4

I dag tar jeg rett og slett en Fotballfrue, og viser frem dagen min i går, time for time, bilde for bilde; sånn kan en typisk mandag (eller typisk dag, egentlig) gjerne se ut for meg 🙂

07: trett, og null sminke - ikke glad i morgener før jeg har kommet meg ut av sengen

08: jeg har blitt "meg" og er klar for en ny dag - sa jeg at jeg elsker været om dagen, og at jeg elsker å ha en litt sånn "sporty", avslappet stil?

09: på plass foran PCen på kontoret, med dagens første jobbekaffe (i rosa kopp 😉 ) - jobber med et av ukens to foredrag

10: etter laaang samtale med Realfagsbibliotekets geolog har jeg plutselig lært mye mer om Fens-feltet (der Norge har mest thorium), pluss fått litt å lese på 🙂

11: leser og kommenterer delutredningen til Ludvigsen-utvalget

12: <3 lunsj <3 med de beste kollegaene

13: en tur nede i skranken på Realfagsbiblioteket; der vi for tiden har rumpetroll (9 stykker) - som er i ferd med å få ben <3 når de blir til frosker tror jeg at jeg må forsøke å kysse en for å se om det blir en prins...

14: jobber med søteste Karoline og Jessica - vi prøver å svare kunnskapsministeren (mer kaffe på gang 😛 )

15: ingen tvil om at vi er midt i eksamensperioden; det er fantastisk deilig vær, og det er helt nydelig på Fredrikkeplassen - allikevel er det så å si tomt

16: tiden er kommet for en tur ned til Fysikk, og diskusjon med veileder-Sunniva 

17: går litt tidlig hjem fra Blindern - må liksom det når været er som nå (altså, i morgen kan det jo plutselig være 15 grader og regn, og plutselig er resten av sommeren som det :/) - tuen går forbi Frognerparken <3

18: tid for en kaffe (Frapino) på Espresso House på Frogner Plass, og lesing/retting av Sushi og Kjernekraft-manus

19: "klar" og spent på første PT-time

20: sliiiiten

Etter at jeg kom hjem fra trening var jeg ganske så utkjørt og apatisk. Idiotisk nok så kom jeg meg ikke i seng før langt over midnatt (noen ganger lurer jeg veldig på hvor fornuften min er), men jeg orket ikke ta flere bilder etter at jeg var kommet meg hjem - hadde nok med å bare holde meg oppreist 😛
Nå er det straks kvelden her i Rose-slottet, for i morgen skal jeg opp grytidlig - for å komme meg på ny PT-time på ELIXIA (kl 07:00 *hjelp*), før det blir en ikke altfor lang dag på kontoret, og henting av frøken A rett før kl 16. Har kjøpt hoppetau til henne - spent på om hun kommer til å like det 🙂

3

Jeg står jo midt oppi en litt kjip side av forskelivet om dagen, men heldigvis opplever jeg mye god støtte - både fra kjente og ukjente (syns det er helt utrolig at mennesker som egentlig er fremmede setter seg ned og skriver lange mailer til meg - det varmer så utrolig mye; dere aner ikke), og jeg må vel rett og slett bare "stå i det", selv om det er fryktelig tungt om dagen, og jeg egentlig helst bare vil legge meg og sove (evt gjøre hyggelige ting med hyggelige mennesker). Har jo bitt meg ekstra merke i enkelte kommentarer; feks en som sa at hvis noen virkelig går inn for å "ta deg" (og jeg er personlig ikke i tvil om at det er det som er motivasjonen her), og det verste de finner er jeg har gjort feil på sitering av meg selv, og dermed selvplagiert, så kan det ikke være såååå mye ille med meg...<3


Heldigvis er ikke forskerlivet for det meste som det jeg opplever akkurat nå; det består av veldig mye mer enn missunnelse og ufin oppførsel...noe jeg jo får et klart bevis på når jeg sjekker hashtaggen #forskeliv på Instagram. Sleng dere på med denne, da, vel- det er absolutt en økning i bruken av taggen, men jeg vil så gjerne se mange mange fler! Og det er selvsagt ikke feil å tagge med #forskerliv selv om man "bare" er student - vis forskelivet på laveregrad óg; vis livet på labben, frustrasjon over kode som ikke kompilerer, obliger som må jobbes med langt utover natten, spontane lesesalsfester osv osv 😉

En ekstra gratulasjon går forresten denne gangen til Cathrine Elisabeth Fagernes, som har disputert (forsvart doktoravhandlingen sin og fått PhD-graden) siden sist *missunnelig*!

