I dag er den nøyaktig 6 måneder siden disputas, og endelig føler jeg meg som om jeg er sånn ca i water igjen (tror jeg). Med det mener jeg at jeg ikke føler meg tom og sliten og lei sånn ca hele tiden, og at jeg nå kan pushe på og jobbe når det trengs 🙂

Søvnbehovet det siste halvåret har jo vært helt merkelig (les: stort!); i sommer la jeg meg til den vanen å sove et par timer på ettermiddagen for å kunne være oppe og sosial på kvelden. Selv med denne ettermiddagsluren var dødstrøtt om "morgenen". Dette ekstra søvnbehovet varte mye lenger enn jeg trodde det skulle - jeg var sikker på at etter en litt lang påskeferie kom jeg til å være ship shape igjen, men det har altså tatt et halvt år. Nå er det godt å være seg selv igjen!

 

Siden jeg har hatt graden i et halvt år nå, og fått diplom av rektor, og det ikke ser ut som om noen skal komme å si haha, kødda, du har ingen PhD allikevel (mitt mareritt), så er det vel egentlig på tide at diverse profiler blir oppdatert..? Da jeg snakket på Kvinnehopp-konferansen til Forsvarets høyskole oppdaget jeg blant annet at jeg fremdeles er stipendiat på profilen hos Athenas, siden det var det jeg ble introdusert som. I samme slengen kom jeg på at på profilen her på Universitetet står det også bare at jeg har en mastergrad, pluss at det står helt feil kontorplass; folk har visst vandret rundt på leting etter meg :P. Såh, det er på tide med en aldri så liten opprydding, eller oppdatering nå - Sunniva, v. 3.0 🙂


Jeg føler meg forresten ekstremt beæret og ydmyk som får lov til å stå på samme scene som så fantastiske damer som jeg gjorde i går! Det er liksom som om jeg ikke helt kan tro det... Marte Gerhardsen (med fantastiske, røde sko), Janne Kristiansen, Manuela Ramin- Osmundsen, Thaima Samman, Tine Mollatt (skulle ønske jeg også hadde hatt på meg disputaskjolen, og ikke bare disputasskoene, for den var jo hennes design), Marie Louise Sunde, Benja Stig Fagerland, også meg, da.

 

Men Louboutinsene var ikke døde!

Eller, de var ikke borte...jeg fant dem nemlig der jeg trodde (håpet) de var - noe som overrasket meg stort, med tanke på hvor mye som bare er stappet sånn halvveis på random inn i skuffer og skap nå om dagen. Dermed ble dagens foredragsoutfit faktisk nøyaktig slik jeg så for meg i går: Den militærgrønne buksedressen fra Gina Tricot, Louboutins, og utslått hår. Og røde negler 🙂

Det ble veldig riktig ♥

1

I dag startet dagen med kaffe på sengen (tusen takk, Anders ♥) klokken 05:45, fordi jeg skulle tidlig avgårde til Lørenskog og Mailand VGS. Jeg kan ikke fordra å være sent ute når jeg skal snakke/holde foredrag/"prestere" et eller annet, og jeg MÅ ha litt tid i sengen med kaffe og mobilscrolling for å våkne - i alle fall hvis jeg skal ha en all right start på dagen. (Ingen må jo egentlig ha tid til kaffe i sengen - det er jo ikke som om jeg dør hvis jeg ikke får startet dagen sånn, men jeg er veldig glad for at Anders gjør sånn at jeg får en så god start på dagen og uken!)

Klokken 07:15 gikk altså turen mot Lørenskog, der jeg skulle tale ifbm åpningen av det nye makerspacet på Mailand VGS. Her er talen jeg holdt:

 

Hei! Jeg heter Sunniva Rose, jeg er kjernefysiker, og i vår ble jeg ferdig med en doktorgrad… 
Hvorfor endte jeg opp med å ta en doktorgrad i fysikk når jeg egentlig kunne begynt i en ”normal” jobb? Det er enormt mye jobb og frustrasjon og tårer, og ikke spesielt mye penger, så hvorfor gadd jeg å vie flere år av livet til en slags tilstand av selvpining…?

