4

Dear everyone, and happy Saturday - hope you're all enjoying the weekend!
I attended this years first christmas party yesterday, and after a very busy week I was so exhausted I had to leave the party at midnight (and I worked hard to stay that long) - guess that's kind of the price you pay when you try to work hard, play hard. 
The great thing about leaving such a party that early, is that you wake up feeling fantastic the day after 😉 So far today I've been hanging out with Anders (finally!); we stayed forever in bed, and then we went to Colonal Mustard at Alexander Kiellands plass and had brunch, and now he's at the university (working with quantum field theory), and I'm at Espresso House at Majorstuen (preparing for my talks next week - I'm giving a completely new talk on Tuesday, so there is some preparing to do). 
A pretty ok Saturday, I'd say <3
Here are a couple of snaps from last nights party:
- me and Jo -

- just me, and my glass of wine, and my iphone, and the christmas tree... -
-----------------------------------------------------------------
I know yesterday was supposed to be Friday Facts day, and I'm truly sorry there were no facts (or no blogging what so ever :/ ) yesterday - or the week before that! I promise Friday Facts will be back next week, and while you wait I want to give you part 2 of my sister, Carina's guest blog about my favourite colour - PINK! (Part 1 is HERE):

What is a colour?

When light hits something, the energy from the light makes some of the atoms excited. In those atoms an electron jump from it's own ("normal") electron shell (a, in the picture below), to an outer shell (b, in the picture below). The energy, however, isn't enough to keep the electron in the outer electron shell, so it jumps back to it's own, original shell (c, in the picture below). When it jumps back in, energy is released as a lightwave (called a photon). 
In the back of our eyes we have cones that react to these emitted wavelengths. An object might absorb some colours, and those colours are the colours you won't see emitted. White is a mix of all colours, this is what we see when all colours are absorbed, but none are emitted and caught by the cones. Black is the absence of colour, this is what we see if no colours are absorbed, but all are emitted and caught by the cones.  It's just that there isn't any wavelength for pink... 

-------------------------------------------------------------------
PS: I was reminded by someone leaving a comment today, that I haven't told the story about how the neutrino got its name yet - as I promised earlier. I had actually forgot that I wanted to tell this story, so I was happy to be reminded, and I'm planning on telling the story in the week to come 🙂 
Also, don't forget about Question of the month; I'm collecting questions continuously, so if you have a good one, maybe your question will be next...

2

Ok, dette er noe jeg bare mååå snakke litt om, for det er faktisk litt irriterende, pluss at det kan gjøre at noen kanskje tar viktige avgjørelser på feil faktagrunnlag :/
En ting jeg ofte har hørt er at det er kvikksølv i vaksiner (dette skal ikke bli en vaksine-debatt, men det er på denne måten jeg har blitt litt ekstra klar over denne forvirringen, da), også har jeg tenkt at det høres jo egentlig litt rart ut...(samtidig som jeg tenkte at hvor vidt noe er farlig eller ikke har jo med mengde, eller dose, å gjøre, og kanskje til og med kvikksølv i veeeeldig små mengder ikke er farlig?) Uansett, saken er at det er faktisk IKKE kvikksølv i vaksiner; men det det kan være i noen vaksiner er et stoff (thiomersal) som har kvikksølv i seg - og da mener jeg ikke at det er et stoff som har kvikksølv løst opp i seg, men at molekylene til dette stoffet bla. består av kvikksølv. I tillegg til karbon, hydrogen, natrium, oksygen og svovel.

Kortversjonen av oppskriften på ett thiomersal-molekyl er:

  • 9 karbonatomer
  • 9 hydrogenatomer
  • 1 kvikksølvatom
  • 1 natriumatom
  • 2 oksygenatomer
  • 1 svovelatom

Akkurat som at hydrogengass ikke er hydrogengass lenger, når man blander det sammen med oksygen - og det blir til vann, så er ikke kvikksølv kvikksølv lenger når man blander det sammen sånn som i feks thiomersal. Eller som at klor ikke er klor lenger når man blander det sammen med natrium - men helt vanlig bordsalt som vi bruker hele tiden 😉 Altså, jeg er sykt forsiktig med fyrstikker i nærheten av hydrogengass (det er en grunn til at den kalles knallgass...), mens i nærheten av vann tar jeg det liksom ikke så nøye.
At stoffer kan forandre egenskaper så totalt fordi de blir med i en kjemisk forbindelse, istedet for å være bare seg alene, er jo helt sykt - jeg kan virkelig ikke egentlig fatte det; men jeg vet at det er sånn, da...!

Skjønner jo at man blir veldig veldig skeptisk hvis man tenker at det er kvikksølv som liksom blir sprøytet inn i blodårene (eller vevet eller hvor man nå setter vaksiner - det er ikke akkurat mitt felt) - men det er det altså ikke; på samme måte som at du ikke drikker hydrogengass når du drikker vann, eller at du spiser klor når du tar salt på maten ;););)

Som dere skjønner så er dette innlegget helt etter idé fra dette bildet fra I Fucking Love Science - som jeg jo bare elsker <3<3<3

----------------------------------------------------------------------
Ok, kos og klems, håper jeg ikke hørtes for streng ut - her er noen koselige bilder fra en superdeilig pinsehelg, som ble tilbrakt litt i Frognerparken, og mye på hytta på Herføl <3 Denne og neste uke kjører vi et kjempespennende eksperiment med PLUTONIUM, så jeg tror kanskje jeg blir nødt til å snakke litt mer om det en annen dag 😀

Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 

Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.

Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:

Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.

Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/

Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3

I dag har vi bla. vært på besøk i Haldenreaktoren (dvs vi har ikke vært inne i reaktorhallen, så jeg sa til Thomas som er sjefen der at nå vil jeg faktisk inn og se på reaktoren på ordentlig, og at jeg må få komme neste gang de ikke kjører eksperimenter - og han smilte og sa bare send meg en mail, så da satser jeg på at jeg snart får komme inn i fjellet 😀 ).
Etter at vi var ferdige med dagens sommerskole-program gikk jeg og satte meg på den ene kafeen jeg har funnet som faktisk er oppe til syv - og som i tillegg er superkoselig, og drakk en latte, og jobbet litt med bokprosjektet; og nå tenker jeg bare, hvilke tanker gikk gjennom hodet til Rutherford i 1911 da han oppdaget at den modellen de hadde av atomet var heeelt feil? At det faktisk var en bitteliten, supertett og tung kjerne inni atomet; og kjernefysikken som gren av fysikken faktisk ble født. 
Altså, de tror liksom at atomet er som en rosinbolle; hvor selve bollen er en positivt ladet masse, med elektroner spredt sånn jevnt rundt - nettopp som rosiner i en bolle, også gjør han gullfolieeksperimentet, der han skyter med alfapartikler på gull, også kommer noen av disse partiklene tilbake igjen der de kom fra...! 
Det er ikke tull å sammenlikne dette med å skyte på en rosinbolle med pistol, også gjør du det mange ganger, og så kommer noen av kulene tilbake der du står og skyter fra. Som sagt; HVA TENKTE HAN DA (hvor er reporteren med mikrofonen opp i ansiktet på Rutherford, og spørsmålet "Hva føler du nå?") ?!?

Her er kveldens outfit, btw; all natural, og veldig passende antrukket for jobbing i sengen - syns jeg, i alle fall. Viser bilder fra turen til reaktoren etc etc i morgen, for nå er det veldig snart klart for nattinatt 🙂