Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 

Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.

Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:

Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.

Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/

Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3

Da er det torsdag igjen - eller, eeeh, det er fredag, men torsdagen forsvant altfor fort - og torsdag (fredag = torsdag) er (bok)anbefalingsdag. Denne uken er jeg kjempeglad for å anbefale boken Fysikk og Energiressurser, som faktisk er læreboken i kurset/faget med samme navn. Boken er skrevet av Øivin Holter, Finn Ingebretsen og Hugo Parr, og den kan til og med lastes ned HER.

Boken, og kurset, handler om globale energiressurser, termodynamikk, solenergi, kretsløpsenergi fra vind, vann og bølger, kjernefysikk, fisjon og kjernekraftverk, kontrollert termonukleær fusjon, ioniserende stråling og miljøproblemer, jordens varmebalanse og klima.
Mao: En fin, liten innføring i disse temaene, som er viktige hvis man vil skjønne litt mer av, vel, energi og ressurser og sånn 😉


Boken, og kurset som den er skrevet for og brukes i, har en litt spesiell plass i mitt hjerte...det var nemlig her jeg skjønte at jeg bare MÅTTE ta en mastergrad i kjernefysikk, og at jeg hadde så uendelig lyst til å fordype meg i kjernekraft...<3 (Jeg endte opp med å frivillig skrive en 20 siders oppgave om Tsjernobylulykken...kanskje jeg skal dele den med dere en gang, hvis det ikke er for flaut å se tilbake på nå 😛 )
Pose med den gamle utgaven av boken - den jeg kjøpte da jeg tok kurset FYS3320 for mange år siden 🙂
Skal også være ærlig (for det skal man jo 😉 ), og innrømme at jeg syns det er deilig at boken er på norsk. Selv leser jeg jo svært mye på engelsk, men jeg vil jo aldri bli så god i engelsk som jeg er i mitt eget morsmål - så, altså, det er deilig å avslappende å lese på norsk <3
-----------------------------------
Grunnen til at ettermiddagen/kvelden bare forsvant helt plutselig i går, forresten, var at jeg var nede hos Bulldozer Film og feiret premieren på den nye serien til Jo Røislien på Discovery Channel (som Bulldozer Film har produsert 😀 ). Superkos kveld - og selvsagt litt senere i seng enn jeg hadde planer om, og dermed ingen blogg 😉

1

Baaah, så rakk jeg vel strengt tatt ikke denne ukens anbefaling på torsdag...eller...kan jeg komme unna med det, siden klokken bare er rett over midnatt, og jeg ikke har lagt meg til å sove ennå - slik at det jo strengt tatt egentlig på en måte fremdeles er torsdag kveld for meg? 😉
Denne uken er det ikke en bokanbefaling, men en facebook- og nettside-anbefaling 🙂 Det er selvsagt I Fucking Love Science som blir min første nett-anbefaling (yes, there will be more) - et absolutt must, mener jeg.

På Facebook beskrives siden som "the lighter side of science":

We're here for the science - the funny side of science.  Quotes, jokes, memes and anything your admin finds awesome and strange. If you take yourself seriously, you're on the wrong page.

We're dedicated to bringing the amazing world of science straight to your newsfeed in an amusing and accessible way.

Elise Andrews, som står bak I Fucking Love Science kan finnes på Twitter, og HER er nettsiden 🙂 Enjoy!

Under er noen av bildene som har dukket opp i FB-feeden min i det siste, som jeg har "likt" eller delt <3 Elsker at det er så mange forskjellige bilder og artikler som deles på siden - selv har jeg nok en forkjærlighet for vitenskapssitater, men det deles jo også masse kul forskning, og selvsagt er det spalter som "this week in science" feks...

1

Min bokanbefaling nummer to kan selvsagt ikke handle om noe annet enn Tsjernobyl - er det mulig? Jeg tror nesten jeg har et litt sykelig forhold til den ulykken - men det er altså bare så mange aspekter ved den som gjør det hele så utrolig interessant!
Min bokanbefaling denne uken heter Voices from Chernobyl, og er skrevet av den ukrainskfødte journalisten Svetalana Alexievich, som har intervjuet masse forskjellige mennesker fra Ukraina/Hviterussland/Russland, som på en eller annen måte var involvert i ulykken; fra konen til en død brannmann, til ekteparet som har valgt å bli boende innenfor exclusion zone, osv.

Voices from Chernobyl er en av svært mange bøker som er skrevet om Tsjernobyl-ulykken, og det er sikkert ikke den eneste jeg vil anbefale... men det er den siste jeg har lest, og den er litt annerledes;  og den er veldig god og veldig interessant 🙂
Boken handler dog ikke om selve ulykken, men om menneskene, og alle skjebnene. Senere kan jeg sikkert forsøke å komme med en bok som handler om selve ulykken.

ADVARSEL!

Ja, jeg vil også komme med en liten "advarsel" til de som skal lese boken (jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle nevne boken her, eller ikke, nettopp pga dette): Det er veldig veldig interessant å lese menneskers personlige opplevelse av det som skjedde for snart 30 år siden - men husk at det er nettopp det det er; deres PERSONLIGE OPPLEVELSE. Med det mener jeg at veldig mange av de som er intervjuet her vet veldig lite om stråling, og hva de har bitt utsatt for og sånn; så registrerer de at et eller annet kjipt skjer, en eller annen gang etter ulykken - og så tar de og sier at det var pga ulykken. Et av de mer søkte eksempelet er den gamle konen, som har valgt (?)  å bli innenfor exclusion zone, som krangler med naboen sin og sier noe sånn á la "det er din skyld at kua mi døde for kua di ga kua mi stråling" (...) Altså, trist for henne at kuen dør, men dette har ingen rot i virkeligheten 😛
Så skal det også sies at nettopp det å få et "bevis" på at veldig mange av de menneskene som på et eller annet vis ble påvirket av Tsjernobylulykken ikke egentlig vet/skjønner hva som kan tilskrives biofysiske effekter av stråling, og hva som kommer av helt andre ting (stress som følge av ulykken, eller rett og slett helt vanlig type man blir faktisk syk...feks); fordi ofte så sier folk til meg at "jamen, den og den som bodde der sa sånn og sånn" - men "den og den" er altså ikke noen ekspert på stråling allikevel 😉 Boken gjør det tydelig for meg, det jeg lenge har gått og trodd, at også i disse områdene er det minst like myter og misforståelser rundt stråling og hva stråling kan og ikke kan gjøre, som det jeg opplever stort sett overalt ellers. 
Husk på dette hvis du skal lese boken, og ENJOY 😉

Det er nok av triste skjebner i boken, da...

Men hva er nå egentlig en "høy dose"? 5 ganger mer enn normalt kan jo høres sinnsykt mye ut, men det trenger jo faktisk ikke å være farlig, selv om noe er 5 ganger mer enn vanlig ...;)

Har brettet inn for å markere alle sidene der det er noe jeg må gå tilbake til og sjekke nøyere - for det aller meste er det ting som jeg vet er feil/åpenbart misforståelser fra de som er intervjuet i boken

Den kan også taes med på tur, feks - her er den med meg til Paris

Voices from Chernobyl tror jeg ikke finnes på Realfagsbiblioteket i skrivende stund - men jeg skal sørge for den fins der om ikke lenge! Selv bestilte jeg min på Amazon, og måtte vente i maaange måneder før jeg fikk den :/
----------------------------------

Har du en (bok)anbefaling til meg? 😉