of meaningful numbers and facts? We are inundated with a flood of crazy innumerate codswallop. The BBC doles out advice on how we can do our bit to save the planet - for example "switch off your mobile phone charger when it's not in use;" if anyone objects that mobile phone chargers are not actually our number one form of energy consumption, the mantra "every little helps" is wheeled out. Every little helps? A more realistic mantra is: If everyone does a little , we'll achieve only a little.

For å bare trekke ut de to setningene jeg syns liksom er essensen i disse to avsnittene, og utrolig viktige å huske på:

we need numbers, not adjevtivesog if everyone does a little, we'll achieve only a little.

Du kal lese hele boken gratis og lovlig HER (selv om jeg mener man burde kjøpe den hvis man kan 🙂 )


I dag blåser det forresten ganske kraftig her på Herføl, og det er faktisk skikkelig deilig! Nå skal vi ordne oss og dra på dagens ekspedisjon: Gå de 15 minuttene det tar å komme oss bort til marinaen, og kjøpe is 😀

Jeg har skrytt av denne boken før, og den jeg kommer til å skryte av den igjen: Sustainable Energy - without the hot air, av David MacKay er en bok egentlig alle burde lese! Nå har jeg bare lyst til å dele dette avsnittet, som jeg nettopp leste, her jeg sitter på hytta, med utekontor og sjøutsikt. Mens Alexandra løper rundt i bikinitruse, og samler pene skjell ♥

One of the main sinks of energy in the "developed" world is the creation of stuff. In its natural life cycle, stuff passes through three stages. First, a new-born stuff is displayed in shiny packaging on a shelf in a shop. At this stage, stuff is called "goods". As soon as the stuff is taken home and sheds its packaging, it undergoes a transformation from "goods" to its second form, "clutter". the clutter lives with its owner for a period of months or years. During this period, the clutter is largely ignored by its owner, who is off at the shops buying more goods. Eventually, by a miracle of modern alchemy, the clutter is transformed into its final form, "rubbish". To the untrained eye, it can be difficult to distinguish this "rubbish" from the highly desirable "good" taht it used to be. Nonetheless, at this stage the discerning owner pays the dustman to transport the stuff away.

Dette sitatet er jo noe man kan tenke litt på - jeg kjenner meg i alle fall litt igjen, og jeg er ganske sikker på jeg ikke er alene... Avsnittet er forresten bare en innledning til kapittelet i boken, som heter Stuff, der MacKay setter tall på energiforbruk for alt mulig "stuff"; fra råmaterialer, til produksjon, bruk, og til slutt det å kvitte seg med det.

 

 

La meg bare poengtere at dette er IKKE klaging, kun konstatering av fakta: det. er. så. varmt., og jeg er helt sløv og satt ut av varmen. Så lenge jeg ikke skal gjøre noe særlig annet enn å ligge i vannkanten, og kanskje lese relativt lette ting, så går det helt fint, men det er ikke mye mer jeg "får til"...jeg jobber med en litt lengre tekst om plast (ja, det er liksom gjennomgangsteamet denne sommeren), men det går utrolig tregt, og det irriterer meg, men sånn er nå det. Jeg skjønner nå for første gang sånn virkelig hva som er greia med siesta 😛


Vi startet dagen med frokost på Kolonihagen i dag, inne på området her vi bor, på Lilleborg. I tillegg til deilig kaffe latte og kanelsnurrer, kom denne utrolig søte pusen og hilste på oss. Alexandra blir jo i fyr og flamme over alle dyr hun ser - spesielt hunder og katter - og MÅ bare løfte på dem. Heldigvis så liker de fleste dyr Alexandra også, da, så det er ingen fare ♥ Hun bytter forresten mellom katt eller hund er favorittdyret, som hun ønsker seg mer enn noe i hele verden, etter hver gang hun har møtt enten en hund eller katt 😛 Bildet under er fra i går ettermiddag, da Anders og Alexandra var ute og møtte denne utrolig søte valpen - Baltazar - som også bor her i nabolaget. Da var det selvsagt hund som var best. Uavhengig av hva hun syns, så er det helt sikkert at vi ikke skal ha hund, men katt, og nå venter vi bare på at sommerferien skal være over, så blir det kattunge på oss. Som jeg gleder meg! (Og jeg tror Alexandra kommer til å elske det også.)


