1

God mandag, alle! Denne uken er allerede godt i gang; jeg har vært i et hyggelig møte på Majorstuen, jobbet med fisjonsdataene mine (jeg troooor vi begynner å ha kontroll på disse nøytronene som forpester gamma-dataene mine nå), og jeg har dikutert med veileder-Jon – som virket fornøyd med jobben 😀
Men! Grunnen til at jeg er innom akkurat nå er ikke for å snakke om nøytroner, eller fisjon, eller gammastråling (selv om det så å si alltid er en god grunn til å snakke om disse tingene 😛 ); jeg vil gjerne tipse om at denne uken er jeg invitert til museet for samtidskunst og utstillingen NORSK NATUR, og ”Salong med bar”. Der skal jeg få sitte og fortelle litt om hvorfor jeg hater ordet naturlig:

Til den første «Salong med bar» har vi invitert Sunniva Rose, ikke bare fordi hun er ekspert på sitt felt som stipendiat i kjernefysikk, men hun er også en god formidler gjennom sin rosablogg. Hun kåserer om ordet naturlig og verdioppfatninger rundt naturlig/unaturlig.
I serien «Salong med bar» inviterer vi eksperter på felt som forholder seg til ideer i utstillingen. Vi har forespurt disse om å kåsere om tema de interesserer seg for. Serienavnet viser også til en tradisjon som startet på 1600 tallet – Salongen. I en salong møttes kunstnerne, politikere, fageksperter og andre for å få innblikk i aktuelle diskusjoner.


Det blir selvsagt veldig kjedelig dersom jeg må sitte alene og snakke til meg selv, så det er kjempekos om du har lyst til å komme – enten for å nikke megetsigende, lære noe (?), eller bli provosert (hvordan kan man være ”mot” ting som er naturlig, liksom?!?). Jeg setter pris på at du kommer, uansett grunn (vel, kanskje ikke hvis det kun er for å bue og kaste tomater, men jeg tviler liksom litt på at det er der vi er…;)).
Jeg gleder meg veldig til dette foredraget/kåseriet, og må innrømme at det er bitte litt utenfor den veldig behagelige komfort-sonen jeg ofte føler jeg beveger meg i når jeg holder foredrag - men nettopp derfor er det jo så gøy å bli spurt, siden jeg presse meg litt her. En av grunnen til at jeg ble spurt om å bidra til denne utstillingen var selvsagt DETTE blogginnlegget fra april 😉

-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hva betyr egentlig "naturlig"? 
Hvordan kan vi (som mennesker) gjøre noe som er "unaturlig"?
Er noen ting mer naturlige enn andre - hva betyr i så fall det?
Hvorfor er det evt så flott med "naturlig" kontra "unaturlig"?
-------------------------------------------------------------------------------------------------------

Ellers er planen videre i dag å komme i gjennom litt mail, starte å skrive avsnittet om fisjon (det er jo på en måte den kjernefysiske prosessen som er grunnlaget for hele min doktorgrad, og så vidt jeg vet så er jeg den første her i Oslo som skrivr om akkurat den prosessen :D) til avhandlingen, så skal reiseregningen fra Bruges leveres (ting tar tid!), deretter er jeg nødt til å få fikset neglene mine – de er høyst unaturlige, og ser i skrivende stund ikke ut, og så skal dagen avsluttes med jobbekveld med Fabio – vi skal jobbe oss igjennom både uran og plutonium,  og forhåpentligvis begynner vi å få noe som begynner å likne på noen endelige resultater i kveld…

-------------------------------------------------------------------------------------------------------