Vel…
Jeg mener helt klart at hvis du vil gjøre verden til et bedre sted, ”redde verden”, så er realfag DEFINITIVT veien å gå…for hvis vi ser på de store utfordringene som fins i verden i dag så har de realfaglige og teknologiske løsninger:

Enten det er utvikling av vaksine mot Ebola, eller skaffe rent drikkevann til en landsby i et uland. Utvikle droner som kan levere medisiner overalt i hele Afrika, og som lader seg selv når de trenger det, på solkraft.
Eller det er å utvikle medisiner mot kreft, eller selvkjørende biler som gjør at vi ikke kommer til å dø i trafikken lengre her hjemme i Norge.

Hva skal vi gjøre når antibiotika ikke virker lenger? Dette kommer til å bli en realitet i vår levetid – vi kommer til å oppleve at folk dør av det som i dag fremstår som helt uskyldige infeksjoner.
Men jeg er helt sikker på at det fins løsninger på dette – og de fins i realfagene, i forskningen, i teknologien!

Disse tingene motiverer meg når jeg føler meg dum, og har lyst til å gi opp… (og det har jeg gjort, mange ganger i løpet av de årene jeg har jobbet med forskning.)

Men Hva vil det egentlig si å forske? Sitte alene på et kontor, og så innimellom rope EUREKA fordi du har funnet noe nytt og lurt?
Ikke helt…

Forskning handler om å leke, å utforske – finne ut av, prøve seg frem.
Forskning er en kreativ prosess; man skal gå en sti der ingen har gått før, stille spørsmål ingen har stilt før – dette skjer ikke alene på kontoret…
Det dere gjør i et makerspace er egentlig å bli trent opp i forskningsprosessen – dere får være kreative sammen, og dere får utvikle faktiske praktiske evner, som gjør dere i stand til å gjennomføre.

Amazon, Google, HP, Apple, Microsoft er fem enorme teknologibedrifter som har mange fellestrekk – blant annet det at de startet opp i garasjer. Ikke i overført betydning, men i faktiske små, trekkfulle, garasjeskur.

Man trenger ikke mer enn et rom, et sted å være, med noen ting å drive med, for å få de største og beste ideene.
For meg er et makerspace en sånn garasje – bare at det er enda bedre;
For her kan dere komme til en ”garasje” som allerede er klar. Her kan dere bli kjent med andre, og lære av hverandre og utvikle dere, istedenfor at dere først må kjenne hverandre, så få ideen, så lage garasjen.
Kanskje er det her at ideen til den neste milliardbedriften oppstår? Hvis den kan oppstå i en garasje i Palo Alto, kan den oppstå i et makerspace i Norge…

For å redde verden trenger du realfag, og for å bli god i noe (for eksempel realfag) trenger du å bli motivert, og for å bli det er det utrolig lurt å bare…leke. Ha det gøy, og samtidig ha i bakhodet at denne ”leken” på alle mulige måter kan brukes til noe –  til noe positivt.
Hva er grensene for hva vi kan gjøre? Fantasien? Evnene? – her får dere (uansett) utviklet BEGGE!

Kjære Mailand VGS, elever og ansatte, GRATULERER med dagen og Makerspace – dette er sykt kult!

