1

Som jeg nevnte for en stund tilbake så har jeg blitt invitert til å snakke på Kärnetknikdagarna i Stockholm denne uken. Denne helgen har derfor i stor grad gått med til å forberede foredrag - i tillegg til at jeg har sovet lenge, og kost meg med opptil flere kaffe på sengen. Jeg er ikke helt i mål ennå, men jeg begynner å ha slidsene klare, så da er det egentlig "bare" å bli helt trygg på det innholdet jeg skal fylle dem med.

Tirsdag morgen går turen til Gardermoen og Stockholm, slik at jeg er klar for Kärnteknikdagarna på ettermiddagen. Jeg kaller foredraget mitt denne gangen for Nuclear technology -facts, feelings, and thoirum:

Thorium is often hailed as the “new and perfect nuclear”, with no problems - something completely different from the “old, uranium based nuclear”.

This talk will explore the facts and fiction about this point of view.

Is it a good idea to demonize the current situation in the nuclear industry, in order to glorify thorium? Is this the solution to the negative feelings certain people have towards everything concerning nuclear?

In what way should we communicate nuclear power, radiation, and risk related to energy production to the public?

En liten, ikke så overraskende spoiler er vel at svaret på spørsmålet om demonisering og glorifisering er nei. Jeg skal nok utdype det litt mer enn til å bare være et enstavelsesord på tirsdag, da...;)

Det kommer til å bli som en ca ti minutters utvidet (og forbedret?) versjon av TEDxOslo-foredraget mitt fra 2013:

 

 

2

 

I går gikk turen til Trondheim, der jeg skulle snakke for ca 150 studenter på Kjemidagen, og spise lunsj og prate med jentene (fysikk- og nanoteknologi-studenter) i Likevektsprogrammet Curie. 

Slik så gårsdagen ut i bilder, for meg:

Jeg flirer litt av at det ser ut som Alexandra er sensurert, men det er veldig hyggelig å få heia-melding fra Athenas når man skal avgårde på foredragstur, da 🙂

Selv om jeg bare skal fly innenlands liker jeg å ha goood tid - slik at jeg kan sette meg ned og slappe helt av med en kaffe, og jobbe og tenke litt før jeg flyr. Hvis jeg får den tiden jeg  ønsker får jeg liksom en litt sånn egen ro på flyplasser, faktisk.

Laptop *check*, foredragssko *check*, sminke *check*, lommebok *check*.

Doselfie. Følte bare jeg var sånn passe fornøyd med sminken...men når jeg fikk se bilder fra senere på dagen så så det allikevel greit ut. Det aller viktigste er vel uansett hva jeg sier, og ikke om leppestiften liksom var helt 100% eller ikke.

Det var flere som lurte på om øredobbene mine var dobbelhelixer i går, men det er de ikke  selv om jeg kan se at de minner. Eget innlegg med bedre bilde av disse kommer 🙂

På bussen inn til Trondheim - dagens andre latte. Selv om det var grått og vått i går så er turen fra Værnes til Trondheim inmari fin ♥

Litt misunnelig på den fine, røde bygningen til NTNUerne, altså!

De kule jentene som har startet Likevektsprogrammet Curie. Tusen takk for lunsj og prat, jenter, og lykke til videre med studiene!

Stille før stormen...

Simen hadde verdens beste foredragsgave til meg i går: En ampulle med tungtvann!

Det morsomme var at da jeg møtte Simen før foredarget i går - da han kom og fortalte at han skulle introdusere meg - ble jeg sånn det er noe kjent med deg, hvor har jeg møtt deg før? Hvorpå han svarte bekreftende på at vi hadde møttes før, og så sa han at han skulle gi meg et hint om hvor det var. Jeg tenkte selvsagt at å, nei, dette klarer jeg garantert ikke (jeg er ikke god på sånne ting), men så smalt han den ampullen med tungtvann på bordet, og da husket jeg det med en eneste gang: Du er jo guiden fra Tungtvannsmuseet på Rjukan! Som vi altså møtte da vi var på vei for å gå til Trolltunga i fjor sommer 🙂 Morsomt å møte Simen igjen på NTNU i går, da!

