Hopp til innhold

Kategori: fakta

10

Publisert 10 kommentarer til Et mandagsinnlegg om trening og «unnskyldninger»

Hei fine! Tror du jeg skal starte å være sånn superfresh og irriterende (? 😉 ) jeg har begynt å starte hver uke med trening klokken 06:30 #noexcuses nå? Haha, nei 😛 Ikke at det er noe galt med å trene - det er selvsgat helt supert, men det er faktisk ikke så veldig lett å få til i en hektisk hverdag. Min "trening"  har i ganske lang tid bestått av at jeg reiser kollektivt, og gjerne går en god del rundt i byen, og at jeg så å si alltid velger trapper (det gir et skikkelig tydelig utslag på Apple-klokken min, da, så det er ikke bare tull at man får en god del bevegelse på denne måten) #myexcuse. Sist gang jeg faktisk gjorde en ordentlig treningsøkt var før sommeren. Ikke at dette er noe å "skryte" av, men sånn er det nå en gang.

Saken er som sagt at det ikke er bare-bare å få inn en times treningsøkt, selv om "motivatorene" gjerne kommer med denne påstanden/shamingen:

Som selvsagt får deg til å føle deg ganske dust, sant? Bare 4%? Er jeg så håpløs at jeg ikke klarer å bruke 4% av dagen min på noe som jeg vet er bra for meg, en gang? For en håpløs slask jeg er, da... :/ 🙁

Saken er at, jo, det fins unnskyldninger - eller i alle fall forklaringer, på hvorfor det for veldig mange er vanskelig å få til en times treningsøkt i løpet av en vanlig dag. Ja, da, det stemmer at 1 time av et helt døgn er 4%, men hvor interessant er denne opplysningen, egentlig? Det er jo ikke som om du har 24 timer til fri disposisjon i løpet av et døgn...! Selv på en dag der du absolutt ikke har NOEN forpliktelser er 8 timer (eller litt mer eller litt mindre) bundet opp til søvn, og selv da - når du ikke skal gjøre NOE ANNET enn akkurat det du føler for akkurat her og nå - så er 1 time 6.25% av den tiden du har til rådighet.

Og så har vi jo ikke null forpliktelser i løpet av de 16 timene vi ikke sover, vanligvis: Vi skal jobbe 8 timer (mange mer enn dette også) - 8 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal komme oss til og fra jobb, som for de aller fleste i ALLE FALL tar 1 time - 7 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal spise frokost og middag, som til sammen gjerne tar 1.5 timer (hvis man ikke bare vil stresse - som heller ikke er spesielt sunt, hvis det er helse man tenker på 😉 ) - 5.5 timer igjen til fri disposisjon. Vi skal vaske og stelle oss morgen og kveld, som for de færrste tar mindre enn 30 minutter totalt - 5 timer igjen til fri disposisjon.

Så, hvis du skal trene, og komme deg til og fra et treningssenter (som det blir veldig ufint å ikke ta med i utgangspunktet, i en sånn "1 treningsøkt er bare 4% av en dag") så tar det i alle fall 1.5 time (det blir vel for mange fort 2 timer, men la oss holde oss til et minimum, da, sånn for å ikke overdive noe). Det relevante spørsmålet blir da:

Hvor mye er 1.5 timer av 5 timer?

1.5/5 = 0.3 = 30%... Så: 1 times treningsøkt er i realiteten 30% av dagen din, og fort mer enn dét også. Å bruke nesten en tredjedel av tiden sin på trening er relatvt mye, og da skjønner man kanskje litt mer selv hvorfor det faktisk ikke er så lett å få til.

Hvis du har små barn så kan du trekke fra minst 1 time til på den tiden du har til rådighet, fordi det å ordne seg om morgen og kveld, pluss spise mat...ja, det forsvinner fort en del mer tid, da 😛 Så da blir det 1.5 timer av 4 timer totalt = 37.5%. (I dette er det heller ikke tatt med ting som lese på sengen, hjelpe til med lekser, leke sammen, osv.)

Ikke at dette skal være en unnskyldning, men det er en forklaring, og viser hvor stor innsats det faktisk er å komme seg på trening. Og et relvant svar til "shamingen" over alle de som ikke klarer å bruke 4% av tiden sin en gang, på egen helse...;) Hvis svaret på denne forklaringen er at ja, men man kan trene hjemme, man må ikke dra på studio, så er det allikevel 1 time av 5, som er 1/5 = 0.2 = 20%. Fremdeles en STOR andel av dagen din, og hvis du ofte klarer å få til en times treningsøkt så er du faktisk skikkelig flink! Klapp på skulderen til deg ♥ Og til deg som IKKE får til den timen i en hektisk hverdag: Gå trappen hvis du kan - det tar ofte ikke lenger tid enn heisen, og får opp pulsen ganske greit hvis du går litt fort ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Som jeg hater ordet «naturlig»…

Jeg hater ordet naturlig.

