1

Hei dere, og GOD HELG 🙂 Jeg har tilbrakt et døgn på Løkken i Trøndelag, der jeg har deltatt på Bergmannskonferansen – som foredragsholder, med foredraget Er thorium den nye oljen? Da syns jeg jo det passer litt ekstra godt å dele den siste delen av thorium-føljetongen (ikke at jeg er ferdig med thorium, men denne delen avslutter det jeg hadde planer om å dele fra doktoravhandlingen i denne omgangen).

Hva er greia med thorium, del VI

Fordeler og utfordringer med thorium-brenselssyklusen

Aller først: Det fins mer thorium i jordskorpen, enn uran (ca fire ganger mer, faktisk). Under de rette forutsetningene kan thorium-basert brensel produsere mye mindre langlivet radioaktivt avfall, og så å si null plutonium – begge deler er (antageligvis) med på å gjøre thorium-basert brensel mer spiselig for publikum. Det er også mulig å breede, eller nesten-breede, i et et termisk nøytronspektrum. Det betyr at at det er mulig å få ut mer energi fra brenselet, til og med med dagens reaktorteknologi.

På den mer «nagative siden» så er thorium-brenselssyklusen avhengig av nøytroner «utenfra», og det er utfordringer med gamma-stråling fra uran-232. Uran-232 produseres i små mengder i alle typer brensel som inneholder thorium – på to forskjellige måter som begge starter med et nøytron med høy energi:

Uran-232-isotopen har en relativt kort halveringstid, på 68.9 år, og den ender til slutt opp i bly-208, som sender fra seg en gammastråle på 2.6 MeV (fra sin første eksiterte tilstand – for de som er interessert i sånt 😉 ). Denne gammastrålingen gjør brukt thorium-brensel svært vanskelig å håndtere, og det kreves kraftig skjerming når man skal reprosessere, og lage nytt brensel. Den mest utfordrende delen av thorium-brenselssyklusen er dermed baksiden (back end). Og reprossesering er viktig, ellers blir påstanden om at man produserer mindre avfall ikke sann. Det at det alltid fins uran-232 i brukt thorium-brensel er dog ikke bare negativt – det er nemlig med på å gjøre dette brenselet mye sikrere med tanke på spreding/smugling og våpenproduksjon: For det første virker gamma-strålingen på 2.6 MeV som en signatur på brenselet, som gjør det veldig lett å detektere – smugling av thorium-brensel vil være lett å oppdage. For det andre gjør uran-232 (og den påfølgende gamma-strålingen på 2.6 MeV) det mye vanskeligere å produsere våpen fra thorium-baserte brensel enn fra uran-baserte brensel – noe som kan være en fordel med tanke på publikums aksept for teknologien.

Sist, men ikke minst, så kan det å blande thorium med våpenmateriale (altså høyanriket uran) være en utmerket måte å «brenne», og dermed nøytralisere/kvitte seg med, alt det våpengraderet uranet som allerede eksisterer rundt omkring i kjernevåpen.


Resten av innleggene i denne føljetongen kan lese her: Del I, del II, del III, del IV, og del V.


Det har vært et nydelig døgn i Trøndelag: Solen har varmet, og det var helt FULLT av hestehov langs store deler av veien mellom Løken og Værnes – sånt gjør meg så glad ♥ Så syns jeg jo det er veldig gøy å være på talerlisten sammen med så mange andre absurd flinke folk, på en konferanse med tema smart fremtid; at jeg er interessant nok til at mine tanker er av interesse.