Når du får beskjed etter å ha snakket at du har vært med å påvirke til at noen begynner å studere fysikk...#denbestefølelsen ♥

Fine, rosa roser i foredragsgave (i tillegg til tungtvann).

Så var jeg på flyplassen igjen, på vei hjem. Samme gjelder når jeg er ferdig for dagen, og skal tilbake; jeg liker helst å ha goood tid. Og når dagens oppdrag er utført, jeg føler jeg har gitt alt, og jeg er ganske full av adrenalin, da er det så deilig å sette seg ned med et (stort) glass vin, med verdens beste samvittighet. Dessverre feilberegnet jeg tiden bittelitt, og skulle nok takket nei da de spurte om jeg ville ha det store glasset; for plutselig begynte de å boarde, og jeg måtte hive i meg nesten halve glasset. ("Kan jo ikke" la noe stå igjen 😛 )

Så ble det den beste avslutningen på en allerede vellykket dag: I det jeg skrur på mobilen når vi har kommet ned på bakken tikker det inn melding fra Toril. Hei Sweetie, Beate og jeg er på Tøyen og drikker vin - vil du bli med oss?

Selvsagt ville jeg det, og dermed gikk turen fra Gardermoen til Tøyen, før det ble kvelden en god del senere enn det jeg opprinnelig hadde planer om. Men når Girl Geeksa møtes er det bare å stille opp - litt mindre søvn er nøyaktig 100% verdt det!

De syns selvsagt også at tungtvannsampullen min var velig kul (for det er den jo bare, sånn er dét, liksom), og jeg var lettet over at jeg fikk den med meg på flyet... Det slo meg jo da jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen at noen kansje kunne reagere negativt på denne ampullen som man muligens oppfatter som noe sketchy, og som det da står tungtvann på. Hva er det folk gjerne forbinder med tungtvann? Jo, det er vel gjerne atombomber, da. Men de så faktisk ikke på den en gang, så hele dagen ble en fest, fra ende til annen 😀

 

l dag har jeg holdt foredrag for Matmerk - en liten 15 minutters rant om hvordan jeg hater ordet naturlig, selvsagt 😉

Jeg var litt i tvil om dagens foredragsoutfit, men endte opp med det jeg har på meg på bildet her: (Kort) skjørt fra Ganni men med tykke, tette(!) strømper, og en tykk genser gjør antrekket godt og varmt, og passer bra for årstiden. Pluss at totalen av antrekket blir sånn passe "tekkelig".

For å veie opp for det korte skjørtet og hælene ble det oppsatt hår (som også er mest praktisk med tanke på bøylemikrofon - som jeg av en eller annen grunn glemmer, frem til jeg skal få på meg mikrofonen), 200 denier strømper (HM), og en tykk, nøytral genser (HM). Digger utringningen/halsen på denne genseren, forresten - ikke for høy, og ikke for trang. Syns det ser bra ut, og dessuten er den enkel å dra over hodet, uten å ødelegge hår og sminke - som jeg som regel syns er et problem med høyhalsere.

Jeg var altså litt usikker på om antrekket ble for "useriøst" da jeg sto på badet i dag tidlig, men landet på at spesielt genseren veide opp for totalinntrykket. Og så fikk jeg jo flere koselig kommentarer på at det funket veldig bra, da, heldigvis. Litt morsomt og passende for dagens antrekkstvil at akkurat dette innlegget dukket opp i "On this Day" på Facebook - How to dress as a female scientist...


