Good morning the sweetest readers in the whole world <3

In this moment I´m at Gardermoen airport (again 😛 ), soon ready to go to Copenhagen and then to San Francisco (and from there to Berkeley). Since I´m going to spend quite some time in the air today - around 13 hours in total, or something like that - what could possibly be be better in todays calendar than a pretty dose/altitude graph?
I´m guessing nothing...;)
This graph is a little average, since the dose you get when you´re up in the air is a little different depending on where you´re flying (the dose is higher when you get closer to the poles, and lower when you get closer to the equator), and if there´s a lot of solar activity (more solar activity equals higher dose 😉 ). Anyway; let´s say I´ll be spending 13 hours at 35000 feet (35 kfeet) today, I´ll be receiving a dose of 52 micro Sievert 😀
PS: I´m much more worried about turbulense than radiation 😉

7

HJÆLP!

Om tre uker drar vi til Tokyo og Japan. Jeg kan bare ikke tro det. Det er virkelig. Det har liksom bare vært en drøm, som jeg nesten ikke trodde det kom til å skje noe med, så lenge nå - men nå er billettene bestilt og barnevakt er ordnet med og alt mulig (ikke what to wear, ennå, da , men sååå lang tid i forveien planlegger jeg ikke det - jeg er ikke gal heller 😉 ). Om tre uker blir det altså SUSHI OG KJERNEKRAFT <3<3<3

Har jobbet litt med noen skriveprosjekter jeg har gående nå i det siste, og da satt jeg og bladde meg litt bakover i bloggen, og fant et innlegg fra lang tid tilbake, der jeg nettopp satt og drømte om det å dra til Japan. Og siden folk enten sikkert har glemt innlegget, eller kanskje er nye blogglesere, så syns jeg det er på tide og ta opp igjen den doseberegningen jeg gjorde da 😉

Saken er jo den at jeg har jo planer om å fly til Japan, og når man flyr så kommer man jo ganske langt opp i luften - man kommer altså nærmere verdensrommet, og når man kommer nærmere verdensrommet så får man en høyere stråledose (enn hvis jeg feks bare er på bakken 😉 )... Faktisk så er det sånn at hvis jeg flyr Oslo-Tokyo får jeg sånn ca 0.08 mSv, og det er jo bare én vei; så totalt blir det en stråledose på 0.16 mSv på å fly fram og tilbake (og jeg må jo liksom tilbake - har jo ikke tenkt å flytte til Tokyo heller). Det er jo fire ganger mer enn gjennomsnittsdosen jeg får per år fra Tsjernobyl det xD (Gjennomsnittsdosen fra Tsjernobylnedfallet i Norge er altså beregnet å være 0.04 mSv per år, over 50 år.)
Forhåpentligvis så har ikke flypersonell så voldsom radiofobi som enkelte 🙂 

Jeg er mest redd for turbulens, jeg, da 😛

God mandag søte rosa!
På torsdag holdt jeg foredrag på UiOs Åpne Dag; "10 myter om stråling", der jeg, vel, altså, snakket om 10 forskjellige "myter" eller misoppfattelser rundt dette med (ioniserende) stråling. (Altså type radioaktivitet - alfa-, beta- og gammastråling). Har tenkt å dele hele foredraget med dere - i morgen, regner jeg med - men det er en myte jeg har lyst til å ta litt for seg selv. Det som i foredraget var myte nummer 2:
Stråling er farlig - uansett - og nedfallet fra Tsjernobyl vil gi 500 kreftdødsfall i Norge

Dette er altså en myte, da... Jeg skal fortelle logikken bak at noen sier at nedfallet fra Tsjernobylulykken i Norge vil gi 500 (eller noe) ekstra kreftdødsfall:
Ok, så la oss se på Paracet. La oss si at hvis du spiser 100 Paracet så dør du helt sikkert (jeg vet ikke hva som er dødelig dose av Paracet, altså, så dette er bare et fint tall <3), så hvis jeg tar 100 Paracet dør jeg altså. Hvis jeg deler de 100 i to, og tar 50 selv, og gir 50 til en annen så har vi jo til sammen tatt 100 Paracet - så en av oss vil dø. Hvis jeg deler de 100 i 50, tar 2 selv og gir 2 hver til 49 andre personer så har vi til sammen spist 100 Paracet - så en av oss vil dø... Eller hvis vi er 10 000 mennesker som tar én Paracet hver så har vi totalt spist 100 dødsdoser - og 100 av de 10 000 vil dø.
Vel, der har jeg sånn ca forklart begrepet "kollektivdose" - altså den samlede, kollektive, dosen til befolkningen, og det er sånn man "kommer frem til" at nedfallet i Norge fra Tsjernobylulykken vil gi ekstra kreftdødsfall. Man tar altså å legger sammen alle de bittesmå ekstra stråledosene som nordmenn får fra dette nedfallet og beregner ut i fra dette hvor mange dette kan drepe.
Men, for at dette skulle være riktig så er effekten av stråling nødt til å være lineær; altså at all ekstra dose - uansett hvor liten den er - gir en ekstra sannsynlighet for kreft (også øker denne sannsynligheten helt proporsjonalt med stråledosen). Dette kan vi (antageligvis) aldri finne ut av helt sikkert, men det er veldig mye forskning som tyder på at det ikke er noen lineær sammenhengmellom små stråledoser og sannsynlighet for kreft...!

