2

Goood morgen, elsker det deilige lyset ute, og det faktum at det ikke er iskaldt <3 Også elsker jeg å sitte sammenkrøpet i den lille sofaen min, iført (rosa) kosedress, pc i fanget, og kaffe i koppen (rosa).
Som jeg avsluttet med å si i går, så var det 3 år siden Fukushima-ulykken, og dermed er det vel på en måte 3 år siden det tok fullstendig av i media i dag - og da passer det fint med en liten reprise til 😉 Dessuten er det nøyaktig ett år siden jeg hadde denne kronikken på trykk; så dobbeltjubileum, med andre ord. "Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen, handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en):
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011

Da jordskjelv og tsunami drepte titusener i Japan, skiftet mediene raskt fokus fra naturens ødeleggelser til problemene ved Fukushimakraftverket. Men ingen døde av stråling.

Da jeg nylig leste en avisartikkel om katastrofen i Fukushima var det som å være tilbake i de første dagene etter 11. mars 2011. Denne uken er det to år siden naturkatastrofen inntraff, og ennå er jeg ikke kommet helt over medienes behandling av denne saken.

Japan ble rammet av et jordskjelv hundre ganger kraftigere enn Haiti-jordskjelvet, etterfulgt av "tusenårsbølgen". Kombinasjonen av jordskjelvet og tsunamien var katastrofal; tusenvis av mennesker døde, og det tok ikke lang tid før jeg via ulike mediekanaler også plukket opp at det var problemer ved Fukushima-kraftverket. Til å begynne med tenkte jeg lite over det – mediene blåser slike ting ut av proporsjoner hele tiden, uansett. Snart skjønner jeg allikevel at denne gangen er det alvorlig, men er det så stort som mediene skal ha det til?!

Bombardert av svada

Jeg forsøker å følge med i det jeg anser som "pålitelige" kilder, som det internasjonale atomenergibyrået, men det er vanskelig, for jeg blir bombardert av svada fra så å si alle medier, fra alle kanter.

"ATOM" er skrevet i krigstyper på forsiden av avisene – komplett tabloid med radioaktivitetstegnet inne i O-en. Det skrives nesten ikke om alle menneskene som er døde eller savnet etter jordskjelvet og tsunamien. Bryr ikke folk seg om alle menneskene som lider etter naturkatastrofen? Eller vet de ikke bedre? Tror de at problemene ved Fukushima-kraftverket er det verste som kan skje, ikke bare for den japanske befolkningen, men for hele verden?

Radiofobi – frykten for det ukjente

Hva er det som er så spesielt skummelt med radioaktivitet og stråling? Jeg skjønner det jo, egentlig, når jeg vil. Ioniserende stråling som tas opp i kroppen er skadelig – i store mengder. Strålingen er usynlig, kan ikke føles, kan ikke luktes og kan ikke smakes. Man har sett skrekkbilder og er blitt fortalt at dette er KJEMPEFARLIG. Utover dette er kunnskapsnivået stort sett lavt, og s
trålingens faktiske virkemåte er ukjent for de fleste. Det må rett og slett være frykten for det ukjente.
Stråling er naturlig, og vi er utsatt for stråling hele tiden. Vi er faktisk radioaktive selv – helt naturlig. Skal man være hysterisk og vanskelig så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Det kan til og med settes tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Mer stråling i Norge

Min «favoritthistorie» når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble påvist høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn om de var blitt værende i Tokyo.
Det som også nesten er tragikomisk er at journalistene fikk en ekstra stråledose ved å fly hjem fra Japan. Faktisk tilsvarer den stråledosen man får ved å fly Oslo-Tokyo tur/retur ca. fire ganger den årlige tilleggsdosen gjennomsnittsnordmannen får etter Tsjernobyl-ulykken; begge deler er dog fortsatt små doser, og ufarlige.