Alexandra med mamma på sin aller første forelesning i Sophus Lies auditorium // anklagen fra supertøffe Anonymous
vakre Mount Fuji // klar for trening i verdens kuleste Bulldozer Film-jakke <3<3<3

sterkest inntrykk på Japan-turen: Atomic bomb dome i Hiroshima // om feminisme i denne månedens Kamille
fysikerselfie med søteste Andreas Wahl på "Energy on the loose" i Tromsø // Tokyo

instamoment fra Cannes i påsken // Alexandra på café
klar for foredrag på TG // et utvalg av de rosa leppestiftene jeg drar rundt på hele tiden 😛
-------------------------------------
Kjære dere! dagen i dag har vært slitsom og tøff. Har faktisk grått et par ganger, til og med...
Bare en tur innom for  si at jeg lever (hehe), og at jeg ikke har sluttet med ukens (bok)anbefaling, men i dag orker jeg rett og slett ikke - etter møtet der jeg måtte "forsvare meg" ifbm selvplagiatssaken har jeg bare vært helt fullstendig utkjørt, ikke klart å svare på en mail en gang... Så planen er at jeg skal føle meg supermye bedre i morgen *håpe* og at jeg skriver om ukens bokanbefaling da - har nemlig planlagt hvilken bok det skal være, så det er ikke det det står på;) 
Så må jeg jo nesten benytte anledningen til å si TUSEN TAKK til alle de fantastisk hyggelige kommentarene jeg har fått, både her på bloggen, meldinger på FB, eller sendt direkte til meg - de betyr veldig mye alle sammen <3

Kveldens Disney-sang er Reflection fra Mulan...

18

Du som klaget meg inn for selvplagiat til de nasjonale forskningsetiske komiteene i februar. 
I midten av april fikk jeg en mail, der det sto at du hadde sendt inn en klage på meg. På meg som forsker. Doktorgradsstipendiat i kjernefysikk Sunniva Rose. Du har nilest masteroppgaven min, min første publiserte artikkel på doktorgraden, og min første proceedingsartikkel. Du har skrevet side opp og side ned for å "bevise" at jeg har plagiert meg selv.
Anklagen er skrevet på engelsk, men jeg tror du er norsk. For, la oss være ærlige; du er ikke sååå fryktelig bekymret for hva jeg har gjort eller ikke gjort (altså, det er jo ikke som om det er snakk om forskningsjuks, eller kopiering av andre) - du har lyst til å "ta" meg, av en eller annen grunn jeg ikke vet. Og, kjære Anonym, jeg syns det er fælt, og jeg syns du er kjip.
Kjære Anonym! (An)klagen din var hos de nasjonale forskningsetiske komiteene i nesten to måneder - uten at jeg visste om det - men ble avvist, og sendt nedover til Universitet i Oslo sine egne etikk-hvanåenn. I morgen må jeg møte og "forsvare" meg. Jeg gruer meg. Jeg har ikke lyst til å stå og svare på spørsmål fra dekan og instituttleder og enda fler...
I halvannen måned har jeg hatt dette hengende over meg (egentlig lenger, men det visste jeg altså ikke noe om), og jeg blir påvirket av det. Antageligvis mer enn jeg har villet innrømme for meg selv. I halvannen måned har jeg vært mer sliten, og hatt vanskelig for å konsentrere meg, når jeg skriver dette nå så presser tårene på. Kanskje jeg fremstår som tøff. Jeg vet ikke, men jeg føler meg ikke spesielt tøff. Jeg føler meg sårbar, liten, teit og ubetydelig.
Og kjære Anonym, jeg syns du er feig. Hvis du virkelig mente at jeg har gjort noe galt kunne du startet med å ta det med meg direkte.
Jeg har ikke noe å skjule, og derfor skriver jeg om dette her. Ingen skal kunne gå tilbake å si at det virket som om jeg forsøkte å skjule noe, for det er det siste jeg gjør. Jeg har kanskje gjort (nybegynner)feil. Jeg kommer sikkert til å gjøre feil fremover, og det kommer andre til å gjøre og - det er vel tross alt ganske menneskelig å feile. Én feil jeg tror har gjort (i proceedingsartikkelen) er å ikke skrive at "Rose et. al. sier xxx", en feil som det ironisk nok ligger en beskjedenhet i (ja, jeg er faktisk også beskjeden) - som fersk stipendiat har det antageligvis (jeg husker ikke lenger sikkert) føltes rart å skulle snakke om meg selv i tredje person, og referere til hva JEG har sagt tidligere. Det har i alle fall aldri vært noe ønske fra min side å gjøre meg selv noe større eller bedre enn det jeg er... Jeg er Sunniva, hverken mer eller mindre.
Det eneste positive jeg kan trekke ut av denne saken er at du nå gir meg muligheten til å bruke meg selv som eksempel på hvordan vitenskapen og den vitenskapelige prosessen fungerer; den er åpen og gjennomsiktig, og som dere kan se så kan hvem som helst lese hva jeg har publisert, bruke lupe og sammenlikne tekster og referanser og overskrifter og resultater, og forsøke å sable det ned. Denne metoden gjør jo også vitenskapen robust, men det er altså ikke noe hyggelig når man anklager noen kanskje mest for å være kjip, og ikke fordi man er bekymret over god vitenskapelig praksis...?