Det obligatoriske glasset på flyplassen når oppdraget er ferdig levert, og jeg kan sitte og slappe av og jobbe litt - altså ♥

Det er forresten selvsagt ikke noe ja/nei-svar på spørsmålet i tittelen på foredragt, og det handlet jo i stor grad om denne delen fra doktoravhandlingen min 🙂

Hei dere, da er en ny uke allerede ordentlig godt i gang, og jeg syns ikke noenting passer bedre enn å følge opp dette med stråling og myter - som jeg også har lovet at jeg skulle gjøre (se, hun holder det hun lover :P). Det begynte med dette foreadraget/innlegget, der jeg kun delte 6 av de 10 mytene fra foredraget, fordi de 4 siste syntes jeg trengte litt mer enn bare to/tre setninger. (Ikke for det: De 6 i innlegget kan sikkert også gjerne få litt mer utfyllende informasjon - gi et pip, eller rop ut, hvis det er noe du vil høre mer om 🙂 )

Her kommer det en oppfølging som faktisk ikke er en av de 4 ekstra mytene (de kommer de også), men snarere en bonus for å forstå mer av det som er myter og det som er fakta.

Greia med stråling er man må følge strålevernsregler, og det aller mest grunnleggende innen strålevern er det såkalte ALARA-prinsippet, som høres sånn ut:

Stråledoser skal holdes «Så Lavt Som Rimelig Mulig» - ALARA-prinsippet. (ALARA står for As Low As Reasonably Achieveable)

Dette betyr rett og slett at de grensene man har for stråledoser ikke er satt etter "så høyt som det er trygt" (som man kanskje gjerne tenker seg), men altså "så lavt som rimelig mulig". Det er selvsagt en stor og viktig forskjell, som jeg tror veldig mange (de fleste, kanskje?) ikke er klar over. Man har på en måte bestemt seg for at stråledoser alltid skal minimeres så mye som mulig, uansett om man er milevis unna noe som kunne begynne å være farlig på noe som helst vis 🙂

Når jeg feks skal være med på plutoniumseksperiment om ca en måned (jeg gleder meg VILT; det er en direkte oppfølging av den siste artikkelen i doktorgaden min, der vi forhåpentligvis får bekreftet de resultatene vi fikk da - nå har labben nemlig fått nytt og mye mer nøyaktig utstyr) så har jeg lov til å bli utsatt for 20 ganger mer stråling (20 millisievert), enn det en «privatperson» har lov til (1 millisievert). Hvis det av en eller annen grunn skulle være nødvendig (det kommer ikke til å skje på labben her på Blindern; her har jeg aldri fått en stråledose som er stor nok til at den har vært målbar en gang med de dosimetrene vi bruker) kan jeg motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en privatperson ifølge lovverket har anledning til, i løpet av ett år. Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenninger enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen. (Altså, jeg elsker stort sett forskningen, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder av den grunn).

Årsaken til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp ALARA: For befolkningen generelt er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for de som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrensene er altså satt så lavt som rimelig mulig – uten at det er noen grunn til å vente at for eksempel dobbel dose vil være skadelig, eller til og med 10 ganger så stor dose.

Min ville gjetning er at dersom en privatperson hadde fått en stråledose på 50 millisievert så ville avisforsidene hatt overskrifter omtrent som dette: «KVINNE MOTTOK 50 GANGER HØYERE STRÅLEDOSE ENN ALARMGRENSEN!», og de ville sikkert solgt godt den dagen. (Det hele ville selvsagt ha vært komplett med et festlig radioaktivitetstegn inne i O-en i "ATOM" - noen ganger er folk så utrolig forutsigbare.) I virkeligheten betyr det «bare» at hun har fått den samme stråledosen som jeg kunne ha fått på et år, uten at det hadde vært noe voldsomt spesielt med dét.


 

 

9

I går var jeg på Nettverkssamlingen i realfag i Trøndelag (nå: Det ene fylket som heter Trøndelag, det fins ikke noe Sør- og Nord-Trøndelag lenger #samfunnsfagsfakta) og hokdt tre foredrag, for 300 realfagslærere. Det som er veldig gøy med det er at hvis hver lærer har 150 elever i snitt hvert å (og gitt at jeg når igjennom til hver lærer - det gjør jeg sikkert ikke, men forhåpentligvis ganske mange av dem 🙂 ) så betyr det at jeg indirekte er med å påvirke ganske mange elever, sånn bittelitt ♥

Det ene foredraget jeg holdt het 10 myter om stråling, og jeg tenkte jeg skulle ta noen av dem her:

Strålingen kommer og tar deg. "Stråling" høres litt mystisk og magisk ut, men den kommer fra et eller annet stoff, og med litt kunnskap er det ikke vanskeligere å beskytte seg mot enn alle mulige nadre stoffer man ønsker å beskytte seg mot. Det er latså ikke sånn "you can't hide".