ALARA-prinsippet

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern – ok, ikke så sexy, men viktig – gjelder det såkalte ALARA-prinsippet. ALARA er kort forAs Low As Reasonably Achieveable – “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert, antageligvis fordi dette er ukjent for så å si alle utenom fagfolk.
Jeg som er kjernefysiker og jobber med radioaktive stoffer har lov til å bli utsatt for 20 ganger mer stråling pr. år (20 millisievert), enn det en «privatperson» har lov til (1 millisievert). Om nødvendig kan jeg motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en privatperson ifølge lovverket har anledning til, i løpet av ett år.
Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenninger enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen. (Altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder av den grunn).
Årsaken til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp ALARA: For befolkningen generelt er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrensene er altså satt så lavt som rimelig mulig – uten at det er noen grunn til å vente at for eksempel dobbel dose vil være skadelig.

Uetiske skremselspropaganda

Min ville gjetning er at dersom en privatperson hadde fått en stråledose på 50 millisievert så ville avisforsidene hatt overskrifter omtrent som dette: «KVINNE MOTTOK 50 GANGER HØYERE STRÅLEDOSE ENN ALARMGRENSEN!», og de ville sikkert solgt godt den dagen. I virkeligheten betyr det «bare» at hun har fått den samme stråledosen som jeg kunne ha fått på et år, uten at det hadde vært noe voldsomt spesielt med dét.
Mediene er definitivt med på å fyre opp under folks frykt; enten det er frykten for å få hjerteinfarkt, miste potensen eller bli feit. Eller for stråling.
Jeg skjønner at ATOM selger; og selvsagt er det ikke bra at et kjernekraftverk blir satt ut av spill på denne måten. En så alvorlig ulykke som den ved Fukushima-kraftverket skal på ingen måte bagatelliseres, men vi er nødt til å holde tungen rett i munnen. Det må være fakta og rasjonalitet som skal gjelde, ikke følelser og radiofobi.
Det blir fullstendig galt når mediene nærmest ignorerer at titusenvis av mennesker er døde eller savnet, bare for å skrive dommedagsprofetier som skal skape oppmerksomhet og selge mediet til lesere og annonsører.
Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.
---------------------------------
Jeg hadde litt planer om å være på ELIXIA klokken 6 i dag tidlig, men det utgikk visst; da klokken plutselig var blitt kvart over - og siden jeg er litt presset på tid i dag, ble det rett og slett for sent :/ Fikk gjort litt mage-trening på den fine, rosa yoga-matten min, da (fra HM, faktisk 😀 ). Har snart - i ettermiddag, faktisk - gjennomført 30 day squat challenge, og dermed tenkte jeg det var passende å starte på 30 day ab challenge. Kjennes godt at magemusklene ikke akkurat er godt trent nå...så litt spent på hvordan dette skal gå, siden jeg kun er på dag tre, og det ikke akkurat er snakk om voldsomt mye ennå 😛

3

På fredag var jeg i spalten "Tenkeboksen" i A-magasinet, der forskjellige forskere blir stilt et spørsmål, og så skal man svare med maks 200 ord - veldig utfordrende, og gøy! 
Forrige uke var det altså min tur, og jeg skulle besvare spørsmålet "Har kjernekraft fått et ufortjent dårlig rykte?", og jeg gjorde så godt jeg kunne for å svare noe annet bare "JA", med 187 ord 😉
For de som ikke fikk lest teksten da den sto på trykk på fredag så deler jeg den selvsagt med dere her:

Det korte svaret er ja.Jeg opplever at mange blir redde når de hører ordet kjernekraft, og de har nok et bilde av dette som noe svært risikabelt og farlig. De tenker Tsjernobyl. Fukushima. Stråling. Atomvåpen. Radioaktivt avfall. Men hva vil det si at noe er farlig? Kalde fakta forteller oss at målt i dødsfall per TWh strøm produsert er ingenting tryggere enn kjernekraft. Dette inkludere selvsagt de nevnte ulykkene. Strømproduksjon ved kjernekraft tar altså færre liv enn strømproduksjon ved feks vann- eller vindkraft.Det fins land som har sivil kjernekraft uten å ha atomvåpen, og det fins land som har våpen men ikke sivil kjernekraft - så vi kan ikke trekke likhetstegn mellom kjernekraft og atomvåpen.Avfall er den største utfordringen, mener jeg, men den er ikke uløselig. Nye reaktortyper, gjenvinning av avfallet, og nye kan gi oss minimalt med avfall. Avfall som kun er radioaktivt i noen hundre år. Kjernekraft er den største, rimelige, pålitelige kilden vi har i dag til “utslippsfri” energi. Hvis man tenker på kombinasjonen befolkningsvekst og miljø er det for meg uforståelig at man kan være motstander av kjernekraft.

6

God ettermiddag alle fineste!
Denne dagen har virkelig bare flydd avgårde, og jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjedde 😛
Eller, altså, jeg skjønner det vel egentlig; den har gått med til forberedelser av helgens 2 ganger 29 for annen-gang bursdagsfest, sammen med fineste Charlotte (utrolig hva man får tid til når man begynner tidlig), diskusjon med Karoline (og Jo), og ikke minst photo shoot med en fantastisk gjeng "reale damer" (andre jenter som holder på med doktorgrad eller post.doc her på matnat). Bildene skal brukes til et arrangement fredag 7. mars, ifbm kvinnedagen, hvor bla alle vi jentene skal holde korte populærvitenskapelige foredrag om forskningen vår - gøy! (Kommer mer info om dette når det nærmer seg - lover.)
#realedamer 😉 (@uboslo sitt bilde fra Instagram)
Etter shooten dro jeg opp for å snakke med Live på Realfagsbiblioteket (siden jeg da allerede var oppe på Vilhelm Bjerknes hus, der biblioteket ligger), og der var det vanskelig å komme seg videre fra, for det var så kos, og så mange gode ideer å prosessere - kommer mer tilbake til dette om veldig kort tid 😉 Det jeg vel allerede kan avsløre er at dere kommer til å høre litt mer om Realfagsbiblioteket fremover...
Men det jeg egentlig kom innom for å fortelle var jo at nå har endelig kronikken  min, som sto på trykk i Aftenposten i går, kommet på nett - så nå kan alle som har lyst til å lese og dele kronikken min gjøre det. Bare gå inn HER.
Her gjenstår et par timer på kontoret, før jeg vender nesen nedover mot Frogner - skal prøve veldig å få til en treningsøkt, men er litt skeptisk til om jeg rekker det...hvorfor kan jeg ikke ha uendelig med tid?!?

1

Året og 30-årene har vært ganske bra så langt...For det første så har jeg årets første kronikk på trykk i Aftenposten i dag (tror ikke den er på nett ennå, men poster teksten her i morgen hvis den ikke kommer på nett), og for den andre så kunne jeg "våkne opp til" til den herligste tweeten på bussen i dag - tusen takk for så gode ord, Marie Pettersen ♥♥♥


Hvis jeg kan være, eller er, et forbilde/inspirasjon for noen syns jeg det er intet mindre enn fantastisk!

Har fått noen hyggelgie kommenater på Twitter for kronikken min óg, da, og det setter jeg alltid veldig stor pris på. Vet ikke helt hvorfor, men følte meg veldig nervøs for den kronikken jeg har i dag - da er det selvsagt ekstra hyggelig med positive tilbakemelsinger 🙂


Må nesten bare innrømme at det er alt for lenge siden jeg har oppdatert "Fysikk *smelt*"-fanen...såpass at jeg nesten har vurdert å fjerne den; men det korrekte svaret er selvsagt at jeg må få fikset den. Det får vel skje en gang etter at jeg har fått ordnet med en "English"-fane, det, da 😛

Ellers var gårsdagen rolig og fin, og veldig hyggelig (omsider; signalfeil på t-banen gjorde at vi ble en time forsinket til mamma og pappa *oppgitt*). Hos mamma og pappa vanket det cava, deilig mat og kake, pluss gaver, selvsagt 😉 Og verdens beste Alexandra hadde laget krone til meg i barnehagen i går - hun hadde visst så å si ikke snakket om noe annet enn at jeg hadde bursdag *smelt*.