Anklagen din er lang og omstendelig, og nå må jeg bruke tid på denne, istedetfor feks å jobbe med manusene som skal leses inn i morgen. Jeg er sint, såret og lei meg. Dette er slitsomt og stressende, og det stjeler verdifull tid som jeg ikke kan miste. 
Men kjære Anonym! Jeg kan love deg én ting: du skal IKKE få knekke meg!

...still want it!
-----------------------------
En ny uke er godt i gang; travel, og ikke bare "på godt"... 
Nå er jeg snart på vei til Blindern for å legge siste hånd på verket før jeg skal forelese om thorium for bachelorstudentene som har tar kjernefysikk-kurset hos oss - det gleder jeg meg til 🙂 Dog så skjer det ting, som dessverre også kan være en del av forskerlivet, denne uken som jeg absolutt ikke gleder meg til. Ting som vil ta tid og fokus - tid jeg ikke har, og fokus jeg ikke vil miste.

2

God kveld fra Tokyo alle ♥

Her er det allerede kvelden dag to, men jeg bare tenkte jeg måtte en liten tur innom og si hei, og fortelle at vi hadde en fin reise, kom frem fulle av energi og gikk rett i gang med jobbing (type: gøy 😉 ). Jeg er dessverre nødt til å legge meg å sove nå, for om under 4 timer må jeg opp, slik at vi rekker å bli klare til å komme oss ut og filme når solen står opp - ja, det har bare blitt "intervallsoving" her, så langt - noe jeg egentlig tror kommer til å fortsette - så man blir litt sliten, men samtidig får man gjort sykt mye; og vi er alle enige om at det virkelig virker som om vi har vært her i fire dager allerede 😛
Uansett, her er et "lite" bilderas, og som vanlig sier et bilde mer enn 1000 ord, så her får dere en liten roman om Tokyo - en heeeelt FANTASTISK by, som oppleves som fryktelig surrealistisk, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg får denne muligheten til å dra hit på denne måten!

 

 

English summary:

Just popping by to say hi, and good night (it's already the end of day number two here), and tell you that we're here in Tokyo and working...hard, and it's a lot of fun 😉 Tokyo is really crazy - in a very good way, and we're experienceing so much, we feel like we've been here for four days. 
Anyway, I just wanted to show you these pictures before I go to sleep - in less than four hours I'm getting up again, so that I'll be ready to film when the sun rises. I feel really greatful that I get to travel to Japan and experience Tokyo in this way, it's AMAZING!

