Dette er kanskje ikke en spesielt inspirerende måte å starte et innlegg på, men det er nå i alle fall ganske ærlig: I går var jeg så utrolig sliten!

Jeg skulle egentlig på lansering av en veldig spennende bok (jeg har ikke lest den ennå, men jeg er sikker på at den er spennende, for journalisten som har skrevet den er dyktig, og temaet er i alle fall spennende – «Kunstig intelligens -den usynlige revolusjonen»), men da jeg kom hjem og hadde spist med jentene (Andrea overnattet i går ♥), og de var mette og fornøyde på rommet til Alexandra, kjente jeg at jeg vil ingenting! Mens jeg satt foran MACen og jobbet og ventet på at Anders skulle komme hjem, så jeg kunne dra ut, sendte han meg en melding om at han snart var hjemme, og jeg svarte bare at jeg vet ikke om jeg orker – jeg vil bare gråte. Og i det jeg trykket Enter begynte tårene å trille.

Hadde det vært helt essensielt at jeg var tilstede på denne boklanseringen hadde jeg selvsagt tørket tårene, fikset sminken, og slengt på meg noen høye hæler og dratt av gårde. Men jeg tror det er utrolig viktig på sånne dager/perioder/tider å si til seg selv at akkurat nå så er det mye mer fornuftig å bli hjemme... Ikke fordi man skal sitte og lete etter hva man føler hele tiden, eller ikke presse seg selv (skal man nå målene sine må man gønne på). Men jeg vet at min totale arbeidskapasitet er større hvis jeg også får hvile. Så jeg ble hjemme.

Jeg fylte et glass vin (som ble fylt opp litt mer av Anders, senere), jeg fylte badekaret, og jeg tok med meg boken til Anja Røyne, og krøp ned i badekaret – eller badebaljen er kanskje en mer korrekt beskrivelse? 😉

Da jeg la ut bilder av dette fantastiske badekaret/baljen på Instagram tidligere i år, fikk jeg mange spørsmål om hvor jeg hadde kjøpt det/den. Jeg hadde tenkt å skrive om det i vår, men før jeg kom så langt var det plutselig 30 varmegrader ute, og det eneste som fristet av bading var bading ute – absolutt IKKE å senke kroppen ned i varmt vann inne. Så da var det liksom ikke noe poeng i tipse dere om dette heller... NÅ, derimot, når mørket begynner å komme, og man er frossen på kvelden (og kanskje kjempesliten og bare vil gråte 😛 ) er dette badekaret GENIALT! Hvis du ikke har vanlig badekar, selvfølgelig 🙂  Men i en by som Oslo, der mange bor i små leiligheter, har man jo ofte ikke badekar, og da funker faktisk dette karet fra coolstuff.no veldig bra!

Også syns jeg det er kult at det kommer i mange forskjellige farger – som rosa, feks (helt random fargevalg, der, altså 😉 ). Jeg tror jeg betalte ca 1400,- for det, inkludert frakt, og da var det på Postkontoret bare et par dager etter bestilling 😀 Jeg vet man får kjøpt samme produktet andre steder, billigere, men en venninne av meg prøvde det, og da tok det i alle fall 4 uker før hun fikk det, og hun var vel ganske bekymret for om hun i det hele tatt kom til å få noe som helst...

Uansett: det er så deilig å kunne ta et bad – det er noe jeg virkelig savnet i den gamle leiligheten. Selv om balja selvsagt ikke er kjempestor, så er den virkelig stor nok. Og hvis du er som meg, at du liker å lese mens du sitter i vannet så er det genialt at du blir sittende så rett og godt i ryggen – på akkurat dét feltet syns jeg faktisk coolstuff-karet er bedre enn et vanlig badekar. Og så blir man sittende med vann nesten helt til halsen hvis du fyller helt opp – kjempedeilig!

Forresten, apropos bok: Selv om jeg da gikk glipp av en boklansering i går, så skal jeg på en annen en senere denne uken. Anja Røyne, som er en tidligere fysikerkollega, har skrevet bok om alle grunnstoffene våre – hvor de kommer fra og om vi kan bruke dem opp og sånn. Den lanseringen er et sånt event der jeg ikke kommer til å bli hjemme selv om jeg skulle være sliten; da skal jeg nemlig snakke med Anja om boken hennes på scenen.