Ja, det irriterer meg faktisk ganske mye, hvordan folk kan argumentere med at siden det er naturlig så er det bedre for deg, og da også selvfølgelig hånd i hånd: unaturlig er dårlig for deg. (Og dette skjer hele tiden, med alt fra spis dette fra helsekosten det kan ikke være farlig når du er gravid for det er jo naturlig, til  se her er oppskrift på naturlig  ugressmiddel istdetefor det du får kjøpt på butikken - og når du spør om folk faktisk vet at dette er bedre/greit, så har de ikke svar, kun følelser.)

Her om dagen var jeg på Starbucks, og så hadde den en eller annen special thing i en begrenset periode. Jeg skulle jo egentlig ha min faste dobbel latte på helmelk til å ta med, men ble nysgjerrig på hva det på plakaten var. Da baristaen begynte å forklare, og ganske raskt la ut om at det er helt naturlig *wink, wink, smile*, fikk jeg jo mest lyst til å snu og gå. Det gjorde jeg selvfølgelig ikke, for jeg er ikke (så) dust, heller, men instinktene mine ville ha meg til å gå derfra... Jeg endte opp med min vanlige bestilling, og det var selvsagt helt fint 🙂 (Nei, jeg laget ingen rant, heller - det føler jeg også ville vært litt rart.)

Uansett, her er en liten liste med noen ting som er naturlige, og noen som er unaturlige (hvis vi egentlig kan lage et slikt skille - for hva er "naturlig", og hva er "unaturlig", sånn egentlig...?):

1. Solen. Solen kan gjøre deg alvorlig solbrent, og den kan på sikt også gi deg (hud)kreft. Ingen av delene er spesielt bra for deg, men det er en 100% naturlig prosess.

2. Solkrem. Er vel på mange måter unaturlig, men hvis du skal være en stund ute i solen så er det ikke akkurat dumt å smøre seg godt.

3. Vann. Vann er naturlig, og veldig bra for deg hvis du drikker det (bare ikke for mye, du kan faktisk dø av en overdose vann. Rart det der med doser…). Vann er derimot ikke spesielt bra hvis du inhalerer det; og det kan du jo ha i bakhodet neste gang noen argumenterer mot sprøyting av mat på denne måten: Hvis det er farlig å puste det inn, så må det være farlig å spise det. Nei, det er altså ikke sånn det fungerer; vann er livsfarlig å puste inn, livsnødvendig å drikke – naturlig livsnødvendig og naturlig livsfarlig.

4. Briller. Særdeles unaturlig, men jeg syns de er en ganske god idé allikevel.

5. Radongass. 100% naturlig. Kommer fra uran og thorium i bakken. I «rette» doser kan denne forårsake lungekreft. Altså 100% naturlig lungekreft – for det er kanskje bedre enn unaturlig lungekreft? (Hva nå det skulle være)

6. Uran. Veldig naturlig, og dessuten et tungmetall, og litt radioaktivt. Ikke det første jeg ville foretrekke å spise.

7. Fly. Forholdsvis unaturlig for mennesker (selv om vi bare benytter oss av naturens lover for å få det til, da), men mange av oss gjør det ganske ofte allikevel, og vi syns stort sett fordelene utkonkurrerer ulempene.

8. Klor. Naturlig, og dødelig.

Denne listen kan selvsagt fortsette i det uendelige.

Da jeg var gravid så jeg denne typen argumentasjon ca hele tiden, men det er faktisk rett frem idiotisk, og potensielt farlig, å bruke "naturlig" som et argument for om noe er ufarlig eller ikke (og kanskje ekstra dumt når man er gravid, og skal være ekstra påpasselig :/ ). Det som kanskje var mest sprøtt å observere var det at det gjerne var de som også shamet andre mødre (on-line), og ropte høyest om hva alle andre gjorde galt, som også lente seg helt på at dette kan du fint gjøre, det er bare naturlig. 
Gravid-mamma-politiet kan forresten oppsummeres ca sånn:
”OMG har du luktet på alkohol, det er livsfarlig for babyen, du er dårlig mor, jeg håper barnevernet kommer og tar deg. Skam deg.” 
Hvorfor  har så mange den ideen om at "naturlig" er bedre? Jeg har noen tanker - som jeg kanskje kan dele i morgen, hvis det er interesse for det 🙂 Men bare for å ha understreket det: Om noe er naturlig eller ikke forteller deg eksakt NULL om hvor farlig eller sunt akkurat det produktet er! 
De av dere som følger meg på Instagram ( sunnivarose ) vet at jeg er i Gstaad, i de sveitsiske alpene akkurat nå, og der har jeg holdt foredrag om nettopp dette med naturlig. Det kule er at dette er med Claricell, og andre aktører innenfor diverse kosttilskudd, så det var gøy å rante litt om bruken av ordet "naturlig", altså 🙂 Etter lunsj dro vi en tur opp i bakkene, og her er jeg sammen med fantastisk søte Charlotte fra Claricell, som har invitert meg ned hit ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Møte med redaktør, SHE conference, og fisjon og atombomber