Fikk jo veldig mange hyggelige gratulasjoner på Facebook i går (ja, jeg må innrømme at bursdag i sosiale medier jammen er utrolig stas), og noen var mer kreative enn andre...en ønsket meg nemlig "Gratulerer med nytt Atomnummer", og siden Atomnummer er det samme som antall protoner i atomkjernen, og antall protoner i atomkjernen er det som betemmer hva slags grunnstoff man har; så kan jo ikke det bety noe annet enn at jeg har transformert fra ett grunnstoff til et annet(?) Hvis det da er sånn at jeg var atomnummer 29, og nå er atomnummer 30, betyr det at for to dager siden var jeg kobber (atomnummer 29 = 29 protoner i atomkjernen), mens nå er jeg sink (atomnummer 30 = 30 protoner i kjernen). Lurer på om dette har skjedd ved at jeg har blitt truffet av nøytroner som har ført til beta minus-henfall, eller om jeg er blitt truffet av protoner direkte - eller om det er noe helt annet...
Foreløpig er jeg ikke sikker på hva som er best av kobber og sink - det gjernstår vel kanskje å se 😉

Ja, også er det vel på tide og forandre på denne, da...;)


4

Prosjekt PhD går sin gang (veeeeldig sakte, med mest formidling de siste dagene): foredrag på Charlottenlund vgs i Trondheim på torsdag, dobbel forelesning om kjernekraft/thorium for fysikklærere på etterutdanning på fredag, partikkeldetektorkalibrering og "kontorarbeid" resten av fredagen. I dag har jeg vært konfransier på First Lego League (sykt imponert over de robotene som deltagerne hadde bygget...!), og etter at jeg var ferdig med det fikk jeg en hyggelig time sammen med Gry, hvor vi diskuterte neste steg i dataanalysen min (fordi jeg hadde en veeeldig tynn folie med uran-233 måtte den være festet på beryllium, og denne er veeeeldig tykk, så det er litt ekstra utfordrende; siden partiklene som treffer uranet først har gått gjennom berylliumen før de vekselvirker med uranet, så går de gjennom berylliumen igjen før de treffer detektoren :/ ).

Vel vel, vi tror vi kom fram til noe lurt 😉

På torsdag hadde jeg forresten et nytt debattinnlegg i Aftenposten: "Eksperter uten ekspertise". Så vidt jeg kan se så er ikke denne teksten på nett, så jeg deler den her - for dere som ikke fikk lest den i papirutgaven, og kanskje er interessert i å lese den 🙂


 
 
"Jeg befinner meg på den tsjekkiske landsbygda, og det er der det starter: Mens jeg sitter i sengen på hotellrommet og jobber med en forelesning jeg skal holde, får jeg tilsendt en lenke på Facebook fra en mann som antagelig er "klimaskeptiker" – og han ber meg om å kommentere. Artikkelen han lenker til har den fengende tittelen: “Twenty facts about CO2 that have been kept 'top secret' by the man-made global warming community”.
Jeg klikker meg inn for å se hva dette er, og to ting slår meg: Det første er tittelen – det er noe konspiratorisk over den. Det andre er at forfatteren signerer med Dr. foran navnet sitt, og jeg spør meg selv automatisk: "Hva har han doktorgrad i? Er det innen noe som gir ham tyngde i klimadebatten? "

De 20 faktaene kan godt være riktige – hvis man tar dem ut av sammenhengen og ser dem isolert. På samme måte som disse faktaene om vann, eller dihydrogenmonoksid (DHMO), også er sanne: DHMO er livsfarlig å inhalere. DHMO er den ledende årsaken til drukning. DHMO i fast form kan gi alvorlig skade på huden ved eksponering over tid.
Fordi vi alle kjenner en større del av bildet, klarer vi å se at disse punktene ikke gir oss hele sannheten; de gir rett og slett ikke særlig mening. Så der sitter jeg altså i Tsjekkia, på tidenes mest ustabile nett og forsøker å google doktoren som har tatt seg bryet med å skrive ned det vi visstnok ikke skal få vite om CO2 – for jeg vil vite om han er en fagperson. Den første siden med søketreff gir meg ingenting som tilsier at han i det hele tatt er doktor i et relevant fagfelt. Skepsisen min vokser – noe jeg forteller mannen, og jeg vil ikke kommentere artikkelen, for jeg kan for lite om CO2 og klima.