For å gjøre den jobben på skikkelig måte så må boken selvsagt leses, og dermed var det strengt tatt fremdeles jobb jeg gjorde i går - bare jobb som passet mye bedre til det humøret jeg var i, enn å dra ut og være tvansgssosial og nettverke og smile. Gleder meg til å både få stille spørsmål, dele glede og kanskje frustrasjon, og diskutere litt med Anja til torsdag!

 

 

 

 

 

Etter at jeg skrev om denne foholdsvis tøffe uken fikk jeg flere kommentarer og tips til hva man/jeg burde gjøre for å holde hodet over vannet. Alt var ting jeg egentlig visste fra før, så jeg trenger ikke teste det ut for å vite at det er bra tips. Derfor samler jeg de sammen og deler med deg som leser, med én gang. Jeg kom jo ikke på disse selv, så kanskje ikke du har gjort det, heller 😉

  1. Sov nok. Og "nok" er mer enn veldig mage tillater seg... Ikke at jeg skal stå her med pekefingeren og si at "hvis du ikke sover 8 timer hver natt så får du ikke nok søvn", men min erfaring er at det er greit å minne seg selv på at for de aller fleste så ligger "nok søvn" mye nærmere 8 timer hver natt, enn 6 timer hver natt - bare nevner det 😉 (Selv fikk jeg ikke langt unna 8 timer i natt, og dét var virkelig himmel.)
  2. Spis nok. Og godt. Det er så lett å gå rett på junkfoodsmellen når man har et timeplan som gjør at du får høyere puls bare av å se på de tingene du faktisk MÅ få til i løpet uken, men ikke gjør det. Skal du prestere er kosthold i alle fall viktig - og det ghelder like mye om du skal prestere mentalt, som hvis du skal prestere fysisk. Hjerneføde ♥
  3. Ta 2-minutterstidstyvene med én gang. Dette tipset fikk jeg for noen uker siden, og jeg innførte det som regel med én eneste gang; altså at alle disse små "dumme" oppgavene, som typisk tar veldig kort tid å gjøre (2 minutter, feks) er det best å bare gjøre unne med én eneste gang! Jeg har gått rundt og latt "husk å sende Y en melding om Z", feks, henge over meg hele dagen i alt for lang tid, og probløemet er at selv om selve handlingen kun tar 2 minutter, så blir det liggende som sånn bakgrunnsstøy for hjernen frem til du har gjort det - plutselig så har det på en måte stjålet mye mer enn hjernekapasitet tilsvarende 2 minutter... Men det er det altså slutt på for min del, og det anbefales!
  4. En halvtime av gangen. Hvis du blir svimmel av å se på ALT DU SKAL GJØRE de neste dagen, så hold fokus på den neste halvtimen - en og en halvtime av gangen. Og fokuser heller skikkelig i den ene halvtimen. Da blir ikke alt så overveldende, pluss at jeg syns det er lettere å overbevise meg selv om "fullt fokus i 30 minutter, nå, Sunniva". Det som uansett er helt sikkert er at du får ikke gjort mer ved å prøve å tenke på alle de hundre tingene du må gjøre på én gang 😉
  5. . Dette tipset passer kanskje ikke alle, men for meg så er det viktig å få beveget meg, og dessuten får jeg ofte "tømt hodet", og tenkt nye tanker når jeg er ute og rusler. Så å gå fra A til B skal det mye til at jeg tar vekk (jeg gikk hjemmefra og opp til nydalen - ca 15 minutter - i dag, feks, og jeg er sikker på at jeg "får" mer tid av det enn jeg taper, fordi jeg tenker så bra da)! Men så er det jo viktig å ikke glemme alle de geniale tankene man får når man går, og da er "notes"-appen rett og slett gull! I dag kom jeg på flere ting som jeg måtte skrive ned på vei til Nydalen, og så bare sendte jeg de så kom i mailboksen min. Jeg kom på flere ting på samme tema også, og nå er resulatet en mail som har gått tre ganger frem og tilbake til meg selv, og jeg kommer IKKE til å glemme det 🙂
  6. Working your ass off-hair dos. Dette er noe jeg skrev om her på bloggen i innspurten av doktorgraden; selv om man er i en periode der du ikke har tid til "noe annet" enn å jobbe, så kan det hende du vil føle deg fresh allikevel - eller kanskje du må, fordi du skal i møter eller hva nå enn. Da er det to ting som gjelder for håret: Tørrshampoo og "messy frisyrer", som du kan sove med - messy bun, og messy braid!