Dagens hovedpoeng var disse tre, enkle reglene, som alle burde kunne:

♥Absolutt alt er laget av kjemikalier. Alt! "Kjemikaleifritt" fins ikke. Seriøst...!
♥Hvorvidt et kjemikalie er menneskeskapt eller "naturlig" forteller oss nøyaktig 0 om det er farlig, eller ikke - naturlig = sunt gir ingen mening, og er dessuten en svært farlig tankegang å følge
♥Om du kan uttale navnet (som også ofte brukes som en slags "helsetest": Ikke spis noe med ingredienser du ikke kan uttale...Altså...!) på et kjemikalie er fullstendig irrelevant
Jeg MÅ jo bare få laget en foredragspresentasjon på Athenas-profilen min om dette temaet, for dette vil jeg snakke mer om! (Note to self.)
Og til slutt: En liten selfie med Matmerk-adm.dir. Nina Sundquist, som tok meg i mot i Marmorsalen på Sentralen på en helt fantastisk måte i dag 🙂 (Og som var litt skuffet over at jeg hadde latt Louboutinsene bli liggende igjen hjemme - jeg lover å ha dem på meg neste gang, Nina!)

I dag er den nøyaktig 6 måneder siden disputas, og endelig føler jeg meg som om jeg er sånn ca i water igjen (tror jeg). Med det mener jeg at jeg ikke føler meg tom og sliten og lei sånn ca hele tiden, og at jeg nå kan pushe på og jobbe når det trengs 🙂

Søvnbehovet det siste halvåret har jo vært helt merkelig (les: stort!); i sommer la jeg meg til den vanen å sove et par timer på ettermiddagen for å kunne være oppe og sosial på kvelden. Selv med denne ettermiddagsluren var dødstrøtt om "morgenen". Dette ekstra søvnbehovet varte mye lenger enn jeg trodde det skulle - jeg var sikker på at etter en litt lang påskeferie kom jeg til å være ship shape igjen, men det har altså tatt et halvt år. Nå er det godt å være seg selv igjen!

 

Siden jeg har hatt graden i et halvt år nå, og fått diplom av rektor, og det ikke ser ut som om noen skal komme å si haha, kødda, du har ingen PhD allikevel (mitt mareritt), så er det vel egentlig på tide at diverse profiler blir oppdatert..? Da jeg snakket på Kvinnehopp-konferansen til Forsvarets høyskole oppdaget jeg blant annet at jeg fremdeles er stipendiat på profilen hos Athenas, siden det var det jeg ble introdusert som. I samme slengen kom jeg på at på profilen her på Universitetet står det også bare at jeg har en mastergrad, pluss at det står helt feil kontorplass; folk har visst vandret rundt på leting etter meg :P. Såh, det er på tide med en aldri så liten opprydding, eller oppdatering nå - Sunniva, v. 3.0 🙂


Jeg føler meg forresten ekstremt beæret og ydmyk som får lov til å stå på samme scene som så fantastiske damer som jeg gjorde i går! Det er liksom som om jeg ikke helt kan tro det... Marte Gerhardsen (med fantastiske, røde sko), Janne Kristiansen, Manuela Ramin- Osmundsen, Thaima Samman, Tine Mollatt (skulle ønske jeg også hadde hatt på meg disputaskjolen, og ikke bare disputasskoene, for den var jo hennes design), Marie Louise Sunde, Benja Stig Fagerland, også meg, da.

 

Men Louboutinsene var ikke døde!

