6

God fredag, fine! Da var plutselig denne uken over og - skjønner ikke helt hvordan det gikk til, men det har jo skjedd en del ting, da - bla. holdt jeg foredrag om bloggen på MNKOM9000-kurset (PhD-kurset om vitenskapsformidling - utrolig stas å få lov til å være en del av det). Jeg har vært ganske sliten i det siste (personal stuff - skal ikke plage dere med det...) og tirsdagen var dessverre intet unntak; hodet mitt kjentes helt ut som om det var fylt av bomull, og foredraget var en skikkelig kraftanstrengelse (seriøst, hadde jeg dratt hjem og lagt meg etter det, klokken 14, hadde jeg sovnet momentant) - derfor glemte jeg dessverre å si noen ting som jeg gjerne ville ha frem :/ Heldigvis at jeg har blogg, og kan dele både slides og tanker her <3

min "formidlingsfilosofi" i kun én setning: å være meg selv (ikke mer enn 100% - det klarer de bare på TV - men kanskje 90%?); være "ekte"

jeg føler min bakgrunn i dans er relevant for hva bloggen etterhvert har blitt til; bloggen er på mange måter min personlige "scene" - et sted der jeg får kombinert lidenskapen jeg hadde for å opptre med den lidenskapen jeg har for faget mitt <3

det var etter Fukushima-ulykken at jeg virkelig innså informasjonsbehovet rundt kjernekraft og stråling; jeg opplevde at mange, selv her i Norge, faktisk var redde...
når jeg først hadde svart noen begynte flere og flere å stille spørsmål om fysikk og forskning, og jeg brukte mer og mer tid på å prøve å svare "alle" - det var da (etter et par øl) at en god kompis sa at jeg burde ha en blogg

jeg hadde ingen planer om å begynne å blogge, og mitt svar var (veldig sarkastisk) at da måtte det isåfall være en rosablogg.
i fire måneder jobbet underbevisstheten min med denne ideen, og 8. september 2011 ble bloggen født 

kanskje er det ikke en "ekte" rosablogg, men det er mange likheter - i det at jeg viser mitt liv som forsker; selv om jeg er opptatt av fag er jeg også opptatt av feks utseende, og jeg viser frem også denne siden av meg selv...jeg "menneskeliggjør" på denne måten meg selv om forsker - noe som gjør at jeg blir lyttet til 🙂

...og rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn - det blir jo mye i kategorien "bilder" og "hverdagsliv" (folk liker bilder, og de liker å følge med på "hverdagslivet"); og for en forsker så kan jo hverdagslivet feks bestå i reising - det glamorøse forskerlivet 😛

nå har jeg jo fått en ganske grei mengde lesere (jada; lite hvis jeg sammenlikner med med Fotballfrue, men ganske ok hvis jeg tenker at det jo faktisk også er en vitenskapsblogg)
det er også gøy at de aller mest leste innleggene mine er faglige, og jeg har noen typer gjengangere - som er "enkle" å skrive, og som ofte blir godt likt: "Ti fakta" og "Oppskrift"

da jeg lanserte bloggen var jeg veldig redd; aller mest fordi jeg var nesten sikker på at "mine egne" - akademia - ikke ville like det jeg gjorde...men jeg laget bloggen allikevel, og har fått sååå mye positiv respons på den - noe som selvsagt er motiverende for meg (ja, jeg syns det er gøy å ha hatt oppslag i både "Kvinner og Klær", "mamma" og "Teknisk Ukeblad" 😉 )

selv om jeg fort fikk mye positiv respons på bloggen følte jeg ikke at jeg hadde så mye annet å bidra med enn en litt ironisernde tone overfor akademia og/eller rosabloggere, men i slutten 2012 (etter å ha blogget i nesten halvannet år) fikk jeg en mail fra Knut Olav Åmås (som da var debattredaktør i Aftenposten) som lurte på om jeg kunne skrive kronikker i avisen - selv om jeg tenkte at "jeg kan jo ikke skrive", tenkte jeg også at "hvis han mener jeg kan skrive så må det jo være bra nok" - og plutselig hadde jeg en slags stemme i samfunnsdebatten 😛
etter min andre kronikk - "Dødsatomer selger best", om media og strålingshysteri - fikk jeg den første (og en av få) negative tilbakemeldingen...men denne er såpass far out at det er ikke noe jeg tok eller tar veldig tungt 🙂

