Hopp til innhold

4

God kveld hjerter <3
Nå sitter jeg på syklotronen sammen med fineste Gry, igjen, og nå er det ekstra spennende for vi har fått låne detektorer fra de snille snille menneskene i Milanogruppen 😀 
De nye detektorene er såååå fine <3<3, bare se hvor mye bedre resultatene blir med bare 6 sånne LaBr3-detektorer, sammenliknet med NaI-detektorene (de har vi vanligvis 28 av, liksom...) som vi har til vanlig:
Tusen takk til snille Ann-Cecilie som har laget dette fine spekteret for meg - spesiallaget med "Sunniva-farger" (standard-fargene er rødt og blått, og det er ikke like fint)

Her har vi kjørt en stråle med protoner med 16 MeV energi, på naturlig silisium.
Oppløsningen er jo bare syyykt mye bedre med de "nye" detektorene (mye tydeligere topper i rosa enn i lilla), vi får faktisk bedre oppløsning i energi og i tid og i alt mulig :))) Det eneste som er trist nå er jo at vi bare har fått låne dem, og snart må vi levere dem tilbake igjen (da må noen fra gruppen faktisk dra på road-trip gjennom Europa for å levere dem, siden det er den rimeligste måten å frakte dem trygt på :S), og da har vi bare de vanlige NaI-detekotrene igjen :/
Det hadde vært skikkelig skikkelig kult om vi kunne fått midler til å kjøpe oss sånne ordentlige bra og moderne detektorer, da !!! *blafre massemasse med øyevippene og ønske seg*

-S

4

Hei alle superhelter<3

Kvelden i går ble brukt på å være barnevakt på Syklotronen <3 (igjen :P)... Her er et lite bildedryss av alt det jeg er fascinert av og redd for på samme tid.
Masse ledninger

Når vi har såååå mye ledningsvirvar bare til vår lille og søte syklotron har jeg ingen problemer med å forestille meg at det kan gå krøll i kablene på de store eksperimentene der ute - som det som kanskje har skjedd med OPERA-eksperimentet og overlyshastighets-nøytrinoene 😛
Kontrollpanel med maaange knapper

Begynner å vite hva en del av dem gjør nå, og er ikke sååå redd for å sette meg ned og prøve å skru litt 😀

Hvorfor må jeg ha knappeskrekk - eller sagt på en annen måte; med knappeskrekk og redsel for alarmer, hvordan i all verden endte jeg opp alene sent på kvelden i denne kjernefysiske labben?! 😉
Må sises at det gikk veldig fint, da, og at jeg har sluttet å få hjertet i halsen hver gang det går en "beam out of range"-alarm (dette skjer minst én gang på hvert skift, men ofte justerer det seg helt av seg selv), heldigvis 😀

2

Åh, har hatt den arbeidshelgen, altså; skikkelig work hard play hard (sånn blir det alltid når vi kjører eksperimenter og får besøk av forskere fra andre steder/land som kommer for å delta;). Det var kveldsvakt på torsdag (ok, ikke heeelt helg det, men close enough), så på fredag var det ut med Jon og hans franske student, så tidlig opp for å være på syklotronen klokken 8 lørdag morgen for dagskiftet, så ut for å spise og sosialisere lørdag kveld, for så å ha dagskiftet på søndag igjen...SLITSOMT - men GØY:)
Må innrømme at jeg kunne ha gjort enda mer for å forberede meg til thorium-seminaret vi har her i morgen (hvor jeg skal holde foredrag), men sånn er det nå engang... 
Thorium <3<3
Anyways; i går hadde jeg en lang diskusjon med Jon (veileder) og da skjønte jeg endelig hva som er poenget med SURROGATMETODEN, Yeay!!! Antar detaljene er litt for geeky for de aller fleste lesere, men det går nå ihvertfall ut på at istedet for å for eksempel finne sannsynligheten for at en atomkjerne fisjonerer når den treffes av et nøytron (direkte måling), finner vi sannsynligheten for at atomkjernen fisjonerer når den blir truffet av et døytron og spytter ut et proton samtidig (indirekte). (Her står det om fisjon <3, for den som ikke husker helt...) Litt på samme måte som at istedetfor å gå gravid selv (lage barn direkte) får du en surrogat til å bære det fram for deg (lage barn indirekte) - mens resultatet er det samme! 
Thorium gjøres om til uran-233, og fra uran-233 dannes det litt uran-232, og den er skikkelig ekkel, liksom...
Denne metoden er superviktig når man holder på med thoriumbrensel, for man får nemlig dannet en veldig radioaktiv uran-isotop fra thorium, og fordi den er så radioaktiv er det omtrent umulig å måle på den direkte, for da blir man utsatt for så mye stråling, så da er det kjempefint å kunne gjøre det indirekte xD Det er dette som er planen med uran-233targetet mitt som dere kan lese om her og her...

Såh, nå er det bare å få dette inn i foredraget for morgendagen på en fornuftig måte. Snakkes!

-S 

Uff jeg er bare sååå lei meg for at det blir så lite oppdateringer fra meg om dagen:( Men sånn er det bare; nå var det først masse stress med minikonferansen i Halden (jeg lover å legge ut bilder og fortelle mer om det, bare smør dere med litt tolmodighet), og nå er det masse jobbing med eksperiment pluss at jeg må suge til meg alt jeg kan av kunnskap/veiledning nå når besteste Jon fransk-britiske veileder er her (det er han som veileder meg på reaktorsimuleringsbiten <3 av doktorgradsprosjektet mitt, og hjertet mitt er jo virkelig i reaktorfysikk-verdenen, selv om eksperimenter seff også er dødskult...)

Morsomt å pakke detektor (selv om situasjonen er litt føkked). Meg i midten og verdens beste Sunniva (jada, vi er to Sunnivaer på kjernefysikkgruppen i Oslo) til venstre:)
Her er ihvertfall et lite bilde fra syklotronlabben; vi driver og pakker ned en germanium-detektor (den kan man detektere partikler med) som vi måtte sende tilbake til labben i USA som vi har lånt den av for å slippe noe sånt som 80 000,- i skatt, eller noe... Altså, vi låner en superfin detektor fra en annen lab, men nå har vi hatt den så lenge at hvis vi skal beholde den må vi betale masse skatt, derfor må vi bruke flere tusen på å sende den tilbake til USA før de kan sende den tilbake til oss igjen:S
Ok, vi SKAL snakkes veldig snart, altså!!!! 
Koser og smasker fra Blindern:)

-S

4

Haha, ja, faktisk:P
Nå er vi i full gang med å forberede neste ukes eksperiment, og i dag har vi blant annet sjekket at mylar-folien, som uran-235targetet er festet på, tåler å bli blastet med protoner (som er det vi skal bruke til å skyte på uranet med). Vi var littegrann bekymret for at mylar ikke ville tåle strålingsintensiteten og smelte - noe som ikke ville være spesilelt heldig:S Men nå vet vi at det ikke er noe problem, og om en uke kjører vi på med 17 MeV protoner, med 1 nA intensitet 😀
Dagens outfit er altså vernebriller, vernehansker og mørk blå ullgenser fra HM. 
På bildet driver jeg å fyller flytende nitrogen, og siden det holder en temperatur på -196 grader Celsius ville det være uheldig å få det i øynene, liksom, og derfor er jeg bare syyykt glad for å være ikledd vernebriller;) I bakgrunnen er det flotte detektorsystemet vårt, CACTUS!!
Er litt lei meg for at det ikke blir så mye tid til blogging de neste dagene, da, men håper dere kan tilgi meg <3
 
-S
 

<3Instrumentverkstedet <3 alstå!
Se så fiine ting de lager til meg:)

 

Jeg gikk og spurte dem, etter lunsj, i går om de kunne lage de to små festeringene med tilhørende skruer og gjenger og det hele (den store aluminiumsringen har de laget tidligere), og det kunne de selvsagt. Så jeg spurte om de hadde noen idé om hvor lang tid det ville ta, og da anslo de begynnelsen av neste uke, men så rett etter lunsj i dag fikk jeg mail om at jeg kunne komme og hente tingene mine...=D
Fantastisk, altså!! Da er vi klare til å begynne å sjekke ting til uken, og jeg tror ikke jeg kunne hatt en bedre start på helgen (ok den starter ikke riktig ennå, for jeg har ikke programmeringsøvd og det må jeg bare gjre først)!
Ha en deilig helg alle sammen! Masse klemmer herfra 😉

Da var dagens første møte unnagjort, hvor vi har diskutert litt rundt uran-235eksperimentet som skal kjøres de to første ukene av november. Må si jeg bekymrer meg litt over at vi ikke har mottatt uran-235targetet ennå (det var uran-233 vi fikk for en to ukers tid siden...) - men jeg får bare tenke positivt, og plutselig dukker det opp, på tirsdag, feks 🙂
 
Har endelig fått meg kaffe (glemte å ordne det før møtet, så jeg satt og gjespet hele tiden...); her i en av favorittkoppene min - er den ikke fiiin? 😉 Fra kommunistmuseet i Praha, med den fine teksten "It was a time of happy shiny people. -The shiniest ones were in the uranium mines" :V
Er nytt møte om en drøy time, så i mellomtiden tror jeg at jeg skal få jobbet litt med et foredrag jeg skal holde på tirsdag, for elever fra videregående: "Ville du vært nabo til et kjernekraftverk?". Temaet på foredraget er grønt og rosa (kjernekraft <3 er tross alt rosa energi, også er det et viktig tilskudd til den såkalte grønne energien) - det tror jeg blir fresht:)
Må få gjort litt programmeringstrening også, slik at jeg kan klappe meg selv på skulderen, med en uke som både startet og avsluttet bra...også mååå jeg få diskutert litt med strålevernsansvarlig om risikovurdering ved uran-235eksperimentet.
Og plutselig er det helg igjen:) Markus plukker opp i barnehagen i dag (liker det best, jeg), også skal han ut på fredagspils med jobben, så jeg er heeelt alene i kveld....vel, ikke heeelt alene,da, for jeg har Alexandra. Dessuten trives jeg helt ok med et glass vin og deilig fredagsunderholdning på tv:P

7

Jeg er ingen fan av høst, sånn er det bare. Høst er årstiden jeg blir våt og kald og må gå med skikkelig dølle klær. Men jeg gir jo ikke opp, og prøver å kle meg både fornuftig og rosa-fint, så godt jeg kan.
Og selvsagt; når jeg i dag er flink og fornuftig og tar på meg gummistøvler fordi det regnet og var kjipt i dag tidlig, da dukker selvsagt solen opp og det blir en riktig så fin høstdag - TYPISK. Heldigvis oppdaget jeg nettop at jeg har sobriller på kontorplassen min, og det hjelper ihvertfall litt;)
Ååå, gummistøvler er sååå kult, altså...Jeg syns jo ikke det, men så syns jeg ikke det er kult å bli våt på bena heller. Tror jeg må dra på gummistøvelshopping og finne noen som er litt mørkere i fargen slik at de ikke ser så skitne ut ihvertfall:S

Så dagen i dag har altså snudd til å bli en høstdag omtrent som den på søndag - solfull og nydelig. Hvis høsten bare var som det, forutsigbar og deilig, hadde det jo vært ganske fint (for den uforutsigbarheten er skikkelig kjip):

Alexandra prøvde de nye støvlene jeg kjøpte til henne - vi kan ihvertfall konkludere med at de har refleks;)
Ellers går også dag to av PROSJEKTET fremover, tror jeg... Har gjort noen småøvelser, men mest har vi diskutert mulige risikohensyn vi må ta når vi skal eksperimentere med uran-235 og uran-233; hva er risikoen for at jeg plutselig faller og svelger targetet, liksom, eller at det går fullstendig i oppløsning og jeg samtidig kommer til å snorte alt sammen... (spise går visst forsåvidt bra, men snorte er ikke å anbefale - velvel jeg skal nok overleve det også, men vi kan jo prøve å unngå det).

Koser og smasker alle herlige lesere <3
-S 

3

Da er kveldsskiftet i gang, og både Gry og jeg har satt oss godt til rette med laptop, utskrifter å lese og bøker.

Har funnet ut at vi studerer nikkel-62, og hver tredje time må vi skru av beamen og gå inn i eksperimenthallen for å forandre vinkelen på monitor-detektoren - innmari gøy for de som har nattevakt *fnis*.

 

Viktig å huske å ha på seg dosimeteret sitt (som ikke gir noen som helst beskyttelese, men hvis ting skulle gå skikkelig galt kan man ihvertfall finne ut av hva slags stråledose jeg har fått:P ) 
Rosa negler skrur og forandrer vinkel 🙂 

 

Vi prøver å finne ut av hva slags strøm vi egentlig har...

 

Denne boken er helt PERFEKT for meg - jeg er nok ikke helt som alle andre fysikere når det kommer til datamskiner og programmering og sånn heller 😉 Har så langt i kveld ikke fått lest noe i den, da, for Gry og jeg har det så hyggelig <3

Gry er kjempeivrig fordi hun har funnet ut at det ikke er for dyrt å få kjøpt noen milligram med tinn-112 fra Russland, så kanskje det blir fler tinn-eksperimenter etterhvert...?

Nuklidekartet er på plass. Her representert ved tinn-112
Ellers ble det ingen trening i dag, men det ble lunsj-shopping med ganske så godt resultat - og det er jo forsåvidt som en treningsøkt det også, jeg gikk jo tross alt fra Blindern og ganske langt ned i Bogstadveien 😉
Her er dagens fangst:

 

Stor ørepynt; de kan vel (nesten) ikke bli for store 😉

 

 

 

I tilfelle noen lurer: disser er ikke til meg, altså...men de virket som om de var varme, vanntette, gode og ikke minst freshe og rosa, så da ble det noe på Alexandra i dag også;)
Ingen alarmer så langt i kveld - håper det fortsetter sånn fram til vi er ferdige klokken 23! Da gjenstår isåfall bare nye vinkelforandring om en time, også får jeg virkelg prøve å få lest om "Compound-nucleus averaging"...;)

 

 

Har på meg den nye genseren min og det nye tube-skjerfet, som btw bare var helt himmelsk å ha på seg XD
-S

Heei:) Ny dag, nye muligheter og ikke mer irritert nå (vil jo ikke pådra meg ekstra rynker bare for at kjipe folk ikke gidder å nevne positive ting).
I dag skal jeg og søte Gry ha kveldsvakt på <3 syklotronen <3, fine Ingrid kommer en tur innom for en kaffedate, og kanskje jeg skal være flink å få trent litt også siden jeg er "innestengt" med Gry fra klokken 16-23...hmmm...?
Syklotronen er en partikkelaksellerator - jepp, en maskin som aksellerere opp, altså gir fart, til små partikler, feks protoner, døytroner (ett proton og ett nøytron) eller helium-3 (isotop av helium med to protoner og ett nøytron) =D Eller som jeg, litt tabloid, kaller syklotronlaboratoriet vårt for: Miniminiminiminiminimini-cern! 😉

 

Meg foran kontrollpanelet til syklotronen. Håper strengt tatt vi slipper å gjøre noe som helst med dette - men må vi så må vi, og da finner vi ut av det 😉