Hopp til innhold

Kategori: fakta

8

Publisert 8 kommentarer til «Chernobyl» no 2, recap del 2 – over stokk og stein

Hei fine folk! Jeg har ligget rett ut i et døgn nå, med dundrende hodepine fra ettermiddagen i går, og generelt vært kvalm og uvel, så jeg håper på tilgivelse for at det lovede innlegg nummer 2 om andre episoden av Chernobyl ikke kom i går 😉 Nå er formen mye bedre, selv om jeg fremdeles ligger ganske rett ut i sengen, men jeg er såpass at jeg er så lei av å ligge at jeg måtte kravle meg opp og skrive - her kommer dermed innlegget som lovet. NBNB: Dette er altså fremdeles om episode nummer 2, og ikke nummer 3, som kommer (har komme ut?) i dag. Hvis jeg orker så skal jeg se episode nummer 3 allerede i kveld, men jeg lover ingenitng...:)

Uran-235 beskrevet som en kule (pistolkule). Dette blir brukt som et bilde av profssoren på alt det uranet som har blitt sluppet av reaktoren: hvert uranatom er som en kule - den går gjennom alt, og akkurat nå er det (husker ikke tallet på hvor mange milliarder millarder) kuler i luften rundt oss. Her kan jeg velge å legge godviljen til, og si at dette illustrerer at professoren må forklare veldig fort, og overforenkle, og samtidig bruke et bilde som gjør at de som bestemmer skjønner alvoret - de er jo tross alt i utgangspunktet ikke spesielt interessert i å høre etter. Så, hvis det er det som er meningen med "forklaringen" på uran så er det helt ok, men faglig sett så blir det veldig feil. Og grunnen til at jeg reagerer litt er at veldig mange er veldig redde for uran, og tror at uran er fryktelig farlig. Saken er at uran er veldig svakt radioaktivt, og det kommer seg ikke veldig langt av gårde, så sånn sett er jeg uenig i at et uranatom er som en kule. En annen grunn til at kuleanalogien ikke er helt oppe og nikker er at ett atom ikke er farlig, mens én kule faktisk er det. Det som er ille, som kommer ut av et kjernekraftverk er de veldig radioaktive stoffene som blir laget mens et kjernekraftverk står og går, som feks radioaktivt jod, radioaktivt cesium, radiaoktivt strontium, og radioaktivt yttrium. Disse stoffene kan være ugne å få inn i næringskjeden, nettopp fordi de har kort halveringstid (jo kortere halveringstid, detso mer radioaktive), men allikevel ikke så kort halveringstid at de blir borte i løpet av noen minutter. Disse stoffene kan egentlig være tema for et eget innlegg (eller fler 😉 ) hvis det er interesse for det.

Dette med uran og kuler syns jeg altså ikke var sånn kjempeille - det kan som sagt gjerne ha blitt sagt for å faktisk få folk til å lytte. Med tanke på at det var folk som satt og bestemte, som ikke hadde den fjerneste idé om hva som faktisk foregikk, tenker jeg det kan være veldig greit å bruke et enkelt, overdrevet, og virkningsfullt bilde. Noen ganger er det eneste riktige å male med bred pensel, og jeg ville sikkert ha gjort det samme - det er ikke alltid ting skal nyanseres, faktisk...

Men så gjør de ting jeg syns er verre: De faller for fristelsen til å sammenlikne det radioaktive utslippet fra Tsjernobyl med radioaktiviteten fra Hirsohima-bomben. Ja, men er ikke det greit da, begge deler har jo med atomer og uran og sånn å gjøre, sant? Jo, det stemmer at både atombombene og Tsjernobyl har å gjøre med uran og atomer å gjøre, men det er ca også der likhetene slutter, og man beveger seg over i å lage et ekstremt misvisende bilde der du sammenlikner epler med pærer. Altså, at det ble sluppet ut mer radioaktivitet fra Tsjernobyl er helt riktig, og spesielt hvis du begynner å se på enkelte isotoper; feks (nå finner jeg opp tallet, det er kun for eksempel, ok?!) det ble sluppet ut 100 ganger mer cesium-137 fra Tsjernobyl enn fra Hiroshima...! Da tror jeg de fleste vil tenke at shiiit, Tjsernobyl var 100 ganger verre enn Hirsohima , men det er to grunner til at bildet blir feil: 1) I en ulykke som Tsjernobyl er det radioaktiviteten som dreper, mens det er sprengkraften og varmen som produseres som dreper med en atombombe 2) Selv om både et kjernekraftverk og en atombombe får energien sin fra å spalte uranatomer (fisjon, dele dem i to) så skjer denne spaltingen med forskjellig energi i kjernekraftverket vs bomben, og dette gjør at man ikke får laget akkurat de samme stoffene, så når man velger å sammenlikne hvor mye som er sluppet ut av én isotop i et kjernekraftverk, så sier det fort ingenting om hva som er sluppet ut ifb, en eksolosjon. Så, uansett, med utsagnet nå er det sluppet ut 40 ganger mer radiaoktivitet enn fra Hiroshima, så tror jeg de aller aller fleste vil tenke at Tsjernobyl er som 40 Hirsohima-bomber, og det var det altså ikke - virkelig ikke! 200 000 ble drept i bombingen av Japan, mens totalt et par tusen døde/kommer til å dø i Tsjernobyl - under 100 stykker direkte på grunn av stråling (ja, du kan godt komme med et ja, men, dette tallet er man vel ikke enige om, det er jo de som mener det er mange fler, så, ja, da, det er det, men hvis vi ser på hva slags stråledoser de aller aller fleste har fått, også i Ukraina og Hviterussland, så er de faktisk lave, og ikke noe som skulle tilsi alvorlige helseplager eller død). De er ikke de første til å bruke dette misvisende bildet, da, og de blir garantert ikke de siste heller - jeg bare vil ikke at folk skal gå rundt og tenket at Tsjernobyl er flere titalls ganger verre enn Hirsohima, for det er rett og slett feil!