I dag har jeg hatt et kjempehyggelig møte med redaktøren min, Liv. Det er forsåvidt alltid kos å møte henne, men i dag var det ekstra kos fordi hun sa jeg begynner å finne en god stemme i det jeg skriver nå. Det kan jo sevlfølgelig hende at hun sa mest for å oppmuntre meg til å ikke bare gi opp (jeg har gått fra å føle at dette kommer seriøst aldri til å gå, liksom, seriøst! forrige uke, til å føle at shit, dette kommer til å bli så sykt bra, Liv og jeg er jo bare dream team ♥  i dag 😛 ), men det funker nå i alle fall, og jeg føler jeg har hatt en kjempebra start på uken!

Etter møtet med Liv dro jeg rett videre, ned til Østbanehallen og møtte Heidi som lager SHE conference - jeg skal nemlig snakke der den 6. mars, og det er jeg utrolig stolt av! Altså, sjekk dette programmet, da...og inn der skal jeg også 😀 Shit, det gleder jeg meg til - selv om det skjer noe annet før denne konferansen, som jeg gleder meg enda mer til 😛 (Eh, ja, det er en sånn liten livs-happening den 23. februar 😉 ) Vi vet ikke 100% sikkert hva jeg skal snakke om enmnå, men Heidi og jeg hadde noen veldig fine diskusjoner rundt forskjellige ting jeg kan bidra med i dag, og det blir spennende å

Og ellers så tenker jeg på fisjon - eller kjernespalting (atomkjernen som deler seg ito) - og atombomber. Og det at et kjernekraftverk ALDRI kan eksplodere som en atombombe! Det er fysisk umulig – sånn, virkelig ikke mulig. Allikevel kommer energien som frigjøres både i en atombombe og et kjernekraftverk fra fisjon av atomkjerner. Uran og plutonium. Men for å få ut all den energien som ligger lagret i alle atomkjernene på et øyeblikk – som man gjør i en atombombe – og ikke over mange år – som man gjør i et kjernekraftverk – så er det noen ting som må være i orden. For å få til den ukontrollerte kjedereaksjonen som løper helt løpsk trenger man kritisk masse av uran eller plutonium.

Kritisk masse betyr at du har en viss mengde (vekt) av uran (eller plutonium), med en viss (høy!) anrikningsgrad. Anrikning betyr jo at man har fått mer av en spesiell type av feks uran. 90% anriket uran betyr at 90% av uranklumpen din er uran-235, mens resten er uran-238 (hvis du henter en klump uran i naturen så er mer enn 99% av den uran-238, mens så å si resten er uran-235, men når du anriker dette så gjør du altså sånn at det blir feks 90% uran-235 og 10% uran-238 – da har du anriket uran-235 til 90%), og for å få til denne ukontrollerte kjedereaksjonen som skjer i en atombombe, som altså blir til en eksolosjon, så trenger du uran som er omtrent så høyt anriket. Men det holde ikke bare å ha uran som er nok anriket, du MÅ også ha mange nok kg av det, først da har du kritisk masse av uranet (det gjelder også for plutonium), og først da er det mulig å lage eksplosjon. Jo høyere prosent anriket, desto lavere blir den kritiske massen, så med 100% uran-235, blir den kritiske massen lavere enn med 85% uran-235, siden det er uran-235 som faktisk er spaltbart.

En atombombe er på mange måter en ganske enkel sak (altså, det er jo ikke helt enkelt å få til, men det fysiske prinsippet er forholdvsi enkelt): Du trenger å få samlet nok fissilt materiale sammen slik at det kommer opp til kritisk masse. Har du to halvkuler som består av nesten rent uran-235, men hver for seg er litt under kritisk masse, og du smeller disse to sammen med hendene, slik at de blir mer enn kritisk masse til sammen, har du gjort det som er hele grunnlaget for den enorme energifrigjøringen i en atomeksplosjon.  Allikevel er våpnene mer avanserte enn dette, for de to halvkulene kommer til å bli kastet fra hverandre omtrent med én gang, og selv om strålingen som frigjøres i det lille øyeblikket de er sammen, er nok til å gi en dødelig dose til den som holder de to halvkulen, så blir det allikevel ingen atomeksplosjon ut av det.