Noen dager senere tikker en ny melding inn på mobilen – og jeg ser den er fra ham jeg ufrivillig har havnet i en diskusjon med. Kort oppsummert inneholder den noe sånt som "Cicero lyver, og global oppvarming er løgn", og jeg svarer: "Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er så ivrig på å fortelle meg dette – som nevnt så er det langt unna mitt fagfelt".
Én ting har ti år på Blindern lært meg: Vær kritisk, og still spørsmål! Hvem er det som serverer informasjonen? Det virker som om vi lar oss blende helt av utdannelse og fine titler, som forsker/professor/dr./PhD. Og jeg tror at ofte er det tittelen vi legger merke til, og ikke innen hvilket fagområde den som uttaler seg faktisk jobber. En som er ekspert i ett fagfelt, er ikke automatisk ekspert i et annet fagfelt – en professor i kybernetikk er ikke nødvendigvis ekspert på stråling og biologiske konsekvenser fra utarmet uran. En japansk historieprofessor er ikke den som kan mest om radioaktivitet fra Fukushima – selv om han både er fra Japan og har opplevd atombombene. Ordet professor utstråler jo liksom en del tyngde, men hverken kybernetikeren eller historikeren er eksperter på ioniserende stråling.
Jeg mener ikke at vi ikke skal lytte til eksperter: Ofte skal man faktisk høre litt mer på noen enn andre – men mediene må være nøye med å skrive hva vedkommende er ekspert på!

Når jeg uttaler meg om noe, er det viktig for meg å beholde min faglige integritet – jeg ønsker å være ærlig. Derfor ender jeg opp med å gi mannen tips om andre han kan kontakte – som jeg vet er mye mer oppdatert på den aktuelle forskningen.
Det hele ender med at han blir snurt: "Setter strek! Har vel trodd og erfart at forskere har mer enn ett fag i hodet. Extremely sorry!"
Man kan fint lage lister med fakta som egentlig stemmer, men tatt ut av en kontekst gir de oss et skjevt bilde av virkeligheten. Når det gjelder et komplekst fagfelt, som klimaforskning eller kjernekraft, trenger man kanskje en som er fagperson i det respektive fagfeltet for å se hvor det "skurrer". De som er i forskningsfronten på klimasaken kan få uttale seg om 20 fakta om CO2 "de ikke vil at du skal vite", så kan jeg uttale meg om kjernekraft og stråling. Så får jeg bare tåle at det fins enda en mann der ute som er irritert på meg."

PS: Har nå lagt TEDx-videoen under videoblogg-fanen 😉

Ha en fortsatt deilig helg søteste <3 For meg er det faktisk kvelden om ikke lenge; i morgen skal jeg forsøke meg på en treningsøkt, før det bærer opp på Blindern for en laaang arbeidsøkt...:P

Må bare gjengi dette avsnittet fra aftenposten nå på onsdag - et sitat fra Høyre-politiker Nikolai Astrup. Han har sååå rett:

Inntil vi har utviklet kostnadseffektive, globale energiløsninger basert på fornybar energi som kan rulles ut i stor skala vil det være gunstig for verden med atomkraft. I Tyskland ser vi dessverre at atomkraften erstattes av kullkraftverk og at gasskraft er i ferd med å bli utkonkurrert. I et klima- og lokalmiljøperspektiv er det uheldig.