Så er det to ting jeg har tenkt på, som i og for seg henger sammen med det siste punktet - om å se fresh ut og føle seg vel, når du egentlig ikke har tidt. Jeg "må" sminke meg, og jeg bruker jo mye tid på det; en halvtime 6 ganger i uken er jo faktisk 3 hele timer som kunne vært bedre brukt - i alle fall i et tett skjema. Så nå lurer jeg veldig på om jeg rett og slett skal få satt på vippeextensions, og finne en god selvbruner for ansiktet. Det er to ting som kan hjelpe veldig for at man føler seg ganske fresh uten å gjøre så mye mer enn å vaske ansiktet om morgen - me like 🙂

Som nevnt øverst så er disse tipsene på mange måter selvsagte, men det er helt bevisst. Jeg syns nemlig ofte sånne tips kan blir alt for detaljerte; typ " du må bare lage denne typen plan og bruke tre forskjellige fargekoder for forskjellige *settinnnoe*, kryss ut, jobb akkurat 38.5 minutter og ta 3 og 3/4 minutt pause der du puster dypt med øynene litt slapt igjen - altså ikke knepet"... Litt overdrevet, men du skjønner tegninga 😉 For meg er det i alle fall de 6 tipsene over som gjelder, og jeg håper de kan komme til nytte for andre og ♥

Bilde fra kveldens bankett på Rådhuset - det som var ekstra hyggelig var at Carina fikk en invitasjon ogsp, så ble det plutselig Rose-søstrene pluss Anders på bankett-tur ♥

1

I dag hadde jeg ny Live-sending på Facebook - Sunniva Svarer no. 7, og det ble en skikkelig "Tsjernobyl spesial", faktisk 😛 Jeg snakket blant annet om hvordan kjernekraft virkelig er en utrolig sikker måte å produsere energi på (ingen annen energiproduksjonsmåte tar færre liv enn kjernekraft - inkludert Tsjernobyl-ulykken!), og ikke minst om hvordan Tjsernobyl-ulykken skjedde.

Mens jeg satt og snakket om Tsjernobyl, og da spesielt tiden etter ulykken (man har laget en slags no go-sone rundt kraftverket, der det ikke er lov å bo, og der stortrives blant annet dyrelivet), kom jeg på dokumentarfilmen "The babuskas of Chernobyl". Denne handler om eldre damer (babushkas) som nektet å flytte etter ulykken (eller flyttet tilbake til no go-sonen), og som lever der den dag i dag. Jeg anbefaler å se denne for å få et blikk på innsiden av sonen, og at kanskje ikke stråling nødvendigvis er det verste for et menneske (innenfor en viss grense, selvsagt). Link til hjemmesiden til dokumentaren HER, og traileren ligger rett under teksten her 🙂

Ellers måtte jeg nesten konkludere med at for naturen ser det ut til at mennesker er en større trussel enn radioaktivitet og stråling (igjen, innenfor en viss grense). For å få et litt mer nyansert forhold til temaet stråling må du se dokumentaren "The Most Radioactive Places on Earth". Du kan se hele saken, gratis på Youtube:


Jeg har livesending på Facebook-siden min hver onsdag, i utgangspunktet klokken 15 (hvis det ikke skjer noe helt spesielt den dagen) - still gjerne spørsmål til denne allerede nå. Det må absolutt ikke bare være kjernekraft-spørsmål ♥

2

Denne helgen har gått veldig fort, føles det ut som... Det har gått i to ting: Foredragsforberedelser, og teatertur med Charlotte i går ♥ Vi så Book of Mormon, og det var like fantastisk som vi har hørt at det skulle være. Har du ikke fått sett denne hysteriske musikalen ennå, så anbefaler jeg virkelig at du skaffer deg billetter. Har hørt fra mange at dette er en musikal du elsker, selv om du egentlig ikke liker musikaler.

Ett, nei, vent, to(!) glass Champagne rakk vi også før forestillingen 😀 Baren på toppen av Grand Hotel var det perfekte stedet for et glass i går ettermiddag med solen som varmet igjen.