bloggen har også ført til "mer seriøse" ting: etter at jeg hadde skrevet to kronikker ble jeg kontaktet av flere forlag som lurte på om jeg kunne tenke meg å skrive populærvitenskapelige bøker (noe jeg vil, og prøver å få til - har jo også fått stipend fra NFF for å skrive om kjernefysikkhistorie), jeg er på radio (feks "Abels Tårn" og "Tidenes morgen"), jeg er med i "Ludvigsen-utvalget" som skal se på hva som skal være innholdet i fremtidens skole, jeg har holdt foredrag på TEDx - og nå i november skal jeg holde et nytt TEDx-foredrag i Sveits.
generelt har bloggen gitt meg muligheter til å "delta" på en måte jeg aldri hadde sett for meg - i tillegg til at jeg har møtt masse mennesker jeg nok heller aldri hadde fått møtt...:)

så er det jo baksiden av medaljen: den "sinte akademikeren" (?) fins der ute - og den historien kan leses HER.
også dette har jeg valgt å skrive om, og jeg har dokumentert (spesielt på Instagram) hvordan dette påvirker meg, og hvor lei meg jeg blir: dette har vært både "terapeutisk", og det har igjen gitt meg muligheten til å vise at jeg faktisk er et menneske (med masse følelser) midt oppi alt...det var også viktig for meg å være åpen om anklagen, for at ingen skal kunne komme tilbake å si at jeg har forsøkt å skjule noe

i tillegg til bloggen har jeg Instagram, Twitter og Facebook-side (altså i tillegg til min egen private Facebook-profil), som jeg bruker litt forskjellig: Facebook-siden deler jeg absolutt alle blogg-innlegg, pluss andre linker som jeg syns passer inn, Instagram er jo aller mest "hverdagsliv", men her prøver jeg å poste bilder der hashtaggen #phdlife og #forskerliv passer (alle burde forøvrig bruke disse når man kan 😀 ), på Twitter pusher jeg kun de mer faglige innleggene

kort oppsummert så er bloggen i veldig stor grad "meg" - altså personlig og ekte (noen ganger deler jeg kanskje i overkant mye, men det er kun ett innlegg jeg noensinne har slettet...); dette tror jeg er med på å gjøre at jeg kan si ting som fort kunne blitt oppfattet som "kontroversielt" (av en del i alle fall) - men fordi man ikke bare kan avfeie meg som en forsker i hvit frakk som ikke forstår noe av den "virkelige verden" blir jeg lyttet til, for stil så skriver jeg ofte, det er en slags terapi å dele de dystrere sidene av livet, det er et sted jeg har en fullstendig liste over ting jeg har gjort - en slags CV, det er et sted jeg kan få ut frustrasjoner og formidle fag og forskerprosess, stilen er selvsagt viktig (jeg har valgt å ha en rosablogg - da må det jo også være en rosablogg 😉 ) og da er feks bilder viktig, jeg prøver så godt jeg kan å skrive enkelt, kort og ofte med litt humor (dette mener jeg er bra uansett: man skal ikke gjøre ting mervanskelig enn det akkurat trenger å være).
sist men ikke minst så er det fantastisk SKRIVETRENING - og dette gjør meg til en bedre forsker; jo bedre jeg får frem mitt budskap til andre forskere, jo bedre tilbakemeldinger kan de gi meg, og sånn kan vi komme lenger <3
---------------------------------------------------------
Da er det faktisk helg, og for meg betyr det en tur hjem til godeste Lise nå i kveld; vi skal drikke musserende og ha Sex and the City-maraton (I need it 😉 ), i morgen blir det trening og møte mamma (som antageligvis blir natten over *hygge*), og søndag blir skrivedag og ut og treffe Bjørn på kvelden 🙂
På madag skal jeg holde foredrag på Gardermoen på Gyldendal sin Ungdomsskole-konferanse, så et viktig mål for morgendagen er å gjøre ferdig presentasjonen min til denne. Ellers skal jeg forsøke å komme meg gjennom en alt for lang liste med forespørsler, og noen sider skal forfattes på både det ene og det andre 😉

6

Gratulerer med dagen til bloggen som er hele tre år i dag 😀
Jeg sitter i skrivende stund på forelesning i MNKOM9000 - Science Communication; for å få med meg de gode forelesningene (TIPS: det er fullt mulig å gå på forelesningene - de er åpne), og for å være forberedt til i morgen, når jeg skal forelese om vitenskapsformidling på rosa bakgrunn. På forelesningen skal jeg liksom fortelle historien om bloggen - hvordan det startet, og hva det har blitt til, og litt om hvordan bloggen som startet som "en ting" nå rett og slett har blitt mye mer meg; spesielt det siste året har jeg delt mye følelser, og vært personlig (jeg har vel rett og slett bare mye følelser, kanskje 😛 ).
Så jeg blar meg bakover og ser på hvordan ting egentlig har utviklet seg; hva som har skjedd når, og hva det har ført til <3

3 år
1095 dager
643 innlegg
420 574 klikk

Litt gøy at det aller mest leste innlegget - som har blitt lest nesten 8000 ganger, faktisk er faglig:

-----------------------------------------------------------------

Jeg vet jo ikke hvor lenge jeg kommer til å holde på - men hvis jeg fremdeles blogger om kjernefysikk og forskning og sånn på om to år må jeg jo ha en skikkelig fest; så tiden vil vise.

Sier uansett som jeg sa for tre år siden:

"å forstå litt naturvitenskap er et samfunnsansvar, og vi redder dessverre ikke verden ved å skru av lyset - selv om det gir oss litt bedre samvittighet"

Ah, onsdag og midtuke - allerede ♥

Dagen i går forsvant veldig fort - var jo tur/retur Trondheim,  så kanskje ikke så rart. Utrolig kos å få lov til på holde foredrag på Girl Geek Dinner Trondheim sitt arr altså, og ikke minst superstas å være der sammen med fineste rosa sukkerspinn- Anita 😉

Fløy både opp og ned med Anita i går, og det var selvsagt ikke til å unngå å komme inn på "debatten" om heing og hjerter og sukkerspinn og nettverk og hva nå enn det egentlig har handlet om (det kan da ikke være særlig mange som skjønner, egentlig?). Uansett, jeg er en av de som kanskje kan føle meg litt truffet av betegnelser som feks "digitalt hoff", for jeg liker faktisk Anita, og jeg har kjent på det å få noen retweets, noen likes og noen digitale smil fra bla. Anuta ila. det siste året; dette har gjort at jeg har turt mer, og ikke minst har det gjort at jeg har blitt mer obs selv. Jeg har altså blitt mer obs på at jeg skal si i fra hvis jeg syns at noen gjør noe bra - gi et lite klapp på skulderen, liksom. Pay it forward. Så derfor mååå jeg bare gi to suoerfine jenter som er siv.ing-studenter i Trondheim dagens digitale smil og tommel opp og klapp på skulderen ♥♥♥

Er det ikke bare herlig!?! Jeg digger det, og anbefaler å ta en titt 🙂

---------------------------

Så et lite bilderas (bekalger at det blir så mange, men det var bare så utrolig koselig at jeg klarer liksom ikke å kutte så mange, heller) fra gårsdagen. Og tusen takk for alle fantastiske hyggelige kommentarer på Twitter,  Instagram og Facebook,  da,  dere♥
selfien med oppe i høyre hjørnet er fra flyturen hjem (#flyselfie); Anita og jeg satt på helt bakerste rad og fniste - litt slitne etter en lang, herlig og intens dag, kanskje 😉

Haha, jeg veet jeg er nerd, altså (men det er greit når man kaller seg det selv)...xD Saken er altså den at jeg endelig har fått tilbake mobilen fra reparasjon (jada, den ble syk sånn ca en dag etter at jeg hadde kjøpt den), og bare se hvor fin jeg har gjort den nå!

Bare sånn i tilfellet dere ikke med én gang skjønner hva det er jeg har som bakgrunn nå: et bilde av nuklidekartet  som jeg har hengende ved kontorplassen min. Og det er selvsagt ingen hvilken som helst bit, men aktinide-området (uran og thorium og plutonium og sånn) <3 De svarte firkantene som er nederst er de tre uranisotopene som fins i naturen; uran-234, uran-235 og uran-238.

*Elsk*