Det kan dessverre virke litt som om ingen av politikerne i artikkelen helt vet hva de prater om hele tiden (altså, kjære SV, hvor i all verden har dere fått tallene for Tsjernobyl-dødsfall fra ?!?), så jeg syns de alle sammen burde komme på foredraget mitt nå på lørdag, og jeg har nå bestemt meg for at jeg kommer til å bruke denne artikkelen som utgangspunkt for foredraget, og plukke den fra hverandre 😉 (Det blir selvsagt en god del ekstra jobb for meg, da, men jeg tror det kan bli et veldig bra resultat - og jeg liker best å levere, liksom <3 )

Kjernekraft - frykten for det ukjente?

Bilder av den havarerte Tsjernobylreaktoren, og nå i 2011 problemene ved Fukushima-kraftverket, har gitt kjernekraften et dårlig rykte. Er det ufortjent?
Tid og sted:20. apr. 2013 14:00 - 14:45Vilhelm Bjerknes' hus, auditorium 1

Sunniva Rose

Sunniva Rose
Strålingens faktiske virkemåte er ukjent for de fleste, og “frykten for det ukjente” ser ut til å stå sterkt. Sunniva Rose vil se nærmere på radioaktivitetens natur, og hva som er avgjørende for “farlighetsgraden” av strålingen; for mennesker spesielt, men også miljøet generelt. Gjennom foredraget vil hun oppklare noen vanlige myter og misforståelser rundt stråling, og spesifikke historier fra ulykkene i både Tjsernobyl og Fukushima.
Ved Sunniva Rose, stipendiat i fysikk ved UiO.

Nå skal jeg løpe opp til valgvake med søteste og beste Torkil og Tobias; jeg er vel ikke så kjempespent hvem som faktisk blir valgt til rektor, men jeg ER spent på fordelingen av stemmer...snakkes <3

God, solfylt mandag hjerter <3
For en helg å være uten internett...! Jeg har tilbrakt helgen alene sammen med Alexandra, uten internettilgang (utenom Sunnivainternetten på mobilen min som selvsagt alltid er med, men det er grenser for hvor mye jeg kan/vil bruke dét, liksom 😉 ).

På lørdag hadde jeg jo min tredje kronikk på trykk i Aftenpostenhvor jeg egentlig prøvde å få inn ganske mange poenger - men hovedpoenget var vel at det er et problem at veldig veldig mange kan veldig veldig lite realfag, og at det i tillegg er helt greit å "skryte" av det...:/
Responsen har i alle fall vært overveldende, og av den responsen som jeg har sett så har det vært helt utrolig mye positivitet; jeg blir så utrolig glad og må bare takke dere alle sammen *litt rørt, ja*. Hadde jeg vært barnefri og online denne helgen skulle jeg ha prøvd å svare meldinger/mail/kommentarer (både på blogg og i kommentarfeltet på ap.no)/twitter direkte - men det har altså ikke vært mulig. Derfor sier jeg bare TUSEN TAKK til dere alle sammen her, og de som har sendt meg kommentarer som tilsier litt mer enn bare takk-svar skal jeg prøve å svare...håper bare dere skjønner at det tar litt tid (har feks ennå ikke fått svart redaksjonssjefen i db.no som mener jeg bommet totalt med den forrige kronikken min, eller han som mente jeg var en samfunnsfiende 😛 ). Det dere uansett skal vite er at jeg leser ALT, og setter umåtelig pris på både de hyggelige kommentarene, og de som kommer med konstruktiv kritikk (ja, @gronnbilnorge, jeg skal sjekke ut linken dere sendte meg, men igjen, det tar litt tid 🙁 )

Forresten litt fascinerende hvordan en del henger seg opp i én enkelt ting (som gjerne er en del av én setning), feks at jeg "rakker ned" på alternativ medisin, eller at hele kronikken er et skjult budskap for kjernekraft (hæ, skjult?! 😉 )...