♥ Stråling er farlig – uansett – og nedfallet fra Tsjernobyl vil gi 500 ekstra kreftdødsfall i Norge. Lave doser av stråling ser ikke ut til å være farlig, og det fins ganske mye forskning som peker mot at lave stråledoser til og med kan være bra for oss (Google "hormese" eller "hormesis"). Å "regne seg frem til" at det blir 500 ekstra kreftdødsfall i Norge pga Tsjernobyl er 100% useriøst og uetisk.

♥ Utslippet av (radioaktivt) cesium fra Tsjernobyl-ulykken tilsvarer 100 Hiroshima-bomber. Det kan godt hende at det stemmer, men det er en ganske uinteressant opplysing. Dette utsagnet prøver å få oss til å tenke at Tjsernobyl er som 100 Hiroshima-bomber, noe som selvsagt ikke stemmer. Saken er at det som dreper i en atombombe-eksplosjon er hovedsakelig selve sprengkraften og den enorme varmen som produseres, og ikke cesium. Et annet poeng er at man ikke får dannet akkurat de samme stoffene når en atombombe eksploderer som man får i brensleet i et kjernekraftverk - utsagnet kan like gjerne bety "i en atombombe blir det produsert veldig lite cesium sammenliknet med i et kjernekraftverk".

♥ Flere millioner mennesker kommer til å dø som en følge av utslippene fra Tsjernobylulykken. Nei. Under 100 døde som en direkte konsekvens av strålingen, og de aller fleste har fått forholdsvis lave stråledoser etter Tsjernobyl, og trenger ikke leve i frykt pga dette. Man tenker seg at det kanskje vil bli 6000 ekstra kreftdødsfall pga ulykken - som absolutt er 6000 for mange, men ikke i nærheten av millioner, som jeg har sett enkelte påstå.

♥ Etter Fukushima-ulykken var det farlig å være i Tokyo pga høye strålenivåer. Nei. Selv da det var på det høyeste strålenivået i Tokyo, etter Fukushima-ulykken, var det lavere strålenivåer der enn det det er i feks Oslo hele tiden. Norge flyttet ambassaden sin vekk fra Tokyo under ulykken - hvis Japan skulle hatt samme "sikkerhetsmarginer" på sin ambassade i Norge, måtte de ha flyttet ambassaden sin ut av landet.

♥ Valget mellom kull eller kjernekraft er som å velge mellom pest eller kolera. Nei, det er jo ikke det. Hvis du feks sammenlikner dødsfall per terawattime produsert energi så er kull DESIDERT verst (161 døde/TWh), mens kjernekraft kommer ut bedre enn til og med vannkraft (0.04 døde/TWh). Fra kull får man utslipp av CO2, svovel, svevestøv...dessuten er asken som produseres fra et kullkraftverk radioaktiv. Faktisk får du en høyere stråledose ved å bo i nærheten av et kullkraftverk enn det du får ved å bo i nærheten av et kjernekraftverk. Et kjernekraftverk ville blitt stengt på dagen (etterfulgt av store overskrifter i avisene) hvis det hadde utslipp av radioaktive stoffer på samme måte som kullkraftverk har hele tiden.

Grunnen til at jeg ikke tar alle 10 mytene er at noen av dem krever litt mer skriving enn det jeg har gjort på hver av disse punktene. Hvis det er interesse for at jeg skal dele resten, så er det bare å rope ut, så skal jeg se hva jeg kan få til 🙂


Under er Trondheims-turen i bilder (i alle fall dag 1: fra Oslo til Trondheim), litt sånn time for time ♥

Tidlig morgen, hjemme, i sminkeprosessen.