Og så gjør de det som er verst: De drar den fryktede dampeksplosjonen som kan skje under reaktoren helt ut av proposjoner. Det er riktig at det var vann under den smeltende reaktoen, og det var en rell, sterk frykt for at dette vannet kom til å eksplodere som damp hvis/når hele den smeltede reaktorkjernen kom ned i dette. Det ville ha vært ille hvis det skjedde; det ville ha ødelagt den allerede ødelagte reaktoren enda mer, slynget ut mye mer radioakitvt materiale, og kanskje ødelagt hele resten av kraftverket (det var som sagt tre reaktorer som sto igjen og IKKE var ødelagt), som ville ha gitt enda større utslipp igjen. En dampeksolsjon i vannet rett under reaktoren kunne absolutt ha forverret ulykken! Men så velger de å kjøre på og dra dette ut til at dette kunne bli en eksoplosjon på 30 megatonn, og det er ute på viddene! 30 megatonn (MT) er på størrelse med den kraftigste atombomben som noensinne er laget og testet ("Tsar Bomba" på 50 MT), og selv om man kan få en kraftig smell med vann til damp, så er det ikke snakk om noe som likner en kjernefysisk eksolosjon. Altså, det var en dampeksplosjon som ødela Tsjerobyl i utgangspunktet, så ja, kraftige saker, men på ingen måte noe i nærheten av en atombombe. Og her snakker de altså ikke heller om en eksplosjon som liksom skulle likne på en Hirsohima/Nagasaki-bombe - de snakker om noe som skal være 1500 ganger kraftigere. Det er rett og slett bare "nei". Jeg skjønner ikke hvor de har fått dette tallet og denne ideen fra... Effektene av en potensiell 30 MT eksplosjon er forresten også overdrevet (ja, det går visst faktisk an) - den ville ikke ha strukket seg så langt som de sier i serien, og spesielt ikke fordi den ville ha eksplodert på bakken, og ikke blitt sluppet i "optimal" høyde (optimal for ødeleggelse, altså, slik de gjorde i japan). Uten at jeg mener at 30 MT er noe å tulle med, jeg bare vil at ting ikke skal overdrives unødvendig 🙂

En ny eksplsojon ville altså ha forverret situasjonen, og man ville feks ha fått slynget ut potensielt mye mer radioaktivt materiale - ille, men ingenting i nærheten av 30 MT eksplosjon (ja, jeg gjentar meg selv). Allikevel ille nok til at det var ekstremt viktig å få pumpet ut vannet, slik de holder på med i slutten av epsiode 2. Selv om mennene ikke døde, så er jeg ganske sikker på at alle var helt sikre på at de skulle dø, så det var absolutt en ekstrem heltedåd ev de tre. Jeg tenkte forresten på lommelyktene deres, som streiket omtrent med én gang. Det stemmer visst, og mitt gjett er at det er det høye nivået av ionisernde stråling der som ødelegger elektronikken. At ladde partikler/ionisernde stråling ødelegger elektronikk er et helt vanlig problem i feks romfart, ogm an må dermed lage elektronikk som tåler dette på en helt annen måte - jeg gjetter på disse tre stakkars menne fikk utdelt tre helt vanlige lommelykter :/

Til slutt en liten generell kommentar: En av de lærdommene man faktisk har gjort seg etter Tsjernobyl er at mennesker og naturen tåler mye mer stråling enn det vi trodde. Sånn sett så er nok det man ser av frykt på alle nivåer ganske riktig fremstilt (når det først går opp for dem at ting faktisk ikke er så inmari greit, da), med den kunnskapen man satt på der og da. Ikke dermed sagt at det er ufarlig, og sånn som feks radioaktivt jod til et barn i utvikling, som på toppen av det hele har en jodmangel (det hadde mange av disse, om ikke alle, barna - som gjorde dem mye mer utsatt for radioaktivt jod i utgangspunktet). I dag er det et yrende dyreliv rundt Tsjernobyl, der det ikke er lov for mennesker å bo - blant annet en stamme med villhester - noe som tyder på at selv om kanskje ikke strålingen er optimal, så er den i alle fall absolutt å foretrekke framfor mennesker, for naturen 😉

Litt slapp sykeklem fra Dr. Rose 🙂

5

Publisert 5 kommentarer til «Chernobyl» (HBO) no. 2 – fra veldig bra til ikke heeeelt «der»…

Hei dere! Da har jeg endelig fått sett episode nummer 2 av Chernobyl-serien som går på HBO nå, og jeg kan kort fortalt si at jeg fremdeles digger serien, men at de beveget seg over i ting som overhodet ikke stemmer i den andre episoden. Recap'en av episode 1 kan du forresten lese HER.

Det er mange ting jeg har notert meg fra episode 2, både fordi jeg likte det, har lyst til å forklare nærmere, eller at det var feil eller misvisende. Det er veldig mye jeg vil skrive om, så jeg har funnet ut at jeg må dele det i 2 innlegg - satser på at del 2 kommer i morgen. I dette innlegget har jeg valgt å fokusere mest på de tingene som er riktig, mens det innlegget som kommer i morgen er litt mer kritisk (spoiler for morgendagen; den dampeksplosjonen de frykter i slutten av epsioden er overdrevet - du kan IKKE få en 30 megatonn eksplosjon på denne måten...). Ok, da kjører vi:

RBMK-reaktoren kan ikke eksplodere, det vil si, både i episode 1 og i episode 2 kommer replikken - litt hånlig - fortell meg hvordan RBMK-reaktoren kan eksplodere, som jeg tolker som at RBMK-reaktoren kan ikke eksplodere. Dette virker kanskje rart, fordi det er jo nettopp det som har skjedd, eller...? (RBMK er navnet på denne reaktortypen.) Jeg er usikker på hvor mye de forskjellige folkene egentlig kunne og visste om det som skjedde på Tsjernobyl, og jeg mener at noe de får frem virkelig bra i serien her er nettopp det at mange har jobben sin ikke fordi de er faglig flinke, men fordi de har riktig partitilhørighet og riktig lojalitet (kritiserer ikke oppover og stiller ikke spørsmål ved kommandoer som kommer fra noen høyere opp). Allikevel, hva vil det si at "reaktoren eksoloderer"? Når man snakker om eksplosjon og atom/kjernekraft i samme setning så tror jeg det er mange som tenker atombombe/kjernefysisk eksplosjon, og en reaktor kan ALDRI eksploderer som en atombombe - det var heller på INGEN måte det som skjedde i Tsjernobyl. Det kan jo hende at det er det de vil ha frem når de som eier (?) kraftverket latterliggjør at noen sier reaktoren har eksplodert - altså at den kan jo ikke eksplodere som en atombombe, det er ingen "atomeksplosjon". Det som faktisk skjedde var at reaktoren ble alt for varm alt for fort, slik at det ble en dampeksplosjon i det kjølevannet som gikk rundt i reaktoren. Det var altså helt vanlig vann, som utvidet seg og ble til damp, alt for alt for fort, som ødela reaktoren og kastet hele lokket av denne - slik at biter av grafitt ble slengt ut på bakken, og det kom masse oksygen til det varme brenselet slik at dette kunne brenne så voldsomt, i lang tid. Dampeksplosjon er jo også tema for siste del av epsiode 2, og selv om en dampeksplosjon altså kan være kraftig, så er de helt ute og sykler når de begynner å snakke om konsekvensene av denne i episoden, men det kommer jeg tilbake til som et eget punkt, i neste innlegg 🙂 Det er forresten helt riktig at når man ser grafitt i biter på bakken og på taket, slik som de gjør når de flyr over kraftverket, så er det et sikkert tegn på at 1) reaktoren er ødelagt, og 2) den ligger åpen for dagen :/

De nevner så vidt at de fremdeles produserer strøm i de tre andre reaktorene, og det stemmer. Ulykken skjedde i reaktor nummer 4, men 1, 2, og 3 fortsatte å gå, og det var vel ikke før på denne siden av tusenårsskiftet at den siste reaktoren ble skrudd av, faktisk.

Jeg syns forklaringen på hvordan et kjernekraftverk virker var veldig fin - enkel, god, og så riktig man kan få det på to-tre setninger 😀

Jod-tabletter. Jod har jeg skrevet en god del om her på bloggen, så hvis man er interessert så kan man jo bruke søkefeltet her på bloggen, med søkeordet "jod" så kommer det flere innlegg. Greia er i alle fall at i et kjernekraftverk så lages det en god del radioaktivt jod. Dette stoffet sprer seg lett, og tas fort opp i næringskjeden, feks gjennom melk. Kroppen din trenger jod (mangel på jod hos gravide, feks, kan ha ordentlige negative konsekvenser, spesielt for utviklingen av hjernen og sentralnervesystemet til fosteret), men kroppen ser ikke forskjell på om det er radioaktivt jod eller stabilt, ikke-radioaktivt jod den får i seg. For å hindre at kroppen skal ta opp det radioaktive jodet, som den blir utsatt for når det skjer en ulykke som Tsjernobyl, kan man ta jod-tabletter som metter skjoldbruskkjertelen (det er det organet som tar til seg jodet), sånn at den ikke tar opp det radioaktive jodet. Så lenge skjoldbruskkjertelen er mettet på jod vil, vil det radioaktive, overflødige jodet bare gå rett igjennom kroppen, og bli tisset ut, uten at det gjør noen nevneverdig skade. Jodtabletter består av konsentrert jod (jodsalter), og det er altså mye mer enn det jodet som blir tilsatt vanlig salt, eller er i en del multivitaminer. Man skal IKKE ta rene jodtabletter med mindre man er i nærheten av en ulykke som Tsjernobyl. Fokuset på jod-tabletter i denne episoden er helt riktig 🙂 (Man kan forresten blir forgiftet av alt for mye jod, og det ser ut til å være grunnen til den metallsmaken som det var snakk om forrige epsiode - dette kommer jeg tilbake til i et eget innlegg.)

Telefonsamtalen i kode: Jeg ringer angående vår venn...det er veldig varmt der...nå kommer nevøene, Boris på 5 og Simka på 14... Dette syns jeg var kult! Jeg vet ikke om denne samtalen faktisk skjedde, men jeg vil bare forklare hva som skjer her. "Boris på 5" er selvsagt bor, som er grunnstoff nummer 5, og "Simka på 14" er silisium, som er grunnstoff nummer 14 😀 Bor er et stoff som er ekstremt god på å spise nøytroner, og det vil du gjerne gjøre, for å stoppe kjedereaksjonen - hvis den fremdeles går, men også for å passe på at minst mulig av disse nøytronene slipper ut av reaktoren og kan gjøre skade. Frie nøytroner er ioniserende, på samme måte som alfa-, beta- og gamma-stråling, så det er ikke bra å bli truffet av, i tillegg til at frie nøytroner faktisk kan gjøre ikke-radioaktive stoffer om til radioaktive stoffer. Frie nøytroner vil man altså helst ikke ha svirrende rundt, og der er altså bor kjempenyttig for å stoppe disse. Silisum er hoveddelen av sand, som er effektivt for å slukke brannen her, og lage et lokk over reaktorinnholdet - bortsett fra at det da kanskje stenger varmen inne, som også kan være et problem. I tillegg til bor og silisium, slapp de også bly over reaktoren - kanskje det kommer i en senere episode, eller kanskje de ikke har med det. Bly er lurt fordi det er veldig bra for å stoppe gammastråling; stopper du nøytroner og gammastråling fra å komme opp fra reaktoren er mye gjort, men så var det jo dette problemet med å fly rett over, da :/ Det stemmer at et av helikopterne styrtet, og mannskapet på 4 (tror jeg det var) døde. Helikopteret styrtet fordi det kom borti en heisekran eller noe, ikke på grunn av stråling.

En av de første (det aller første?) tegnene på ulykken utenfor Sovjet var på Forsmark-kjernekraftverket i Sverige - som de helt riktig nevner i episoden. Det skjedde vel så vidt jeg vet på mandagen, og ikke søndagen, men akkurat dét syns jeg ikke er veldig viktig. Det er vel ingen som tenker at dette er en dokumentar, og da er det helt greit å ta en sånn type snarvei/feil, syns jeg.