God mandag alle!

Her er jeg i gang med planlegging av denne uken, som jo på en måte blir kort - på Blindern i alle fall; for på torsdag settes nesen mot København og derfra videre mot Tokyo (OMG OMG OMG). Før den tid er det selvsagt litt forberedelser som skal gjøres; pakking, feks (kanskje jeg skal pakke UT av kofferten fra påsketuren til Cannes?), pluss at jeg MÅ få tatt litt sol så jeg ikke ser ut som et spøkelse, dessuten er det en del ting jeg har lyst til å lese meg opp på nå før vi drar - om Fukushima og området rundt, bla...
to av kjolene som skal ned i Japan-kofferten 🙂
Også er det jo litt "vanlig" jobb som må gjøres óg; det som står høyest på To Do-listen nå er "Tenketorsdag på en tirsdag", som foregår i Sophus Lies Auditorium på Blindern kl 16:15 i morgen 😀
Her skal jeg snakke 15 minutter om hvorfor jeg elsker <3 kjernefysikk <3, før det blir diskusjoner og refleksjoner rundt det å formidle forskning (sånn utenom undervisning) - jeg mener jo det er superviktig at forskere jobber med formidling, for det er viktig for samfunnet å ha en mulighet til å forstå hva man driver med på universitetene, pluss at jeg mener at hvis du bli bedre på å formidle kan du bli en bedre forsker...
Jeg tror arrangementet er mest ment for masterstudenter, men jeg syns det er kjempekult hvis det skulle komme noen andre som er interessert i det med formidling, og som kanskje vil høre to korte populærvitenskapelige foredrag - ett av meg, og ett av Roger Antonsen. Har dessuten hørt rykter om at det blir pizza når vi er ferdige 😉
--------------------------------------
Jeg er forresten ekstremt sløv noen ganger; når jeg "bare er med" på tur, feks: Var sikker på at vi skulle være i Japan i en uke, og så skulle jeg bare sjekke når flyet vårt dro fordi mamma og jeg satt og snakket om dette i går, og da innser jeg at vi skal jo være borte i halvannen uke...heldigvis at jeg har verdens beste søster og mamma som kunne hive seg rundt og hjelpe meg med Alexandra de ekstra dagene når jeg er borte! Så, da er det altså bare 3 days to go, og forhåpentligvis får jeg ikke flere "overraskelser" før den tid 😉

Da er helgen over, og i morgen starter en ny uke, med helt blanke ark og masse muligheter (selv skal jeg feks til Trondheim på Girl Geek Dinner der - helt nytt og spennende for min del 😀 ). Oppi det at hjernen min kjennes ut som om den har blitt til snørr, og at hodet mitt verker (litt, ikke så mye - men det er ubehagelig nok), måtte jeg ta en liten titt på #forskerliv-hashtaggen på Instagram, og jeg må bare dele noen #forskerliv-moments med dere, fra alle de superflinke forskerne der ute, som gladelig lar oss ta et innblikk i deres forskerhverdag. Det er bare å slenge seg på med å hashtagge bildene med #forskerliv 🙂

Apropos forskeliv, så hadde Charlotte disputasen sin (når man forsvarer doktorgraden sin - og faktisk blir doktor/phd) på fredag. Hun var (selvsagt) superflink, og jeg tror egentlig ikke noe på at hun var nervøs, for hun nailet det, og var superstø gjennom hele seansen! Etter disputasen var det feiring på Bygdøy - fikk fantastisk deilig mat, og mange fine og hyggelige taler. Her er et lite bilderas fra fredagen  (som jo startet med deltagelse i Abels Tårn for mitt vedkommende):)
Det var en nydelig middag i et veldig fint lokale på Folkemuseet på Bygdøy (som jeg i skrivende stund ikke husker navnet på). Var så heldig å få sitte på et helt fantastisk bord, med bla. Ingrid, Anders (mannen til Charlotte), og Jan, som er mannen til veilederen til Charlotte - lenge siden jeg har ledd så mye på en kveld. Charlotte var kjempefin, i rød kjole <3