Ellers har altså helgen blitt brukt til å lage et helt nytt foredrag, som jeg skal holde for Havarikommisjonen i morgen. Jeg er på langt nær ferdig, så heldigvis at Anders har lovet å plukke med seg take away på vei hjem etterpå. Jeg craver Cola og thai-mat, men har null tid til å lage noe som helst akkurat nå...så, ville bare si hei, og god søndag, og så snakkes vi mer i morgen ♥ Jeg tenker blant annet å gi en update på iGlow vippeserum en gang i løpet av uken - kanskje i morgen, hvis jeg rekker 🙂

2

Mange har sikkert fått med seg at vi har en liten "blomkålkrise" i disse dager? Altså, krise på den måte at den varme sommeren har gjort at veldig mye blomkål har blitt ferdig på samme tid (som den ikke egentlig skulle), og nå står i fare for å bare bli kastet. Med mindre vi gjør en skikkelig innsats, og spiser blomkål for harde livet 🙂

Blomkål er en helt super grønnsak! "Supermat" er et ord du ikke kommer til å se bli brukt her inne på bloggen, men at blomkål kan være/bli super mat, dét er det ingen tvil om. Jeg tror ikke jeg tar veldig feil når jeg sier at blomkål er en sånn type grønnsak som alle er enige om at er sunn; uansett om du sverger til lavkarbo eller lavfett eller "klassisk norsk kosthold", eller hva nå enn. Og så kan du lage SÅ mye godt med den! I løpet av de siste dagene har jeg delt tre oppskrifter på Instastories (disse ligger også nå under en egen sånn "Food"-highlight på profilen min 🙂 ), og nå vil jeg dele dem her og - Blomkål med dipp, Blomkålsuppe, og Ovsnabkt blomkål som tilbehør (til laks):

Blomkål og dip

Blomkål er helt super å spise rå, sammen med dip! Bare skyll blomkålen godt, rist av vannet, og del den opp i passe store buketter, så er det klar for bruk 🙂

Du kan selvsagt gjerne bruke en ferdig- eller posedipp, men det er superenkelt å lage en rømmebasert dipp med ting man har i skapet også. Sånn gjorde jeg det på søndag:

Hvitløk er alfa omega, men løken kunne jeg ha droppet (eller byttet ut med gul løk, eller purre, eller vårløk, for å nevne noen). Jeg har liiiitt store biter her, syns jeg - løken bør være finhakket 🙂

Sennep gjør seg, så den ville jeg ikke ha droppet. Ellers er det godt at den "varmer" bittelitt - derfor kajennepepper (tabasco kunne også ha fungert), og så må det noe med litt urter til. Jeg gjorde det enkelt med Örtgårds-krydderblandingen. Majones er også valgfritt.

Alt blandes godt, og smakes til med salt og pepper. I kjøleskapet hadde jeg en lime, som jeg brukte - men hadde jeg hatt sitron så kunne jeg like gjerne brukt den.


Blomkålsuppe

Blomkålsuppe er en stor favoritt! Den er veldig enkel å få til (ingen av mine oppskrifter som jeg deler her på bloggen er vanskelige, forresten 😉 ), men det tar jo litt tid, da. Så dette er en fin rett å lage mens du feks vasker klær eller smårydder litt - sånne ting du kan gå litt til og fra.

Muskatnøtt er ikke avbildet, men det har jeg brukt i oppskriften - anbefales!

Stek løken og hvitløken i en god slump smør, på middels varme, til løken har blitt blank.

Skyll blomkålen, del den i små biter/buketter, og ha i kjelen, sammen med en liter buljong. Jeg liker best å bruke kyllingbuljong, og slenger bare terningene direkte oppi kjelen, sammen med vannet, og lar det varmes opp der. Alt skal putre (ikke "putte" 😛 ) på middels varme, under lokk, i ca en halvtime.

Så er suppen klar for å smakes til med gode saker - først, masse parmesan ♥

Blomkålhodet var ganske stort, så jeg kunne enten ha hatt en skvett vin (hvit), en slump fløte (som jeg brukte), litt mer buljong, eller melk for å tynne den ut. Selv så foretrekker jeg at suppen er ganske god og tykk, så fløte gjorde seg utmerket 🙂

Vanligvis slenger jeg oppi biter med champingong, og når de er møre så har jeg kylling i biter. Nam!


Ovnsbakt blomkål som tilbehør (til laks)

Dette var gårsdagens middag - veldig enkelt, sunt, og godt. Blomkål er så allrounder at jeg tror nesten den passer til alt... I går var det altså laks, men det kunne like gjerne ha vært annen fisk, kylling, storfe, eller lam. Men laks er jo også veldig enkelt, og raskt å tilberede, da.