Folk er helt forvirret. Dette var også tema i episode 1, og jeg syns det kommer frem på en veldig god måte; forvirringen var total, og den var helt klart med på å gjøre omfanget av ulykken større enn det hadde trengt. Hadde de godtatt at ulykken var som den var med én gang - ved feks å lytte til de som sa at reaktoren hadde eksplodert, og ved å ikke stole på et måleinstrument (dosimeter) som viser maksverdi (det ville vi ALDRI godtatt på noen labb jeg har vært borti noen gang, i alle fall!), så kunne de ha delt ut jodtabletter til alle innbyggerne i Pripyat, samtidig som de ble evakuert. Det at, spesielt barna, oppholdt seg ute, og drakk vann og melk fra området der det hadde falt ned masse radiaoktivt jod, gjorde at flere av disse har fått kreft i skjoldbruskkjertelen i ettertid, og det er skjoldbruskkjertelkreft som er den sykdommen som har og kommer til å ta liv ifbm med denne ulykken. 4000-6000 regner man med totalt kommer til å dø (altså ekstremt lave tall hvis du begynner å regne på hvor mange som dør pga feks kull hvert eneste år). Disse dødsfallene kunne i stor grad ha vært avverget hvis man hadde hørt på de som kunne noe. Også angående forvirring: På sykehuset så kommer den smarte sykepleieren og sier at klærne er kontaminert, og må vekk. Det har hun helt rett i - disse klærne er blitt fulle av radiaoktivt støv, som stråler og dermed gir en dose til den som har de på, og til andre som kommer i nærheten. Det jeg stusset over var at de ikke tar på seg hansker når de bærer disse klærne ned i kjelleren. Det kan godt hende det stemmer, altså, men jeg syns det var veldig rart, når de faktisk vet at klærne er fulle av farlige stoffer.

I neste innlegg kommer jeg til å snakke om hvordan de falt for fristelsen til å sammenlikne strålingen fra Tsjernobyl med Hiroshima (misvisende), at de kaller uran for (pistol)kuler (misvisende/ikke riktig), og at dampeksplosjonen de frykter pga vannet under den ødelagte reaktoren skal kunne være som en av kraftigste atombombene mennesker har fyrt av noen gang (FEIL!). Jeg gjetter også på at de tre ingeniørene som sendes ned under reaktoren for å åpne pumpene i slutten av episoden, kommer til å dø - det er også feil. De ble syke, men overlevde (en av dem døde ikke før i 2005).

Ellers: Rop ut om det er noe mere du lurer på fra denne episoden, eller noe annet du kommer. Dette er jo så sykt spennende! Klem fra Dr. Rose 😉

Bilde: Geir Dokken

6

Publisert 6 kommentarer til Jeg har visst blitt professor siden sist (eller: Om latterlige påstander om at man kan «snu atomer» og sånn)

Nei, da, jeg har selvsagt ikke blitt professor 😛 Jeg har utdannelsen som kreves, men ikke erfaringen - tommelfingerregelen er vel at man skal ha drevet med forskning tilsvarende 2 nye doktorgrader etter doktorgraden (3 til sammen, altså) før man er kvalifisert som professor. Jeg har jo bare én doktorgrad, så det er kun hos Nettavisen jeg har blitt professor... Anledningen er påstanden til "sjamanen" til Märta, om at han kan snu atomer, og, ja, det er jeg som er så slem og sier at dette er 100% bullshit.

Men, altså, jeg har fått hyggelig spørsmål om jeg kan si noe mer om denne påstanden av å snu atomer fra et fysikkperspektiv, og det kan jeg selvsagt gjøre - selv om jeg står ved at hvis du bare skal huske én ting om denne påstanden, så er det altså at det er 100% bullshit. Atomer er satt sammen av en atomkjerne pluss elektroner som svirrer rundt denne. Atomkjernen igjen er satt sammen av protoner og nøytroner, og siden nøytronene er nøytrale (ingen ladning), og protonene er positivt ladde, så blir totalen av atomkjernen at den er en positivt ladet sak - siden den har ladning så kan den påvrikes av magneter. Elektronene er såkalte elementærpartikler, og er derfor ikke bygget opp av noe mer - de er rett og slett "bare" elektroner. Elektroner er negativt ladde, og fordi de har ladning så kan de påvirkes av magneter. Konklusjonen er at, jo, da, det er mulig å påvirke atomer, med magneter - og disse må være STERKE. Du påvirker ingen av atomene dine ved å leke med sånne vanlige magneter som du kan få tak i 😉 Og du kan I ALLE fall ikke gjøre noe med hverken elektronene eller atomkjernen med tankene dine, eller summelyder, eller hva nå enn det er "sjamaner" gjør for å påvirke atomer!

Poenget med at jeg sier dette med magneter, og at man kan gjøre noe med atomer, er at det er nettopp det man gjør når vi feks skal gjøre eksperimenter med syklotronen på Blindern. Da trenger vi ofte en stråle av protoner, og da blir spørsmålet: Hvor får vi protoner fra? Jo, det får vi enkelt fra hydrogengass, for hydrogen(atomer) er satt sammen av akkurat ett proton og ett elektron. Med sterke magneter kan vi rive løs elektronene, og så sitter vi igjen med bare protoner, og de kan man igjen styre i en stråle med andre magneter - sånn kan man få en stråle som man skyter på et eller annet materiale som man vil forske på 😀 Hvis du av en eller annen grunn hadde fått til å begynne å rive elektronene løs fra atomene i kroppen, og dermed hadde både elektroner og atomkjerner på frifot i kroppen din, så ville dette IKKE vært bra, og på ingen måte minnet om "å redusere alderdom" (eller hva nå enn påstanden er). Frie elektroner er akkurat det samme som betastråling/betapartikler - ioniserende stråling, altså, og frie atomkjerner er også ioniserende. Det vil si at de kan skade molekyler de treffer på, som feks DNA. En fri atomkjerne vil ha en ganske stor mulighet for å rive over begge "båndene" i DNA-heliksen, og dette er jo en god start på å øke sannsynligheten for kreft. Så om noe, så høres det ut som om at det på holde på med folks atomer er å aksellerere aldersom...

En annen måte man kan påvirke atomer med er i NMR-maskiner, som jo også er sterke magneter. I Disse så påvirker man spinnet til atomkjernene - så igjen så er det det prinsippet at atomkjernen har en ladning, og det betyr at den kan påvirkes av magnet. I en sånn NMR-maskin så gjør man på en måte noe med retningen til atomene, så det likner jo litt på utsagnet "snu atomer", men så vidt jeg har fått med meg så er ikke "sjamanen" en NMR-maskin, og han er vel heller ikke eksperimentell kjernefysiker på si.