 

Etter sminke, klar for Trondheim.

 

Alt man trenger å ha med for et døgn i Trondheim (nei, jeg kan ikke vite hva jeg kommer til å ville ha på meg på scenen dagen etter).

 

Kl 9: På kontoret først, siden flyet ikke går før på ettermiddagen.

 

Jobber med foredrag nummer to.

 

Jobber med foredrag nummer tre.

 

Kaffe!

 

Te... Jeg prøver å variere litt, så det ikke blir så iiiinmari mange kaffekopper i løpet av en dag, og så syns jeg Pukka-teene er veldig fine - jeg blir litt glad av eskene, faktisk 🙂

 

Kl 14: Setter nesen mot Gardermoen.

 

Elsker den roen jeg får etter å ha sjekket inn, når jeg har godt med tid før flyet går, selvsagt. Setter meg ned med et glass vin, og boken til Henrik - et sånt tilfelle der vin og jobb faktisk kan være i skjønn forening 😉

 

Siste jobb på foredrag 2 på flyet. Sitat fra den siste rapporten til FNs klimapanel.

 

Kl 1930: Fremme!

 

2

Hei alle ♥ Jeg er en rask tur innom her for å si hei, og beklage mitt fravær, og sørge for at det ikke blir totalt fravær i dag også. I skrivende stund sitter jeg på Værnes, drikker et glass vin, og forsøker å skrive en tekst om Stephen Hawking. Jeg er i Trondheim fordi i dag har holdt tre foredrag, for 300 realfagslærere, og nå er jeg altså ferdig, og skulle helst bare sittet og drukket vinglasset og stirret ut i luften og "tømt" hjernen.

Men fysiker Stephen Hawking døde tidlig i dag tidlig; den 14. mars - pi-dagen, og Einsteins bursdag. Mens jeg sto og snakket ringte telefonen, igjen og igjen, og det rant inn med meldinger. Det meste sa jeg nei til, men NRK Ytring klarte å overtale meg til å skrive en tekst om Hawking og mitt forhold til ham... Jeg tror en hovedgrunn til at så mange visste om ham var at han var en fantastisk formidler, og når jeg selv snakker så varmt om vitenskapsformidling, hvordan kan jeg da si nei når formidling om en formidler er ønsket? Jeg landet altså på ja, selv om bildet under (som ble tatt da jeg kom meg på hotellrommet i går kveld) egentlig er en god illustrasjon av hvordan jeg føler meg akkurat nå. På toppen av alt så kom jeg på at jeg hadde en annen deadline i dag, som jeg helt hadde glemt - det ser derfor ut til at jeg rett og slett må droppe boklanseringen til Henrik Svensen i kveld, men sånn er det noen ganger. Jeg får jo uansett snakket med Henrik når jeg skal intervjue ham om boken hans 🙂

Jeg kommer sterkere tilbake i morgen!

2

Hei mandag og snøvær ♥ (Det hjertet er på ingen måte til snøværet, for snøen kan bare gå hjem og legge seg - gi meg våååår - men det er til dere, fine rosavitenskapsblogglesere!) Denne uken er det en skikkelig foredragsuke igjen (ja, i bold, faktisk); jeg skal holde en eller annen form for foredrag hver eneste dag fra mandag til fredag, så jeg får kjørt meg. Jeg tenkte derfor at det passer fint å fortsette med å svare på de spørsmålene jeg ofte svarer på i foredragene mine, som jeg begynte på i dette innlegget - da svarte jeg på spørsmålene Må man være smart? og Hvordan ikke bare gi opp?.