1

I dag har vært en skikkelig bra dag, selv om den startet med at vi forsov oss - da fikk jeg benyttet meg av den positive siden ved friheten i forskerlivet - vi tok det helt rolig og bare hadde en deilig, sen morgen, siden jeg visste at jeg bare kunne jobbe lenger på den andre siden av arbeidsdagen (var ikke på kontoret før klokken halv elleve i dag 😛 ). Alexandra var bare blid som en sol, og så kosete og god, så jeg er glad jeg kan roe ned og bare nyte sånne øyeblikk, istedetfor å måtte bli kjempestresset fordi vi våknet to timer senere enn vanlig.
Dagen i dag har vært analyse-dag, og etter å ha sittet og jobbet meg gjennom en artikkel, skjønte jeg hva det er jeg ser på dataene mine, og det er bare kjempefint - SiRi (partikkeldetektorene våre) kommer til å være ferdig kalibrert nå any time. God følelse. I morgen er jeg skikkelig klar for en lang dag, som skal avsluttes med å pusse videre på det jeg har funnet ut i dag <3

Da klokken var ca halv åtte kom Ingrid og hentet meg på Blindern, og vi dro for å finne gave til fine Charlotte, som disputerer på fredag. Vi fant noe som jeg tror blir helt midt i blinken (hvis ikke er det jo alltid helt fint å bytte 😉 )

Kom hjem for ikke så lenge siden, gikk rett i dusjen, og har nå satt meg med laptopen i sengen, og siden dagen ble såpass bra, er jeg i så godt humør at jeg må feire med å være litt ekstra skikkelig rosablogger Saken er nemlig den at jeg virkelig prøver så godt jeg kan å være en god rosablogger - det er ikke alltid så lett, men vit at jeg virkelig gjør mitt aller beste <3<3<3

Hvis man skal være en skikkelig rosablogger så er det viktig med oppskrifter, og nå er det altfor altfor lenge siden forrige oppskrift - og dermed skikkelig på tide. I går laget jeg ostepletter/ostepannekaker/ostelapper, og de ble superbra 😀

Du trenger:

  • 6 egg
  • 1/2 boks cottage chese
  • 1 liten SS Fiberhusk
  • 1 klype salt
  • pepper
  • 1 teskje bakepulver
  • revet ost 
Som vanlig sier et bilde mer enn tusen ord, så her kommer i alle fall minst 9000 ord om osteplettene <3<3<3

sånn ser bakepulveret mitt ut - dette kjøpte jeg på Kiwi på Skøyen i går

eggene var ikke blurry i virkeligheten, også må du huske å gange dette bildet med 3 - slik at det blir 6 egg (2 ganger 3 er 6)

Fiberhusk gjør røren veldig tykk 🙂

en boks med Cottage Cheese - skikkelig favoritt

sånn ser røren ut. Da har jeg tatt alle ingrediensene bortsett fra osten i en bolle, og brukt en stavmikser til å blande det godt sammen. Lot det stå en 10 minutters tid før jeg hadde oppi en god mengde revet ost (har ikke bilde av denne, fordi jeg brukte den billige du får kjøpt på Rema1000, og den var bare ikke bra)

de stekes i en stekepanne på ca middels varme

"kjøkkenet" mitt er ikke så stort - når jeg flytter skal jeg ha mer plass på kjøkkenet

de ferdige lappene la jeg i en rosa boks

disse er ganske godt stekt, men jeg syns det var godt - du kan også steke dem mindre hvis du vil det

Håper dere liker denne oppskriften, og så håper jeg på å gi dere oppskrift på rhodium snart, har bare litt å sjekke ut først 😉
-----------------------------------

Til slutt må jeg jo nesten dele noen stemningsbilder <3

Alexandra og jeg i Frognerparken, på vei hjem fra barnehagen

sånn har vi det i rose-slottet
I morgen er det forberedelse til Abels Tårn på fredag som står på plakaten første halvdel av dagen - så husk å sette på P2 klokken 10 på fredag, da, dere. Da blir det <3 kjernefysikk <3 og <3 thorium <3 og nye <3 reaktorer <3

Forrige fredag feiret vi kvinnedagen, og alle "reale damer" på Realfagsbiblioteket, og jeg var en av de som var så heldig å få lov til å være med å representere de "nye stemmene". Som en av syv (kvinnelige) stipendiater holdt jeg et 15 minutters foredrag om den forskningen som jeg driver med. Dette er en utfordrende oppgave, og jeg kalte foredraget mitt for "Hva er egentlig greia med thoriumbrensel?". 