Oppsummert:

  1. Atomer kan påvirkes med sterke magneter.
  2. Mennesker kan ikke påvirke atomer, selv om de kaller seg sjamaner og sier at du bare ikke skjønner deg på det de sier.

Med dette ønsker jeg alle en superfin 17.-maifeiring i morgen, selv så skal jeg hjem og lage pavlova (prøve meg, i alle fall), peanøttsmør-glasur til noen brownies-biter jeg har laget, dekke bordet, og gjøre alt klart til den store dagen. For oss starter den kl kvart over syv på Bjølsen skole, så det blir en lang dag 😉 Hurra for 17. mai!

PS: Det kommer innlegg om episode 2 av Chernobyl - jeg må bare få sett den først... Anders har vært på tur på den flytende oljeplattformen Skarv, og jeg har vært i Finnsnes, og når vi ser på noe sammen så er det "hellig". satser på det blir i løpet av helgen 🙂

9

Publisert 9 kommentarer til Når luften blir selvlysende: Cherenkov-stråling fra Tsjernobyl?

Cherenkov-stråling er et utrolig kult fenomen! Det er et lysende blått lys, som kommer når stråling (ladde partikler, som elektroner/betapartikler) beveger seg raskere enn lyset. Det høres litt rart ut, for ingenting kan vel gå raskere enn lyset? Det er nesten sant - ingenting kan gå raskere enn lyset i vakuum! Men hvis betastrålingen er i et medium, som for eksempel vann, så kan den bevege seg raskere enn det lyset gjør i det mediumet, for eksempel vann. Og da får man altså produsert cherenkov-stråling 😀

Dette er helt vanlig når man tar noe som er veldig radioaktivt og senker i vann, sånn som man gjør med brukt brensel fra et kjernekraftverk. Da lyser det blått! Bildet nedenfor er altså ikke foto-shoppet, eller fikset på noen annen måte - sånn ser det ut når brukt reaktorbrensel senkes i vann, og lager cherenkov-stråling:

Advanced Test Reactor.jpg
By Argonne National Laboratory - originally posted to Flickr as Advanced Test Reactor core, Idaho National Laboratory

I HBO-serien Chernobyl, som jeg skrev om her om dagen står beboerne i Pripyat (den byen rett ved Tsjernobyl, der de som jobbet på kraftverket bodde med familiene sine) og ser på det brennende kraftverket i horisonten. Det lyser blålig rundt det, og på spørsmål om hva lyset er, er det noen som forklarer at det bare er cherenkov-stråling. Dette får jeg ikke til å stemme! For her er det jo luften som lyser, og ikke vann, og det betyr at hvis det skulle være cherenkov-stråling så måtte det ha kommet fra partikler som beveger seg raskere enn lyset i luften. Luft er selvsagt ikke vakuum, men det er ikke langt unna for lyset - det beveger seg faktisk bare 0.03% saktere når det går gjennom luft, enn når det går gjennom vakuum. Hvis en batapartikkel skal kunne lage cherenkov-stråling i luft må den derfor ha en fart som er mer enn 99.97% av lysfarten (i vakuum), og hvis man bruker Einsteins E = mc2 (og regner relativistisk, som man må når man beveger seg så fort - denne beskjeden er til petimetere der ute, hvis du ikke vet eller har hørt om "relativistisk" kan du bare glemme denne beskjeden 😉 ) så kan vi finne ut hvilken energi disse betapartiklene må ha for å bevege seg raskere enn lyset i luft. Energien må være 21.12 MeV, eller mer. Hvis vi ser på hvilke stoffer det er som blir produsert når uran fisjonerer (som er opphavet til betastrålingen), så kan vi se på hvor stor energi de forskjellige betapartiklene får med seg - som betyr hvor fort de beveger seg. Det viser seg at det er faktisk ca ingen betastråling som blir sendt ut med mer enn 20 MeV, og sannsynligheten for å lage cherenkov-stråling i luft er dermed omtrent null.

Dette betyr ikke at det er feil fremstilt i serien med det blå lyste fra reaktoren - det er bare feil at det kommer fra betapartikler som beveger seg raskere enn lyset. Grunnen til at luften lyser er fordi molekylene som luften består av blir eksitert og sender ut lys. At de blir eksitert betyr at de (molekylene) får overført ekstra energi fra den strålingen som kommer fra de radioaktive stoffene som plutselig ble sluppet ut i friluft. Nitrogen- og oksygenmolkeylene kvitter seg med denne overksuddsenergien ved at de sender ut blålig lys - jeg liker å tenke på det som om at molekylene svetter når de gjør dette 😀 Det som er litt morsomt er at det er dette som skjer rundt radium - radium ser nemlig ut som om at det lyser, men radium er egentlig et (av de mange) sølvhvitt metall. Radium er veldig radioaktivt, og strålingen det sender ut får nitrogenet i luften til å lyse, og dermed ser det ut som om at radium lyser...

Når oksygen blir eksitert - får tilført masse ekstra energi fra radioaktivitet/stråling, altså - tar det forresten oftere og reagerer med andre oksygenmolekyler enn å sende ut lys. Så vanlig oksygengass (som har blitt eksitert), som består av molekyler som er satt sammen av to oksygenatomer, reagerer med andre oksygenmolekyler, og så blir det ozon - som består av tre oksygenatomer hver. Ozon lukter, og det var visst også noe de som var på Tsjernobyl den natten kjente godt - i tillegg til metallsmaken i munnen. Oson dannes også når et lyn slår ned, for lynet kommer jo også med MASSE energi, som blir overført til molekylene i luften.

Nå føler jeg at det ble mye info og fag i ett innlegg - ble det forståelig? Rop ut hvis jeg skal forklare bedre/annerledes! God helg, fine lesere 🙂

4

Publisert 4 kommentarer til Gjesteblogg: Kunstig intelligens

Jeg er fysikerfruemannen, Anders (eller Andreas som svært mange allikevel klarer å kalle meg). Han hun er gift med. Sunniva og jeg har snakket mange ganger om at jeg skal skrive gjesteblogg om forskjellige ting jeg synes er spennende. Jeg er også fysiker, og tok en doktorgrad fra 2014 til 2018. Store deler av tiden gikk med på programmering, som har tatt meg videre til den jobben jeg har i dag: Programmerer i Cognite.