Forrige uke var forresten Anders syk - sengeliggende absolutt hele uken, så nå er jeg bare så utrolig nervøs for at jeg skal bli slått ut denne uken her. Det kan jeg bare ikke! Blir jeg syk nå så blir jeg nødt til å proppe meg med smertestillende/febernedsettende, og kjøre på allikevel - the show must go on, liksom! Forhåpentligvis har jeg klart meg igjennom årets influensasesong uten å bli smittet, da, og så tror jeg at neste år skal jeg ikke satse på flaks, men faktisk vaksinere meg. Jeg har virkelig bare ikke tid til å bli slått ut i 1-2 uker når jeg har forpliktelser overalt hele tiden 🙂

 

Anyways, over til denne ukens to spørsmål:

 

Hadde du gode karakterer på videregående?

Da jeg begynte å studere fysikk på UiO, høsten 2003, kom jeg rett fra videregående, der jeg hadde tatt full fordypning i matte, fysikk, og kjemi, og, ja, jeg hadde gode karakterer. Så kan jeg jo slutte å si noe mer der, men saken er at jeg er litt usikker på hvor mye de karakterene fra VGS har å si, og jeg vil derfor si litt mer:

For jeg vet ikke hvor mye det faktisk har å si, de karakteren man har fra videregående - ikke at jeg vil oppfordre til å ikke jobbe, men jeg har veldig tro på den greia med at når du ser at du trenger noe, og dermed blir motivert, så får du til nøyaktig det du vil/trenger å få til. Dessuten så er det noe med de som har toppkartakterer fra VGS, som kanskje ikke har blit SKIKKELIG utfordret på skolen, faktisk kan slite når de kommer på univeristetet fordi man for første gang i livet nettopp blir skikkelig utfordret - og det er også noe man trenger å trene seg på...

For meg så var det jo sånn at studiene absolutt ikke gikk slik jeg forventet; jeg startet ut som ganske middels, og derfra gikk det skikkelig nedoverbakke... I løpet av de 4 årene jeg holdt på med bachelorgraden (ja, jeg brukte ett år for mye på bachelorgraden) fikk jeg grovt oppsummert: 1 A, mest C, 1 E, og 5 F. 5 ganger har jeg altså strøket i et fag. Hva gjør man da? Du kan gi opp, eller gråte/rase fra deg, snu deg rundt, og rette opp i det som gikk dårlig forrige gang. Lær fra feilene dine! Det er lov (og sunt, tror jeg!) å streve 🙂

 

 

Er det vanskelig?

Ja, og nei. Skal du bli flink i noe så er det jo ikke lett, men sånn er det med ABSOLUTT ALT her i livet.

Det er dessuten ikke spesielt stas å "få til" noe alle får til - altså, hallo?!? folk ser jo på OL fordi det er noe bare veldig få får til. Så, ja, alt som er litt kult å få til er "vanskelig". Med anførselstegnene mener jeg at det krever arbeidsinnsats; skal du få til noe så må du jobbe, og trene. Tro ikke ETT ØYEBLIKK at matte er noe du bare kan, eller ikke - bare glem det, liksom (det gjelder selvsagt alle andre fag også - det er bare at matte har et sånt "rykte" om at noen bare kan det...vel, de folka kjenner ikke jeg i alle fall)! ♥♥♥


Håper dette var bitte litt oppklarende! Nå skal jeg forberede morgendagens foredrag for studenter på Høgskolen i Østfold, og så blir det tidlig kvelden, for vekkerklokken ringer klokken 5 her i morgen. Ønsker alle lesere en god uke 🙂

Da var onsdagen allerede nesten over, og denne dagen har bare gått helt sykt fort. Ennå det har egentlig "bare" skjedd to ting i dag: Del to av dagen tilbrakte jeg i studie sammen med Guri Solberg - jeg har vært gjest i podcasten Bra Damer

Det var veldig gøy, og så avslappende og lett og sitte og prate i litt over en time; om doktorgrad, ballett, studier, kjernefysikk, Louboutins, rosa, forskning og forskningsformidling...blant annet. Det er jo en ære å få være gjest i en podcast med tittelen "Bra damer", da - jeg skal ikke late som om jeg ikke syns det er inmari stas, altså. Den kommer ut på mandag 🙂