- Det har jeg altså tenkt en del på i dag...

 

2

Publisert 2 kommentarer til Hvorfor er ikke det å være «helt Curie» et uttrykk?

I dag har jeg sittet og lest masse om Marie Curie og det arbeidet og den forskningen hun gjorde; og hun var jo HELT amazing! Så da begynner jeg å tenke, da, sånn, man sier jo "å være (helt) Einstein", eller liknende om det å være smart, men man burde jo virkelig (også) bruke navnet Curie.

Her er noen av de tingene Marie Curie gjorde:

Fordi hun var kvinne fikk hun ikke gå på noe ordentlig universitet i Polen (der hun var fra), men hun klarte til slutt å skrape sammen nok penger til å dra til Paris, der hun studerte om dagen, og underviste om kvelden. Hun klarte å komme seg til en doktorgrad - Studier av radioaktive stoffer - og fortsette denne forskningen sammen med Pierre Curie (mannen hennes). I 1903 (hun var 36 år gammel) fikk hun Nobelprisen i fysikk, sammen med Pierre Curie og Henri Bequerel, for oppdagelsen av radioaktivitet.

I 1911 fikk Marie Curie Nobelprisen igjen, alene, i kjemi. Dermed ble hun den eneste som noensinne har fått Nobelprisen i to forskjellige naturvitenskapelige felt. Hun fikk prisen i 1911 for oppdagelsen (les: separeringen) av radium. Hun oppdaget også polonium, men det var enklere enn radium.

Det er en grunn til at Radiumhiospitalet heter nettopp radiumhospitalet; nemlig at radium ble brukt til den første stråleterapien - altså behandling av kreft. Marie Curie fant oppdaget ikke bare at radium fins, hun klarte ikke "bare" så separere dette stoffet i ren form, hun fant også ut at kreftceller ble mer ødelagt enn friske celler, når man utsatte dem for stråling fra radium. For første gang var det faktisk mulig å gjøre noe hvis man fikk kreft...

Under 1. verdenskrig laget hun mobile røntgenmaskiner som hun kjørte rundt med i felten, fordi hun skjønte at skadede soldater klarte seg best hvis de ble operert så fort som mulig.

Hun fikk også Davy-medaljen, Matteucci-medaljen, Elliott Cresson-medaljen, Albert- medaljen, og Williard Gibbs-prisen.

I tillegg til disse tingene var hun "første kvinne til" ganske mange forskjellige ting. Det er jo lett å tenke at ja, men hvis det var andre (menn) som hadde gjort det før, så er det ikke noe spesielt med at hun også gjør det, bare fordi hun var kvinne, men hvis man tar med i likningen nettopp de fordommene hun møtte som kvinne (fikk ikke studere, for å nevne bare én) så kan man jo tenke seg hvor utrolig smart hun må ha vært, og hvor sinnsykt mye arbied som må ha ligget bak alt hun fikk til. Marie og Pierre Curie fikk også to døtre sammen; en av dem (Iréne) fikk også Nobelprisen i fysikk - for oppdagelsen av kunstig radioaktivitet, og totalt fikk Curie-familien 5 Nobelpriser...!

Ville vi ha brukt navnet Curie i tillegg til (eller i stedetfor?) Einstein, hvis hun hadde vært mann, kan man jo spørre seg...

Jeg har sittet og jobbet på Litteraturhuset i dag, forresten 🙂

Jeg "gjenoppdaget" det fine stedet forrige uke, da jeg ble invitert til et møte der. Det ligger på en måte litt klønete til for meg, men på dager som i dag, der jeg skal finne meg et sted der jeg skal bli sittende i mange timer er Litteraturhuset helt perfekt! Det kommer til å bli mange flere skriveøkter på Litteraturhuset fremover ♥

4

Publisert 4 kommentarer til Leserspørsmål: Hva er en solstorm?

Det virker jo nesten ikke sånn nå om dagen, når vi nærmer oss den aller mørkeste tiden på året, som glir over i den kaldeste, at solen faktisk er der og gjør like mye ut av seg som alltid. Men det gjør den jo; den fusjonerer hydrogen til helium og stråler både varme og andre ting - trofast, hele tiden (heldigvis) 🙂

Her om dagen fikk jeg et spørsmål om solstormer og solvind, og jeg syns det passer fint å si noe om solstormer nå i dag.