God kveld fra høyt her oppe i Rose-slottet, alle <3
Før sommeren fikk jeg et veldig spennende oppdrag fra magasinet Sykepleien Forskning, om å skrive en tekst om formidling. Formidling er et tema jeg virkelig brenner for, og jeg har gjort en del valg ila doktorgraden som mange mener er dumme for en karriere i Akademia, og sannsynligvis har de dessverre rett i det... Jeg har valgt å bruke mye (til tider SVÆRT mye) av tiden min som jeg egentlig skulle ha brukt til å forske, og å skrive vitenskapelige artikler, til å formidle til et bredt publikum istedetfor.
Heldigvis har jeg merket en gradvis endring når det gjelder forholdet til formidling*, og jeg håper og tror at også det å drive formidling til "folk flest" vil bli skikkelig verdsatt i Akademia snart. Og da mener jeg ikke "verdsatt" i som at man får et klapp på skulderen og noen gode ord på veien, mens den andre forskeren som ikke gadd å dele forskningen sin med flere enn de 50-100 andre i verden som virkelig forstår hva hun driver med får jobben...;)
Les hele teksten HER, om hvordan jeg begynte å formidle etter Fukushima-ulykken, og hvorfor jeg ikke har sluttet 🙂

"Formidling tar tid. Per i dag blir man «straffet» for å formidle, i og med at en som bruker halvparten av tiden sin på å formidle, kun vil ha halvparten så mye tid til å forske. Når alt kommer til alt, skal det mye til for at en med halvparten så mange publikasjoner får jobb fremfor en som har brukt all sin tid på forskning, og null på formidling.Så hvorfor gjør da jeg det? Det er et godt spørsmål som jeg til stadighet må stille meg selv. Jeg har kommet frem til at da jeg hørte om Fukushima-ulykken, kjente jeg mye på at formidling var en del av mitt samfunnsoppdrag som forsker. Folk var redde for stråling, jeg hadde kunnskap og var – og er – lønnet av deres skattepenger. Videre har jeg kommet frem til at jeg synes det er givende å forklare mitt eget, sære fagfelt på en slik måte at «vanlige» folk forstår hva det handler om. Dessuten tror jeg at det å formidle, faktisk gjør meg til en bedre forsker."

----------------------------------------------------------------- 

* Ja, det er en forskjell på forskning og formidling; selv om jeg selvsagt formidler noe når jeg skriver en vitenskapelig artikkel, så er ikke det det vi vanligvis mener med formidling, siden den vitenskapelige artikkelen er skrevet for at kansje 50 andre i verden vil syns den er interessant, og forstå noe særlig av hva det handler om. Formidling er forskning for alle interesserte, uten alle de detaljene som faktisk er mer eller mindre uinteressante for alle andre enn de der 50 stykkene 😉

2

I løpet av den tiden som har gått siden Fukushimaulykken, og jeg begynte å blogge i september 2011, har det blitt en god del foredrag. Dette trives jeg bare bedre og bedre med, og det som begynte med noen små foredrag om thorium og kjernekraft (ikke at jeg på noen måte syns det er kjedelig eller dumt å snakke om thorium, kjernekraft og egen forskning - jeg snakker fremdeles veldig gjerne om dette!) har gradvis utviklet seg til mer og mer spennende oppdrag. Blant annet har jeg fått holde tre TEDx-foredrag, jeg har fått snakke for arbeidsgiverforeningen Spekters Arbeidslivskonferanse (Kan man være en kompetent borger uten realfag?), diverse videregående skoler har invitert meg for å snakke om kjernefysikk og forskning og sånn, og i høst fikk jeg holde hovedtalen under åpningen av Universitetet i Stavanger. 
I september i fjor ba også Kathrine Aspaas meg om å snakke om Rosa forskning da hun lanserte den siste boken sin, Rosa er den nye pønken (noe jeg syns var fryktelig stas), og etter dette foredraget ble jeg kontaktet av Athenas, som lurte på om jeg kunne tenke meg å samarbeide med dem om foredrag. 
Athenas er Norges største formidler av foredrag, og jeg takke selvsagt ja til dette. Jeg er veldig stolt over å få være på listen sammen med alle de andre utrolig dyktige foredragsholderne de samarbeider med!
Les mer HER.
-------------------------------------------------------------------

"Historien om en rosanerd"; på "Jenter for realfag"

"Om kjernefysikk og forskning og sånn"; på Røyken VGS

-------------------------------------------------------------

TEDx-foredraget kan sees ved å trykke på bildet over
Foredraget for NFF kan sees HER (bildet over er kun en screen shot)
Foredraget for Cappelen Damm kan sees HER (bildet over er kun en screen shot)

------------------------------------------------------

Til slutt noen hyggelige kommentarer jeg har fått etter foredrag jeg har holdt 😀

"Var på foredraget ditt nå i dag, SÅ inspirerende! Var så godt å høre på deg - selv valgte jeg også å begynne på danselinjen på vgs, men sluttet og måtte gå et år om igjen. Det var et tungt valg, så det var så fint å høre på noen andre som har gjort det samme. Nå går jeg realfag og jeg stortrives 🙂 igjen; takk for et veldig godt o
g inspirerende foredrag!" 