Ellers gikk første halvdel av dagen til Resedrach Bazaar, og foredraget Digital skills - hype or the future? Det temaet fortjener egentlig sitt eget innlegg, så det tror jeg at jeg skal skrive litt mer om i morgen 🙂

Jeg syns foredraget gikk sånn ganske bra - i alle fall med tanke på at dette var den første gangen jeg snakket sånn om akkurat dette temaet. Det tar jo tid å få argumentene skikkelig finslepet, og et foredrag blir jo bedre når du har holdt det, eller noe som likner, noen ganger. Jeg håper jeg får mulighet til å snakke mer om temaer som digitalisering, digitale skills versus digitale hjelpemidler, teknologi, databehandling og programmering. Det er spennende og viktige temaer, samtidig som man fort kan føle at man er med på en runde bullshitbingo når disse ordene/temaene dukker opp. Håper jeg klarte å unngå akkurat den følelsen i dag, da...

 

 

 

Hei dere ♥ Jeg driver og reiser rundt og holder foredrag på videregående om dagen, og jeg har lyst til å dele noe av det jeg snakker om med dere.

Det er jo noen ting folk alltid lurer på, som jeg prøver å svare på i foredragene mine, og jeg tenkte altså jeg skulle svare litt her på bloggen også (still gjerne flere spørsmål!). Jeg har lyst til å starte med to spørsmål nå i kveld, så får vi se hvilke andre ting dere lurer på... Jeg tror ikke jeg kommer til å klare å gjennomføre en fast ukesspalte med spørsmål og svar, men siden det ikke er alt for lenge til søknadsfrist på studier og sånn, har jeg lyst til å prøve å svare litt på sånne spørsmål en stund fremover nå - og jeg prøøøøver på å gjøre det én gang i uken. Høres det ok ut? 🙂

 


Må man være smart (evt er du smart – hvordan kan jeg i det hele tatt gi et skikkelig svar på det? Seriøst, liksom ?!?)

Tja, hva vil det egentlig si å være smart? For meg virker det som om folk (elever, studenter, og andre) ofte blander sammen "smart" (er det en slags form for talent, eller?) med å være arbeidssom.

Men det er egentlig veldig gode nyheter!

For hvis det var sånn at enten så kan du det, eller så kan du det ikke, så er det jo ingen ting du kan gjøre med det selv. Men når noe handler om hva DU gjør, så betyr det at DU kan bestemme selv hvordan det skal gå. Så, nei, du må ikke være ”smart”, men du må gjøre noen smarte ting – jobbe hardt, gjøre en innsats. Er det ikke sånn med alt man skal bli litt flink til, egentlig? Altså, det er jo ikke spesielt stas å være flink til noe absolutt alle er flinke til...? Jeg er skikkelig flink til å gå, liksom - vel, det er omtrent alle andre også. Ikke akkurat noe å skryte veldig av, dét.

Og dette med arbeid og trening er jo litt rart, for når det kommer til realfag, og spesielt matematikk, så virker det som om ganske mange tenker at den kunnskapen kommer fra oven (eller noe). Samtidig så er det ingen som tror at feks Therese Johaug har blitt så god til å stå på ski helt av seg selv (og ingen tror egentlig at det er på grunn av Closterbol-salven heller) – hun har jobbet, målrettet, antatgeligvis. Ingen tror at Magnus Carlsen har fått til det han gjør i sjakk uten hardt arbeid, osv, osv.

Men av en eller annen merkelig grunn så er det litt sånn nei, altså, matte det bare kan du, eller så kan du det ikke.

 

Sånn er det altså ikke. DU kan selv velge om du skal være "smart". (Ja, det fins sikkert enkelte unntak med dyskalkuli og den slags, men det blir selvsagt en annen sak 🙂 )

når du har jobbet superhardt i veldig lang tid, og strøket mange ganger på veien, og det "logiske" ville være å slutte, men du gjør det ikke (noen ganger egentlig uvisst hvorfor), og til slutt disputerer du og blir doktor. #denfølelsen

Hvordan ikke bare gi opp?