Cognite er et selskap som tar inn store mengder data (sensorverdier fra oljeplattformer, PDF-dokumenter, bilder, video osv). Vi analyserer dataene med avanserte algoritmer (maskinlæring/kunstig intelligens og bildeanalyse), som vi så kan bruke til å ta gode avgjørelser på ting.

Jeg har knapt drevet noe med maskinlæring/kunstig intelligens selv, men synes det er veldig spennende! Da Sunniva og jeg var på bryllupsreise kom jeg på at jeg hadde lest en bloggpost om nevrale nett. Et nevralt nett er et slags dataprogram som får inn for eksempel bilder, tekst eller tall, og spytter ut noe annet. Programmet er skrevet (kodet) på en sånn måte at den stadig blir bedre på det den skal spytte ut - maskinen (eller pgrogrammet) lærer, altså 🙂 Man kan man bruke et nevralt nett til å gjenkjenne ting (hunder og katter) fra bilder, slik som her:


Dette er kjempeviktig for blant annet selvkjørende biler, der det å vite hva som er biler, mennesker, lyktestolper og midtrabatter er helt avgjørende for å klare å kjøre trygt.

Nevrale nett kan også brukes til noe helt annet. I den bloggposten jeg nevnte over brukte forfatteren et nevralt nett til å generere tekst som likner på Shakespeare. Her er et eksempel:

TIMON: Stay, and the sere hath dangerous, Too grace: a sail, the breath of knees, broke deeds Would do thy husband and alack to speak, And pluck their men at thy abroad doth go. CASSIUS: And in desire, And call'd me ballant Cassius. 

BARDOLPH: Tost in it, what then take your madder?

Jeg er ingen Shakespeare-ekspert, men i mine øyne er dette absolutt samme stil! Et nevralt nett må trenes opp før man får ut noe fornuftig (evt "fornuftig"). Trening betyr at man kjører dataprogrammet (det nevrale nettet) som får vite hva som er riktig svar på en gitt input. I eksempelet med katter og hunder holder det å ha veldig mange bilder, der noen har kategorisert bildene og sagt "dette er en hund", "dette er en katt" osv. Da vil dataprogrammet kunne tilpasse seg og lære hva som er riktig - slik vi mennesker lærer fra vi er små (og hele livet!)

Det nevrale nettet som genererer tekst fungerer slik at, basert på de siste 20 bokstavene i en tekst, så skal det komme med neste tegn / bokstav. Før man har trent det noe som helst kommer det tilfeldig tekst ut (nettet kan jo ikke engelsk), men etter å stadig bli korrigert med fasiten - tekst fra Shakespeare - så forstår det sammenhenger som at etter bokstavene "where" er det store sjanser for at det kommer et mellomrom. Etterhvert lærer det nok til å skrive tekst som ofte er korrekt engelsk (ord for ord, og litt grammatikk) som minner om orginalen, men er fullstendig uten innhold!

Koden til dette dataprogrammet ligger åpent tilgjengelig for alle, med (en ganske komplisert) bruksanvisning om hvordan man kjører den. På bryllupsreisen begynte vi å tenke ut hva slags store mengder tekst vi har tilgjengelig på norsk... Vi var innom idéer som nyhetsartikler fra norske medier, og norske lover, før vi kom på at Sunniva har jo skrevet en stor mengde tekst på bloggen sin de siste årene! Det hadde jo vært utrolig morsomt å trene det nevrale nettet med tekst fra Sunniva, og prøve å få det til å skrive bloggposter i Sunniva-stil.

Gjennom et par flasker med bobler i Thailand stod laptopen og tilpasset det nevrale nettet med flere år med tekst fra denne bloggen som fasit. I et senere innlegg skal jeg forklare litt mer hvordan vi faktsik fikk hentet all teksten fra bloggen, og kjørt koden for å generere tekst, men her er et eksempel vi fikk etter en god del trening:

Så hva har vært veldig mye mer (det produseres dermed på den ene runnen, og det blir jo forresten ikke å snakke for andre som er jo til, og det er alltid liggert av forskningen, men dette var ha til alle ting(du kan også tro). Hadde fått blir disputaslattene :D Norges 5 minutter - det er sant jeg eller noen har, men jeg spør jo en lære listen - noe om at du fant jeg har sagt at andre lenger sol også - her er blitt litt ekstra udtaans kveld, må få lov tidskan dere få til å starte…hvis du leste ønsker å anga mene strengt tatt de må utt ønske frem, da, som var altså på et foredraget her:
 Ja, endringer jeg kan se. Men det har jeg jo ikke død, før det er snakk om programmering - eller er dermed på engelsk (jeg har natt videre smilte temaet; når jeg spiser ELDED Som vanligvis har faktisk derfor tre hung ;)

Publisert Legg igjen en kommentar til Ekstra stråledose på bryllupsreise: Ca 0.1 mSv

God tirsdagskveld, og god 2. april, alle fine lesere! Siden 1. april er den dagen i året alle er skeptiske til det som skrives og deles på nett (mer enn resten av året 😉 ), så var det jo noen som trodde at gårsdagens innlegg var en spøk - selv om jeg skrev eksplisitt at det ikke var det. Så bare for å gjøre det helt klart: Dette innlegget er helt sant - folk som jobber i fly er "strålingsarbeidere" (yrkeseksponerte for ioniserende stråling) 🙂

Da Anders og jeg var i Thailand på bryllupsreise nå så fikk vi faktisk en ekstra stråledose på rundt 0.1 mSv (det kan godt ha vært noe mer, og det kan ha vært noe mindre – dette kommer blant annet an på hvor høyt vi fløy, men 0.1 mSv for både frem og tilbake er et ganske godt estimat). Eller, for å regne det om til antall middager med "krisekjøtt som er nesten 14 ganger for radioaktivt til å selges, og derfor må vi bruke masse ressurser på såkalt nedfôring av kjøttet, slik at det skal bli lovlig for oss å kjøpe det" (nei, da, ordet krise brukes ikke i saken - det er det jeg som gjør): 3.5 middager med "krisekjøtt", eller 45 middager med kjøttet etter at vi har brukt masse ressurser på å få det innenfor grensen. Tur/retur Thailand tar ganske akkurat ett døgn, så hvis vi skal sammenlikne med det radioaktive kjøttet så må vi spise 3.5 middager med "alt for radioaktivt kjøtt" på ett døgn, eller 45 middager med kjøtt som akkurat er innenfor grensen...