Som dere ser lenger ned så valgte jeg å ta med grønne bønner/aspargesbønner i miksen også, men jeg kunne også bare ha brukt purre og blomkål.

Grønne bønner, rett fra fryseren, neders, så en liten blomkål skåret i skiver, og purre i store biter på toppen. Salt, pepper og olivenolje på toppen, og så inn i ovnen.

De trenger 15 minutter, og ikke 10, selv om fisken var helt tint...

To ting fikk masse respons på Instatsories her om dagen (følg meg gjerne, på @sunnivarose, da blir jeg så glad 🙂 ); to av mandagens innkjøp - så jeg deler like gjerne her:

Det første jeg la ut var bilder av to av mine absolutte favorittkjemikalier, oksytocin og serotonin. Tenk at det bare er rette blandingen av karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen, og svovel som skal til, så kan du lage både lykke (serotonin) og kjærlighet (oksytosin) ♥ Altså, serotonin er jo til og med et forholdsvis "enkelt" molekyl... Ingrediensene i begge molekyler får du her, og fremgangsmåten kan kroppen din av seg selv 🙂

  • lykke, eller serotonin:
    • 10 karbonatomer
    • 12 hydrogenatomer
    • 2 nitrogenatomer
    • 1 oksygenatom
  • kjærlighet, eller oksytosin (som er det kjemikaliet/hormonet som blant annet setter i gang en fødsel, og får melken til å strømme når man ammer):
    • 43 karbonatomer
    • 66 hydrogenatomer
    • 12 nitrogenatomer
    • 12 oksygenatomer
    • 2 svovelatomer

...og i på mandag fikk jeg kjøpt både oksytosin og serotonin på Bohus. Eller, altså, postkortbilder av de to molekylene, er vel mer riktig å si at jeg fikk kjøpt - men jeg ble også litt ekstra lykkelig da jeg fant dem, og litt ekstra forelsket da Anders viste seg å være 100% positiv da jeg kom hjem med dem 😀

For alle de som lurte på hvor disse var kjøpt hen, så er det altså Bohus - HER og HER. De fantes også som plakat, tror jeg, og tykkere bilder, men jeg gikk for den enkleste (og billigste 😛 ) versjonen - to postkort, med passende ramme. Jeg var ikke sikker på hvor de skulle få henge hen, men heldigvis likte altså Anders dem like godt som meg (jeg visste heller ikke hva han kom til å tenke om dem), og vi fant ut at de passet perfekt over TV-en. yeay!


Det andre innkjøpet jeg viste på Instastories mandag kveld var dette:

Retro Nintendo trenger vel ingen dypere introduksjon... 😉

Anders har bestilt denne på komplett.no, og jeg er kjempespent på å få prøve. Jeg hadde nemlig aldri noen form for TV-spill da jeg var liten, men fikk prøve litt hos venner innimellom (aller mest så jeg på at venner spilte). NÅ er det min tur til å spille Super Mario. Endelig!

Som du ser så er selve spilleren mye mindre enn originalen, og det som ser ut som et lokk der man kan putte inn spill analogt, er fake - alle spillene (30 stykker følger med) er digitalt på maskinen. Så hvis det er ekstremt viktig for deg å fysisk kunne putte inn spillene, så er ikke denne maskinen for deg. For meg er det totalt irrelevant, så lenge kontrollene er sånn som jeg husker at de var 😀

HER kan du lese mer om Nintendoen, og evt kjøpe din egen. Du kjenner du bare må ha denne, sant? 😛

 

 

2

Én av tingene jeg hadde "planer" om for denne sommeren var at Alexandra skulle få leseglede - både for seg selv, og ikke minst ved at jeg leser for henne. Nå som sommerferien så smått begynner å nærme seg slutten så er status at dette i stor grad ser ut til å gå i oppfyllelse...