Dette er et spørsmål jeg har fått mange ganger opp gjennom årene, fra studenter på alle nivåer, og elever i skolen. Jeg er ikke sikker på om jeg har vært så flink til å svare skikkelig når jeg får disse spørsmålene, og det er jeg lei meg for! Her vil jeg i alle fall si noe:

Noen ganger så må du bare ikke gi opp – dust svar, jeg vet, men sånn er det faktisk. Med "å bare ikke gi opp" tenker jeg på at du noen ganger rett og slett på gå på med krum nakke, selv om du egentlig ikke ser noen grunn til det: Litt som hvis du går gjennom et skikkelig snøvær og er våt og kald og hater livet ditt. Noen ganger funker det kanskje å se for seg varme, men like ofte er det bare, nettopp, å bøye nakken og gå på – gå med bestemte skritt i den retningen du skal. Det er sånn jeg har følt meg når jeg har hatt det tøffest opp igjennom. Jeg er i en snøstorm, og i snøstormen kan du ikke bare legge deg ned – du må fortsette!

Hvis du har et klart mål, eller idé om hva du skal med et fag, eller en eksamen, eller en grad, så er det jo helt supert hvis du kan bruke det som motivasjon. Men for min del har det vært mer sånn at når jeg kommer inn den dette er bare umulig, så er jeg på en måte beyond motivasjon, da er det snøstorm-bildet som må til. Og kanskje litt sånn hvis du først har kommet hit så kan du jo ikke gi opp.


I morgen skal jeg til Larvik, så da blir det tiiidlig opp, og tiiidlig i seng (når jeg er ferdig med å skrive nå så blir det kanskije noe kveldsmat, og så er det sovetid). Også "sees" vi selvsagt i morgen til Formelfredag ♥♥♥

 

1

Nå har jeg nettopp kommet hjem, etter ennå en tur til Horten; HSN og Campus Bakkenteigen/Vestfold. Jeg har holdt foredrag, og ledet debatt - og selv om jeg sikkert har et forbedringspotensiale når det kommer til debattledelse, så er jeg veldig fornøyd med dagen.

 

 

Da jeg kom hjem var Alexandra fremdeles våken, og for én gangs skyld ble jeg glad for at hun ikke sovnet så raskt som hun burde ♥ Nå har jeg plassert meg ned i den gule stolen, med et glass vin (som Anders stakk i hånden min i det jeg var ferdig inne hos Alexandra), og forberedelser for Nytt på Nytt. Jeg er så spent! (Og fryktelig usikker på hva jeg burde ha på meg.)

Håper dere nyter kvelden  ♥ ♥ ♥

6

12 timer fra jeg gikk ut døren i dag tidlig, til jeg lukket den bak meg igjen nå for en liten stund siden. 12 timersdager, når det faktisk ikke innebærer noe slækk, er, vel, det er vel lov å si at det er litt slitsomt, er det ikke?  For å være ærlig så har jeg aller mest lyst til å gå inn på Nelly.com og nettshoppe akkurat nå - det er liksom dét nivået hjernen min er på.

I dag har jeg vært i Horten, og jobbet med et arrangement jeg skal være med på på Høyskolen i Sørøst-Norge neste uke. Jeg skal blant annet holde et kort "inspirasjonsforedrag", der jeg skal fortelle om min vei gjennom studiet, inkludert både oppturer, nedturer, og til slutt doktorgrad- Selvsagt krydret med dårlige karakterer, gode karakterer, hvorfor jeg mener realfag og teknologi er ekstremt viktig (og vi som driver med dette skal være stolte av det - enten vi studerer master i fysikk, eller skal bli ingeniør, eller underviser og inspirerer elever på videregående, eller vi driver med forskning og utvikling!), og noen historier om hvorfor mangfold er viktig (på ekte, ikke bare som et fint ord i festtaler). Foredraget føler jeg meg veldig trygg på at skal gå greit, men i tillegg skal jeg gjøre noe jeg har betydelig mindre erfaring med (det har jeg ikke gjort så mange ganger før, så det får jeg sikkert til! -fritt etter heltinne Pippi ♥); jeg skal nemlig lede en debatt...

