God torsdag fineste! Denne ukens torsdagsanbefaling er egentlig en repost fra semesterstart i fjor, og året før der; nemlig mine favoritter på Blindern <3
Før jeg avslører hva de er så må jeg jo bare igjen ønske skikkelig velkommen (tilbake) til Universitetet, nå som den første forelesningsuken snart er over, og vi går inn i vanlig Blindern-modus.

Som den fysikeren jeg tross alt er så kommer jeg ikke unna å nevne, og vise frem, Fysikkbygget - det ligger jo ganske majestetisk der øverst på Fysikkbakken (og hvis jeg skal fortelle en hemmelighet så er utsikten fra toppen av taket, der bak solsikken på bildet, heeelt amazing - men ikke si at jeg sa det, for jeg tror ikke egentlig det er lov å gå opp der 😛 ). Men det er liksom ikke en egentlig anbefaling - mer som en kjærlighetserklæring 😉
Fysikkbygningen *elsk elsk* 



I tilfeldig rekkefølge så er mine favoritter Kaffebaren på UB (Universitetsbiblioteket/Georg Sverdrups hus - hovedbiblioteket, på en måte), RF-kjelleren (Realistforeningen sin kjeller, i Vilhelm Bjerknes hus), bokhandelen Akademika,og Realfagsbiblioteket <3

<3 UB Kaffebar: Her har de den aller aller beste kaffen på hele Blindern (i hele byen??), det er lyst og fint, og du kan sitte på en barkrakk i vinduet og titte på alle menneskene som går forbi - det er spesielt festlig å se på hvordan folk håndterer den merkelige lengden/dybden på trappetrinnene utenfor 😛
Det må sies at det selges mye god kaffe på Blindern, men UB må nok være min favoritt.

Universitetsbiblioteket/UB/Georg Sverdrups hus

<3 Realfagsbiblioteket: Verdens beste bibliotek som holder til i Vilhelm Bjerknes hus (som Realistforeningen under her også gjør)! Her er det selvsagt alt man trenger av pensumbøker til matnat-studiene på Blindern (også hvis man trenger litt pensum som du kanskje skulle ha kunnet før du begynte på UiO 😉 ), en helt fantastisk mengde populærvitenskapelige bøker, Lego og Playstation i Biørnehjørnet, masse gode arbeidsplasser, arrangementer som "Abels Tårn" (EKKO, NRK P2) og diverse populærvitenskapelige foredrag ila semesteret, og utrolig flinke og dedikerte mennesker på jobb 😀
Realfagsbiblioteket kan selvsagt følges på Instagram, Twitter og Facebook 😉

<3 RF-kjellern: Som den realist jeg er, og tidligere meget aktiv i (realfags)studentmiljøet kan jeg ikke si noe annet enn RF-kjellern, selv om alle fakultetskjellerne er trivelige steder... Et perfekt sted å møte likesinnede på fredags kveld over en øl el. 😉

Vakreste engelen mellom Sophus Lies hus og Vilhelm Bjerknes' hus <3

<3 Akademika: Jeg eeelsker denne bokhandelen, og tar ofte turen innom på vei til eller fra Bunnpris (som man bare må elske å hate, selv om det ikke er
helt det samme som da jeg begynte på Blindern og verdens aller sureste nordlending jobbet der xD ). Her fins alle mulige fantastiske fagbøker, og en lang hylle med populærvitenskap!

Håper dere liker tipsene mine, og at alle får et fantastisk semester!

Ok, jeg har faktisk blitt tipset om dette grunnstoffet som er en av mine nye favoritter (ja, jeg vet at jeg sa at thorium, uran og plutonium er favorittgrunnstoffene mine i Abels Tårn på P2 på fredag, men); Rhodium er grunnstoff nummer 45 (har atomnummer 45), og har det kjemiske symbolet Rh. Det er hardt og sølvhvitt, et edelmetall, og det tåler ganske masse (feks så blir et nesten ikke løst opp av syre; bare kongevann som løser det opp sånn litt).
For å lage rhodium trenger du:
  • 45 protoner (nøyaktig)
  • 55- 62 nøytroner (ca)
  • 45 elektroner
Antallet protoner er det essensielle her for å faktisk lage rhodium (hvis du bommer på dette får du helt andre stoffer, feks ruthenium hvis du tar ett proton for lite, eller palladium hvis du tar ett proton for mye), mens du da kan velge å varierer litt med antall nøytroner (vær kreativ!). Bare husk at hvis du vil lage stabilt, ikke-radioaktivt rhodium trenger du nøyaktig 58 nøytroner, slik at du får laget rhodium-103. Hvis du i tillegg slenger på 45 elektroner får du et fint, nøytralt, ikke-radioaktivt rhodium-atom 🙂

Det aller beste med rhodium er dog selvsagt at "rhodium" betyr "rose" på gresk <3
Dessuten kan rhodium-detektorer brukes til å finne ut hvor masse nøytroner man har i en reaktor (nøytronfluksen, altså)

Siden det så vidt begynner å bli vår, og rhodium er min nye vår-favoritt i periodesystemet, passer det fint å vise frem min nye rhodium/rose-kjole. Elsker den 50-tallsinspirerte fasongen, og det at den er fylt med store, mørkerosa roser selvsagt. Rhodium-kjolen er kjøp på Ellos, av alle ting 😉

Her i rose/rhodium-slottet har vi hatt lørdagskos med kakaopannekaker og bokstavkjeks (bokstavkjeks er veldig stas om dagen - de er søte og gode, og ikke minst kan man skrive med dem).
har blitt fryktelig forkjølet; plutselig bare renner det av det venstre øyet mitt, og det er fryktelig ekkelt, slitsomt og frustrerende - satser på at jeg er bedre i morgen <3