"Hei! så foredraget ditt på ONS på onsdag og ville bare si det var utrolig interessant og inspirerende!" 

"Var på "jenter for realfag" på torsdag, og ble så utrolig imponert over ditt foredrag! Du virket så engasjert i det du holdt på med, og jeg ser så utrolig masse  opp til deg. Hadde fulgt med på bloggen din og lest om deg i a-magasinet en stund før foredraget, og jeg gledet meg til å høre hva du hadde å si, det var utrolig morsomt å høre om historien din, og hvordan man aldri må gi opp. Håper jeg en dag kan jobbe med deg og diskutere thorium og uran med deg, heheh :)"



Happy Saturday everyone! I suddenly remembered that I haven´t shared the English version of Sushi and Nuclear on the blog... 

Nuclear. A lot of people find the word scary, almost nobody knows what it means. Enter girly blogger and nuclear physicist Sunniva Rose. Sushi and Nuclear is a soft, poetic and personal introduction to the world on a subatomic level. A mixture of tiny atoms and big bombs, physics and femininity.
 
Sushi & Nuclear is a 12 minutes documentary made by Norwegian production company Bulldozer Film in co-production with Bacon.

The English version of the film is HERE, and for those of you that haven´t seen the Norwegian version yet - HERE it is! Enjoy 🙂

---------------------------------------------------------------------

Also remember Big Bang, tonight at NRK1, at 7:55 PM.

Da har jeg kommet frem til Genève og hotellet - med nydelig utsikt mot snødekte fjelltopper.
Har vært oppe siden 5 i dag tidlig, vet ikke sikkert hva jeg skal ha på meg i morgen ennå, og foredraget er IKKE ferdig...men følelsen er allikevel ikke så verst 🙂
Om en time blir jeg hentet på hotellet, for å dra til Le Rosey og ha prøve - utrolig deilig å bli så godt tatt vare på!

2

våknet opp til en helt fantastisk nydelig Oslo-dag på lørdag <3

jeg følte egentlig aldri jeg fikk noe svar på hvorfor kjernekraft visstnok er "ett livsfarlight sätt at värma vatten"
God onsdag, og tusen takk til alle som kom og hørte på/deltok/støttet under debatten om Kraften som splitter under Norsk sakprosafestival på lørdag! 
Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det gikk, da. Jeg syns selv det gikk ganske bra (jeg er veldig lite vant til å delta i debatter), selv om jeg fikk ganske mye kortere taletid enn Åsa Moberg – kanskje fordi en del av poenget rett og slett var å promotere hennes bok. Hun kom med en del rene faktafeil, så jeg er veldig spent på å ta fatt på boken hennes – med rød penn 😉

--------------------------------------------

Vi startet med hvert vårt ti minutters innlegg, og denne gangen laget jeg et (delvis) manus. Dette er det manuset jeg satt med. Jeg snakket litt vekk fra det på slutten, så dette er ikke hele innlegget mitt direkte gjengitt, men jeg tenkte det kanskje er flere som syns det er interessant å lese:

Jeg har nok i løpet av de siste tre årene blitt sett på som en tilhenger av kjernekraft, men jeg har egentlig aldri offentlig sagt hva jeg syns om temaet. Jeg har kommet med tall, fakta, vitenskapsbasert kunnskap om temaet; for jeg er forsker, og det er også det jeg skal være her i dag. Hva jeg syns, eller føler, er irrelevant.

Jeg, i motsetning til Åsa, forstår det jeg skriver om og det vi diskuterer (denne setningen la jeg til fordi Åsa i sin innledning sa at : ”jeg forstår jo ikke det jeg skriver om”…!)