Eller, de var ikke borte...jeg fant dem nemlig der jeg trodde (håpet) de var - noe som overrasket meg stort, med tanke på hvor mye som bare er stappet sånn halvveis på random inn i skuffer og skap nå om dagen. Dermed ble dagens foredragsoutfit faktisk nøyaktig slik jeg så for meg i går: Den militærgrønne buksedressen fra Gina Tricot, Louboutins, og utslått hår. Og røde negler 🙂

Det ble veldig riktig ♥

1

I dag startet dagen med kaffe på sengen (tusen takk, Anders ♥) klokken 05:45, fordi jeg skulle tidlig avgårde til Lørenskog og Mailand VGS. Jeg kan ikke fordra å være sent ute når jeg skal snakke/holde foredrag/"prestere" et eller annet, og jeg MÅ ha litt tid i sengen med kaffe og mobilscrolling for å våkne - i alle fall hvis jeg skal ha en all right start på dagen. (Ingen må jo egentlig ha tid til kaffe i sengen - det er jo ikke som om jeg dør hvis jeg ikke får startet dagen sånn, men jeg er veldig glad for at Anders gjør sånn at jeg får en så god start på dagen og uken!)

Klokken 07:15 gikk altså turen mot Lørenskog, der jeg skulle tale ifbm åpningen av det nye makerspacet på Mailand VGS. Her er talen jeg holdt:

 

Hei! Jeg heter Sunniva Rose, jeg er kjernefysiker, og i vår ble jeg ferdig med en doktorgrad… 
Hvorfor endte jeg opp med å ta en doktorgrad i fysikk når jeg egentlig kunne begynt i en ”normal” jobb? Det er enormt mye jobb og frustrasjon og tårer, og ikke spesielt mye penger, så hvorfor gadd jeg å vie flere år av livet til en slags tilstand av selvpining…?

Vel…
Jeg mener helt klart at hvis du vil gjøre verden til et bedre sted, ”redde verden”, så er realfag DEFINITIVT veien å gå…for hvis vi ser på de store utfordringene som fins i verden i dag så har de realfaglige og teknologiske løsninger:

Enten det er utvikling av vaksine mot Ebola, eller skaffe rent drikkevann til en landsby i et uland. Utvikle droner som kan levere medisiner overalt i hele Afrika, og som lader seg selv når de trenger det, på solkraft.
Eller det er å utvikle medisiner mot kreft, eller selvkjørende biler som gjør at vi ikke kommer til å dø i trafikken lengre her hjemme i Norge.

Hva skal vi gjøre når antibiotika ikke virker lenger? Dette kommer til å bli en realitet i vår levetid – vi kommer til å oppleve at folk dør av det som i dag fremstår som helt uskyldige infeksjoner.
Men jeg er helt sikker på at det fins løsninger på dette – og de fins i realfagene, i forskningen, i teknologien!

Disse tingene motiverer meg når jeg føler meg dum, og har lyst til å gi opp… (og det har jeg gjort, mange ganger i løpet av de årene jeg har jobbet med forskning.)

Men Hva vil det egentlig si å forske? Sitte alene på et kontor, og så innimellom rope EUREKA fordi du har funnet noe nytt og lurt?
Ikke helt…

Forskning handler om å leke, å utforske – finne ut av, prøve seg frem.
Forskning er en kreativ prosess; man skal gå en sti der ingen har gått før, stille spørsmål ingen har stilt før – dette skjer ikke alene på kontoret…
Det dere gjør i et makerspace er egentlig å bli trent opp i forskningsprosessen – dere får være kreative sammen, og dere får utvikle faktiske praktiske evner, som gjør dere i stand til å gjennomføre.

Amazon, Google, HP, Apple, Microsoft er fem enorme teknologibedrifter som har mange fellestrekk – blant annet det at de startet opp i garasjer. Ikke i overført betydning, men i faktiske små, trekkfulle, garasjeskur.

Man trenger ikke mer enn et rom, et sted å være, med noen ting å drive med, for å få de største og beste ideene.
For meg er et makerspace en sånn garasje – bare at det er enda bedre;
For her kan dere komme til en ”garasje” som allerede er klar. Her kan dere bli kjent med andre, og lære av hverandre og utvikle dere, istedenfor at dere først må kjenne hverandre, så få ideen, så lage garasjen.
Kanskje er det her at ideen til den neste milliardbedriften oppstår? Hvis den kan oppstå i en garasje i Palo Alto, kan den oppstå i et makerspace i Norge…

For å redde verden trenger du realfag, og for å bli god i noe (for eksempel realfag) trenger du å bli motivert, og for å bli det er det utrolig lurt å bare…leke. Ha det gøy, og samtidig ha i bakhodet at denne ”leken” på alle mulige måter kan brukes til noe –  til noe positivt.
Hva er grensene for hva vi kan gjøre? Fantasien? Evnene? – her får dere (uansett) utviklet BEGGE!