Aller først, short and sweet - en solstorm er et stort utbrudd av stråling/plasma fra ytterkanten av solen ♥

Så, litt mer detaljert: Saken er den at all energien som blir frigjort når hydrogen smelter sammen med hydrogen og lager helium - altså det som gjør at solen faktisk lyser og varmer - presser solen utover. Altså, solen er jo tross alt en enorm, kontinuerlig eksploderende atombombe, og atombomber holder seg jo ikke sammen i en klump 😉 Grunnen til at solen allikevel ikke går i oppløsning er at alle partiklene (hydrogen, hovedsakelig) har en masse (vekt), og siden det er veldig mye hydrogen veier hele solen også veldig mye - dette gjør at solen får en veldig stor tyngdekraft som trekker alt sammen. Heldigvis er tyngdekraften større enn den kraften som presser alt fra hverandre , så dermed blir det en sol/stjerne, og ikke bare en eksplosjon der alt blir slynget fra hverandre, og så var det slutt...

Kort sagt: Tyngdekraften trekker sammen, "fusjonskraften" presser ut. Tyngdekraften er større enn fusjonskraften (enn så lenge...:/)

Innimellom skjer det et slags "vulkanutbrudd" fra ytterkanten av solen, av plasma som kommer fra innsiden av solen. Plasmaen, som består av ladde partikler som protoner og elektroner, samt røntgenstråling og gammastråling med veldig høy energi, blir slynget ut fra solens overflate, og beveger seg kanskje mange millioner kilometer før tyngdekraften til solen fanger plasmaen inn igjen. Så det er litt som hvis du tar en ball (eller noe annet; mobiltelefonen som du er sur på fordi den er for treg, eller noe 😛 ) og kaster den skrått bortover (oppover og bortover), så hardt du kan, så kommer ballen først til å gå oppover før tyngdekraften fanger ballen og tar den ned til bakken igjen 🙂

Energien fra en eneste sånn storm (vulkanutbrudd/ekspolosjon) kan være mer enn en million atombomber som går av på én gang...! Disse stormene (solar flares) ser man ved at noen flekker på solen plutselig er mye lysere enn de pleier, og de kan vare fra noen minutter til timer.

Solfysikk er ikke det jeg kan aller mest om, så hvis det er et viktig poeng jeg har gått glipp av blir jeg kjempeglad hvis du vil dele i kommentarfeltet 🙂

Det som dog ER mitt fagfelt er selvsagt fusjonen som skjer i solen: Noen som vet hvorfor jeg sier at "Tyngdekraften er større enn fusjonskraften enn så lenge" ? Pi poeng til riktig svar ♥

 

Publisert Legg igjen en kommentar til Black Hole Friday

Den siste fredagen i november er (som kjent?) Black Hole Friday. Jeg har markert dagen med sorte negler. Har liksom ikke "turt" å gå all inn på sort før, men når det først er Black Hole Friday, OG neglene skal fikses, så er det liksom ingen annen utvei, syns jeg 😉 Det var NASA som fant ut i 2014 at de ville omdøpe (det mer kjente konseptet) Black Friday, til Black Hole Friday; dagen da man deler fakta om sorte hull:

1. Sorte hull er ikke hull. De er restene etter en stor stjerne som til slutt har kollapset så voldsomt at all massen er så tett, at tyngdekraften blir så stor, at til og med lys blir trukket inn, og ikke kommer vekk igjen. (Lyset "faller" ned på et sort hull, akkurat som pennen min faller ned på bakken når jeg slipper den.)

 

2. Sorte hull er usynlige. Vi kan ikke se sorte hull, siden ikke noe lys som treffer et sort hull kan komme seg ut igjen (vi ser jo ting fordi lyset terffer dem, og så videre treffer øynene våre). Vi kan allikevel "se" at et sort hull er der, ved å studere stjerner og gasser i nærheten, og se hvordan de oppfører seg annerledes enn andre stjerner. Den enorme tyngdekraften påvirker nemlig stjerner og gasser i nærheten.

3. Sorte hull kan være både store og små. Forskere tror at de aller minste sorte hullene er på størrelse med et atom, men med en vekt som et stort fjell... Mens noen av de største sorte hullene vi vet om er flere ganger større enn solsystemet vårt, med en vekt som flere tusen milliarder soler.

4. Hovedregelen for sorte hull: Fordi de har så enorm tetthet så må bevege deg raskere enn lyste for å slippe unna. Og siden ingenting kan bevege seg raskere enn lyset, vel...