Etter frokosten gikk turen til Frysja, som bød på idyll i dag også ♥ At vi ikke har vært her før i år, det kan jeg nesten ikke fatte... Eller, altså, jeg har vært her én gang før, for tre år siden, tror jeg, og jeg syns jo det var superfint da også, men det er først denne sommeren at vi har "skjønt" hvor nærme det ligger oss, og hvor perfekt det er. 54-bussen går så å si "dør-til-dør" på 10 drøye minutter (hvis vi ikke vil gå den veldig fine turen langs Akerselven, da), og Rema 1000 ligger 1 minutt unna, så det er full tilgang på mat, brus, vann, øl, is, gjennom hele dagen. Og vannet er NYDELIG. Allikevel var det den siste turen til Frysja på en stund nå, for i morgen setter Alexandra og jeg nesen nedover mot Hvaler og hytteliv. Å våkne opp hver dag i vannkanten - som vi gjør der - tror jeg blir ganske deilig. Badetur er bra, men det å bare kunne hive seg rett ut i vannet når som helst i løpet av dagen, fordi du ble litt varm av å lage middag (eller hva nå enn), det er best! Det er visstnok i morgen "varmen skal komme", så målet er at vi kommer oss avgårde rett etter frokost, slik at vi er fremme sånn midt på dagen, når solen virkelig steker 🙂

Apropos hytta og bading, så satt jeg akkurat og tittet gjennom dette innlegget som jeg skrev for akkurat en måned siden, og jeg fikk lyst til å gi en liten update på noen av punktene:

Mine planer for sommeren 2018

1. Ja, det ble biltur med Vibeke; tivoli-tur til både Sverige og Danmark, og, ja, det har vært Osloferie nå i ca en uke. I morgen drar vi som sagt på Herføl, så dette ser ut til å gå etter planen. Vi har Ikke lest noe særlig emd Alexandra ennå (vi har rett og slett vært og badet til langt over leggetid hver dag siden hun kom til oss ♥), men nå som vi to skal være alene på hytta, uten TV og uten internett, blir det nok mer av dette. rett før hun skulle legge seg nå klarte jeg (YES!) å få henne interessert i boken "Godnatthistorier for rebelske jenter", som jeg har hatt et håp om at vi skulle lese sammen tidligere - hun har bare vært totalt uinteressert når jeg har prøvd. I stad, derimot, syntes hun plutselig at det var dødskult med en bok som bare handlet om flinke, smarte, kule, viktige, og interessante damer, så jeg har troa 😉 Jeg har også en tro om at syklingen skal sitte innen skolestart, men det gjenstår å se. Bokprosjektet mitt har det skjedd nada med, så skjerpings nå de dagene det bare er meg og Alexandra på hytta!

3. Så langt har det ikke regnet, og selv om det skulle komme noe regn nå, så må vel nesten allikevel konklusjonen være at (det ser ut til at) ingenting gikk galt sommeren 2018 😀

4 & 5. Jeg kjøpte meg et par hvite sneakers, som jeg er veldig fornøyd med, og bruker hele tiden. Bortsett fra det har jeg vært flink, og ikke gjort unødvendige innkjøp - whoop whoop.

6. Dette er den beste badesommeren jeg har hatt på mange år. Statistikken så langt i år tilsier at ferskvann er der jeg bader helst, men jeg håper vanntemperaturen og været på Herføl skal endre det til at havet er der jeg bader helst. Fasiten har jeg om halvannen uke.

7. Jeg har ikke stresset, og jeg har definitivt drukket vin. jeg har ikke skrevet bok, og det hadde jeg helt glemt at jeg sa til meg selv for en måned siden. Nå skal jeg også prøve å huske 😛

8. Det har faktisk ikke blitt all verdens med salater - mer av det i uken som kommer!

9. Ja! Det har gått i islatte, spritzer og tørr Riesling (blant annet as we speak) ♥

10. Jeg har så å si kun godt i sommerkjoler og solbriller i en måned nå 😀

11. Jeg vet fremdeles ikke hvordan ferien kommer til å bli husket i september, men jeg har en mistanke om at den kommer til å bli husket som tidenes varmeste, sommerværfine, badete sommer 😉

 

4

Plutselig er det jeg som har vært forlovet en stund, og som har brukt en del timer på å planlegge bryllup, og andre jeg kjenner som ikke har kommet så langt ennå. Derfor tenker jeg at jeg faktisk har noen tips og tanker å komme med. Her er det jeg har kommet frem til så langt:

nettsider jeg bruker

Bryllupshjelperen (disclaimer: jeg får bruke nettsiden gratis). Bryllupshjelperen er din virtuelle bryllupsplanlegger som veileder deg gjennom alle forberedelsene, står det når du kommer inn på bryllupshjelperen.no, og det er det virkelig! Hvis du er som meg, og ikke har brukt hele barndommen din på å planlegge og se for deg hvordan bryllupsdagen skal være, så er det hele egentlig ganske overveldende, og det er deilig å få noen som sier her er et forslag til alle mulige elementer du kanskje vil ha i bryllupet ditt - fjern det du syns er uinteressant (budsjettet ditt blir selvsagt oppdatert), og legg til hvis det er noe jeg mot formodning ikke har tenkt på. Her er forresten en liste med forslag til masse forskjellige leverandører innenfor de forskjellige kategoriene 🙂 Ja, og du har kanskje ingen idé om hva ting typisk koster? Ikke noe problem; jeg har satt opp referansebudsjett (på absolutt alle poster) i tre forskjellige prinivåer - du kan selvsagt justere det du vil av poster, og legge til hva du faktisk bruker.