 

♥ Antrekket ble det HM-sjørtet jeg har brukt så masse i det siste - det blir liksom bare riktig, syns jeg. Sammen med gul topp, også fra HM, og disputas-Louboutins ♥

Ønsker alle en glitrende uke ♦♦♦

 

Hei fredag ♥

Nå fikk jeg akkurat en veldig god beskjed: Artikkelen min (vår) om prompt fission gamma rays (dvs, om den gammastrålingen som sendes ut i det øyeblikket én tung kjerne splittes og blir til to) er godkjent for publisering i Physical Review C. Sånn så mailen jeg akkurat åpnet opp ut:

 

Som dere vet så er jeg fremdeles preget av hele doktorgrads/disputas-opplegget, og tappet for energi. Da er det jo sånn at man dessverre lett føler seg "mislykket" (nei, jeg mener det ikke bokstavelig, og jeg vet at jeg sikkert strengt tatt ikke burde si det høyt en gang - merk altså anførselstegnene rundt ordet mislykket),  og da kjennes det litt EKSTRA godt å få denne gode beskjeden. Dette er absolutt en skikkelig bra måte å avslutte arbeidsuken på, altså!

Jeg har jo i lang tid (tror jeg skrev om det på bloggen for første gang for tre år siden, eller noe) hatt en sånn greie at jeg skulle belønne meg ved forskjellige milepæler - altså belønning for å ha levert/fått godjent avhandlingen (da kjøpte jeg meg mitt første par med Louboutins), belønning for doktorgraden, og belønning for publisering. Planen har vært at jeg skullekjøpe meg bunad når doktorgraden var i boks, og nå som denne artikkelen blir publisert er det jo i alle fall ikke noe å lure på en gang...:) 17. mai neste år kommer jeg til å tilbringe i den nydelige Oslo-jubileumsdrakten - den er bare helt fantastisk nydelig, så det gleder jeg meg virkelig til. Planen er at jeg skal begynne med å få sydd stakken, og så skal jeg bare kjøpe meg en enkel bomullsskjorte. Deretter skal jeg ønske meg alt det flotte tilbehøret til jul og bursdager fremover. Det at jeg må "samle" litt før jeg har fullt utstyr tror jeg bare kommer til å kjennes godt; for det er jo noe i det at ting du har jobbet og "slitt" litt for blir jo bare ekstra stas 😉

 


Ellers driver jeg og forbereder morgendagens foredrag på Frokostkjelleren, ifbm UiO-festivalen. Selv om det av en eller annen grunn står "for studenter" på UiO sine nettsider, så er dette foredraget åpent for absolutt alle. Velkommen ♥

 

3

 

Denne helgen er det UiO-festivalen, og jeg skal holde foredrag i Frokostkjelleren på lørdag klokken 17:30.

Jeg har blitt bedt om å holde et sånn ganske personlig foredrag, om veien fra en drøm om å bli (ballett)danser til å studere fysikk og etterhvert ta en doktorgrad. Om oppturer og ikke minst nedturer (når beste karakterern din ett helt semester er en E, feks, og man får "studentsyken"). Men jeg står egentlig veldig fritt til å putte inn det jeg vil i dette foredraget - så hva syns DU jeg skal svare på/ta med, og hva skal til for at du har lyst til å komme på dette foredraget?

HER kan du lese mer om meg og foredraget (men det er altså på ingen måte hugget i stein), og selve festivalen. Håper mange har lyst til å komme på UiO-festivalen (og spesielt til mitt foredarg - det er gøy hvis det blir fullt 😉 ) nå til helgen!

 

1

Denne uken holdt jeg middagstale for NHO mat... Jeg startet like godt med å lese opp alle kjemikaliene som er i et helt vanlig egg; det er 67 stykker, og det høres nesten ut som poesi når du leser. Altså, bare høre på dette (bitte lille utdraget):

DHA, glukose, sukrose, fruktose, laktose, maltose, galaktose, E160c, E160a, E303, E101

Poenget var (og er!) at jeg ville ta opp dette med at ordet kjemikalie fryktelig ofte brukes som om det er et negativt ladet ord - noe som selvsagt bare er TULL. Ordet kjemikalie er et 100% nøytralt ord, som i seg selv altså hverken er negativt eller postivt.