 

5. De aller fleste galakser (alle?) har et sort hull i midten, som holder galaksen på plass, på en måte 🙂

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Publisert Legg igjen en kommentar til «Sunniva Svarer»: Derfor sluttet jeg i jobben på UiO
Torsdag igjen, og igjen en uke der "Sunniva Svarer" måtte flyttes fra onsdag til torsdag - altså til i (etter)dag 🙂
Jeg tok en titt på foredragslisten jeg har hengende på kjøeskapet her hjemme, der jeg har skrevet ned alle steder jeg har skullet, og de forskjellige temaene jeg skulle snakke om, fra slutten av oktober til slutten av november. Det har vært litt over normalen denne måneden, så jeg følte det var fornuftig med en sånn gammeldags, analog oversikt, som alle (les: Anders og jeg) kan se enkelt, hele tiden 😉 Da det gikk opp for meg at jeg i løpet av de 10 siste dagene har vært i Stavanger, Ålesund, Trondheim og Åndalsnes, og to av disse oppdragene har vært veldig mye større enn "bare" et foredrag som jeg mer eller mindre har klart fra før, så var det plutselig opplagt hvorfor jeg har kjent på stress, og ikke spesielt rart at "Sunniva Svarer" har måttet flyttes på... Nå har jeg faktisk bare ett foredrag igjen i år, om to uker, da jeg skal snakke for en hel gjeng med lærere om programmering i skolen - dét gleder jeg meg til, for programmering i skolen brenner jeg for!
Så skal det også bli veldig bra å kunne konsentrere seg om bokskriving, LØRN, blogg, og andre ting, før "kjøret" begynner igjen på andre siden av nyttår. Desember blir den store skrivemåneden, sånn må det bare bli!

Forrige uke var jeg alene igjen, og svarte på spørsmål om kjernereaksjoner, kjernekraftavfall (hvor farlig er det egentlig?), publisering av forskning, og hvorfor begynte jeg egentlig for meg selv (hint: Jeg hadde det ikke spesielt bra i fjor høst og videre utover januar og februar - når du blir sykemeldt pga jobb er vel det ofte tilfellet)?

Ca: 00:44 - Kjernereaksjoner med nøytroner og beryllium; kan beryllium bli til to alfapartikler (helium-kjerner), og hvordan henger dette sammen med detonatoren på de første atombombene?
Ca 16:50 - Hva er atomavfall, hva består det av, hva er farlig, og hvor lenge? Kan noe av det være en ressurs, og er det mulig å separere ut disse materialene fra brukte brenselsstaver?
Ca 30:20 - Hvordan fungere publisering av forskning? (Visste du feks at forskere må betale selv for å få forskningen sin publisert...?)
Ca 37:15 - Hvorfor jeg sluttet på UiO og startet for meg selv...

Så da blir det altså "Sunniva Svarer" kl åtte i kveld, på Facebook-siden min. Rop ut hvis det er noe du lurer på, eller bare bli med på Live-sendingen. Hvis du har spørsmål du vil jeg skal svare på i løpet av sendingen, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet - ikke send meg melding, fordi den får jeg ikke lest mens jeg holder på, og bruker både mobil og datamaskin til sendingen 😉
Vi sees ♥

11

Publisert 11 kommentarer til Hva er greia med jod-tabletter?

Hei fine, jeg har skjønt at jeg er nødt til å ta opp dette med jod-tabletter, for nå er det ganske mange som har spurt om temaet. (Skroll ned til oppsummeringen nederst i innlegget hvis du ikke gidder/orker/har tid til å lese alt 😀 )

Jeg gjorde en liten undersøkelse på Instagram i går, og resultatet ble slik:

De fleste (av mine følgere på Instagram, som kanskje ikke er et representativt utvalg av Norges befolkning 😛 ) har altså ikke tenkt å kjøpe seg jod-tabletter, men når 19% svarer JA! Så betyr det at hver 5. person av de som har svart på den lille miniundersøkelsen tenker at dette er noe de egentlig må ha hjemme...

 

Aller først, dette er det flere som spør meg om:

Kommer du til å kjøpe jod-tabletter for å ha hjemme? Svaret er et helt klart NEI.

Er det ikke bare salt? Nei, jod-tabletter er IKKE salt med jod, eller andre produkter med tilsatt jod (det fins jod i flere type kosttilskudd/"multivitaminer"). Jod-tabletter er en egen type tablett, som man nå får kjøpt reseptfritt på apoteket, som inneholder mer eller mindre rent jod.

 

Så, for å gå litt mer i dybden:

Mange har kanskje hørt om jod-tabletter i forbindelse med radioaktive utslipp (atomulykker), og at jod-tabletter må man ta for å beskytte seg selv mot dette. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Jod-tabletter kan kun beskytte deg mot radioaktivt jod, hvis du har en jodmangel (mangel på vanlig, ikke-radioaktivt jod) når du blir utsatt for radioaktivt jod.