Det er ikke påvist kreftskader etter stråledoser under rundt 100 mSv. Et annet meget aktuelt tema er hormese, dvs en faktisk redusert skadeforekomst for små doser (kurve nummer 3 på bildet til venstre 😉 ). Vi kjenner til en rekke kjemiske sporstoffer som har en hormetisk effekt, der kroppen trenger litt, men der mye er giftig.

ICRP (det internasjonale strålevernet) har valgt å se bort fra andre forløp enn det lineære (kurve nummer 1-LNT - "Linear No Threshold"), selv om det i dag finnes flere store undersøkelser av lavdose-eksponering. Det lineære forløp regnes i dag for å være i uoverenstemmelse med observasjoner. Men siden ICRPs anbefalinger gjelder regulering av bruk av stråling, er denne konservative hypotesen akseptabel.

(...) 

ICRPs anbefalinger er primært ment å gjelde for planlagt bruk av stråling, og er derved basert på flere konservative forutsetninger. Bruk av disse grensene (20 mSv
per år til yrkesutsatte og 1 mSv per år til den generelle befolkning) til å beregne faktisk antall skader i en befolkning er derfor faglig uakseptabelt.
 Ikke desto mindre blir det gjort i stor utstrekning. Anbefalingene sier ingenting om bakgrunnsstrålingen vi til enhver tid utsettes for, og som er vesentlig større. Det hevdes derfor i dag at grensene for planlagt bruk av stråling heller burde defineres ifht bakgrunnsstrålingen.

Vel vel, det var den myten. I morgen kommer altså alle foilene med de 10 mytene, men nå skal jeg hvert øyeblikk løpe avgårde for å plukke opp Andrea og Alexandra, siden Andrea skal sove hos oss i natt. I går var forresten Alexandra og jeg i Lillestrøm, og på toget hjem igjen møtte vi tilfeldigvis Andrea (og Carina - Andrea reiser ikke alene med toget riktig ennå) og jeg tror jeg trygt kan si at det er kusine-kjærlighet mellom de to jentene <3


2

Goood morgen, elsker det deilige lyset ute, og det faktum at det ikke er iskaldt <3 Også elsker jeg å sitte sammenkrøpet i den lille sofaen min, iført (rosa) kosedress, pc i fanget, og kaffe i koppen (rosa).
Som jeg avsluttet med å si i går, så var det 3 år siden Fukushima-ulykken, og dermed er det vel på en måte 3 år siden det tok fullstendig av i media i dag - og da passer det fint med en liten reprise til 😉 Dessuten er det nøyaktig ett år siden jeg hadde denne kronikken på trykk; så dobbeltjubileum, med andre ord. "Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen, handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en):
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011

Da jordskjelv og tsunami drepte titusener i Japan, skiftet mediene raskt fokus fra naturens ødeleggelser til problemene ved Fukushimakraftverket. Men ingen døde av stråling.

Da jeg nylig leste en avisartikkel om katastrofen i Fukushima var det som å være tilbake i de første dagene etter 11. mars 2011. Denne uken er det to år siden naturkatastrofen inntraff, og ennå er jeg ikke kommet helt over medienes behandling av denne saken.

Japan ble rammet av et jordskjelv hundre ganger kraftigere enn Haiti-jordskjelvet, etterfulgt av "tusenårsbølgen". Kombinasjonen av jordskjelvet og tsunamien var katastrofal; tusenvis av mennesker døde, og det tok ikke lang tid før jeg via ulike mediekanaler også plukket opp at det var problemer ved Fukushima-kraftverket. Til å begynne med tenkte jeg lite over det – mediene blåser slike ting ut av proporsjoner hele tiden, uansett. Snart skjønner jeg allikevel at denne gangen er det alvorlig, men er det så stort som mediene skal ha det til?!