Boken Nattafortellinger for rebelske jenter kom inn under tak for litt over et år siden, men når jeg har prøvd å lese i den så har Alexandra ikke vært interessert. Så, i starten av sommeren sa jeg til henne at på hytta har vi ikke internett, og det blir lite iPad der, men jeg skal lese for deg - hva med denne, som handler om tøffe jenter? Så fortalte jeg henne at det er skrevet mye mindre om kvinner i historiebøkene enn menn, og at dette blant annet har å gjøre med at historien i stor grad er skrevet av menn. Men det betyr jo ikke at kvinnene ikke har vært der, og ikke bidratt! Og det er dette denne boken handler om: Alle mulige forskjellige kvinner (fra de helt unge, til de gamle, fra de som lever i dag, til de som levde før Kristus) som har gjort forskjellige ting. Og plutselig var hun kjempeinteressert 😀

Hver historie er på én side, med nydelige illustrasjoner. Alle starter i eventyrstil med "det var en gang...". Lengden gjør dem perfekte, for du har alltid tid til å lese i alle fall én. Og hver historie gir et perfekt grunnlag for fine samtaler, om alt fra rapping, til svømming, til kvinnesak, og forskning (og mye, mye mer) - det er så fint, og vi koser oss masse, begge to ♥

Det at hver historie kun er én side gjør dem også ganske egnet for en som ikke er så kjempeglad i lese selv ennå: Som nevnt så har Alexandra fått oppgaver hun skal gjøre når hun er hjemme denne uken. I utgangspunktet var det av typen "henge opp klær", "ta ut av oppvasken", men i går kveld fant jeg ut at dagens oppgave var å lese én tekst for seg selv, slik at det gikk smertefritt å lese den for meg på kvelden.

Hun sluntret nok litt i dag, men så at den delen av teksten hun faktisk hadde lest gikk veldig mye enklere å lese høyt for meg, enn den delen hun ikke hadde vært igjennom (sjokk!). Hun fikk en ganske raus poengsum for dette (hun elsker å få poeng, så poengsystemet fortsetter vi med 😀 ), men jeg sa at hadde det vært hele teksten som gikk flytende så skulle hun ha fått 500 poeng. Hun var helt enig i at hun ikke fortjente 500 poeng i dag, og regnet selv ut hvor mye hun skulle ha (teksten var 4 avsnitt, og siden det var ett avsnitt hun hadde jobbet med så delte hun 500 på fire), men i morgen er det 500 som er målet!

 

Jeg er veldig glad for at vi endelig har hatt tid til å bare ha det helt rolig, og kose oss med å lese sammen - altså, at jeg leser for henne. I skole- og jobbhverdagen blir det ofte veldig hektisk når det plutselig er leggetid, og ingen har egentlig noe ork for lesing. Vi har virkelig ikke vært "gode" der. Nå har vi derimot fått inn en god vane, tror jeg, som jeg skal jobbe hardt for å opprettholde når skolen er i gang igjen også. Nå koser vi oss jo sammen med lesingen, og om ikke lenge håper jeg hun koser seg når hun leser for seg selv også. Jeg tror vi er der snart ♥

 

Alexandra sa jeg kunne anbefale boken, og jeg anbefaler den jo selv og. Det er masse spennende historie å lære, pluss at språket er enkelt, men samtidig med masse nye og relativt avanserte ord ("cellestudier", "kromosomer", "segregering") - så det er masse nytt å lære rent språklig også, samtidig som tekstene er lette og enkle.

Faktisk var vel forresten hennes eksakte ord at Alexandra og Tigress anbefaler - Tigress ser du på to av bildene over. 10 poeng hvis du klarer å gjette hvilket av kosedyrene det er 😛

En del reagerte på det forrige innlegget jeg skrev, om at hvor alle gjør litt så oppnår vi også litt. Noen lurte på om jeg mente at jeg oppfordret til å ikke gjøre noen ting, og dessuten så er det sånn at alle monner drar... Som en oppføling til dette vil jeg nå dele utdrag fra kapitlet som heter Every BIG helps, som kanskje kan virke noe utdypende (og keep in mind: forrige innlegg var fra kapittel nummer 1 i boken Sustainable energy -without the hot air, mens dette er fra kapittel 19 – det er altså en god del informasjon og fakta i mellom disse to, sånn i tilfelle noe virker uklart...):

What are our options, if we wish to get off fossil fuels and live sustainably? We can balance the energy budget either by reducing demand, or by increasing supply, or, of course, by doing both.

Have no illusions. To achieve our goal of getting off fossil fuels, these reductions in demand and increases in supply must be big. Don’t be distracted by the myth that “every little helps”. If everyone does a little, we’ll achieve only a little. We must do a lot. What’s required are big changes in demand and supply.