Altså, jod-tabletter inneholder vanlig, ikke-radioaktivt jod. Jod er et sporstoff som vi trenger, og som vi får i oss gjennom maten vi spiser 🙂 Kroppen ser ikke forskjell på radioaktivt eller ikke-radioaktivt jod – den «ser» bare jod, og enten det er radioaktivt eller ikke vil den ta det til seg på samme måte. Hvis kroppen mangler jod tar den til seg det den får tak i. Jod er altså et stoff kroppen trenger (derfor tar den det opp når den får det i seg), og hvis du har for lite jod i kroppen blir den «glad» når den plutselig får masse radioaktivt jod, og suger dette til seg.

Radioaktivt jod kan gi kreft i skjoldbruskkjertelen (det er denne som tar opp jod) – hvis du i utgangspunktet mangler jod. Hvis du ikke mangler jod vil ikke kroppen ta opp radioaktivt jod selv om den blir utsatt for det. Hvis du mangler jod, og du plutselig blir utsatt for radioaktivt jod vil kroppen ta opp dette, og det vil gå til skjoldbruskkjerteln og sitte der og bestråle den.

Poenget med jod-tabletter er at de kan fylle opp skjoldbruskkjertelen med ikke-radioaktivt jod, sånn at det ikke er plass til det radioaktivet jodet som den eventuelt blir utsatt for. Nok ikke-radioaktivt jod beskytter mot radioaktivt jod – enkelt og greit, egentlig 🙂

Hvis du ikke mangler jod har du ikke noe behov for jod-tabletter selv om det skulle skje et (stort) radioaktivt utslipp. Og det å mangle jod er ikke så bra i utgangspunktet, så du bør jo heller starte med å ha et kosthold som gjør at du IKKE mangler jod, enn å slå deg til ro med jod-magngel, og fylle opp medisinskapet ditt med jod-tabletter. Hvis du sørger for å ikke ha jod-mangel – som du definitivt bør jobbe for å ikke ha (spesielt hvis du har planer om å bli, eller allerede er, gravid, siden jod-mangel er negativt for hjerneutviklingen til fosteret) - så er jod-tabletter helt meningsløst, selv om det skulle komme et stort radioaktivt utslipp som regner ned over oss. Sannsynligheten for at du får helseskader fordi du har et kosthold som gjør at du mangler jod er mye større enn sannsynligheten for at du blir utsatt for radioaktivt jod fra en atomulykke.

 

En annen ting er at hvis det kommer en sky med radioaktivt utslipp – også jod – som regner ned over oss, slik at det radioaktive jodet går inn i næringskjeden, så vil jeg jo tro at myndighetene gir beskjed om feks ikke drikke melk de to ukene (ca) det tar før det radioaktive jodet er borte, samtidig som de gir beskjed om å ta jod-tabletter. Hvis man da både har jod-mangel og ikke har kjøpt seg jod-tabletter så får man la være å spise mat som har mye jod i seg.

Når jeg sier radioaktivt utslipp her så snakker jeg om ALVORLIG ULYKKE i kjernekraftverk, altså - type Tsjernobyl. Og dette har ingenting å gjøre med lagring av avfall, for radiaoktivt jod (sånn som det er snakk om her) har så kort halveringstid at det er ferskvare. Brensel som er klar for lagring har ikke noe mer radioaktivt jod i seg lenger.

 

 

Oppsummert:

  1. Jod-tabletter er tabletter av rent jod (en ren jod-forbindelse), ikke salt tilsatt jod eller multivitaminer/kosttilskudd som også har jod i seg.
  2. Jod-tabletter beskytter bare mot radioaktivt jod (og ingen andre radioaktive stoffer).
  3. Alle trenger jod hele tiden, spesielt gravide.
  4. Sørg for å få i deg nok jod (ja, salt med tilsatt jod er én måte å få i seg mer jod 🙂 ) alltid, ikke bare når atomulykken rammer 😉

 

 

PS: husk «Sunniva Svarer» på Facebook kl 20 i kveld ♥

Publisert Legg igjen en kommentar til Jeg hater fremdeles ordet «naturlig»

Hei dere, da har jeg akkurat kommet tilbake fra dagens foredrag, for Norgesfôr på Jevnaker; temaet var "Jeg hater ordet naturlig".

Greia er at jeg prøver å ta tak i denne kjemikaliekepsisen som mange har, på en både konkret og enkel, men forhåpentligvis også litt humoristisk måte 🙂 Og jeg tror det funket - publikum lo med flere ganger, i alle fall: Feks når jeg starter med å lese opp 67 forskjellige kjemikalier, blant annet ACETON og FORMALDEHYD (ja, konsentrert neglelakkfjerner/løsemiddel og sånn som man kan putte menneskeroganer i for å få dem til å holde seg), og etter de 2.5 minuttene det tar, avslører at dette er det du trenger for å lage et helt vanlig egg. Ja, gjerne økologisk, om det er det du foretrekker. Aceton og formaldehyd, altså...