Hovedtemaet/spørsmålet for debatten er

hvordan markedsfører vi teknologifagene (for potensielle studenter)?

- er det bra nok, liksom, og tar alle elever et skikkelig, informert valg når de "velger vekk" realfag og teknologi? (Det åpenbare, og enkle svaret er selvsagt nei...!)

I panelet sitter:

  • Turid Kristensen (Utdannings- og forskningskomiteen Stortinget)
  • Rune Hogsnes (Fylkesordfører)
  • Are Karlsen (Ordfører)
  • Vivil Hunding (NHO)
  • Øyvind Andreassen (Kongsberg Norspace)
  • Petter Åsen (Rektor på Høyskolen i Sørøst-Norge)
  • Elin Ringdal (student)

Er det noen som har noen (gode) tips til meg? Eller forslag til hva jeg burde spørre panelet om (enten alle, eller rettet mot enkelte paneldelatgere)? Rop det ut - jeg blir kjempeglad for innspill!

Som dere ser av det nydelige bildet så har jeg plassert meg ned i den gule, fine skrivestolen (ikledd joggebukse, med kaffekoppen på bordet). Anders er ikke hjemme, selvsagt, fordi han har mye han skal lære seg om hvordan krystaller dannes og vokser denne måneden 😛 Tror han skal dra fra Blindern snart, da (#phdlife), og det blir fint når han kommer hjem ♥

Forresten, når jeg snakker om Anders: Han har skrevet en tekst om selvkjørende biler i det obligatoriske kurset man må ta i etikk når man tar doktorgrad; om det i det hele tatt kan forvsares etisk å ikke ha/få selvkjørende biler. Teksten er skrevet på engelsk, men jeg lurer på om jeg skal oversette den og dele den her på bloggen, hvis det er interesse for det?

 

PS: Fikk mail fra Nytt på Nytt-redaksjonen tidligere i dag, så da fikk jeg heldigvis bekreftet at det ikke var tull eller innbilning at de ville ha meg som gjest neste uke.  Det begynte jeg nemlig (nesten) å tro, men det er det altså ikke, så da bare gleder jeg meg masse.

 

1

Som jeg nevnte for en stund tilbake så har jeg blitt invitert til å snakke på Kärnetknikdagarna i Stockholm denne uken. Denne helgen har derfor i stor grad gått med til å forberede foredrag - i tillegg til at jeg har sovet lenge, og kost meg med opptil flere kaffe på sengen. Jeg er ikke helt i mål ennå, men jeg begynner å ha slidsene klare, så da er det egentlig "bare" å bli helt trygg på det innholdet jeg skal fylle dem med.

Tirsdag morgen går turen til Gardermoen og Stockholm, slik at jeg er klar for Kärnteknikdagarna på ettermiddagen. Jeg kaller foredraget mitt denne gangen for Nuclear technology -facts, feelings, and thoirum:

Thorium is often hailed as the “new and perfect nuclear”, with no problems - something completely different from the “old, uranium based nuclear”.

This talk will explore the facts and fiction about this point of view.

Is it a good idea to demonize the current situation in the nuclear industry, in order to glorify thorium? Is this the solution to the negative feelings certain people have towards everything concerning nuclear?

In what way should we communicate nuclear power, radiation, and risk related to energy production to the public?

En liten, ikke så overraskende spoiler er vel at svaret på spørsmålet om demonisering og glorifisering er nei. Jeg skal nok utdype det litt mer enn til å bare være et enstavelsesord på tirsdag, da...;)

Det kommer til å bli som en ca ti minutters utvidet (og forbedret?) versjon av TEDxOslo-foredraget mitt fra 2013: