1

Oppgaven i forrige Formelfredag var å finne ut hvor høyt man må holde en bøtte med 10 liter på Mars for at den skal få samme potensielle energi som den har 1 meter over bakken her på jorden.

Bøtten som veier 10 kg har altså en energi på 98.1 Joule her på jorden, og jeg sa at den samme bøtten har en energi på 37.1 Joule på Mars. Det betyr at vi enkelt å greit må finne ut hvor mye høyere vi må løfte bøtten for at den skal få en energi på 98.1 J, eller, sagt med andre ord: Hvilket tall må vi gange 37.1 med for at svaret skal bli 98.1?

Likningen ser slik ut: 37.1X = 98.1, og denne løses ved å dele på 37.1 på begge sider av likhetstegnet. Da står vi igjen med X på den ene siden, og 2.64 på den andre siden, og det betyr at vi må løfte bøtten 2.64 ganger høyere på Mars enn det vi løfter den på jorden for at den potensielle energien skal være lik. Siden vi løftet bøtten 1 meter på jorden blir svaret på akkurat denne oppgaven 1 meter ganget med 2.64 er 2.64 meter over bakken 🙂 (Men denne faktoren, 2.64, gjelder uansett; feks hvis vi vil sammenlikne med en bøtte som er løftet 2 meter over bakken på jorden, så må vi løfte den 2 meter ganget med 2.64 er 5.28 meter på Mars, osv.)

Jeg har fått inn flere svar (og det er SÅ gøy!), og Bjarne svarte riktig denne gangen også 🙂


Og så må jeg komme med en presisering: Godeste teori-fysikkprofessor Susanne Viefers var rask til å kommentere på Facebook-siden til bloggen at hun måtte være litt pirkete - og dét hadde hun 100% rett i å være:

Skal teoretikeren kverulere litt og påpeke at dette ikke er formelen for potensiell energi, men et eksempel på en formel for potensiell energi...? 😉 Nemlig den potensielle energien som har med tyngdekraft å gjøre. Det finnes potensiell energi mange andre steder, for eksempel i en fjær som er strukket, ting med elektrisk ladning som befinner seg i et elektrisk felt osv osv

Med denne kommentaren ga hun meg jo masse ekstra materiale til energi-formler fremover, så det er bare å glede seg♥

2

Hei, og god fredag! Dere, denne ukens formel er superenkel: Jeg er egentlig vanligvis motstander av å komme med påstander om at noe er enkelt, men med akkurat denne er det sant. Superenkel, men også superviktig - det handler om temperatur.

Når man skal regne ut forskjellige ting der man skal putte inn temperatur (feks i termofysikk) så må man bruke denne formelen først, ellers blir alt bare feil... Er dere klare? Her kommer oppskriften:

- oppskrift -

 

- hva det betyr - 

T er temperatur, som altså ikke lenger er grader celsius, sånn som vi er vant med, men Kelvin (mer: IKKE grader Kelvin, bare Kelvin 🙂 ). C er den temperaturen du har målt, sånn vanlig i grader celsius, og 273.15 er tallet 273.15.

 

- fremgangsmåte -

Formelen forteller hvordan du går fra temperatur målt i grader celsius til Kelvin, og man tar rett og slett den temperaturen du har målt og legger til 273.15 - enklere enn det kan det vel ikke bli?

For eksempel: Hvis det er null grader (celsius) er dette det samme som 0+273.15=273.15 Kelvin.  Eller hvis temperaturen er -273.15 grader (celsius) blir det -273.15+273.15=0 Kelvin.

0 Kelvin er så langt ned man kommer, og det er det som kalles det absolutte nullpunkt. Negativ temperatur fins altså egentlig ikke, selv om vi snakker om minusgrader til vanlig. Når man kommer ned til 0 Kelvin slutter atomene å bevege seg; alt står bare stille (eller, altså, elektronene kan ikke stå stille, på grunn av Pauli-prinsippet, som man lærer om i kvantemekanikk - så heeeelt stille står ikke ting) 🙂


 

2

Ukens formel er egentlig ikke en ny formel, men endelig kan vi sette sammen ting fra tidligere innlegg, og løse praktiske problemer 🙂 Praktiske problemer av den typen du får når du skal være veldig lenge på et romskip, altså i vektløs tilstand. Med andre ord; ikke ting som er problemer for de fleste av oss...;)

I dette innlegget står det om Newtons andre lov, som kort fortalt sier at \(F = m\cdot a\), og i innlegget fra forrige ukes formel står det om sentripetalakselerasjon - altså den akselerasjonen man har når man kjører rundt og rundt i en sirkel: \(a = \frac{v^2}{r}\).

Sentripetalakselerasjon er nettopp det som gjør at vannet presses ut av klærne under sentrifugeringen i en vaskemaskinen. Trommelen snurrer rundt og de våte klærne går i sirkelbane inni maskinen. Det er små hull som gjør at vannet får lov til å renne ut mens klærne forblir på innsiden. Vått tøy minus vann er lik mindre vått tøy 🙂

I innlegget om Newtons andre lov skrev jeg om tyngdekraft. Hvis vi setter sammen idéen om sentrifugen med det vi vet om tyngdekraften på jorden har vi alt vi trenger for å finne ut hva slags romskip vi må ha for å lage "kunstig tyngdekraft" for astronauter i vektløs tilstand enten i bane rundt jorden eller kanskje på vei til Mars. Løsningen er nemlig at romskipet må ha en snurrende del sånn som dette:

Romskipet kan være formet som mye rart, men det viktige å få med seg her er den store donut'en (den er jo en slags sirkel med radius r). Hvis romskipet er vektløst vil en person som står inni kjenne at han/hun blir dyttet utover når det snurrer (tenk på tekoppen-karusellen 😉 ).

Vi kan nå kombinere de to formlene til å finne sammenhengen mellom radius på romskipet og farten det må snurre med for at en person inni opplever å bli dyttet mot gulvet akkurat like hardt som jorden drar deg ned mot gulvet. Vi starter med selve formelen

- oppskrift -

 

 

- hvorfor det blir sånn/forklaring -

Forklaringen kommer her (du kan gjerne hoppe over, hvis du ikke vil vite hvordan det er sånn, og gå rett ned til hva det betyr):

Newtons annen lov sier altså at \(F=m\cdot a\), og her på jorden er a (det som kalles tyngdeakselerasjonen) 9.81\(\frac{m}{s^2}\), så derfor blir tyngdekraften \(F=m\cdot 9.81\). Når du kjører i en sirkel så er \(a=\frac{v^2}{r}\), og siden du har en akselerasjon (som ikke er null), så blir den kraften du blir presset utover med \(F=m\cdot\frac{v^2}{r}\) (her starter man også med Newtons annen, og setter man inn \(\frac{v^2}{r}\) der det står a 🙂 )

Da har vi to forskjellige likninger som forteller om kraft: 1) \(F=m\cdot 9.81\), og 2) \(F=m\cdot \frac{v^2}{r}\). Poenget er at når vi er i det snurrende romskipet så vil vi at den kraften vi blir presset utover med skal være lik den tyngdekraften vi kjenner her på jorden, og derfor sier vi at \(F=m\cdot 9.81\) på en måte er fasiten - det er det vi må få på vestre siden av likhetstegnet i likning 2). Dermed blir det seende sånn ut: \(m\cdot 9.81=m\cdot \frac{v^2}{r}\). m er den samme på begge sider av likhetstegnet, så den kan vi bare ta bort (og det er jo litt heldig, for ellers ville det vært sånn at alle astronauter måtte hatt akkurat samme masse for at dette skulle funke, men heldigvis så er denne kraften uavhengig av massen din, eller det vi ofte kaller for vekt, da 😉 ). Så da ser det slik ut: \(9.81=\frac{v^2}{r}\), og fra denne får vi likningen over ♥

 

- hva det betyr -

 

Et romskip som i bildet øverst har en eller annen radius, og da kan vi bruke formelen for å finne ut akkurat hvor fort det må snurre for å få lik tyngdekraft som på jorden!

v er hastighet ("fart"), r er radiusen i den sirkelen du beveger deg i (radiusen til romskipet), og 9.81 er 9.81\(\frac{m}{s^2}\), eller det som kalles tyngdeakselerasjon som er det som gjelder her på jorden (ja, vi har faktisk hele tiden en akselerasjon ned mot bakken). Som alltid så må man måle hastigheten i m/s, og radius (eller en hvilken som helst avstand) i meter - ellers blir det bare krøll 😉

- fremgangsmåte -

Hvis vi har et romskip som har radius 100 meter (det er jo et ganske stort romskip, men fint tall å regne med). Da kan vi bruke formelen med én gang for å finne farten:\(v = \sqrt{r\cdot 9.81} = \sqrt{100 \cdot 9.81} = \sqrt{981} = \sqrt{981} = 31 \frac{m}{s}.\)

Det er jo egentlig ganske fort (111 km/t), men så var det jo et ganske stort romskip også. Å ha et stort romskip er viktig fordi et menneske er omtrent 2 meter, og vi vil jo ikke at føttene og hodet skal ha veldig forskjellig akselerasjon, så vi vil at menneskehøyden er liten sammenliknet med radien på sirkelen. Det kan jo hende et romskip som har halvparten så stor radius er greit nok, og da vil vi få farten

\(v = \sqrt{r\cdot 9.81} = \sqrt{50 \cdot 9.81} = \sqrt{490.5} = \sqrt{490.5} = 22.15\frac{m}{s}\), en god del lavere fart, men mer enn halvparten! Denne farten ser vi at stemmer fra grafen under. Hver rosa prikk i grafen viser hva farten må være ved forskjellige radiuser.

 

Men hvor fort må den snurre da? Da tenker jeg på antall omdreininger (bedre kjent som RPM, revolutions per minute), slik vaskemaskiner og bilmotorer ofte oppgir. Hvis du står i romskipet vil du jo i løpet av en hel runde bevege deg akkurat like mye som omkretsen på sirkelen. Omkretsen har formelen \(O = 2\pi r\), så i det første eksempelet er omkretsen

\(O = 2\pi r = 2\pi 100 = 2\cdot 3.14\cdot 100 = 628 m\). Når vi har farten 31 meter per sekund vil det jo ta \(\frac{628}{31} = 20\) sekunder å bevege seg en hel runde. På et helt minutt får vi 3 runder, altså 3 omdreininger i minuttet. For det litt mindre romskipet blir omkretsen \(O = 2\pi r = 2\pi 50 = 2\cdot 3.14\cdot 50 = 314 m\). Antall sekunder per omdreining blir da \(\frac{314}{22.15} = 14.18\), så omdreininger i minuttet blir \(60/14.18 = 4.23\), mer enn for det store romskipet.

Sånn helt til slutt, fordi det er en fin avslutning på formelfredag, og uken sånn generelt: En vaskemaskin, hvor fort må den snurre for å få nøyaktig 9.81 \(\frac{m}{s^2}\) akselerasjon? Skriv svaret i kommentarfeltet her eller på Facebook, eller send meg en snap, eller hva som helst ♥

 

3

Hei fineste lesere ♥ Ukens formel skal egentlig komme på fredager, men denne uken har jeg en ganske god unnskylding/forklaring på hvorfor jeg ikke fikk det til før nå: Denne uken skjedde det nemlig noe litt uvanlig (uvanlig som i noe man ikke gjør så ofte) - Anders og jeg ble plutselig eiere av ny og større leilighet! Vi har hatt en ganske intens leilighetsjakt nå den siste måneden pluss litt til, der vi visste at nå måtte vi finne noe, før Anders må gå in i sin PhD-innspurtsperiode, og vi plutselig ikke kan gjøre noe før om et år igjen. Så, plutselig på onsdag ettermiddag fikk vi tilslaget 😀 Hele torsdagen satt jeg i møte med Kjerneelementgruppen og diskuterte hva som skal være det viktigste man skal lære i naturfag i fremtidens skole, og på fredag hadde jeg en del arbeid å ta igjen på Blindern (siden jeg hadde vært to dage borte, i møter), og på fredag kveld måtte vi faktisk ut og feire leilighetskjøpet. I går morges dro vi på familietreff til Rendalen, og først nå kom vi hjem igjen, og endelig kommer ukens formel (uken er jo tross alt i over ennå 😉 ):

Jeg har faktisk gledet meg til jeg skulle ta tak i akkurat denne - en av de aller fineste, nemlig Newton's andre lov. Denne formelen (eller loven, som den kalles) er selve grunnsteinen i hele fysikk og beskriver hvor mye farten til en ting forandres (den akselererer) hvis man dytter på den med en kraft. Denne tingen kan være en bil, en pappeske, deg selv, eller et for eksempel et romskip. Man kom seg faktisk til månen med Newton's andre lov!