Jeg er ikke aktivist eller lobbyist. Jeg forholder meg til fakta, og tallenes tale gjør at jeg, hvis jeg skal være ærlig, og det etterstreber jeg jo absolutt å være, faktisk ikke kan fatte og begripe at man kan være opptatt av miljø(vern) – redd for global oppvarming, og å ikke  være tilhenger av kjernekraft. Når det er sagt så mener jeg ikke at kjernekraft er uten problemer. There´s no such thing as a free lunch, ikke for vindmøller eller vannkraft – ei heller for denne vannkokingen på gigaskala 😉 Riskoen for at noeskal skje – feks en ulykke – vil aldri kunne bli null. Dette gjelder selvsagt for alt, om det er kjernekraft eller vannkraft (og konsekvensene av feks en demning som brister i Kina, kan bli enorme), eller sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø når du beveger deg ute i trafikken. Så vi gjør alle, hele tiden, ”risikoanalyser”. Kjernekraft er den aller sikreste måten å produsere energi på. I “dødsfall per terrawattime produsert energi” er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft – hvis du altså ser på alle dødsfall i en livsløpsanalyse, fra gruvedrift på uran til bygging av kraftverk til ulykker…!

Så hva om det går galt? Vi har jo sett at ulykker skjer. Før jeg sier noe om konsekvensene av en (alvorlig) ulykke må jeg bare gjøre en ting veldig klart: Et kjernkraftverk kan ALDRI eksplodere som en atombombe – sånn i tilfellet noen lurte på det. Sannsynligeheten for at akkurat dét skal skjer ér null, fordi det er fysisk umulig; som i “hvis det skulle skjedd så ville du bryte med fysikkens lover”, og det kan vi jo ikke J.

Konsekvenser av en ulykke handler ikke om stråling – selv om det er det det fokuseres på .

 

Så vil jeg si noe om stråling – dette mystiske, skumle…som vi blant annet bruker til å drepe kreftceller med. Det som skremmer her har å gjøre med biofysikk, og de biologiske effekter av ioniserende stråling, eller radioaktivitet.

Tsjernobyl. Historiens mest ironiske ulykke. Hendelsen som startet som en sikkerhetstest! 

Google “chernobyl images”, eller noe sånt, og du får mange skremmende bilder – men er det da nødvendigvis sånn at de stygge bildene du får, av feks syke mennesker med misdannelser, er pga stråling fra Tsjernobylulykken? Svaret er selvsagt nei. Alle negative ting som har skjedd i Ukraina, Hviterussland og Russland etter ulykken I 1986 er ikke pga utslipp fra Tsjernobyl.

Fakta er at under 100 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken – hovedsakelig brannfolk som ble sendt inn for å slukke brannen på kraftverket. Videre har man beregnet at ulykken kan komme til å gi mellom 4-6000 ekstra kreftdødsfall, men dette er også usikkert, og kan faktisk være et for høyt estimat.

De aller fleste, både i gamle Sovjet, og ellers i Europa (feks Norge, som omtales som å ha blitt “hardt rammet”), har fått veldig lave stråledoser – så lave at det er helt umulig å se om de har noen negativ effekt eller ikke. Men hva betyr det egentlig at vi har fått lave doser? Jo, i Norge har man feks beregnet hva gjennomsnittsnordmannen vil få som dose fra Tsjernobyl totalt over 50 år etter ulykken. Denne dosen er ¼ av den stråledosen du får på en langdistanse flytur. Altså, da jeg var I Japan I vår fikk jeg pga flyturen en stråledose som var 4 ganger større enn det jeg vil få totalt pga Tsjernobyl. Dette er ikke for å skremme folk fra å fly, men for å få et perspektiv på hva disse dosene egentlig betyr – jeg regner med ingen her vurdere å ikke fly fordi man får en liten ekstra stråledeose?

Stråling er veldig naturlig– vi er feks radioaktive selv, og du får faktisk en ekstra stråledose ved å dele seng med noen kontra å sove alene – og vi blir utsatt for radioaktivitet fra bakken, og fra verdensrommet.

I morgen skal jeg delta i samtale/debatt om kjernekraft på Norsk sakprosafestival! Det begynner klokken 16, og er i Amalie Skram-salen i Litteraturhuset (i Oslo):

Hvilken risiko løper vi med kjernekraftverk?