Jeg har vel sagt dette før her på bloggen, men jeg tror dette er noe som bare kan (og bør?) gjentas med jevne mellomrom:

  1. Alt er bygget opp av atomer. Hydrogen, oksygen, karbon, natrium, klor, gull, kvikksølv, uran. Så langt kjenner vi til 118 forskjellige, og for bare noen måneder siden fikk de fire siste sine navn (nihonium, moscovium, tennessine, og oganesson, for den som er interessert i sånt).
  2. Hvis du tar flere atomer og setter dem sammen får du molekyler.
  3. Hvis du bare har én type atomer har du et grunnstoff.
  4. Hvis du har to eller flere forskjellige atomer får du en kjemisk forbindelse. – sånn som feks glukose, laktose, bordsalt eller vann. En ting som er veldig viktig å huske på er at når du lager en kjemisk forbindelse endres som regel egenskapene til atomene seg totalt! (Tenk på vann som består av hydrogen og oksygen - to brennbare gasser, men som sammen altså blir vann 😉 )
  5. Et kjemikalieer en fellesbetegnelse på både grunnstoff og kjemiske forbindelser. Absolutt alt er laget av kjemikalier. Alt! Kjemikalifritt fins ikke. Seriøst…! Hvorvidt et kjemikalie er menneskeskapt eller naturlig forteller oss nøyaktig 0 om det er farlig, eller ikke. "Naturlig = sunt" gir overhodet ingen mening, og er dessuten en svært farlig (og rett frem dum) tankegang å følge. Hvorvidt du kan uttale navnet (noe som også ofte brukes som en slags ”helsetest”: ikke spis noe med ingredienser du ikke kan uttale…Altså, jeg har ikke ord…!) på et kjemikalie er 100% irrelevant

En ting jeg syns er litt morsomt er jo at i et helt vanlig egg (ja, gjerne økologisk - det gjør absolutt ingen forskjell på dette), så fins det blant "ingrediensene" både aceton og formaldehyd - altså to kjemikalier som i aller høyeste grad kan sies å være farlige kjemikalier.

Aceton er jo det stoffet som fins i negelelakkfjerne som gjør at denne faktisk løser opp og fjerner negelelakk. -Et skikkelig løsemiddel, med andre ord. Formaldehyd omtales som "Høyst toksisk for alle dyr, uavhengig av inntaksmetode. 30 ml oralt inntak av en løsning som inneholder 40% formaldehyd har vist seg å vøre dødelig for et voksent menneske". Dette er jo et kjempefint eksempel på hvor vitkig dette med doser er; det holder liksom ikke å bare trekke ut en eller annen kjemisk forbindelse som egentlig er dødelig, heller, for hvovidt noe er farlig har alltid å gjøre med i hvilken dose det er snakk om. Når du har spist så mye egg at du begynner å nærme deg dødelig dose av formaldehyd er det ikke fomaldehyden som er problemet ditt lenger, for å si det sånn...;)

Selvsagt elsker jeg kjemikalier (vann, salt, koffein, ethanol, for å nevne noen som ligger høyt opp på listen), selv om jeg ikke nødvendigvis elsker alle kjemikalier. Men kjemikalier er veldig bra, og det tror jeg alle kan være enige i. Håper dere nyter langhelgen! Og kos dere med alle kjemikaliene ♥ ♥ ♥

 

2

 

Etter at jeg skrev om at jenter må sørge for seg selv og sin egen lykke i Dagbladet (ja, jeg må obsesse litt mer om det) har jeg fått litt forskjellige reaksjoner. Det er flere som har delt innlegget og mener at jeg treffer spikern på hodet, at det er bra skrevet osv, men så er det også en god del negative reaksjoner (nei, ikke her på bloggen, men på Facebook har jeg fått med meg flere). Hovedsakelig så kan de negative reakjsonen deles inn i to typer:

  1. Jeg kjenner faktisk ingen som er sånn som det hun snakker om , det her kan jeg bare ikke tro på. USERIØST!
  2. Herreguuud, ass, hun/du burde skaffe deg en annen omgangskrefts...god grunn til å aldri lese blogger #bloggererlitemækkedust

Nummer 1 tror altså ikke noe på at det fins jenter som tenker at de trenger en mann for å oppnå materielll lykke i livet, og nummer 2 avfeier dette med at jenter som tenker på denne måten er teite og de burde man ikke bruke tid på.

Til nummer 1 så kan jeg jo bare si at selv om du ikke kjenner noen som sier dette så betyr ikke det at de ikke eksisterer. Altså, jeg blir litt matt over at det går an å mene at "bare fordi dette ikke skjer i min omgansgkrets/de jentene jeg kjenner så fins ikke saken" - seriøst?!? Skal jeg ekstrapolere fra min egen omgangskrets så har de fleste minimum mastergrad, doktorgrad er ganske vanlig, og folk flest jobber med forskning, helst på et universitet... Det nytter jo ikke å ekstrapolere kun ut i fra din egen boble. Og med denne ekstrapoleringen så glir vi elegant over til innvending nummer 2: Nei, jeg trenger ingen ny omgangskrets; det er ikke mine nære venner som uttrykker de holdningene, og grunnen til at jeg tar opp problemstillingen er ikke fordi jeg er oppgitt over egne venner. Men jentene som tenker sånn fins, og jeg syns ikke løsningen på "problemet" er å la være å lese blogger, men kanskje heller prøve å påvirke de jentene som ikke skjønner eller tror de kan ordne seg hus/bil/interiør/shopping selv til å forstå at de både kan og må ta ansvar for seg selv. (Du skal ikke drømme om å treffe en lege, du skal drømme om og jobbe for å bli lege - og kanskje du teffer en lege på veien, eller en som driver med noe helt annet.)

Og kanskje det ikke er et veldig utbredt problem at jenter tenker at "de skal møte en mann litt penger i baklomma", men er det liksom greit bare ikke majoriteten av jentene har de holdningene? Burde ikke flest mulig jenter få muligheten til å forstå at de må ha tro på seg selv og egen evne til å være sin egen lykkes smed? Forøvrig sier mer eller mindre alle lærere jeg møter når jeg reiser rundt i Norge og holder foredrag på skoler at jeg er spot on, og at de er oppgitt over nettopp denne holdningen blant sine elever... (Kanskje man nettopp burde bruke litt mer tid i kommentarfeltene på de mest leste bloggene, nettopp for å få et lite innblikk i hvordan en del jenter tenker?)

Det er noe litt sånn Marie Antoinettesk over det hele. Å ikke evne å sette seg inn i at ikke alle andre har det samme utgangspunktet som deg selv, evt bare ikke byr seg - litt usikker på hvilken kategori som er verst...

3

 

Hei fredag!

I dag er det nøyaktig en måned siden jeg leverte avhandlingen min, og det har vært deilig å ikke tenke så veldig mye på det arbeidet på en stund. Altså, annet enn at jeg har tenkt en del over at jeg faktisk har levert... Men nå kan jeg nesten ikke la det "ligge" lenger - jeg kan for det første ikke la meg selv glemme hva det er jeg har skrevet om, og for det andre er det en del artikler som jeg refererer til som jeg bør lese om igjen, og dessuten så må jeg lese igjennom mine egne artikler, NØYE.

Min foreløpige leseliste (jeg orker ikke lage den FOR lang, for da blir jeg bare demotivert - det kommer nok til å være mer jeg skal pløye meg igjennom etterhvert som ukene går nå), ser slik ut, i litt tilfeldig rekkefølge:

  1. Validity of the generalized Brink-Axel hypothesis in neptunium-238
  2. Experimental level densities of atomic nuclei
  3. Analysis of possible systematic errors in the Oslo method
  4. Extraction of level density and γ strength function from primary γ spectra
  5. The first generation of γ-rays from hot nuclei
  6. Nuclear Data for Reactor Physics: Cross sections and level densities in the actinide region
  7. Minimization of actinide waste by multi-recycling of thoriated fuels in the EPR reactor 
  8. MURE: MCNP Utility for Reactor Evolution. Description of the methods, first applications and results

