En del reagerte på det forrige innlegget jeg skrev, om at hvor alle gjør litt så oppnår vi også litt. Noen lurte på om jeg mente at jeg oppfordret til å ikke gjøre noen ting, og dessuten så er det sånn at alle monner drar... Som en oppføling til dette vil jeg nå dele utdrag fra kapitlet som heter Every BIG helps, som kanskje kan virke noe utdypende (og keep in mind: forrige innlegg var fra kapittel nummer 1 i boken Sustainable energy -without the hot air, mens dette er fra kapittel 19 – det er altså en god del informasjon og fakta i mellom disse to, sånn i tilfelle noe virker uklart...):

What are our options, if we wish to get off fossil fuels and live sustainably? We can balance the energy budget either by reducing demand, or by increasing supply, or, of course, by doing both.

Have no illusions. To achieve our goal of getting off fossil fuels, these reductions in demand and increases in supply must be big. Don’t be distracted by the myth that “every little helps”. If everyone does a little, we’ll achieve only a little. We must do a lot. What’s required are big changes in demand and supply.

“But surely, if 60 million people all do a little, it’ll add up to a lot?” No. This “if-everyone” multiplying machine is just a way of making something small sound big. The “if-everyone” multiplying machine churns out inspirational statements of the form “if everyone did X, then it would provide enough energy/water/gas to do Y”, where Y sounds impressive. Is it surprising that Y sounds big? Of course not. We got Y by multiplying X by the number of people involved – 60 million or so! Here’s an example from the Conservative Party’s otherwise straight-talking Blueprint for a Green Economy:

“The mobile phone charger averages around … 1 W consumption, but if every one of the country’s 25 million mobile phone chargers were left plugged in and switched on they would consume enough electricity (219 GWh) to power 66 000 homes for one year.”

66 000? Wow, that’s a lot of homes! Switch off the chargers! 66 000 sounds a lot, but the sensible thing to compare it with is the total number of homes that we’re imagining would participate in this feat of conservation, namely 25 million homes. 66 000 is just on quarter of one percent of 25 million. So while the statement quoted above is true, I think a calmer way to put it is:

If you leave your mobile phone charger plugged in, it uses one quarter of one percent of your home’s electricity.

And if everyone does it?

If everyone leaves their mobile phone charger plugged in, those chargers will use one quarter of one percent of their homes’ electricity.

The “if everyone” multiplying machine is a bad thing because it deflects people’s attention towards 25 million minnows instead of 25 million sharks. The mantra Little changes can make a big difference is bunkum, when applied to climate change and power (NB: ikke makt, men kraft/energy 😉 ). It may be true that “many people doing a little adds up to a lot”, if all those “littles” are somehow focused into a single “lot” – for example, if one million people donate $10 to one accident victim, then the victim receives $10 million. That’s a lot. But power is a very different thing. We all use power. So to achieve a “big difference” in total power consumption, you need almost everyone to make a “big” difference to their own power consumption.

So, what’s required are big changes in demand and supply. Demand for power can be reduced in three ways:

  1. By reducing the population
  2. By changing our lifestyle
  3. By keeping our lifestyle, but reducing its energy intensity through “efficiency” and “technology”

Supply could be increased in three ways:

  1. We could get off fossil fuels by investing in “clean coal” technology. Oops! Coal is a fossil fuel. Well, never mind – let’s take a look at this idea. If we used coal “sustainably”, how much power could it offer? If we don’t care about sustainability and just want “security of supply”, could coal offer that?
  2. We could invest in nuclear fission. Is current technology “sustainable”? Is it at least a stop-gap that might last 100 years?
  3. We could buy, beg, or steal renewable energy from other countries – bearing in mind that most countries will be in the same boat as Britain and will have no renewable energy to spare; and also bearing in mind that sourcing renewable energy from another country doesn’t magically shrink the renewable power facilities required. If we import renewable energy from other countries in order to avoid building renewable facilities the size of Wales in our country, someone
    have to build facilities roughly the size of Wales in those other countries.

 

Hele kapittel 19 kan du lese HER, og hele boken ligger gratis tilgjengelig HER.

Som jeg har sagt tidligere, alle virkelig burde lese denne. Du trenger tall og fakta, ikke at du føler at du gjør masse – du må vite hvor mye du gjør som er positivt og hvor mye du gjør som er negativt. Spesielt hvis det positive du gjør, får deg til å gjøre noe negativt – som kanskje er veldig mye verre enn det du gjorde på pluss-siden...(typ, du føler du gjør mye fordi du alltid sorterer søppel, så hvor ille er det egentlig med den ferien til USA da - det må du vel kunne gjøre med god samvittighet, siden alltid er så flink til å sortere og gjenvinne, sant?)

Skal vi få til endring så hjelper det ikke med små tiltak. Vi må gjøre STORE ting.

 

Aller først må jeg starte med å si at jeg er superfan av amming! Jeg ammet Alexandra til hun var 2 år (fullamming i 8 måneder, så delamming etter det), og som hun sekte med sikkert ble større, ble jeg gradvis mindre. Håper inderlig jeg kan gjøre det igjen med fremtidige barn ♥

Men! Ammehjelpen (som jeg digger arbeidet til - heia dem!) har delt en artikkel på Facebooksiden sin som handler om at morsmelk skal være mer miljøvennlig enn morsmelkerstatning (artikkelen de deler kan du lese HER hvis du vil 🙂 ).

De skriver blant annet

Mens morsmelk lett kan kalles den mest miljøvennlige maten som finnes, så krever morsmelkerstatning husdyrhold, pasteurisering, avkjøling, tørking, pakking og transport. Det er for eksempel estimert at produksjonen av én kilo mme-pulver krever omtrent 4000 liter vann

Og i kommentarfeltet ser det ut til at det er flere som tror at energien barna vokser seg store og sterke på når de blir ammet er "gratis". Mange kommer med påstander som at jeg spiste ikke noe ekstra da jeg ammet, og det er jo åpenebart at det er mer miljøvennlig å amme sammenliknet med morsmelkerstatning.

Altså, ja, det kan godt hende at amming er veldig mye mer miljøvennlig enn morsmelkerstatning, men skal man si det så trenger man tallene. Enkelt og greit. Man kan ikke bare "vite" eller "føle" at det er sånn. Selv om amming er så fantastisk at det rett og slett kan virke nærmest magisk (sånn syns i alle fall jeg at det var; alltid nok mat tilgjengelig, i riktig temperatur, fritt for bakterier, klart i det øyeblikket du ønsket det, kos og trøst, osv), så er man ikke unndratt fysikkens lover når man ammer. Energi kan ikke oppstå eller forsvinne - en helt grunnleggende lov i fysikken - sånn er det også med (energien i) mat, også om den kommer via kroppen og ut av puppen.

Hvis du faktisk ikke spiste noe ekstra mens du ammet så kom energien fra egne lagre i kroppen. Den oppstår ikke fra intet 😉 Selv faller jeg nok i den kategorien: Den dagen Alexandra ble født så rundet jeg 100(!!!) kg. Jeg vet ikke akkurat hva jeg veide da jeg dro hjem fra sykehuset to og et halvt døgn senere, men et års tid senere så veide jeg et sted mellom 60 og 70 kg. Som sagt, mens Alexandra gradvis ble større, ble jeg mindre 😉 (Takk og pris for begge deler.)

It produces zero waste, zero greenhouse gases and has a zero water footprint

står det om morsmelk i artikkelen, men det er jo faktisk ikke sant. Ingen av delene, for morsmelken produseres også, og det koster energi. Maten mor trenger skal produseres og den skal fraktes. Det produseres søppel. Maten som mor spiser (enten ekstra mens hun ammer, eller som hun lagret mens hun var gravid) har et CO2-avtrykk og et vannavtrykk. I tillegg trenger en ammende mor mer vann mens hun ammer 🙂

 

Min første magefølelse er absolutt at brystmelk er mer miljøvennlig, på alle mulige måter, men magefølelsen er jo ikke nødvendigvis riktig. Når morsmelk produseres i store kvanta, kanskje de får prosessen såpass effektiv at det ikke har et veldig mye verre miljøavtrykk enn brystmelk...? Jeg tror ikke det, da. Men for alt jeg vet kan det være liknende belastning for miljøet på morsmelk og morsmelkerstatning, morsmelkerstatning kan være dobbelt så ille, 10 ganger så ille, 100 ganger så ille - jeg vet virkelig ikke.

Kanskje noen kloke lesere har et skikkelig regnestykke på dette?


Apropos amming: Alle de tre løpende barna under her har jeg ammet. Hun foran desidert mest, men også hun i midten en del. Det var faktisk på hytta på Herføl at jeg ammet Andrea (niese) første gang; hun var et par måneder gammel og jeg passet henne en time, eller noe. Så begynte hun å gråte, og jeg fant raskt ut at det var "helt tullete" (for meg) å gå ned og styre med morsmelkerstatning, spesielt siden vi var på hytta, der vi ikke har innlagt vann eller noe - når jeg bare kunne vippe ut puppen 😀

Så, altså, jeg mener ikke å være negativ mot amming - men man kan ikke påstå at det er mye mer miljøvennlig bare sånn ut av det blå, liksom ♥

I går kom Anders, sammen med Andrea og Arian, og nå er vi en perfekt kvintett her på Herføl ♥

Etter at barna omsider hadde sovnet, sammen i én seng (en litt smal dobbeltseng - de sovnet ikke tre halvstore barn i en enkeltseng, altså), ble Anders og jeg sittende ute i vannkanten, med vin, kos og prat. Vi snakker jo mye om naturen, og ting vi ser rundt oss, og denne gangen var det planter som ble temaet. Vi har nemlig en stor Schefflera hjemme, som fikk et lite skudd nederst på stammen, som vi til slutt knakk av og plantet for seg selv. Da vi gjorde det for noen uker siden, hadde dette lille skuddet bare én liten rot, på kanskje 2 cm eller noe, og jeg var veldig i tvil om den ville klare seg - det skal jo ikke så mye til før den tørker ut når det er så lite røtter... Men vi prøvde altså, og siden har jeg klart å ikke glemme den, og å gi den litt vann hver dag. Og så, plutselig, dagen før Alexandra og jeg dro på hytta, løftet vi opp potten og tittet under, og da stakk det fullt av røtter ut av den!

Dette er sikkert noe mange har opplevd, og er det nå egentlig så magisk at dette skjer?

Ja, det er jo det!

Og dette var dét Anders og jeg ble sittende og snakke om i går kveld; planter består jo ca av bare karbon, men hvor kommer dette karbonet egentlig fra? Hvor kommer de faktiske atomene som planten bygger seg selv opp av? Har du tenkt på det noen gang? (Mange av dere - kanskje de fleste - har selvsagt tenkt over dette, men hverken Anders eller jeg har gjort det før, og vi ble helt mind blown da vi innså hvordan ting faktisk henger sammen...)

Vi vet jo at planter og dyr stort sett består av karbon - altså, det er derfor det funker å brenne ved; karbonet reagerer med oksygenet i luften, og man får varme og CO2 (kort fortalt 😉 ). Vi vet også at planter tar CO2 fra luften, og "gjør det om til oksygen" - det er sånn jeg alltid har tenkt på fotosyntese - det er liksom det poenget jeg husker fra skolen, i alle fall. Men så har ingen av oss dratt streken mellom punktene her - evt fullført tankerekken...

Karbonet i planten kommer jo selvsagt fra CO2! OMG... (*føler seg ikke som den skarpeste kniven i skuffen*). Planten plukker CO2 fra luften, og bygger seg selv opp med karbonet i denne gassen.

Anders og jeg ble sittende og lure på hvorfor vi syntes dette var så fryktelig mind blown som vi gjorde, og greia vi kom frem til var det at vi vet jo at det er masse CO2 i luften. Det er greit nok. Men det er allikevel "bare" gasser rundt oss, som vi ikke kan se - og luft er jo liksom "ingenting" (altså, vi er klar over at luft ikke er "ingenting", da - vi er fysikere, liksom 😛 ). Og så er det jo ikke sååå mye CO2 i luften, heller, sammenliknet med nitrogen og oksygen. Vi kan i alle fall ikke se karbonet som er rundt oss i luften, men så tar planten denne gassen, og gjør det om til masse røtter som vi kan både se og ta på og føle... Jeg syns det er sykt fascinerende! Det er jo helt sånn hei, jeg heter plante, og jeg vokser meg kjempestor og blir flere hundre år på luft og kjærlighet.

Så det er den typen "filsofering"  Anders og jeg holder på med når vi har fri, da ♥


Nå er det snart leggetid for barna her, og Anders og jeg skal sprette en flaske bobler, for han har levert artikkel til Nature i dag...! (Det er selvsagt ikke gitt at han faktisk får publisert i Nature, men jeg syns dette er noe å deire også - får vi heller feire igjen når den blir godtatt 😉 )

6

Hei dere! Da jeg skrev om plast og CO2, så tror jeg kanskje noen trodde at jeg ikke var klar over (evt ikke brydde meg om) at plast i havet er et stort problem. Det stemmer selvsagt ikke, og mitt poeng med innleggene var altså - for å gjenta meg selv - at plast er et materiale med veldig godt CO2-regnskap sammeliknet med svært mye annet, og at du ved å feks velge papirpose fremfor plastplose gjør et valg der utslippet av CO2 blir kanskje 8 ganger høyere enn hvsi du valgte plastposen. Jeg antar selvsagt at utgangspunktet vårt IKKE er at vi skal kaste posen (eller hva nå enn) i naturen, og da havner heller ikke plastposen din i havet. Dette gjelder hvis du er i Norge; da kommer ikke plast i havet fra den plasten du bruker, som du kaster i søppelkassen.

Men for å være supertydelig (i tilfellet noen syns at jeg oppfordrer til å kaste rundt seg med plast): KAST PLASTEN DIN (og søppelet generelt, selvsagt) I SØPPELKASSEN!

Men nok om å gjenta meg selv! Jeg ville nemlig ha en som kan mer om temaet til å srkive om dette, så jeg spurte Carina Rose (ja, det er lillesøster ♥). Hun har snart en mastergrad i bilogi, om havet og plankton, så hun kan mer om temaet enn meg.

Carina og meg (og mamma) 🙂


Plast i havet

En hettemåke legger møysommelig den siste brukte bomullspinnen i redet som er klart for egg, en døende tannhval ligger utsultet med magen tettet av plast. En vennegjeng er akkuat på vei hjem fra grilling, og bak dem ligger posen med søppelet som de glemte igjen.

 

Plast er et nyttig og brukervennelig materiale, men når det ender i naturen kan det ha fatale konsekvenser. Hvert år havner omtrent 8 millioner tonn plast i havet, det tilsvarer en fullastet lastebil hvert minutt. Denne plasten brytes ned ekstremt sakte, og kan i mellomtiden samle seg til plastkontinenter i havet, eller ende opp i pattedyr og fugler som lever i og ved havet. Hvis vi ikke klarer å stoppe utslippet i naturen kan konsekvensene bli enorme.

3,4 kilo hvert eneste minutt

Det meste av all plasten som ender opp i havet kommer fra ti store elver i Asia og Afrika. Faktisk er det kun en kvart promille av all plast i havet som kommer fra Oslofjorden. Dette tilsvarer likevel 1800 tonn plast i året, eller 3,4 kilo hvert eneste minutt.

Det er lite målt mot den totale mengden, men det er likevel en betydelig mengde.

Påvirkning på liv

Problemene når plasten havner i havet er mange. Det første vi tenker på er ofte fugler som har surret seg fast, eller skilpadder og hvaler med magen full av plast. Dette er absolutt negative konsekvenser, men det som kan være minst like ille, men vanskeligere å forutse er konsekvensene for økosystemet, og ikke bare for enkeltindividene.

Hvis vi ser for oss at fisker som spiser mindre dyr får i seg mange småbiter med plast og dør, så kan det få kaskadeeffekter opp og ned i næringsstigen. Det kan bli flere av enkelte dyr, og færre av enkelte dyr. Noen av disse artene er såkalte nøkkelarter som har ekstra stor effekt på økosystemet rundt seg. Hvis det for eksempel blir færre alger som normalt senker CO2 til havbunnen kan resultatet bli at det er mer CO2 fra atmosfæren.

En annen konsekvens er hva som skjer når plasten deler seg opp i bitte små biter og havner i hele næringsnettet, da risikerer vi å få i oss plast selv også, og hvordan det vil påvirke oss og andre dyr er  usikkert, men neppe noe å satse på at er sunt.

Mye liv langs norges kyst

Ofte tenker vi at den Norske kysten ikke er like rik på liv som tropiske hav, men i relaiteten har vi en veldig høy biomasse. Tempererte vann, som Norskekysten, har faktisk et rikere liv enn varmere vann ofte har, fordi det er mer næring i vann som kjøles ned om vinteren. Det vil si at selv om det er langt større mengder plast enkelte steder i havet, så kan lokal forurensning med plast ha vel så stor påvirkning globalt som mer plast i mindre næringsrike vann.

Vi må finne effektive løsninger

Selv om det er usikkert hvor mye plasten i havet har å si så kan vi anta, ut fra det vi vet, at det ikke er en god idé å ha milliarder av biter av mikroplast i næringsnettet, og at plasten både i større og mindre biter kan være både farlig for individer og økosystemer, men hva kan vi gjøre med det?

Man burde så klart ha insentiver til å ikke kaste søppel i naturen, som flere søppelkasser og enklere resirkulering. Samtidig så må vi innse at mennesker kanskje aldri kommer til å oppføre seg på en måte som gagner fremtiden, fordi det er nesten umulig å se for seg fremtiden mens vi lever i nåtiden. Noen ganger kan løsninger som koster mer CO2 å produsere, som nedbrytbar plast, over tid være mer effektivt.

 

2

Hei dere! Ikke helt sjokkerende så ble det noen reaksjoner på gårsdagens innlegg, og en leser skrev blant annet dette på Facebook:

Men når man bruker bomullsnettet hver dag over flere år, så mååå det gjøre en forskjell? Eller?

Tja, det kommer jo litt an på, er egentlig svaret her...
Som nevnt i går så er CO2-avtrykket til et bommullsnett typisk 130 ganger større enn en plastpose. Så spørsmålet blir jo da hva er det du prøver å oppnå?
Hvis du vil være med å senke CO2-utslippene så er det å bruke bomullsnett en ekstremt lite effektiv måte å gjøre det på. Som også nevnt i går så er det vel ganske vanlig å bruke plastposer 2 ganger (for å bære varer hjem fra butikken, og for søppel), så for å veie opp CO2 fra vanlig bruk av én plastpose må du bruke bomullsnettet ditt 260 ganger. Det begynner da å nærme seg nesten ett års bruk av bomullsnett. Men, altså, hvis du får til dette - null plastposer, og kun bomullsnett - så har du altså spart inn CO2 fra én plastpose etter  260 dager. Eller med andre ord: Du har spart inn noe á la 200 gram CO2, som er det samme som feks et par timer med surfing på nett...
Bomullsnett er en ekstremt dårlig måte å spare inn på CO2-utslipp.
Hvis du prøver å hindre plast i å havne i havene så er det ikke søppelet vårt som havner i havet. Det som kommer av plast (og annet søppel) ut i sjøen her hos oss kommer fra forsøpling rundt omkring, og ikke fra søppel som er kastet på en skikkelig måte - altså i søppelkassen. Hver gang du plukker opp plast på bakken (og plast på bakken ser du garantert hver eneste dag - i alle fall hvis du bor i by), så hindrer du i alle fall den plasten i å havne i havet, så det virker 🙂
(Følg meg gjerne på Instagram - @sunnivarose, selvsagt 🙂 )

Hvorfor jeg er så opptatt av CO2-utslipp? Får vi ikke orden på menneskeskapte klimaendringer kan vi liksom bare glemme de 16 andre bærekraftsmålene... (Og, ja, jeg vet at å ødelegge havet er ekstremt dumt mtp å hindre klimaendringer også, så jeg mener virkelig ikke at vi ikke trneger å bry oss om plast i havet som globalt problem - jeg er på saken med gjesteinnlegg om akkurat dette fra en som kan mer om havet enn meg 😉 )

Jeg avslutter like gjerne her, med å sitere António Guterres (generalsekretær i FN):

Climate change is the single biggest threat to sustainable development everywhere.

 

1

På søndag hadde vi tidenes dag på Miniøya - for en dag, og en for en festival! Med «vi» mener jeg Alexandra og jeg, for stakkars Anders satt hjemme og skrev, og skrev, og skrev. Nå er det i alle fall heldigvis ikke mange dager igjen, for 1. juli er det over 🙂

Men, altså, vi er i Tøyenparken, og det er masse fokus på miljø og bærekraft og økologisk og sånn, og så kommer det fra Alexandra:

Dere må love å ikke bruke plastposer!

Jaha? (mitt svar)

Jo, for det har vi snakket mye om på skolen... (Alexandra, selvsagt)

Det jeg ikke har hørt noe om, hverken på søndag eller etter, er hvor viktig det er å plukke opp plast man ser på bakken - for å faktisk forhindre at den havner i havet (plasten din havner ikke i havet på magisk vis – den kommer dit fordi du ikke har kastet den på en skikkelig måte).

Alexandra er nå helt der at hun vil forby plast (som hun sa hun skulle gjøre som sin aller første ting, dersom hun blir statsminister en dag). Altså, det er en fin ting å ønske å gjøre det (jeg var litt redd hun kom til å si at hun skulle forby å gå på skole som sin første "befaling" hvis hun ble statsminister, men det var altså å forby plast), med tanke på at dette ønsket antageligvis kommer fra at hun ikke vil ha plast i havet, og jeg syns det er en veldig fin ting at hun sier hvis jeg blir statsminister! Problemet er at jeg føler vi (og med "vi" mener jeg nå folk i samfunnet) har havnet helt i en sånn svart-hvit verden som jeg også ser ifht olje: Alt som er plast er veldig, veldig slemt, og alt som ikke er plast er i alle fall ikke plast, og da er jo bedre...men verden er IKKE svart-hvit!

Saken er den at plast har lave utslipp av CO2 når den produseres, sammenliknet med feks både papir og bomull (som kan være alternativer til plastposer). Jeg lover å komme tilbake med helt klare tall, men sånn i snitt så ser det ut til at papirposer har 4 ganger høyere CO2-utslipp enn plastposer, og bomullsnett er på godt over 100 ganger høyere (130 ganger høyere, så jeg et sted – som var tilknyttet Stanford, så det var ikke allconspiraciesaretrue.net, liksom).

Det betyr at da må en pose av papir brukes 4 ganger mer enn det du bruker en plastpose, for at du skal ha lavere CO2-utslipp. Antar de fleste er som meg, og bruker en plastpose to ganger (hjem fra butikken, og så til søppel) – så da må du altså bruke en papirpose ca 8 ganger... Dét får ikke jeg til, i alle fall - de papirposene jeg har brukes som regel 2 ganger de også, og dermed bidrar jeg altså til 4 ganger mer CO2 enn om jeg hadde brukt en pose av plast.


Jeg gikk store deler av søndagen og plukket opp små biter med plast som lå rundt omkring i Tøyenparken. Dette er en viktig ting de burde lært barna på skolen (i tillegg til en hel haug andre ting, selvsagt 😉 ): Dere må huske å alltid plukke opp plast dere ser liggende ute, og få foreldrene deres til å gjøre det også, så den ikke havner i havet. Ikke: Dere må få foreldrene deres til å ikke  bruke plastposer... Hvis jeg skal la være å bruke plastposer må jeg få et alternativ som har et bedre CO2-regnskap enn det plastposer har 🙂

Og, ja, jeg er HELT klar over – og prøver virkelig ikke å bagatellisere – at plast i havet er et problem. Plast i naturen er skikkelig ugreit, så sørg for at plasten din IKKE HAVNER I NATUREN. Ser du plast ute - som du garantert gjør - så plukk den opp og kast den i søpplekassen, hvis du faktisk bryr deg om at den kan havne i havet...dog, det krever litt mer å bøye seg ned og ta med seg plasten og bære den til en søpplekasse, enn å bare si like - like - forby plast - share.

Forbrukermakt er skikkelig bra, men bruk den klokt, da:

  1. å velge vekk plast betyr ikke nødvendigvis at du har gjort et miljøvennlig valg
  2. å plukke plast fra bakken/i naturen, og kaste i søppelkassen er et miljøvennlig valg

Ok, det var bare det jeg ville si 🙂 Nå skal jeg dra og se på gradering med Alexandra på tae kwon do – det blir stas ♥

Et lite hjertesukk fra meg i kveld (tror jeg er litt ekstra utsatt for "hjertesukk" om dagen, og kommer til å fortsette å være det fram til jeg har stått på eksamen - når nå enn det blir...:/ ), men, altså nå er da Kyoto2 vedtatt, av noen ihvertfall, og igjen skal vi liksom slippe ut mindre CO2 og sånn, da...
Hvorvidt vi faktisk har en menneskeskapt klimakrise i det hele tatt er jo også en diskusjon, men jeg har ingen forutsetninger til å ta den, og støtter meg dermed til FNs klimapanel - de er tross alt eksperter på dette fagfeltet - og de konkluderer jo med at vi har en klimakrise, dominert av menneskeskapte CO2-utslipp. Så, altså, det er sikkert ikke dumt kutte i CO2-utslipp, altså, men det jeg syns er innmari så rart er at det så utrolig ofte virker som om de som er mest opptatt av klimaforandringer er de samme som er aller aller mest i mot kjernekraft. Dette er jo helt ulogisk! Hvorfor omfavner de ikke kjernekraft? 
Det er bare så utrolig merkelig, og litt sånn: "kjernekraft er skikkelig skummelt og fælt men jeg tror veldig  at vi har en klimakrise så da skal jeg redde verden ved å skru av lyset og ikke spise kjøtt. PS: selvsagt må jeg dra på backpacking i fjerne Asia, og det er jo klart jeg flyr dit "
Dette er helt uforståelig for meg...kan dere skjønne dette?

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

2

Denne måå jeg jo bare dele med dere! Se på den da, kjernekraft har til og med lavere CO2-utslipp enn både vannkraft og vindkraft (ikke direkte, men de indirekte utslippene må også selvsagt med). LIKER, altså 😀
Morsomt når ting ikke er helt sånn som tror de skal være...
Nå er det undervisning som står på plakaten, føler meg ikke helt godt nok forberedt i dag - sånn er det bare noen ganger. 
Jaja, snakkes senere!
PS: Noen som vet om en fin app for å blogge på en android-telefon? Likte ikke Blogger-appen så veldig godt, liksom...:/

1

Hei alle fininger <3, håper dere har hatt en fin helg!

Har fått noen spørsmål om dette med radioaktivt avfall, så da syns jeg nesten jeg må skrive litt (mer) om det:  
For det første så er min påstand at all energiproduksjon også gir avfall, da i form av CO2, og denne er det jo snakk om at vi skal fange og lagre, så kjernekraft er jo ikke i noen særstilling der. Allikvel er det bare når det er snakk om kjernekraft at dette med avfall kommer opp - og jeg bare haaater urettferdighet...for det er det det faktisk er:(
For det andre så er ikke radioaktivt avfall fra kjernekraftindustrien bare søppel, det er faktisk også en veldig dyrebar ressurs, og det som kommer til å skje er at vi får fjerde generasjons kjernekraftverk som får ut kanskje ca 200 ganger mer energi fra brenselet, og da får man veldig mye mindre avfall.
I dag bruker vi nemlig brenselet litt på samme måte som om vi fylte tanken på bilen full, også kjørte vi noen kilometer, også tømte vi ut resten av bensinen, før vi fylte tanken full igjen. Men vi vil jo heller bruke denne bensinen om igjen (enn å kaste den, liksom?), og for å få til dette må vi reprosessere...
For det tredje vil det avfallet man får da være aktivt i noen hundre år - og da sier jeg bare problem solved XD.
Hihi - litt humor er greit, er det ikke? 😉
Med andre ord: det med avfall fra kjernekraftverk er en myye mindre utfordring enn CO2-avfall fra all annen energiproduksjon!!!
Håper noen ble litt klokere av dette;)