Kjære Mailand VGS, elever og ansatte, GRATULERER med dagen og Makerspace – dette er sykt kult!

 

♥ Antrekket ble det HM-sjørtet jeg har brukt så masse i det siste - det blir liksom bare riktig, syns jeg. Sammen med gul topp, også fra HM, og disputas-Louboutins ♥

Ønsker alle en glitrende uke ♦♦♦

 

Hei fredag ♥

Nå fikk jeg akkurat en veldig god beskjed: Artikkelen min (vår) om prompt fission gamma rays (dvs, om den gammastrålingen som sendes ut i det øyeblikket én tung kjerne splittes og blir til to) er godkjent for publisering i Physical Review C. Sånn så mailen jeg akkurat åpnet opp ut:

 

Som dere vet så er jeg fremdeles preget av hele doktorgrads/disputas-opplegget, og tappet for energi. Da er det jo sånn at man dessverre lett føler seg "mislykket" (nei, jeg mener det ikke bokstavelig, og jeg vet at jeg sikkert strengt tatt ikke burde si det høyt en gang - merk altså anførselstegnene rundt ordet mislykket),  og da kjennes det litt EKSTRA godt å få denne gode beskjeden. Dette er absolutt en skikkelig bra måte å avslutte arbeidsuken på, altså!

Jeg har jo i lang tid (tror jeg skrev om det på bloggen for første gang for tre år siden, eller noe) hatt en sånn greie at jeg skulle belønne meg ved forskjellige milepæler - altså belønning for å ha levert/fått godjent avhandlingen (da kjøpte jeg meg mitt første par med Louboutins), belønning for doktorgraden, og belønning for publisering. Planen har vært at jeg skullekjøpe meg bunad når doktorgraden var i boks, og nå som denne artikkelen blir publisert er det jo i alle fall ikke noe å lure på en gang...:) 17. mai neste år kommer jeg til å tilbringe i den nydelige Oslo-jubileumsdrakten - den er bare helt fantastisk nydelig, så det gleder jeg meg virkelig til. Planen er at jeg skal begynne med å få sydd stakken, og så skal jeg bare kjøpe meg en enkel bomullsskjorte. Deretter skal jeg ønske meg alt det flotte tilbehøret til jul og bursdager fremover. Det at jeg må "samle" litt før jeg har fullt utstyr tror jeg bare kommer til å kjennes godt; for det er jo noe i det at ting du har jobbet og "slitt" litt for blir jo bare ekstra stas 😉

 


Ellers driver jeg og forbereder morgendagens foredrag på Frokostkjelleren, ifbm UiO-festivalen. Selv om det av en eller annen grunn står "for studenter" på UiO sine nettsider, så er dette foredraget åpent for absolutt alle. Velkommen ♥

 

3

 

Denne helgen er det UiO-festivalen, og jeg skal holde foredrag i Frokostkjelleren på lørdag klokken 17:30.

Jeg har blitt bedt om å holde et sånn ganske personlig foredrag, om veien fra en drøm om å bli (ballett)danser til å studere fysikk og etterhvert ta en doktorgrad. Om oppturer og ikke minst nedturer (når beste karakterern din ett helt semester er en E, feks, og man får "studentsyken"). Men jeg står egentlig veldig fritt til å putte inn det jeg vil i dette foredraget - så hva syns DU jeg skal svare på/ta med, og hva skal til for at du har lyst til å komme på dette foredraget?