Noen av disse artiklene er rett of slett bare oppfriskning av kunnskap, mens andre må jeg jobbe en del med... Det jeg skal starte med nå, as we speak, altså, er å komme meg igjennom de tre øverste artiklene på listen. Nummer 1 og 3 er veldig vikitge, og disse må jeg forstå skikkelig, mens nummer 2 er en litt koselig oversiktsartikkel som er skrevet for "alle" - lurer på om jeg rett og slett skal ta nummer 2 aller først, som en slags hyggelig oppvarming 😉


I går var jeg i Kirkenes, og besøkte Kirkenes VGS. Der snakket jeg om kjernefysikk og forskning og sånn, og kom (som jeg nå pleier)  inn på dette med at jeg syns det er superviktig at jenter kan sørge for seg selv. Jeg lurer på om kanskje noen trodde at jeg mener å kalle jenter for golddiggere med denne kronikken (det var i alle fall mitt inntrykk fra en del kommentarer på FB etter publisering av teksten), men det er ikke det jeg egentlig prøver å si. Jeg tror nemlig at de færreste av de jentene som tenker at de trenger en mann for å kunne skaffe seg et all right hjem, og bil, osv er golddiggere; jeg tror egentlig en del kanskje bare er litt naive, og rett og slett ikke ser for seg muligheten til at man som jente selvsagt kan fikse disse tingene helt selv. Så jeg mener i alle fall ikke å kjefte, men oppfordre til å løfte blikket litt og få litt tro på seg selv og hva man faktisk kan få til her i livet - både med og uten partner, og det håper jeg i alle fall blir tydelig når jeg snakker direkte til elevene ♥

Det var forresten ikke bare jeg som snakket til elevene i går, men også Samuel Massie - og jeg må innrømme at det var faktisk skikkelig skummelt å holde foredrag etter ham; for det første var han veldig flink og entusiastisk der han sto og snakket, og i tillegg hadde han en spennende historie (hallo, liksom; han har seilt med Berserk, hva har jeg gjort sammenliknet med det?!?). Heldigvis møtte jeg tilfeldigvis noen elever som hadde vært og hørt på meg etter at jeg var ferdig (en i byen og en på flyplassen) som begge sa at de hadde likt foredraget mitt, så da får jeg bare krysse fingrene for at det ble bra...

Instamoments fra Kirkenes i går:

 

1

God mandag, alle! Denne uken er allerede godt i gang; jeg har vært i et hyggelig møte på Majorstuen, jobbet med fisjonsdataene mine (jeg troooor vi begynner å ha kontroll på disse nøytronene som forpester gamma-dataene mine nå), og jeg har dikutert med veileder-Jon – som virket fornøyd med jobben 😀
Men! Grunnen til at jeg er innom akkurat nå er ikke for å snakke om nøytroner, eller fisjon, eller gammastråling (selv om det så å si alltid er en god grunn til å snakke om disse tingene 😛 ); jeg vil gjerne tipse om at denne uken er jeg invitert til museet for samtidskunst og utstillingen NORSK NATUR, og ”Salong med bar”. Der skal jeg få sitte og fortelle litt om hvorfor jeg hater ordet naturlig:

Til den første «Salong med bar» har vi invitert Sunniva Rose, ikke bare fordi hun er ekspert på sitt felt som stipendiat i kjernefysikk, men hun er også en god formidler gjennom sin rosablogg. Hun kåserer om ordet naturlig og verdioppfatninger rundt naturlig/unaturlig.
I serien «Salong med bar» inviterer vi eksperter på felt som forholder seg til ideer i utstillingen. Vi har forespurt disse om å kåsere om tema de interesserer seg for. Serienavnet viser også til en tradisjon som startet på 1600 tallet – Salongen. I en salong møttes kunstnerne, politikere, fageksperter og andre for å få innblikk i aktuelle diskusjoner.


Det blir selvsagt veldig kjedelig dersom jeg må sitte alene og snakke til meg selv, så det er kjempekos om du har lyst til å komme – enten for å nikke megetsigende, lære noe (?), eller bli provosert (hvordan kan man være ”mot” ting som er naturlig, liksom?!?). Jeg setter pris på at du kommer, uansett grunn (vel, kanskje ikke hvis det kun er for å bue og kaste tomater, men jeg tviler liksom litt på at det er der vi er…;)).
Jeg gleder meg veldig til dette foredraget/kåseriet, og må innrømme at det er bitte litt utenfor den veldig behagelige komfort-sonen jeg ofte føler jeg beveger meg i når jeg holder foredrag - men nettopp derfor er det jo så gøy å bli spurt, siden jeg presse meg litt her. En av grunnen til at jeg ble spurt om å bidra til denne utstillingen var selvsagt DETTE blogginnlegget fra april 😉

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hva betyr egentlig "naturlig"? 
Hvordan kan vi (som mennesker) gjøre noe som er "unaturlig"?
Er noen ting mer naturlige enn andre - hva betyr i så fall det?
Hvorfor er det evt så flott med "naturlig" kontra "unaturlig"?
-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ellers er planen videre i dag å komme i gjennom litt mail, starte å skrive avsnittet om fisjon (det er jo på en måte den kjernefysiske prosessen som er grunnlaget for hele min doktorgrad, og så vidt jeg vet så er jeg den første her i Oslo som skrivr om akkurat den prosessen :D) til avhandlingen, så skal reiseregningen fra Bruges leveres (ting tar tid!), deretter er jeg nødt til å få fikset neglene mine – de er høyst unaturlige, og ser i skrivende stund ikke ut, og så skal dagen avsluttes med jobbekveld med Fabio – vi skal jobbe oss igjennom både uran og plutonium,  og forhåpentligvis begynner vi å få noe som begynner å likne på noen endelige resultater i kveld…

-------------------------------------------------------------------------------------------------------




Jenter og teknologi-turen skjer i samarbeid med NHO
Da har vi allerede kommet oss et godt stykke på vei på denne Jenter og teknologi-turneen rundt så å si hele Norge. I skrivende stund sitter jeg på Comfort Clarion Hotel i Bergen - flott beliggenhet, men det eldste og mest slitte rommet så langt på turen 😛 Ikke at jeg får nytt så mye av at vi er midt i Bergen sentrum heller, dessverre, siden vi kom fram klokken 19, og sene kvelder er ikke akkurat noe å anbefale denne uken, tror jeg 😛 Uansett, i morgen skal vi snakke i Bergen 🙂
Vi reiser altså landet rundt i vår helt egen turné-buss, og skal i løpet av denne og neste uke ha holdt 10 "show" (konferanser/foredrag) for ganske mange 9.- og 10.-klassejenter.
Synne, som er konfransier på alle arrangementene, og meg, etter at vi var ferdige i Stavanger i dag - ganske slitne, men fremdeles utrolig gira og fjasete (før vi setter oss i bilen og slukner, begge to)

"Jenter og teknologi" er et arrangement som går ut på å vise frem jenter som jobber med teknologiske fag, og målet er å få flere jenter til å vurdere realfag/teknologiske fag videre. På denne turneen så er det en jente som heter Ellen, som er utdannet elektriker og videre ingeniør, og meg, som er med og holder foredrag på hvert eneste sted vi er. Vi forteller om hvordan og hvorfor vi har endt opp der vi er, om hva vi gjør, og hvorfor vi mener at flere jenter virkelig burde vurdere liknende utdannelser. I tillegg til oss så er det mange lokale rollemodeller på hvert eneste sted - så alle arrangementene blir litt ulike.