Her er noen av mine favoritt-tweets som har kommet i løpet av helgen 🙂

PS: Finansmannen jeg  siktet til var forresten alfahann-typen til fiolnist Marte Krogh...;)


2

God kveld fiiiiineste <3

Jeg vet jeg maser litt nå, men det må nok bare være forskerpetimeteret i meg som henger meg opp i denne tingen; nemlig at kronikkteksten min i Aftenposten på tirsdag ble redigert slik at (blant annet) "absorbert" ble byttet ut med "tatt opp".

Saken er jo den at som forsker så bruker man en del ord og uttrykk, liksom, og ord som i dagligtale kan høres ut som om de betyr akkurat det samme kan gi en setning forskjellige meninger på "forskerspråket". Så for "mannen i gata" betyr det sikkert veldig lite hvilket ord som ender opp i kronikken  men for meg som fagperson er det jo ikke noe gøy å vite at jeg plutselig sier noe som er "galt" (i alle fall ikke helt nøyaktig) 🙁

Altså, jeg er helt for at man ikke skal være "snobbete" med ord og uttrykk (som en del forskere, spesielt kanskje ved noen fakulteter, er veldig glade i å strø rundt seg 😉 ), og at man skal prøve å skrive på en god og lettlest måte (hallooo, det er meg det er snakk om, liksom?! 😉 ) Men, tilbake til tittelen: "absorbert" er altså ikke det samme som "tatt opp", når det gjelder stråling. 
Det er nemlig sånn at partikler som er radioaktive, altså kilden til strålingen, kan være sånn at de blir tatt opp i kroppen (og hvis de blir det så kan jo det være litt dumt hvis de på en måte blir sittende der og sende ut stråling.) Så vil strålingen som kommer fra partiklene/kilden bli absorbert i vev eller skjelett feks, og et mer konkret eksempel er dette med radioaktivt jod  som går til skjoldbruskkjertelen, der betastrålingen vil bli absorbert. Det er altså faktisk ganske viktig å skille mellom hva det er som blir tatt opp i kroppen (en mulig strålekilde), og hva som blir absorbert (selve strålingen som kommer fra kilden).
Absorbert stråling er faktisk det som er stråledose!
Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var noe kult at dette ordet var blitt byttet ut, og at det faktisk nå ble litte grann feil, men da fikk jeg høre at dette kunne diskuteres, for i følge Store Norske leksikon så er visst absorbere et synonym til oppta i seg. Er det mulig? Selv om man kan finne synonymer er det jo ikke sånn at man kan bytte ut et hvilket som helst ord med et hvilket som helst synonym og så vil setningen ende opp med akkurat samme nivå av riktighet/nøyaktighet...?! Dessuten bruker Store Norske tullebegreper som "radioaktiv stråling" også (det riktige er ioniserende stråling, med mindre de faktisk snakker om stråling som er radioaktiv, feks en uran-stråle eller nøytron-stråling), så jeg syns ikke dette akkurat er en perfekt kilde når det gjelder fagterminologi
Hvis man som forsker sier at noe absorberes så er det vel gjerne det man mener, eller hva ? 😉

Så, altså, det kan godt hende at dette er synonyme uttrykk i dagligtale, men brukt i denne fagsammenhengen så er det faktisk IKKE det.

Ja, fortsatt litt irritert...eller, kanskje mest skuffet...:/

Dere syns kanskje jeg maser litt mye om en sånn filleting, og det er ikke meningen å være teit, men det er bare det at det er utrolig viktig for meg at det jeg sier skal være riktig, og jeg brukte mye tid på å sjekke teksten for feil (og fikk andre som kan enda mer om fagfeltet til å lese igjennom og sånn). Da blir det selvsagt ekstra kjipt at noen kommer og lager feil i teksten 🙁

PS: jeg liker fortsatt Aftenposten og syns det er kjempegøy å få muligheten til å skrive sånne tekster, da, så dere skal ikke se bort fra at jeg prøver meg igjen... 😉

3

I dag er min andre kronikk på trykk i Aftenposten 😀

"Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen. Den handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en). 
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011
Også er det litt strålevern og hva strålegrenser betyr, og sånn. Og ALARA-prinsippet, som er det viktige, grunnleggende strålevernsprinsippet <3
Jeg bare setter inn et lite utdrag av kronikken her, jeg (med originale mellomtitler, og teksten i de avsnittene jeg opprinnelig satte den) 🙂

Oslo-Tokyo tur/retur

... 
Skal man være vanskelig og hysterisk så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Man kan til og med sette tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Min “favoritthistorie” når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble konstatert høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn hva de hadde blitt om de hadde blitt værende i Tokyo.
...