1

Enten vi (jeg!) liker det eller ikke, så er det et faktum at det går mot høst - så da er det vel egentlig bare å nyte de siste sommerlige dagene, og å gjøre det beste ut av situasjonen.
Denne høsten er fisjonsprodukter hot (vel, det er de jo egentlig alltid, haha :P), og jeg har tatt en titt, og plukket ut mine tre favoritter 🙂

Fisjon er jo for det første fremdeles mer trendy enn fusjon, så derfor er fisjonsprodukter det enkle og sikre valget. De tre jeg falt mest for akkurat nå er isotoper av strontium, technetium, og zirkonium. Siden det er snakk om favoritter på nuklidekartet, og ikke i det periodiske system, så har jeg funnet min favorittisotop fra hver av disse tre grunnstoffene:
Strontium-90 ("representerer" fisjon av uran-233): Strontium-90 har for det første en halveringstid på nesten 29 år, så den har sånn forholdsvis lang halveringstid til et fisjonsprodukt å være 😛 Denne strontium-isotopen sender ut beta minus-stråling (det kan man se på nukledekartet ved at den er farget blå). 
Det som er litt spesielt med strontium er at hvis man får det inn i kroppen så tror kroppen på en måte at det er kalsium, også tar den det liksom opp til skjelettet og sånn, og siden strontium-90 sender ut beta-stråling så er ikke det så veldig heldig - for da vil man jo få en viss dose til skjelettet og benmargen, da... 
Men så er det jo fascinerende hvordan det kan lure kroppen óg, da 😉


Technetium-99 ("representerer" fisjon av plutonium-239): Denne technetium-isotopen er en av fisjonsproduktene med virkelig lang halveringstid - hele 211 000 år...:/ Den er også blåfarget, og sender ut beta minus-stråling for å bli til stabilt ruthenium-99. 
Betastrålingen stoppes veldig lett, da, og hvis man holder seg sånn ca 30 cm unna stoffet så er det greit 🙂 Største "faren" hvis man jobber med technetium er hvis man skulle komme til å puset inn støv - for da får man jo radioaktiv forurensning i lungene - og det er aldri spesielt trendy!

Zirkonium-93 ("representerer" fisjon av uran-235): Denne zirkonium-isotopen er sammen med technetium-99 en av de syv fisjonsproduktene med lengts halveringstid; på hele 1.53 millioner år (mao. så er den jo nesten helt stabil) XD
Energien på strålingen som sendes ut, og aktiviteten til fisjonsproduktet er lav, så det er et lite farlig stoff 😉
I tillegg til at zirkonium-93 er et fisjonsprodukt, og dermed produseres når feks uran-235 deler seg, så lages det litt fra stabilt zirkonium som brukes i brenselsstavene ("cladding") - altså ved at stabilt zirkonium-92 treffes av et nøytron og absorberer dette og blir til zirkonium-93 (men dette skjer ganske lite, da, for sannsynligheten for denne reaksjonene er veldig lav).

Det som er litt spesielt med akkurat de tre isotopene jeg har valgt ut her er at de på en måte "representerer" hver sin morkjerne som fisjonerer: For uran-233, uran-235 og plutonium-239 deler seg nemlig litt forskjellig når de spaltes (av et termisk nøytron - som er et nøytron med veldig lite energi, og dermed lav fart).

Når disse tunge kjernene treffes av et nøytron (med liten fart - som er det beste <3), så deler de seg nemlig ikke i to like store deler; de deler seg i én litt stor, og tung, del, og én mindre, og lettere, del. Den store, tunge delen er ca lik uansett om det er uran-233, uran-235 eller plutonium-239 som fisjonerer, mens det da blir den lette delen som er forskjellig avhengig av hvilken opprinnelige kjerne det er som spaltes (for disse har jo forskjellig størrelse, så det blir jo litt som om du har tre forskjellige kaker med forskjellig størrelse, også skjærer du av et stykke fra hver av dem, som er like stort  - da blir det jo forskjellig størreslse på det som er igjen av kaken 😉 ).

Uran-233 deler seg på en sånn måte at det blir mye strontium (Sr) - og jeg har derfor latt strontium-90 "representere" denne uran-isotopen.
Uran-235 deler seg slik at det bla. blir mye zirkonium (Zr) - så derfor er denne uran-isotopen "representert" ved zirkonium-93.
Plutonium-239 deler seg sånn at det blir litt ekstra mye technetium (Tc), og dermed måtte det bli techentium-99 som" representerer" denne 🙂

4

Hei alle fine!
Nå er det (snart) vår, og hva passer vel bedre for meg da enn å dele med dere mine topp tre favoritter på Nuklidekartet? (Jeg hører <3 aktinider <3 er veldig trendy denne våren ;))


  1. Thorium. Element nummer 90, fins i naturen med 142 nøytroner, som thorium-232. Lett radioaktivt; sender i hovedsak ut alfastråling.

 Fine fine thorium:)

  1. Uran. Element nummer 92, fins i naturen i hovedsak (99.27%) med 146 nøytroner, som uran-238. I tillegg består naturlig uran av uran-235 (0.72%) og uran-234 (0.005%).

Elsker disse glassene med uranforbindelser! Fant dessverre ikke noe plutonium, og thoriumen gjorde seg ikke noe særlig, men uranet er jo bare nydelig.

  1. Plutonium. Element nummer 94, fins ikke i naturen, men produseres fra uran i et kjernekraftverk som drives med standard uranbrensel.

Dette er altså for tiden mine favoritter, hva er ditt favorittgrunnstoff om dagen?
    Smask til alle dere superstejerner <3<3<3