Skal vi få opp antallet teknologer, og få de beste hodene og hendene, er vi nødt til å rekruttere talenter fra hele befolkningen. I dag er det få kvinner som velger en slik retning, og det ønsker vi å endre på, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.Vi vet at personlige møter er noe av det mest effektive for å motivere. På arrangementene vil de unge jentene møte vanlige unge kvinner, som vi håper de kan relatere seg til, utdyper Laukvik. Jentene vil møte rollemodeller fra yrkesfagene, fagskolene og høyere utdanning. NHOs medlemsbedrifter melder i Kompetansebarometeret om et ekstra stort behov for:  

  • Yrkesfag: Bygg- og anleggsteknikk, elektro, teknikk- og industriell produksjon.  
  • Tekniske fagskoler. 
  • Høyere utdanning: Ingeniør, IKT og matematiske og naturvitenskapelige fag. 
I går var vi i Kristiansand, og i dag var vi i Stavanger. På bare de to eventene har vi snakket til ca 700 jenter, og det betyr at når vi har snakket her i Bergen i morgen så vipper vi 1000 - DET ER KULT!
Etter at vi er ferdige i morgen hiver vi oss inn i vanen, for da skal vi kjøre ett av de lengste strekkene på denne turneen, nemlig Bergen-Ålesund - det er visst mer enn 7 timer i ren kjøring... Heldigvis er avslutter vi uken i Trondheim på fredag, som jeg regner med blir mindre slitsomt 🙂
Denne uken gjenstår altså Bergen i morgen (onsdag), Ålesund på torsdag, og Trondheim på fredag. Etter at jeg er ferdig på fredag setter jeg meg på flyet for å kose meg hjemme sammen med Alexandra og Anders i helgen - de beste jeg vet. Søndag kveld setter jeg meg igjen på flyet, og da er destinasjonen Alta - der snakker vi på mandag. Deretter blir det Bodø på tirsdag, Steinkjer på onsdag, Lillehammer på torsdag, og så avslutter vi i Sarpsborg på fredag.
<3 gjengen <3
Hvis du vil følge oss videre, så har vi en Facebook-side HER, på snap heter jeg sunnivarose (jeg oppdaterer selvsagt gjennom hele denne turen), og vi jentene på tur heter Teknologijenter 🙂
Hvis dere vil høre litt mer om hva jeg snakker om, og hvorfor jeg er med på dette arrangementet kan du sjekke ut denne videoen (vi testet ut Facebook Live i dag, for første gang) og radioinnlegget fra Sørlandssengia i går.
------------------------------------------
I dag har jeg faktisk fått gjort bitte bitte litte grann med nøytroner - jeg har i alle fall tenkt, og satt tankene ned på papir. Ikke akkurat stor forskning på meg i dag heller, men det er nå mer enn de siste dagene, da... Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er noe fan av å jobbe i bil; jeg blir ikke uvel med én gang, men jeg syns det er ubehagelig, og dessuten syns jeg det er fryktelig vanskelig å konsentrere meg. Får vel nesten bare innse at det blir lite forskning på meg disse 5 dagene, men heldigvis har Anders lovet å hjelpe meg litt til helgen når jeg kommer hjem <3 #nerdlove
På bildet under prøver jeg å bruke data fra en gammel artikkel (eldre enn meg) for å prøve å finne ut av hvordan nøytronene ser ut i våre detektorer, og hvordan vi skal trekke fra et visst antall av tellingene våre. Håper veldig at det går! (Hvis ikke er jeg alvorlig usikker på hvordan det kommer til å gå; hvis jeg ikke kan forsvare skikkelig at vi klarer å ta hensyn til hvor mye av vpre data som er nøytroner, og hvor mye som er gammastråling, tviler jeg sterkt på at jeg har en tredje artikkel for publisering, og hvis jeg ikke har det så er jeg veldig usikker på hva so skjer med doktorgraden...:/ )
Ønsker dere alle en super kveld!