#realedamer: Anja, Selda, Sunniva - 3 x fysiker

Hva som faktisk er "greia" med thorium ville ha passet bedre som en forelesningsrekke over feks et semester - så jeg kunne selvsagt ha valgt å fokusere på andre ting enn det jeg gjorde, men her er i alle fall superkort om hva jeg mener er greia med thorium <3<3<3 (Beklager blanding av norsk og engelsk - jeg pratet i alle fall bar på norsk, da :P)
Thorium er lettere enn uran, og med thoriumbrensel vil man så å si ikke få dannet noe plutonium (eller andre transuraner). Det som er kjipt er at man er nødt til å blande inn en eller annen nøytronkilde, siden thorium ikke er spaltbart i seg selv, og først må omdannes til uran-233 (dette skjer ved at det spiser nøytroner). En sånn kilde kan feks være uran-235, plutonium-239, eller produsert på en eller annen måte (feks med en aksellerator). Jeg har valgt å bruke uran-235 som nøytronkilde, og storyen min er jo at dette er en supersuperbra måte å bruke opp det uranet som er i russiske atomvåpen 😉

Når man tar ut det brukte thoriumbrenselet så kan man faktisk få opp til 95% mindre avfall, og det er jo kjempefantastisk - men det er selvsagt et men; man er nødt til å resirkulere/reprosessere det brukte brenselet, og det er ikke 100% rett frem...det er dog ikke noe galt med <3 utfordringer <3

Man må jo nesten, som nordmann, nevne norsk thorium. 
Vi har en stor andel av verdens totale thoriumforekomster i Norge, og vi vet faktisk ikke hvor mye. Under er et bilde som illustrere et høyt og et lavt anslag, og en sammenlikning med energien i thoriumet sammenliknet med energien i alle norsk olje og gass (det som er hentet opp og det vi kommer til å hente opp), og den potensielle energien er altså enormt stor - uansett om vi har "mye" eller "lite" thorium. Saken er bare den at energi er jo ikke nødvendigvis det samme som verdi... Hvis det feks koster mer å utvinne thorium enn det man kan selge det for, så er det jo ikke akkurat så veldig verdifullt - og i dag er det jo ikke noe marked for det, en gang :/ Men det kan jo selvsagt forandre seg, da 😀

Generelt så pleier jeg å oppsummere når jeg snakker om thorium på denne måten:
  • Kjernekraft er en sykt sikker måte å produsere elektrisitet på, og thorium som brensel kan gjøre det enda litt sikrere (pga materialegenskapene til thorium)
  • Hvis man resirkulerer brenselet vil avfallsproduksjonen være veldig liten
  • Det er ingenting som heter "thoriumreaktor" (eller, det må i så fall være en hvilken som helst type reaktor som bruker thorium som brensel? -Og det fins mange typer reaktorer; oversikt kommer plutselig)
  • THORIUM ER IKKE 200 GANGER MER ENERGITETT ENN URAN
  • Thorium kan definitivt komme til å være viktig i en fremtid ikke så alt for langt unna 😉

-------------------------------
Gjett forresten hva jeg har gjort i dag (ikke så veldig mye å "gjette på" hvis du følger med på FB, da, men 😛 )...jepp, voice ifbm "Sushi og Kjernekraft", nede hos Bulldozer film, og, hjelp, som jeg gleder meg til tiden fremover <3
Nå er det kvelden i Rose-slottet - skal bare ta en liten titt på morgendagens foredrag på Åpen dag, der jeg skal snakke om 10 myter om stråling.
Sunniva tar selfie, beste regissør Christian jobber 😛