Bombardert av svada

Jeg forsøker å følge med i det jeg anser som "pålitelige" kilder, som det internasjonale atomenergibyrået, men det er vanskelig, for jeg blir bombardert av svada fra så å si alle medier, fra alle kanter.

"ATOM" er skrevet i krigstyper på forsiden av avisene – komplett tabloid med radioaktivitetstegnet inne i O-en. Det skrives nesten ikke om alle menneskene som er døde eller savnet etter jordskjelvet og tsunamien. Bryr ikke folk seg om alle menneskene som lider etter naturkatastrofen? Eller vet de ikke bedre? Tror de at problemene ved Fukushima-kraftverket er det verste som kan skje, ikke bare for den japanske befolkningen, men for hele verden?

Radiofobi – frykten for det ukjente

Hva er det som er så spesielt skummelt med radioaktivitet og stråling? Jeg skjønner det jo, egentlig, når jeg vil. Ioniserende stråling som tas opp i kroppen er skadelig – i store mengder. Strålingen er usynlig, kan ikke føles, kan ikke luktes og kan ikke smakes. Man har sett skrekkbilder og er blitt fortalt at dette er KJEMPEFARLIG. Utover dette er kunnskapsnivået stort sett lavt, og s
trålingens faktiske virkemåte er ukjent for de fleste. Det må rett og slett være frykten for det ukjente.
Stråling er naturlig, og vi er utsatt for stråling hele tiden. Vi er faktisk radioaktive selv – helt naturlig. Skal man være hysterisk og vanskelig så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Det kan til og med settes tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Mer stråling i Norge

Min «favoritthistorie» når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble påvist høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn om de var blitt værende i Tokyo.
Det som også nesten er tragikomisk er at journalistene fikk en ekstra stråledose ved å fly hjem fra Japan. Faktisk tilsvarer den stråledosen man får ved å fly Oslo-Tokyo tur/retur ca. fire ganger den årlige tilleggsdosen gjennomsnittsnordmannen får etter Tsjernobyl-ulykken; begge deler er dog fortsatt små doser, og ufarlige.

ALARA-prinsippet

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern – ok, ikke så sexy, men viktig – gjelder det såkalte ALARA-prinsippet. ALARA er kort forAs Low As Reasonably Achieveable – “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert, antageligvis fordi dette er ukjent for så å si alle utenom fagfolk.
Jeg som er kjernefysiker og jobber med radioaktive stoffer har lov til å bli utsatt for 20 ganger mer stråling pr. år (20 millisievert), enn det en «privatperson» har lov til (1 millisievert). Om nødvendig kan jeg motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en privatperson ifølge lovverket har anledning til, i løpet av ett år.
Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenninger enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen. (Altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder av den grunn).
Årsaken til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp ALARA: For befolkningen generelt er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrensene er altså satt så lavt som rimelig mulig – uten at det er noen grunn til å vente at for eksempel dobbel dose vil være skadelig.

Uetiske skremselspropaganda

Min ville gjetning er at dersom en privatperson hadde fått en stråledose på 50 millisievert så ville avisforsidene hatt overskrifter omtrent som dette: «KVINNE MOTTOK 50 GANGER HØYERE STRÅLEDOSE ENN ALARMGRENSEN!», og de ville sikkert solgt godt den dagen. I virkeligheten betyr det «bare» at hun har fått den samme stråledosen som jeg kunne ha fått på et år, uten at det hadde vært noe voldsomt spesielt med dét.
Mediene er definitivt med på å fyre opp under folks frykt; enten det er frykten for å få hjerteinfarkt, miste potensen eller bli feit. Eller for stråling.
Jeg skjønner at ATOM selger; og selvsagt er det ikke bra at et kjernekraftverk blir satt ut av spill på denne måten. En så alvorlig ulykke som den ved Fukushima-kraftverket skal på ingen måte bagatelliseres, men vi er nødt til å holde tungen rett i munnen. Det må være fakta og rasjonalitet som skal gjelde, ikke følelser og radiofobi.
Det blir fullstendig galt når mediene nærmest ignorerer at titusenvis av mennesker er døde eller savnet, bare for å skrive dommedagsprofetier som skal skape oppmerksomhet og selge mediet til lesere og annonsører.
Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.
---------------------------------
Jeg hadde litt planer om å være på ELIXIA klokken 6 i dag tidlig, men det utgikk visst; da klokken plutselig var blitt kvart over - og siden jeg er litt presset på tid i dag, ble det rett og slett for sent :/ Fikk gjort litt mage-trening på den fine, rosa yoga-matten min, da (fra HM, faktisk 😀 ). Har snart - i ettermiddag, faktisk - gjennomført 30 day squat challenge, og dermed tenkte jeg det var passende å starte på 30 day ab challenge. Kjennes godt at magemusklene ikke akkurat er godt trent nå...så litt spent på hvordan dette skal gå, siden jeg kun er på dag tre, og det ikke akkurat er snakk om voldsomt mye ennå 😛