HER kan du lese mer om meg og foredraget (men det er altså på ingen måte hugget i stein), og selve festivalen. Håper mange har lyst til å komme på UiO-festivalen (og spesielt til mitt foredarg - det er gøy hvis det blir fullt 😉 ) nå til helgen!

 

1

Denne uken holdt jeg middagstale for NHO mat... Jeg startet like godt med å lese opp alle kjemikaliene som er i et helt vanlig egg; det er 67 stykker, og det høres nesten ut som poesi når du leser. Altså, bare høre på dette (bitte lille utdraget):

DHA, glukose, sukrose, fruktose, laktose, maltose, galaktose, E160c, E160a, E303, E101

Poenget var (og er!) at jeg ville ta opp dette med at ordet kjemikalie fryktelig ofte brukes som om det er et negativt ladet ord - noe som selvsagt bare er TULL. Ordet kjemikalie er et 100% nøytralt ord, som i seg selv altså hverken er negativt eller postivt.

Jeg har vel sagt dette før her på bloggen, men jeg tror dette er noe som bare kan (og bør?) gjentas med jevne mellomrom:

  1. Alt er bygget opp av atomer. Hydrogen, oksygen, karbon, natrium, klor, gull, kvikksølv, uran. Så langt kjenner vi til 118 forskjellige, og for bare noen måneder siden fikk de fire siste sine navn (nihonium, moscovium, tennessine, og oganesson, for den som er interessert i sånt).
  2. Hvis du tar flere atomer og setter dem sammen får du molekyler.
  3. Hvis du bare har én type atomer har du et grunnstoff.
  4. Hvis du har to eller flere forskjellige atomer får du en kjemisk forbindelse. – sånn som feks glukose, laktose, bordsalt eller vann. En ting som er veldig viktig å huske på er at når du lager en kjemisk forbindelse endres som regel egenskapene til atomene seg totalt! (Tenk på vann som består av hydrogen og oksygen - to brennbare gasser, men som sammen altså blir vann 😉 )
  5. Et kjemikalieer en fellesbetegnelse på både grunnstoff og kjemiske forbindelser. Absolutt alt er laget av kjemikalier. Alt! Kjemikalifritt fins ikke. Seriøst…! Hvorvidt et kjemikalie er menneskeskapt eller naturlig forteller oss nøyaktig 0 om det er farlig, eller ikke. "Naturlig = sunt" gir overhodet ingen mening, og er dessuten en svært farlig (og rett frem dum) tankegang å følge. Hvorvidt du kan uttale navnet (noe som også ofte brukes som en slags ”helsetest”: ikke spis noe med ingredienser du ikke kan uttale…Altså, jeg har ikke ord…!) på et kjemikalie er 100% irrelevant

En ting jeg syns er litt morsomt er jo at i et helt vanlig egg (ja, gjerne økologisk - det gjør absolutt ingen forskjell på dette), så fins det blant "ingrediensene" både aceton og formaldehyd - altså to kjemikalier som i aller høyeste grad kan sies å være farlige kjemikalier.

Aceton er jo det stoffet som fins i negelelakkfjerne som gjør at denne faktisk løser opp og fjerner negelelakk. -Et skikkelig løsemiddel, med andre ord. Formaldehyd omtales som "Høyst toksisk for alle dyr, uavhengig av inntaksmetode. 30 ml oralt inntak av en løsning som inneholder 40% formaldehyd har vist seg å vøre dødelig for et voksent menneske". Dette er jo et kjempefint eksempel på hvor vitkig dette med doser er; det holder liksom ikke å bare trekke ut en eller annen kjemisk forbindelse som egentlig er dødelig, heller, for hvovidt noe er farlig har alltid å gjøre med i hvilken dose det er snakk om. Når du har spist så mye egg at du begynner å nærme deg dødelig dose av formaldehyd er det ikke fomaldehyden som er problemet ditt lenger, for å si det sånn...;)