Etter Tsjernobylulykken i 1986 så regnet det jo ned radioaktive stoffer i Norge (det er derfor kjøttet i forskning.no-saken er radioaktivt), og nordmenn får en ekstradose på grunn av dette. Denne ekstradosen er beregnet til å være 0.04 mSv per år, hvert år (i gjennomsnitt) i 50 år. Eller, for å si det i bryllupsreiser: Anders og jeg fikk en ekstra stråledose som tilsvarte 2.5 årsdoser med "Tsjernobylstråling" på turen vår frem og tilbake til Thailand. Og det er jo ikke som om vi nå sitter og sier nå må vi ta det litt rolig med flyvningen pga stråling fremover, du...! (Vi kan kanskje si at vi burde ta det rolig med flyvning av helt andre grunner, men det er en helt annen diskusjon 🙂 ).

Flypersonale får hvert år en ekstra stråledose som tilsvarer 75 årsdoser med "Tsjernobylstråling", hvis de har en gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter.

Igjen: Dette er ikke skrevet for å bagatellisere stråling, eller for å fremstille det å fly som farlig - men for å sette ting litt i perspektiv ♥ Og kanskje pirke bittelittegranne borti at strålegrensene kanskje noen ganger er litt vel konservative...;)

1

Publisert 1 kommentar til Visste du at flypersonell regnes som «strålingsarbeidere»?

 

TLDR; 1 flytur fra Oslo til New York gir en ekstra stråledose på 0.03 mSv (én vei) – det samme som 15 middager med «radioaktivt kjøtt». Folk som jobber i fly får hvert eneste år en ekstra stråledose som er omtrent som hele den vanlige bakgrunnsstrålingen som folk flest får – flypersonale får altså dobbelt så mye stråling, hvert eneste år, i kanskje 30 år.

 

Ja, jeg er klar over at det er 1. april i dag, og for noen kan temaet for denne bloggposten kanskje virke som en aprilsnarr, men det er det altså ikke 🙂

Visste du at folk som jobber i fly – dvs både piloter og kabinpersonale – regnes som såkalte yrkesutsatte/yrkeseksponerte når det kommer til stråling/radioaktivitet?

Jeg antar ingen er overrasket over at jeg og mine tidligere kollegaer på kjernefysikkgruppen er i kategorien mennesker som må regne med å få en større stråledose i forbindelse med jobb enn resten av befolkningen? Men det ér kanskje overraskende at flypersonale altså også er i den samme kategorien...? For oss som havner i denne gruppen så er det andre regler og grenseverdier enn det det er for folk flest; for eksempel så har folk flest (de som IKKE jobber med stråling) bare lov til å få en ekstra stråledose hvert år på 1 mSv, mens yrkesutsatte har lov til å få 20 mSv hvert år – ja, 20 GANGER MER enn det befolkningene generelt har lov til, før det ville bli kategorisert som en stor krise (i alle fall av absolutt alle medier).

Når man flyr (det gjelder selvsagt hver eneste gang du flyr, ikke bare når du jobber i flyet 😉 ) så er man jo et godt stykke over bakken – eller som jeg liker å si det: nærmere verdensrommet. Det betyr at det blir et mindre lag med atmosfære over deg enn når du er på bakkenivå. Atmosfæren beskytter oss mot kosmisk stråling (stråling som kommer fra rundt omkring i verdensrommet, og treffer jorden hele tiden), men når det beskyttende laget blir tynnere, så beskytter det selvsagt mindre.  For eksempel, når vi beveger oss fra havnivå og opp til ca. 1600 meters høyde, blir intensiteten av strålingen dobbelt så stor som den er ved havoverflate (det lever mange mennesker i slike høyder, i for eksempel både Alpene og Mexico City). Og så blir det mer og mer stråling, jo høyere opp man kommer, men bare ved å bo i feks Alpene vil man altså få dobbelt så mye stråling fra verdensrommet enn hvis man bor sånn ca ved havnivå 🙂

For en total årlig oppholdstid på 600 timer i fly, med gjennomsnittlig flyhøyde på 10 000 meter, har Lufthansa målt i sine fly, at man får en dose på 3 mSv. Ved en flyhøyde på 11 700 meter øker dosen til 5 mSv. Det betyr at de som jobber i fly, og er så mange timer hvert eneste år i luften, får en ekstradose med stråling som er ca like stor som den såkalte bakgrunnsdosen (den stråledosen som alle får ved å bare leve som et helt gjennomsnittlig menneske).

I følge denne saken fra forskning.no så er det ikke lov å selge kjøtt fra rein eller sau med mer enn 600 bequerel per kg (Bq/kg), og målingene som ble gjort for noen år siden, på 8200 Bq/kg blir jo fremstilt nærmest som en slags krise... Vel, man skal jo absolutt ikke kimse av radioaktivitet i kjøtt som skal spises, selvsagt, men på en flytur til østkysten av USA (type Oslo-New York, én vei) får du en stråledose 0.03 mSv, som er omtrent det samme du får ved å spise en middag med kjøtt på 8200 Bq/kg (du får en litt høyere stråledose på flyturen, én vei, enn du får av den ene middagen) – men dette kjøttet regnes altså som alt for «farlig» til å kunne selges/spises. Hvis det stemmer, hvor er strålingsadvarselen på USA-turen? Når kjøttet er innenfor grenseverdiene på 600 Bq/kg, så må du spise ca 30 middager før du er oppe i samme stråledose som én tur (retur) til New York...

Nei, poenget mitt er ikke at det er fryktelig farlig å fly, og at folk burde tenke på strålingen de utsetter seg for – det er heller det stikk motsatte; det kjøttet du får kjøpt i Norge er virkelig IKKE farlig (og det kunne hatt mye høyere strålegrenser enn det det har) 😉 Ønsker dere alle en strålende start på uken ♥

 

2

Publisert 2 kommentarer til To the moon and back

På de fleste bilder - de fleste jeg har sett, i alle fall - så ser det ut som om månen går ganske tett i bane rundt Jorden.