“But surely, if 60 million people all do a little, it’ll add up to a lot?” No. This “if-everyone” multiplying machine is just a way of making something small sound big. The “if-everyone” multiplying machine churns out inspirational statements of the form “if everyone did X, then it would provide enough energy/water/gas to do Y”, where Y sounds impressive. Is it surprising that Y sounds big? Of course not. We got Y by multiplying X by the number of people involved – 60 million or so! Here’s an example from the Conservative Party’s otherwise straight-talking Blueprint for a Green Economy:

“The mobile phone charger averages around … 1 W consumption, but if every one of the country’s 25 million mobile phone chargers were left plugged in and switched on they would consume enough electricity (219 GWh) to power 66 000 homes for one year.”

66 000? Wow, that’s a lot of homes! Switch off the chargers! 66 000 sounds a lot, but the sensible thing to compare it with is the total number of homes that we’re imagining would participate in this feat of conservation, namely 25 million homes. 66 000 is just on quarter of one percent of 25 million. So while the statement quoted above is true, I think a calmer way to put it is:

If you leave your mobile phone charger plugged in, it uses one quarter of one percent of your home’s electricity.

And if everyone does it?

If everyone leaves their mobile phone charger plugged in, those chargers will use one quarter of one percent of their homes’ electricity.

The “if everyone” multiplying machine is a bad thing because it deflects people’s attention towards 25 million minnows instead of 25 million sharks. The mantra Little changes can make a big difference is bunkum, when applied to climate change and power (NB: ikke makt, men kraft/energy 😉 ). It may be true that “many people doing a little adds up to a lot”, if all those “littles” are somehow focused into a single “lot” – for example, if one million people donate $10 to one accident victim, then the victim receives $10 million. That’s a lot. But power is a very different thing. We all use power. So to achieve a “big difference” in total power consumption, you need almost everyone to make a “big” difference to their own power consumption.

So, what’s required are big changes in demand and supply. Demand for power can be reduced in three ways:

  1. By reducing the population
  2. By changing our lifestyle
  3. By keeping our lifestyle, but reducing its energy intensity through “efficiency” and “technology”

Supply could be increased in three ways:

  1. We could get off fossil fuels by investing in “clean coal” technology. Oops! Coal is a fossil fuel. Well, never mind – let’s take a look at this idea. If we used coal “sustainably”, how much power could it offer? If we don’t care about sustainability and just want “security of supply”, could coal offer that?
  2. We could invest in nuclear fission. Is current technology “sustainable”? Is it at least a stop-gap that might last 100 years?
  3. We could buy, beg, or steal renewable energy from other countries – bearing in mind that most countries will be in the same boat as Britain and will have no renewable energy to spare; and also bearing in mind that sourcing renewable energy from another country doesn’t magically shrink the renewable power facilities required. If we import renewable energy from other countries in order to avoid building renewable facilities the size of Wales in our country, someone
    have to build facilities roughly the size of Wales in those other countries.

 

Hele kapittel 19 kan du lese HER, og hele boken ligger gratis tilgjengelig HER.

Som jeg har sagt tidligere, alle virkelig burde lese denne. Du trenger tall og fakta, ikke at du føler at du gjør masse – du må vite hvor mye du gjør som er positivt og hvor mye du gjør som er negativt. Spesielt hvis det positive du gjør, får deg til å gjøre noe negativt – som kanskje er veldig mye verre enn det du gjorde på pluss-siden...(typ, du føler du gjør mye fordi du alltid sorterer søppel, så hvor ille er det egentlig med den ferien til USA da - det må du vel kunne gjøre med god samvittighet, siden alltid er så flink til å sortere og gjenvinne, sant?)

Skal vi få til endring så hjelper det ikke med små tiltak. Vi må gjøre STORE ting.

 

Vi koser oss stort sett glugg her på hytta; det er helt klart bedre å ha med tre barn enn ett barn, det aller meste av tiden. Sånn generelt så kan jeg vel si at morgenene er det ikke så forskjellig (Alexandra pleier å stå opp alene, og ordne seg og kose seg alene uansett), mens dagene så holder de tre barna på for seg selv ca hele tiden, mens akkurat kveldsstellet selvfølgelig tar litt mer tid - med trykk på "litt". Det er veldig "verdt det" å ha med fetter og kusine på hyttetur ♥ (Både for liten og stor 😉 )