Selvsagt elsker jeg kjemikalier (vann, salt, koffein, ethanol, for å nevne noen som ligger høyt opp på listen), selv om jeg ikke nødvendigvis elsker alle kjemikalier. Men kjemikalier er veldig bra, og det tror jeg alle kan være enige i. Håper dere nyter langhelgen! Og kos dere med alle kjemikaliene ♥ ♥ ♥

 

2

 

Etter at jeg skrev om at jenter må sørge for seg selv og sin egen lykke i Dagbladet (ja, jeg må obsesse litt mer om det) har jeg fått litt forskjellige reaksjoner. Det er flere som har delt innlegget og mener at jeg treffer spikern på hodet, at det er bra skrevet osv, men så er det også en god del negative reaksjoner (nei, ikke her på bloggen, men på Facebook har jeg fått med meg flere). Hovedsakelig så kan de negative reakjsonen deles inn i to typer:

  1. Jeg kjenner faktisk ingen som er sånn som det hun snakker om , det her kan jeg bare ikke tro på. USERIØST!
  2. Herreguuud, ass, hun/du burde skaffe deg en annen omgangskrefts...god grunn til å aldri lese blogger #bloggererlitemækkedust

Nummer 1 tror altså ikke noe på at det fins jenter som tenker at de trenger en mann for å oppnå materielll lykke i livet, og nummer 2 avfeier dette med at jenter som tenker på denne måten er teite og de burde man ikke bruke tid på.

Til nummer 1 så kan jeg jo bare si at selv om du ikke kjenner noen som sier dette så betyr ikke det at de ikke eksisterer. Altså, jeg blir litt matt over at det går an å mene at "bare fordi dette ikke skjer i min omgansgkrets/de jentene jeg kjenner så fins ikke saken" - seriøst?!? Skal jeg ekstrapolere fra min egen omgangskrets så har de fleste minimum mastergrad, doktorgrad er ganske vanlig, og folk flest jobber med forskning, helst på et universitet... Det nytter jo ikke å ekstrapolere kun ut i fra din egen boble. Og med denne ekstrapoleringen så glir vi elegant over til innvending nummer 2: Nei, jeg trenger ingen ny omgangskrets; det er ikke mine nære venner som uttrykker de holdningene, og grunnen til at jeg tar opp problemstillingen er ikke fordi jeg er oppgitt over egne venner. Men jentene som tenker sånn fins, og jeg syns ikke løsningen på "problemet" er å la være å lese blogger, men kanskje heller prøve å påvirke de jentene som ikke skjønner eller tror de kan ordne seg hus/bil/interiør/shopping selv til å forstå at de både kan og må ta ansvar for seg selv. (Du skal ikke drømme om å treffe en lege, du skal drømme om og jobbe for å bli lege - og kanskje du teffer en lege på veien, eller en som driver med noe helt annet.)

Og kanskje det ikke er et veldig utbredt problem at jenter tenker at "de skal møte en mann litt penger i baklomma", men er det liksom greit bare ikke majoriteten av jentene har de holdningene? Burde ikke flest mulig jenter få muligheten til å forstå at de må ha tro på seg selv og egen evne til å være sin egen lykkes smed? Forøvrig sier mer eller mindre alle lærere jeg møter når jeg reiser rundt i Norge og holder foredrag på skoler at jeg er spot on, og at de er oppgitt over nettopp denne holdningen blant sine elever... (Kanskje man nettopp burde bruke litt mer tid i kommentarfeltene på de mest leste bloggene, nettopp for å få et lite innblikk i hvordan en del jenter tenker?)

Det er noe litt sånn Marie Antoinettesk over det hele. Å ikke evne å sette seg inn i at ikke alle andre har det samme utgangspunktet som deg selv, evt bare ikke byr seg - litt usikker på hvilken kategori som er verst...