ALARA

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern - ok, ikke så sexy, men viktig - gjelder det man kaller ALARA-prinsippet. ALARA er kort for As Low As Reasonably Achieveable - “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette  er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert.

Jeg som er kjernefysiker, og jobber med radioaktive stoffer har lov til å motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en hvilken som helst privatperson har lov til, ett år (50 mSv vs 1 mSv). Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenning enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen (altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder for det). Grunnen til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp på grunn av ALARA: For befolkningen generelt så er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrenesene er altså satt så lavt som rimelig mulig - uten at det er noen grunn til å forvente at feks dobbel d
ose vil gi skade
.
...

Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.

Akkurat nå er jeg dessverre litt irritert fordi teksten min har blitt vasket ren for en del ting som gjorde den til "min". Feks så er alle mellomtitler valgt med omhu fra meg som tekstforfatter, og når jeg skriver ALARMGRENSA så er det med vilje, og ikke en feil...mens noen nå har byttet alle avsnittstitler utenom én, skrevet ALARMGRENSEN, og sagt at det internasjonale atmonenergibyraet er det samme som IEA (det skal selvsagt være IAEA) - og dette er kjipt.

Dessuten så ha noe tekst blitt flyttet fra ett avsnitt til et annet - to steder - og det liker jeg selvsagt heller ikke noe særlig...

Ord som "absorbert" er byttet ut med "tatt opp" - dette har ikke nødvendigvis samme betydning... Når jeg skriver absorbert så er det absorbert jeg mener - sykt irriterende med denne typen "retting", alstå!
Kan godt hende at teksten som helhet er bedre nå, men det føles veldig ekkelt når noen har gjort mange sånne småforandringer uten at du får beskjed om det - og spesielt når du som fagperson føler at du plutselig står og sier noe som er unøyaktig eller til og med litt feil :/ Man vil jo helst stå 100% inne for sin egen kronikk, ikke sant 😉

Bortsett fra dette så er jeg så langt faktisk mest overrasket, og fornøyd, over nivået på kommentarfeltet hos aftenposten.no; ingen har kommet med beskyldninger om at jeg er kjøpt og betalt av industrien eller noenting, jo 😀 Ellers er jeg igjen overveldet og takknemlig for alle som har "likt" og delt linken i dag, og gitt meg hyggelige kommentarer; på facebook, i meldinger, mail, twitter og ansikt til ansikt -  dere er supre!

5

Thank you for your interest in the course "Communicating Scientific Research" at the Simula School of Research and Innovation and the University of Oslo.

Unfortunately we are not able to give you admission to the course.  You are on a waiting list and we will let you know if we are able to admit you to the course at a later date.  
Æsj, jeg som tenkte at dette kurset ville fylle de siste 5 studiepoengene jeg trenger i doktorgraden min helt perfekt...:/
Så da sitter jeg her og trøstespiser bringebær med crème fraîche, mens jeg sitter og ser på hvilken energi partiklene setter igjen i partikkeldetektorene våre, vinkel for vinkel (uran-233-dataanalyse, ja) 😛

 

Etterpå skal jeg på dette superspennende foredraget om Stresstesting av kjernekraftverk med sikkerhetssjef på IFE, da - det blir superbra 🙂
Saken fra Apollon/Aftenposten i går har forresten spredt seg ut i engelsk-sfæren, hihi:

http://www.computescotland.com/uranium-a-thorium-recipe-5868.php