Men vi ønsker selvfølgelig at de ikke skal rote masse rundt (da blir kontinuerlig å plukke opp etter dem), og at de skal dele og være hyggelige mot hverandre, og hjelpe oss voksne. At middagen skal bestå av at vi faktisk sitter fem stykker rundt bordet, og spiser og prater, og ikke av tre barn som hakker på hverandre og erter...:P  Så Anders sa, egentlig mest på tull, tror jeg, du får 100 poeng hvis du bare rydder opp det rotet etter dere, Alexandra, selv om det er like mye fra de andre. Og det funker som bare det, så i dag har vi gått rundt og delt ut poeng i nord og syd. Poengene er ikke lik penger eller noe, men barna elsker å "få poeng" for det de gjør 🙂 Per nå så leder Arian med sine litt over 200 poeng (han holder tellingen selv), tett etterfulgt av Alexandra, med Andrea et stykke bak. Hun er fornøyd allikevel, da, og det er ikke sånn at vi har sagt ditt er så mange poeng, og datt er så mange poeng, så hvis vi vil kan vi enkelt gi henne 100 poeng for et eller annet hun gjør, slik at hun har ca like mange poeng som de to andre barna.

Uansett. Det er veldig gøy at det er så stas å samle poeng for å oppføre seg på en skikkelig måte (gå med søppelet, ta ansvar og rydde opp håven som en av dem dro med seg inn selv om det lkanskje ikke var deg, dekke på bordet uten å krangle om det, osv osv). Når vi sier 20 poeng til den som xxx, så er det plutselig konkurranse om hvem som skal gjøre det. Det er ganske digg! Vi deler ut (så langt) alt fra 5 poeng til 100 poeng, i tillegg har det hendt at vi har gitt 20 minuspeng. Alle barna holder full kontroll på summen sin, og ingen syns det er noe urettferdig eller ugreit 🙂 Akkurat i skrivende stund tilbød jeg alle 10 poeng hver: Alle som pusser tenner uten å trenge noe mer mas får 10 poeng! Så gjenstår det å se hvordan det går 🙂

Dagens lille "barneoppdragelsestips" - i alle fall for den typen "barneoppdragelse" som skjer når man koser seg en uke på ferie med tante og onkel ♥

2

Jeg og Alexandra (og fra i morgen kveld også Anders, Andrea, og Arian) skal være på ferie på hytta i en drøy uke nå, og boken jeg koser meg med denne ferien er altså Sustainable energy - without the hot air. For meg er ferie det å sove til jeg våkner, ligge og dra meg enda litt lenger i sengen, så komme meg opp i rolig tempo, lage kaffe og kanskje smøre en brødskive til Alexandra (his hun ikke allerede har ordnet seg selv ♥), og så sette meg ut og drikke kaffe og lese bok. Det har jeg gjort i dag, og jeg mener seriøst at denne boken burde være pensum i ungdomsskolen... Her er et annet avsnitt, fra "Motivasjon"-kapitlet, som egentlig forklarer hvorfor den nettopp burde være pensum:

This heated debate (om hvordan man skal kutte drivhusgasser og få til bærekraftig utvikling) is fundamentally about numbers. How much energy could each source deliver, at what economical and social cost, and with what risks? But actual numbers are rarely mentioned. In public debates, people just say "Nuclear is a money pit" or "We have a huge amount of wave and wind". The trouble with this sort of language is that it's not sufficient to know that something is huge: We need to know how the one "huge" compares with another "huge", namely our huge energy consumption. To make this comparison, we need numbers, not adjectives.

(...)

The result of this lack of meaningful numbers and facts? We are inundated with a flood of crazy innumerate codswallop. The BBC doles out advice on how we can do our bit to save the planet - for example "switch off your mobile phone charger when it's not in use;" if anyone objects that mobile phone chargers are not actually our number one form of energy consumption, the mantra "every little helps" is wheeled out. Every little helps? A more realistic mantra is: If everyone does a little , we'll achieve only a little.

For å bare trekke ut de to setningene jeg syns liksom er essensen i disse to avsnittene, og utrolig viktige å huske på:

we need numbers, not adjevtivesog if everyone does a little, we'll achieve only a little.

Du kal lese hele boken gratis og lovlig HER (selv om jeg mener man burde kjøpe den hvis man kan 🙂 )


I dag blåser det forresten ganske kraftig her på Herføl, og det er faktisk skikkelig deilig! Nå skal vi ordne oss og dra på dagens ekspedisjon: Gå de 15 minuttene det tar å komme oss bort til marinaen, og kjøpe is 😀