1

Min bokanbefaling nummer to kan selvsagt ikke handle om noe annet enn Tsjernobyl - er det mulig? Jeg tror nesten jeg har et litt sykelig forhold til den ulykken - men det er altså bare så mange aspekter ved den som gjør det hele så utrolig interessant!
Min bokanbefaling denne uken heter Voices from Chernobyl, og er skrevet av den ukrainskfødte journalisten Svetalana Alexievich, som har intervjuet masse forskjellige mennesker fra Ukraina/Hviterussland/Russland, som på en eller annen måte var involvert i ulykken; fra konen til en død brannmann, til ekteparet som har valgt å bli boende innenfor exclusion zone, osv.

Voices from Chernobyl er en av svært mange bøker som er skrevet om Tsjernobyl-ulykken, og det er sikkert ikke den eneste jeg vil anbefale... men det er den siste jeg har lest, og den er litt annerledes;  og den er veldig god og veldig interessant 🙂
Boken handler dog ikke om selve ulykken, men om menneskene, og alle skjebnene. Senere kan jeg sikkert forsøke å komme med en bok som handler om selve ulykken.

ADVARSEL!

Ja, jeg vil også komme med en liten "advarsel" til de som skal lese boken (jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle nevne boken her, eller ikke, nettopp pga dette): Det er veldig veldig interessant å lese menneskers personlige opplevelse av det som skjedde for snart 30 år siden - men husk at det er nettopp det det er; deres PERSONLIGE OPPLEVELSE. Med det mener jeg at veldig mange av de som er intervjuet her vet veldig lite om stråling, og hva de har bitt utsatt for og sånn; så registrerer de at et eller annet kjipt skjer, en eller annen gang etter ulykken - og så tar de og sier at det var pga ulykken. Et av de mer søkte eksempelet er den gamle konen, som har valgt (?)  å bli innenfor exclusion zone, som krangler med naboen sin og sier noe sånn á la "det er din skyld at kua mi døde for kua di ga kua mi stråling" (...) Altså, trist for henne at kuen dør, men dette har ingen rot i virkeligheten 😛
Så skal det også sies at nettopp det å få et "bevis" på at veldig mange av de menneskene som på et eller annet vis ble påvirket av Tsjernobylulykken ikke egentlig vet/skjønner hva som kan tilskrives biofysiske effekter av stråling, og hva som kommer av helt andre ting (stress som følge av ulykken, eller rett og slett helt vanlig type man blir faktisk syk...feks); fordi ofte så sier folk til meg at "jamen, den og den som bodde der sa sånn og sånn" - men "den og den" er altså ikke noen ekspert på stråling allikevel 😉 Boken gjør det tydelig for meg, det jeg lenge har gått og trodd, at også i disse områdene er det minst like myter og misforståelser rundt stråling og hva stråling kan og ikke kan gjøre, som det jeg opplever stort sett overalt ellers. 
Husk på dette hvis du skal lese boken, og ENJOY 😉

Det er nok av triste skjebner i boken, da...

Men hva er nå egentlig en "høy dose"? 5 ganger mer enn normalt kan jo høres sinnsykt mye ut, men det trenger jo faktisk ikke å være farlig, selv om noe er 5 ganger mer enn vanlig ...;)

Har brettet inn for å markere alle sidene der det er noe jeg må gå tilbake til og sjekke nøyere - for det aller meste er det ting som jeg vet er feil/åpenbart misforståelser fra de som er intervjuet i boken

Den kan også taes med på tur, feks - her er den med meg til Paris

Voices from Chernobyl tror jeg ikke finnes på Realfagsbiblioteket i skrivende stund - men jeg skal sørge for den fins der om ikke lenge! Selv bestilte jeg min på Amazon, og måtte vente i maaange måneder før jeg fikk den :/
----------------------------------

Har du en (bok)anbefaling til meg? 😉

2

Som jeg allerede så vidt har nevnt for dere (mener jeg å huske? *usikker*) så har jeg omsider fått tid til å skrive om ting - hovedsakelig bøker - som jeg anbefaler. Jeg elsker jo virkelig bøker, og derfor er det helt fantastisk å nå tre dager i uken sitte oppe ved Realfagsbiblioteket, og helt naturlig kunne ta turen innom dette fantastiske bygget på vei til kontoret!

Da jeg filmet (testing ifbm med Sushi og Kjernekraft) for et par uker siden filmet vi blant annet at jeg gikk rundt og tittet på bøker, og da fant jeg jo bibelen min - som jeg av en eller annen merkelig grunn aldri kjøpte (men det trenger man jo heller egentlig ikke å gjøre, når man kan låne den på biblioteket ;)). Altså, det var virkelig sånn "herregud jeg fant jeg fant!", og jeg ble faktisk i skikkelig godt humør av å bare plutselig vite hvor denne boken står hen, og å bla i den 😀

Den aller første "Ukens bok" er selvsagt den nevnte boken, nemlig

Hall: "Radiobiology for the radiologist"

Denne boken er bare full av moro, og for meg som kjernefysiker - som har det med stråling og biofysiske effekter av stråling som "støttefag" - så er denne boken som sagt virkelig helt bibelen (for en biofysiker, feks, så er den nok mer som en fin og enkel oversikt, men det holder selvsagt ikke akkurat med bare én innføringsbok når man spesialiserer seg i et fag 😉 ).
Veldig mange av de faktaene jeg kommer med når jeg snakker om myter og misforståelser rundt det med stråling og sånn har jeg fra denne boken, og den vekker virkelig (for det aller meste :P) gode minner til biofysikkursene jeg tok ila. mastergraden min.

Boken er altså kanskje skrevet for radiologer, men den er så fin at jeg mener den passer for alle som er skikkelig interesserte <3

 
Litvinenko er det eneste tilfellet (som vi kjenner til) der man har "forgiftet" noen med radioaktivitet - jeg bør vel kanskje lage et eget innlegg om den storyen der?

"A group of eight workers recieved body doses of 0.23 to 3.65 Gy. Nevertheless, as of 1999, more than 40 years after the accident, none had died of a classic "radiogenic" cancer. (...) Three of the workers who recieved the biggest doses are retired and in good health"

Love it, og anbefaler den på den varmeste til alle som vil lære litt mer inngående om (ioniserende) stråling, og hvordan denne faktisk virker på kroppen vår - og om den forskningen som gjøres i dette fagfeltet!

<3<3<3

Har du noen bøker eller fantastiske nettsider som du vil tipse om?

2

Fredag. IGJEN?!? Vel, som vanlig så flyr dagene av sted, og denne uken har jo vært litt ekstra busy, med to foredrag, horav det ene i Trondheim (ganske slitsomt med en sånn tur/retur på samme dag - syns nå jeg...i alle fall når du skal rekke å hente barn før de sovner for kvelden osv :/), "eksterne" møter, bildetagning, og sist men ikke minst så var jeg på  "Tidenes Morgen" på P13 i dag. Det var supergøy, og jeg tror jeg må lage et eget innlegg om det, og Roses Likning (som jeg snakket om der), litt senere. Kanskje i kveld, men vil ikke love noe - har nemlig noen deadlines som puster meg i nakken, i tillegg til at det er Alexandra-fredag, og jeg sa jo at jeg skulle bli flinkere til å nyte/være mer til stede. Så i dag har jeg foreslått for Alexandra at vi skal lage banan-pannekaker. Fikk tips av en annen mamma i barnehagen/fysiker-kollega (ja, Alexandra går jo tross alt i en av ansattbarnehagenen her på UiO), om denne oppskriften, og at det var kjempelett og kjempegodt - og jeg må bare innrømme at det høres genialt ut:
Ingredienser:
1 moden banan
1 dl havregryn
Fremgangsmåte:
1) Mos bananen med en gaffel, bland inn havregryn.
Tilsett evt krydder
2) Lag små pannekaker og stek disse på middels varme i en 2-3 minutter på hver side
Hvis dette virkelig funker så høres det jo nesten for godt ut til å være sant...;)
Nok om det! Her kommer fjerde, og siste, del av "Stråling og kreft og forskning og sånn". Del 1 kan leser HER, del 2 kan leses HER, og del 3 kan leses HER. Men i dag: Radiofobi...

"I dag bruker den Internasjonale Strålevernkomité (ICRP) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) en modell (LNT-modellen) som sier at stråling gir økt risiko for kreft ned til de minste stråledoser og at det ikke er noen nedre terskel for de negative effekter. Det er så langt ikke tatt til følge de forskningsresulateter som vi har omtalt og det er stor skepsis og endog redsel for kjernekraft og radon i boliger.

FNs strålekomité UNSCEAR derimot, har nå nylig - i 2013 - advart mot en slik slavisk bruk av den gamle modellen. 

Per i dag vet vi ikke hvor store dosene skal være før det bikker over fra å være positivt til negativt, og vi har fortsatt mye forskning foran oss før vi kan gi nye retningslinjer. Men vi vet allerede så mye at det kan redusere frykten for stråling - vi trenger litt - det virker som en vaksinasjon."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk) 

Det hadde jo vært veldig veldig stas hvis det skulle bli sånn at redselen for stråling vil svekkes og kanskje bli helt borte når man ser at stråling i små mengder gitt over tid stimulerer forsvarsmekanismene våre, og trigger apoptose (celleselvmord :P) som skroter farlig skadde celler *håpe*.

3

Goood mandag alle <3
Jeg er tilbake i Oslo igjen (rakk akkurat flyet fra København til Oslo på vei hjem på lørdag, og var faktisk imponert over at baggasjen også kom med det samme flyet 😀 *joy*), og her står en travel uke for tur: Det blir to foredrag denne uken; ett i Oslo, for Tekna Seniorteknologene, og ett i Trondheim for NABLA (studenter), det blir dataanalyse, "photo session", muligens fire mediaopptredener (garantert så kan dere høre meg på P13 fredag morgen, men det blir antageligvis også en større sak i Morgenbladet, noe på DN Talent på nett, og A-magasinets "Tenkeboksen"), dessuten MÅ jeg trene (var superflink og startet denne uken med en kort økt på ELIXIA klokken 06:45 denne morgenen *klapp på skulderen*), og Alexandra og jeg skal ut og shoppe bursdagsinvitasjoner til, vel, bursdagen hennes ;

--------------------------------
Jeg tenkte å dele en tekst som professor emeritus (biofysikk) Thormod Henriksen har skrevet; om hvorvidt ioniserende stråling er bra eller dårlig. For at ikke teksten skal bli aaaltfor lang deler jeg den opp i fire deler, der del 1 handler generelt om stråling og kreft, del 2 er mer spesifikt om radongass i hus, del 3 er om kjernekraft/ulykker, og del 4 er om radiofobi. Jeg tar heller ikke med absolutt hele teksten, men tilpasser denne til bloggen her, da <3 Håper dere liker det - jeg syns i alle fall det er på tide med noen faglige innlegg igjen, for det har dessverre blitt litt lite av det i det siste 😉
Så first things first - Kreft:

"Siden atombombene i 1945 har vi hatt den oppfatningen at ioniserende stråling er farlig. Derfor er det satt strenge grenser for hvor mye stråling som kan aksepteres. Grensene er satt ut fra den tro at absolutt all stråling er skadelig, og mange tror det ville vært best å bo et sted der det overhodet ikke var stråling. Men er det slik?

Forskning med levende celler viser at stråling ikke  bare fører til skader, men at små stråledoser faktisk kan være positive. Det er to forhold som er avgjørende:

  1. stråling setter i gang cellenes reparasjonsprosesser
  2. stråling trigger hardt skadde celler til å begå "selvmord" (apoptose)

Den viktigste langtidseffekten av stråling er kreft. Det er når det gjelder de små stråledosene uenighetene starter. Strålevernet både i Norge og internasjonalt hevder at det ikke er noen nedre grense, men at risikoen avtar proporsjonalt med dosen. Det kalles LNT-modellen (Linear and No Threshold).

Kreft skyldes at celler med skader på DNA-molekylet løper løpsk.  Hver dag dannes det DNA-skader i cellene og vi har også til enhver tid celler i kroppen med DNA-skader som kan utvikle seg til kreft. (De fleste skadene kommer fra de naturlige livsprosessene.) Vi kan si det så enkelt som at vi ville aldri kunne leve opp hvis vi ikke hadde effektive forsvarsmekanismer.  Det er blant annet to ulike mekanismer som kan stoppe eller hindre kreftutvikling:

  1. Reparasjonsprosesser. Det er en rekke forskjellige mekanismer som kan reparere DNA-skader. Vi vet at det også er muligheter for at det feilrepareres og at det likevel utvikler seg til kreft.
  2. Apoptose. Det er en forsvarsmekanisme, som hvis den først setter i gang fører til at cellen dør. Det er en selvmordsmekanisme.

Ny forskning viser at stråling i små mengder - gitt over tid (dvs. timer, evt lenger) kan "trigge" begge disse forsvarsmekansimene. Forskning på (levende) celler i laboratoriet (in vitro) viser at hvis cellene først får en liten stråledose, eller lever i et miljø med radioaktive stoffer blir de mer motstandsdyktige for senere bestråling med større doser. Det betyr at stråling i små mengder kan være bra for cellene, og for oss. En liten stråledose gitt over tid virker som en vaksinasjon mot kreft. En liten stråledose trigger cellenes forsvarsmekanismer - både reparasjon og apoptose."

...siden vi først var inne på dette med vaksiner, liksom (bildet fant jeg forresten på I Fucking Love Science på Facebook, som jeg virkelig kan anbefale å "Like")

Som vanlig så er ikke verden helt sort/hvit... 😉 

Eendelig så er det liksom seriøst snakk om protonterapi/partikkelterapi i Norge, *klappe entusiastisk i hendene mens jeg nesten ikke klarer å sitte stille* og Dag Rune Olsen (professor i medisinsk fysikk og nyvalgt rektor ved Univeristetet i Bergen) sier det egentlig veldig fint i et innlegg i Bergensavsisen for en to måneders tid siden:

"Stråling har vært brukt i behandling av kreft i mer enn 100 år (...) strålebehandling i dag benytter gammastråler med høy energi. (...) dosen til det friske vevet setter begrensninger for hvor høye stråledoser som kan gis til kreftsvulsten."

"Protoner har den egenskap at nesten all stråledose avsettes innenfor et svært avgrenset område. Dosen til omkringliggende friskt vev blir mindre enn ved ordinær strålebehandling og åpner for strålebehandling med færre og mindre alvorlige bivirkninger. Spesielt hos barn og unge er det viktig å holde stråledosene til friskt vev så lave som mulig, men også hos voksne hvor kreftsvulsten ligger tett opp til viktige organer og vev vil protonterapi være svært nyttig."

"For at et behandlingsprinsipp skal betraktes som etablert og dokumentert må klinisk nytteverdi være vist gjennom randomiserte studier. Dette er kliniske studier hvor pasientene, i dette tilfellet, enten gis ordinære strålebehandling eller protonterapi etter loddtrekning og hvor effekten av behandlingene sammenlignes. I fagmiljøet har det vært diskutert om det er riktig å kreve slike studier ettersom det medfører at halvparten av pasientene vil måtte motta større stråledoser til friskt vev enn nødvendig. (...) det vil være umulig å avklare faktisk klinisk gevinst for pasientene og helseøkonomiske konsekvenser uten slike studier."

"Svenske helseøkonomer og kreftspesialister gjennomførte i 2005 en analyse som viser at på tross av store investeringskostnader kan protonterapi vise seg å være en god investering for samfunnet nettopp fordi utgiftene knyttet til bivirkninger kan reduseres."

Hovedpoenget er at proton- eller partikkelterapi er en bra ting, og Norge burde definitivt også tilby dette 😀 Et slikt senter bør selvsagt ligge i Oslo, hvor vi feks. har Radiumhospitalet, Rikshospitalet (hvor det også faktisk er tomteplass til å bygge et slikt senter 😀 ), masse kompetanse innen bla. partikkelfysikk, biofysikk/medisinsk fysikk, kreftspesialister, kjernefysikk, akselleratorteknologi, mest mennesker (mulige pasienter :/ ) i nærheten, lett å komme seg til osv osv...<3<3<3

PS: Uansett så må vi selvsagt ikke glemme at det aller viktigste er at vi faktisk får proton/partikkelterapi, og ikke om det blir i Oslo eller Bergen (selv om valget burde være åpenbart) - og jeg håper ikke en sånn dragkamp vil sette bremser for prosjektet :/

PPS: O <3 S <3 L <3 O <3
😉

2

Da er en deilig 17.mailaaanghelg over, og etter å ha nytt etterlengtet varmt og pent vær (til å med blitt litt rød etter å ha sittet ute og lest i boken min i 30 (!) minutter...hurra for blå øyne og lys hud 😛 ) er det tilbake til virkeligheten - og på tide å snakke litt om skade og død og sånn igjen :/
Asymmetriske Sunniva på 17.mai 

Søteste barna; niese Andrea, Alexandra og nevø Arian - ved 17.mai-bordet hos mormor 🙂

Vi hadde til og med to flagg som ikke var norske på bordet; hjemmelaget svensk, og finsk flagg...;)
Ok, det er jo ikke det at jeg syns det er så forferdelig hyggelig å prate om sånt, da, men allikevel så er jeg "nødt" til å nevne både dødsfall og krig og atomvåpen hver gang jeg holder foredrag...:/
Må nemlig bare si jeg ble lettere sjokkert over påstanden som kom fra SVs Lars Egeland i en artikkel i Aftenposten nå for en måneds tid siden, hvor han påstår at anslagene for dødsfall etter Tsjernobyl er mellom 50 000 og 2 000 000. 

Altså, really?! Nei, anslagene varierer IKKE mellom 50 000 og 2 000 000! Har han bare funnet på to tilfeldige tall, eller?!?

I tillegg til å nyte noen fridager denne pinsehelgen har jeg også sittet og lest om hva Tsjernobyl faktisk førte med seg i "Chernobyl: The True Scale of the Accident". Hovedfunnene når det gjelder stråling er bla. at ca 4000 mennesker totalt vil dø (eller har dødd), og at alle helseproblemer man observerer hos befolkningen i de berørte områdene i dag (feilaktig) tilskrives stråling fra Tsjernobyl:

 The total number of deaths already attributable to Chernobyl or expected in the future over the lifetime of emergency workers and local residents in the most contaminated areas is estimated to be about 4000. This includes some 50 emergency workers who died of acute radiation syndrome and nine children who died of thyroid cancer, and an estimated total of 3940 deaths from radiation-induced cancer. (...) The estimated 4000 casualties may occur during the lifetime of about 600 000 people under consideration. As about quarter of them will eventually die from spontaneous cancer not caused by Chernobyl radiation, the radiation-induced increase of about 3% will be difficult to observe.

Confusion about the impact has arisen owing to the fact that that thousands of people in the affected areas have died of natural causes. Also, widespread expectations of ill health and a tendency to attribute all health problems to radiation exposure have led local residents to assume that Chernobyl related fatalities were much higher than they actually were.

About 4000 cases of thyroid cancer, (...), have resulted from the  accident's contamination and at least nine children died of thyroid cancer; however the survival rate among such cancer victims has been almost 99%. 

The team of international experts found no evidence for any increase in the incidence of leukemia and cancer among affected residents. (Bortsett fra skjoldbruskkjertelkreft/thyroid cancer.) 

Most emergency workers and people living in contaminated areas recieved relatively low whole body radiation doses, comparable to natural background levels. (...) no evidence or likelyhood of decreased fertility among the affected population has been found, nor has there been any evidence of increases in congenital malformations that can be attributed to radiation exposure.

Dette kommer altså fra FN-organene IAEA, WHO, UNDP, FAO, UNEP, UN-OCHA, UNSCEAR,  og Verdensbanken, pluss myndighetene i Hviterussland, Ukraina og Russland.

Altså, det nytter liksom ikke bare å komme med utsagn som at "det diskuteres...", for, vel, det er jo tross alt en hel del som "diskuteres"; chemtrails, feks, er det mange som liker å diskutere. Kreasjonisme diskuteres også, eller at vi blir implantert med mikrochips fra CIA når vi får vaksiner.
Burde ikke et seriøst politisk parti (ja, jeg liker å se på SV som et seriøst parti) forholde seg til feks Verdens Helseorganisasjon, eller? Også er det jo litt ekstra fjernt siden SV vel liker å fremstå som et kunnskapsparti, som tar innover seg hva vitenskapen sier og sånn.

Forøvrig kan det nevnes at det ble utført mange, ma
nge, fullstendig unødvendige, provoserte aborter på kvinner i Vest-Europa - som da hadde mottatt doser som følge av Tsjernobyl-nedfall som var mye lavere enn det de fikk på feks en flytur. Der kan vi jo evt begynne å snakke om "dødsfall" etter Tsjernobyl, og vi kan snakke om hva frykt og uvitenhet kan forårsake...