(Jeg håper det kommer mer enn 0 gjester, men vi har jo ikke sendt ut invitasjoner, og derfor har ingen takket "ja", og derfor har vi heller ikke krysset av for at noen har sagt "ja" heller 😉 )

Bryllupsgruppa på Facebook. Dene gruppen er veldig fin; med 17000 medlemmer som bare er søte og snille med hverandre, og deler ideer og erfaringer og tips og råd. Her føler du deg velkommen 🙂

Eventum.no. For å finne lokale. Gir god oversikt over lokaler i det området du ønsker; du kan stille inn søket på pris, område, og ikke minst om det skal være tillatt å ta med egen alkohol - som for oss er ganske viktig.

billig og bra

Finn.no har jeg allerde nevnt, men denne fantastiske nettsiden får bli nevnt igjen. Jeg ER. SÅ. FORNØYD. med kjolen jeg kjøpte brukt gjennom Finn. Og den er jo faktisk så å si ny, for det er jo en kjole som kun er brukt én eneste gang før... Kjole er dessuten noe mange bruker mye penger på, så her kan det være ganske mye penger å spare 😀

tanker rundt kjøreplan

Vi vurderer å ta bryllupsbildene før vielsen, men har ikke bestemt oss helt ennå.

årstid

Som jeg har fortalt før så gifter vi oss i februar, rett og slett for å fjerne hele "stress"-momentet rundt vær. Dette er utenom bryllupssesongen, så det skal være mulig å få ting noe billigere - det er positivt. Det som er negativt er at peoner er utenom sesong da, og ikke mulig å få tak i :/ At forskjellige blomster har forskjellige sesonger var ikke noe jeg hadde tenkt på før inntil nylig, men sånn er det altså - hvis det er en eller annen blomst du bare MÅ ha er det lurt å sjekke når denne har sesong før du setter dato 😉

Så er det bryllupsreise:  Vi vil dra rett på bryllupsreise (det vil si, et par dager etter bryllupet), og ser for oss en to ukers tur til et varmt og deilig sted, der vi bare skal spise og drikke godt, sprade rundt i badetøy, og nyte. Fordi vi drar i slutten av februar må reise ganske langt for å oppnå dette. Ja, Maldivene har vært nevt, Thailand har vært nevnt og Florida har vært nevnt. Er det andre steder vi burde vurdere når det er denne årstiden, med våre ønsker om type ferie?


siste jeg har gjort

For to dager siden begynte jeg med iGlow-serumet. Kun på høyre øyet, inntil jeg faktisk kan se at det er noen forskjell. Jeg holder dere oppdatert 🙂

I går bestilte jeg faktisk kunstige peoner. Jeg har en idé om at et par kunstige peoner kombinert med andre blomster (ekte) kan funke. Det skal jeg selvsagt sjekke i god tid her hjemme, og hvis jeg ikke føler det er 100% dropper jeg bare peoner - selv om det er helt fantastisk nydelige blomster. Og, forresten: 10 poeng til den som klarer å gjette fargen 😉

Jeg vurderer å bruke bryllupsskoene nå før bryllupet, til feks foredrag og den type "events" - da kan de være something old, pluss at jeg slipper å "gå dem inn" på Den Store Dagen... Skal tenke litt til på akkurat den der, kjenner jeg.


I dag har Anders og jeg faktisk brukt mesteparten av dagen på nettop bryllupsforberedelser; vi har laget gjetseliste og oppdatert budsjett på Bryllupshjelperen, diskutert ting og tang (lokale, antrekk for Anders, antrekk for fine Arian som skal være brudesvenn, og andre småting), og ikke minst vært på giftering-jakt! Vi trooor vi har funnet de ringene vi vil ha; ganske klassiske gullringer, men med en liten twist - vi må bare kjenne litt på det før vi bestemmer oss 🙂

Det som kanskje haster mest nå er å få sendt ut Hold av dagen-beskjed til gjestene - vi har satt fristen for dette den 30. juli, så får vi bare håpe at det holder for gjestene våre ♥ I tillegg MÅ vi få dratt å sett på det lokalet vi nesten har bestemt oss for. Vi hadde egentlig tenkt å få gjort det forrige eller denne uken, men så fikk vi ikke helt ut fingeren, og så er det jo juli, så det er ikke sikkert vi hadde fått gjort det uansett. Sjekking, og så booking av lokale står også på listen over det som skjer MED EN GANG vi er hjemme fra hytta igjen. Tilbake til det med årstid: Det er ikke så stress å ikke ha booket lokale når det er et halvt år igjen til bryllupet, når dette skal skje utenom sesong. Hadde vi skullet gifte oss neste sommer ville vi visst allerede ha slitt med å finne noe vi har lyst på; så uten å faktisk ha giftet meg i februar (eller i det hele tatt vært i et bryllup i februar) vil jeg faktisk si at det er et tips å gifte seg utenom sesongen (mai, juni, juli, august, september).

Og sånn går nå (de late sommer-)dagene.