Kjemkalier er jo i aller høyeste grad naturlig, for absolutt alt er laget av kjemikalier, og siden et kjemikalie ikke har noen bevissthet og hukommelse om hvordan det ble laget spiller det ingen rolle om det var moder jord som laget det, eller om det ble laget på labben. Og apropos hukommelse: Det kan heller ikke huske om det har vært borti en eller annen blomsterekstrakt (eller noe) en gang, heller, hvis det ikke har skjedd noen form for reaksjon - så la oss bare legge homøopati-medisinballen død med én gang, ok? Et vannmolekyl er et vannmolekyl, uansett om det kommer fra naturen, om det ble laget ved at jeg tente på hydrogengass på labben (da reagerer hydrogenet med oksygen i luften, og det ligger igjen vann på bakken), eller om det har vært ristet sammen med blomsterekstrakt. H2O er H2O, og H2O husker ikke. Ferdig snakka.

Det som er ganske skummelt er alle de som bruker "ja, men det er jo naturlig" som en forklaring på at da er det i alle fall ikke skadelig, og antageligvis så er det ganske sunt. En type argumentasjon jeg for alvor så var ganske utbredt da jeg brukte litt vel mye tid på foreldreforum da jeg var gravid, og mens Alexandra var baby... Bare fordi du får kjøpt noe på helsekosten, som brandes som "naturlig", så betyr ikke det at det er greit å ta det når du er gravid! Naturlig er IKKE det samme som bra!

Denne ideen om at vi i alle fall ikke vil ha syntetiske/kusntige tilsetningsstoffer kan også gjøre at vi får mye dårligere produkter (nei, kunden vet ikke alltdi best selv): Feks så skal Solegg kun ha "naturlige tilsetningsstoffer", så derfor blir det hentet rødt fargestoff fra paprika for at det skal få en sånn kraftig gulfarge. Man kunne ha brukt et syntetisk stoff istdetefor, som er helt trygt, og gir en fin farge, men det er altså "mye bedre" med den naturlige parikaen, som ofte tar med seg gifter... Men det er kanskje greit så lenge det skjer "naturlig"? Akkurat som om at "naturlig kreft" fra helt natrulig radongass er greit, liksom?

Også har du den dustete greia med at "hvis du ikke kan uttale navnet på en ingrediens skal du i alle fall ikke spise det...!" Vel, det er altså 67 kjemikalier i et vanlig egg, og flesteparten av dem kan de aller fleste av oss antageligvis ikke uttale. Hvis du ikke kan uttale navnet så betyr det bare dét: Du kan ikke uttale navnet. Hvis ting er naturlig så betyr det bare dét: Det er naturlig. (Hvis vi i det hele tatt kan definere hva naturlig er, da...prøv selv, så ser du at det ikke er så lett - for er egentlig noe av det vi holder på med naturlig? )

Dessverre er det mange av oss som har hatt faget O-fag på skolen, og når man ser hva som ble lært bort i det faget så kan man begynne å skjønne hvor redselen for kjemikalier kommer fra, og ideen om at "naturlig" er fantastsisk. Dette sitatet er hentet fra den aller mest brukte O-fagsboken:

Kjemiske stoffer hører ikke til i naturen. Det er menneskene som har laget dem på kunstig måte. […] Avfall som hører til i naturen, blir brutt ned og gjort om til nyttige stoffer. Men naturen vil ikke ha noe å gjøre med de kunstige stoffene. De gjør skade på naturen

 

Nå har jeg altså kommet hjem, fått av meg foredragsoutfiten, og fått på joggebuksen - elsker den følelsen når jeg har vært skikkelig stæsja (eller, så oppstæsja som jeg er når jeg står på scenen, da 😉 ) og bare vrenge det av meg og ta på deilige klær. Sette meg under et teppe, med laptopen i fanget, og jobbe ♥ Nå er det forberedels er av LØRN (på fredag skal vi spille inn både Fintech og Blockchain, og for å være ærlig så gruer jeg meg litt - det blir en ekstremt lang dag), skriving, lage foredrag til lørdag (da skal jeg snakke i Stavanger, på et arrangement om "kvinner i ledelse, teknologi, innovasjon, ellers inspirerende kvinner som har stått opp og frem i samfunn + næringsliv"), og forberede foredrag til Verftskonferansen i Ålesund til uken - der skal jeg snakke om liknende det jeg gjorde i dag, men jeg skal snu det litt, og tittelen blir "Jeg elsker kjemikalier" (komplett med min liste over topp 5 kjemikalier, selvsagt 😉 ). Så det går sånn greit i ett 🙂