Hvordan kan vi redusere risikoen ved den globale oppvarmingen uten atomkraft?

Åsa Morberg, en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere, er aktuell med boken Ett ekstremt dyrt och livsfarligt sätt att värma vatten. Hun var med på å starte Folkkampanjen mot Kärnkraft och Kärnvapen i Sverige før folkeavstemniingen om kjernekraft i 1980.

På Norsk sakprosafestival møter hun Sunniva Rose (...)

Trodde du striden om kjernekraft var over? Hør argumentene. 


Så det skal jeg altså i morgen - ganske spent og litt skremt (føler meg litt liten, kanskje 😛 ). Veldig hyggelig hvis noen vil komme og se på, da! Vi skal starte med hvert vårt 10-minutters innlegg, så det er det jeg sitter og forbereder i dag, så blir det samtale/debatt mellom oss etterpå - forhåpentligvis blir det hyggelig, da <3
Sjekk og så Norsk sakprosafestival sin FB-side, for det er masse spennende som skjer i morgen, altså 😀


#phdlife on a monday:
  • The Article Club: søte Gry <3 valgte ut, og gikk igjennom en artikkel om mørk energi - "Complementarity of dark matter detectors in light of the neutrino background" (synopsis HER)
  • sofware-hjelp fra Cecilie <3 (myyye tid og frustrasjon går til denne typen "dataproblemer" - åh som jeg har lyst til å slenge hele maskinen i veggen noen ganger...eh, ganske ofte :P) - nå har jeg i alle fall en versjon av Root som funker, og jeg får kjørt våre sorteringsprogrammer 🙂
  • mail (måtte takke nei til en veldig hyggelig og spennende forespørsel fordi jeg er så presset på tid om dagen - hei, dårlig samvittighet :/ )
  • TEDx-forberedelse: første helgen i november setter jeg nesen mot Genève for å holde et nytt TEDx-foredrag der (herreguuud som jeg gleder meg!)
  • Norsk sakprosafestival-forberedelse: til lørdag skal jeg "debattere"/samtale mot/med Åsa Moberg - en av Sveriges mest kjente kjernekraftmotstandere og venstreprofiler på DETTE arrangementet  (blir nok både spennende og litt skremmende...)
...and, it´s a sunny day 😀

I dag var jeg så heldig at jeg fikk lov å være med å holde foredrag på "minikonferansen" som Jørn Hurum arrangerte på Naturhistorisk Museum - "Formidling i fremmed farvann", der jeg snakket om Kjernefysikk i Rosablogging; eller "om rosablogging og kjernefysikk og sånn", som jeg oversatte det med 😉
Her er dagens slides: 

God torsdag, fine <3

I dag er det to ting som gjelder: dataanalyse (som akkurat nå betyr "sitte og lese om ROOT og diverse, og søke etter relevante artikler - som selvsagt tar meg et godt stykke vekk fra der jeg startet, men internetten er så stor og spennende, og det er så mye å lese og så liten tid å gjøre det på"), og forberedelse av morgendagens foredrag på Naturhistorisk Museum. 
Jeg har nemlig blitt spurt av selveste Jørn Hurum (øgleforskeren som også er "faren" til fossilet Ida) om jeg kunne tenke meg å være med å holde foredrag når han skulle samle et knippe forskere som driver med formilding på, vel, en litt utradisjonell måte. Siden rosablogg om kjernefysikk og forskning og sånn ennå ikke er helt mainstream (kanskje han også syns jeg har fått til noe - ikke bare at jeg skiller meg ut, liksom :P) så ble jeg altså spurt om jeg kunne og ville delta - noe jeg selvsagt sa JA til 😉
Så kom GJERNE å hør meg i morgen klokken 13 (eller aller helst; kom på hele arrangementet - jeg tror det blir veldig bra!) - da snakker jeg i 20 minutter (veldig passende tid: ikke for langt, ikke for kort) om "Kjernefysikk i rosablogging"!
#jegelskerrosa (hvis noen var i tvil) - og sier: "Kom på foredrag!" <3
// dessuten elsker jeg de rosa Conversene (men no way at det blir flate sko i morgen, da), og buksene fra Guess