Det er feil!

Månen er helt sykt langt unna oss. At de i det hele tatt ville dra ut i verdensrommet på den måten, for å komme til månen, på slutten av 60-tallet er egentlig heeelt sykt... Tenk hvis man bare gjør en BITTELITEN feil når man beregner retning, så ville man barte fortsette ut i evigheten :O

Men, altså, månen går i banen rundt Jorden, i noe som gjennsomsnittlig tilsvarer 30 jordkloder ved siden av hverandre. Langt!

Og "i gjennomsnitt" er et viktig poeng her: Månen går ikke i en vanlig sirkel rundt Jorden, men i ellipsebane - altså en avlang sirkel. Dermed varierer det litt hvor langt unna den er; på det nærmeste så er det 363 105 km og når den er lengst unnå så er det 405 696 km mellom Jorden og månen. Så hvis man feks skulle komme til å si "I love you to the moon and back", så er ikke det helt tydelig hvor mye dette er 😉

Nerdete? Ja, da! Men dette er jo et poeng i Anders og min historie - for jeg skrev nettopp I love you to the moon and back i takke-kapitlet i doktoravhandlingen min, uten å tenke over dette med at månen går i ellipsebane, og ikke sirkel. Anders, derimot er ikke en sånn som glemmer sånt (jeg vil vel kanskje påstå at han er hakket mer nerdetet enn det jeg er ♥), så da han skrev i sitt takke-kapittel at han også elsker meg til månen og tilbake, hadde han en liten fotnote der det sto hvor langt unna månen var den dagen jeg skrev mitt takke-kapittel, og hvor langt unna månen var da han skrev sitt.

Månen var nærmere oss her på Jorden da jeg skrev enn da Anders skrev, og konklusjonen ble selvsagt at Anders elsker meg mer enn jeg elsker ham 😛

Så dette med to the moon and back var noe vi egentlig hadde lyst til å gravere i gifteringene våre, men så ville vi også ha dato og navn og sånn, og konkluderte med at det ikke ble plass til å skrive det allikevel. Så kom jeg på at det som ville være enda kulere (for oss 😛 ) var å bare skrive avstanden månen hadde til Jorden lørdag den 23. februar 2019 (i tillegg til Din Sunniva og sånn 😉 ). 371 871 står det nå i ringene våre - som altså er kilometer mellom oss og månen nå på lørdag 😀

Når vi snakker om doktoravhandling og Anders: I går leverte Anders ENDELIG sin avhandling, på EKTE! Det ble selvsgt feiret med Champagne (i de nye, fine Holmegaard-glassene vi fikk til bryllupet, med de pene, røde rosene vi fikk med oss fra The Thief i bakgrunnen, og ringene med måneavstand på fingeren) ♥

 

10

Publisert 10 kommentarer til 10 fakta om tungtvann
Jeg sitter fremdeles i Stavanger, i pausen før vi plutselig skal gjøre den 6. og siste LYDO-konserten for denne gang, om en halvtime, bare. Det er litt vemodig, men også godt å sette en *check* ved ferdig utført arbeid 😉 Jeg blir ganske kjørt i hodet når jeg starter dagen med to konserter rett etter hverandre, og kunne sikkert ha lagt meg ned for å sove nå mellom formiddag- og kveldskonserten, men dét går jo ikke... Jeg er allerede godt i gang med neste foredrag, som jeg skal holde i Rjukan nå på lørdag 😀 Der skal jeg snakke om Hva er egentlig greia med tungtvann?, og en liten 10-faktasak om, nettopp tungtvann, passer jo fint da 🙂
  1. Tungtvann er tungt - ca 10% tyngre enn lettvann (kjerne/reaktorfysikere kaller faktisk vanlig vann for lettvann, ja 😉 )
  2. Tungtvann kalles kjemisk for D2O, i stedet for H2O (vanlig/lettvann)
  3. D-en i D2O står deutron
  4. Et deutron er en tung utgave av hydrogen (en tung isotop av hydrogen, altså), og den er tyngre fordi den har et nøytron i kjernen sin, i tillegg til protonet (vanlig hydrogen har bare det ene protonet i kjernen sin) - dermed blir deutronet dobbelt så tundt som hydrogen
  5. Tungtvann kan brukes som moderator (et stoff som bremser ned farten til nøytroner) i en kjernereaktor (det var dette tyskerne ville bruke det til under ande verdenskrig)
  6. Hvis du bruker tungtvann i en reaktor så kan du bruke naturlig uran som brensel - du trenger altså ikke å anrike uranet (sånn som amerikanerne gjorde i sitt Manhattan-prosjekt)
  7. Tungtvann "spiser" ikke nøytroner sånn som lettvann gjør - og det er grunnen til at det kan brukes sammen med naturlig, ikke-anriket uran ♥
  8. Tyskland ville lage plutonium - og det er en veldig god idé å gjøre det i en reaktor med tungtvann og naturlig uran
  9. Det produseres ikke tungtvann i Norge lenger, men vi har det i forskningsreaktorene våre, på Kjeller og i Halden 😀
  10. India forsker på reaktorer med tungtvann og throium - og det er faktisk en veldig kul idé!

 

1

Publisert 1 kommentar til Sunniva Svarer: Hvorfor er det ikke radioaktivt i Hiroshima, når det er radioaktivt i Tsjernobyl?

Hei onsdag, og hei Sunniva Svarer!

I dag valgte jeg å holde meg til ett spørsmål, og heller gå litt i dybden på dette. Det var Andreas som spurte for noen uker siden:

Hvorfor er det ikke noe radioaktivitet igjen i Hiroshima og Nagasaki, mens Tsjernobyl kommer til å være en radioaktiv "ørken" i mange år fremover?



Det superkorte svaret er at i Tsjernobyl hadde du 10 000 ganger mer materiale, som ble spredt over et lite område, pluss en større andel av det materialet har lang halveringstid. I Hiroshima og Nagasaki hadde du lite materiale (noen titalls kg) som ble spredt uteover et stort område, pluss en liten andel av det materialet har lang halveringstid. Den aller viktigste forskjellen er nok det med mengde og størrelse på området det spres utover 🙂 I videoen under forklarer jeg selvsagt mer ♥