Den er egentlig bitteliten og veldig fin og søt og ser slik ut:

Newton's andre lov F=ma

F betyr kraft (force), m betyr masse (hvor tung), a betyr akselerasjon. Massen og akselerasjonen ganges med hverandre. Vi pleier å si "F er lik m ganger a". På overflaten til jorden så faller alle ting med samme akselerasjon, 9.81 \(m/s^2\) (enheten er meter per sekund i annen, og forklaringen av hvorfor det er denne rare enheten kan komme i et annet innlegg hvis det er interesse for det), alltid! Det er egentlig litt rart 🙂 Hvis du går inn i et lufttomt rom og slipper en tung kule og en lett fjær, så faller de faktisk akkurat like fort. Dette er ikke egentlig så veldig intuitivt, fordi vi sjelden er i lufttette rom, og da faller jo ikke en fjær og en kule like fort - men det er luft(motstanden) som gjør at fjæren faller saktere. I denne videoen er faktisk Brian Cox i et lufttett rom, og han slipper en bowlingkule og fjær samtidig... (me loves ♥ it):


Med Newton's andre lov kan vi regne ut hvor mye kraft jorden trekker på deg som menneske. Hvis du veier for eksempel 70 kilo (massen din er altså 70 kilogram) kan vi finne kraften jorden trekker på deg til å være

\(F = ma = 70\cdot 9.81 N = 686.7 N\). Bokstaven N betyr Newton som er enheten til kraft. Masse har enhet kilogram, akselerasjon har \(m/s^2\) og kraft har enhet Newton.

Hvis du hopper i fallskjerm blir du altså dratt nedover så du går fortere og fortere. Men når du står stille på bakken, så akselerer du jo ikke videre nedover mot jordens sentrum, og det er fordi bakken dytter deg oppover akkurat like mye som jorden drar deg nedover, slik at du står helt i ro. Hvis du hadde stått på månens overflate ville du også stått i ro, men månen trekker ikke like hardt på deg fordi den er mindre enn jorden. Derfor ville du, selv om massen din er 70 kg, veid mindre på månen enn du gjør på jorden! Faktisk veier du omtrent 6 ganger så mye på jorden som på månen. Dét betyr at musklene ikke trenger å være så sterke lenger.

 

Enda verre blir det hvis man er vektløs i verdensrommet slik som man er på den internasjonale romstasjonen (ISS, International Space Station). Å være vektløs er egentlig ganske dumt for mennesker og er grunnen til at astronauter kan få muskelsvinn ved å være i verdensrommet. Musklene blir ikke så mye brukt. Nå ser det ut til at vi mennesker kommer til å dra til Mars etterhvert, og da er det fint å finne på noe lurt så astronautene ikke mister alle musklene sine (da blir det tristefjes i romskipet). En løsning er å late som at man har gravitasjon.

Som jeg skrev over så drar jorden deg nedover med 9.81 \(m/s^2\) (det blir mindre og mindre når man drar vekk fra jorden i romskipet). Hvis vi nå får til å få denne akselerasjonen i romskipet så vil det kjennes ut som helt vanlig gravitasjon. Det er faktisk ikke mulig å skille gravitasjon og akselerasjon, og dette var noe Einstein kom på og kalte ekvivalensprinsippet.

Men å akselerere et romskip med 9.81 \(m/s^2\) koster ganske mye energi og gjør at man går fortere og fortere, noe som ikke nødvendigvis er lurt hvis man skal til Mars (da må man jo også bruke masse energi på å bremse). En måte å løse dette på er å lage kunstig gravitasjon i romskipet...

 

3

Ny uke, ny start, og nye muligheter! Denne uken starter semesteret for alvor, med forelesninger og annen undervisning, så, ja, nye muligheter er vel absolutt veldig riktig å si, eller hva? 🙂

Vi som jobber på Universitetet er ganske (jeg bare tuller - vi er VELDIG) opptatt av at vi skal være best på forskning, men vi skal også gi den beste undervisningen til studentene våre; så forrige uke varmet vi opp før undervisningsstart og alle som på en eller annen måte underviser møttes, og vi hørte på foredrag og hadde oppgaver og diskuterte. På samlingen fikk vi blant annet denne Hvem skal ut-oppgaven under her. Jeg syns den var søt og morsom og lurer veldig på hvordan de fine leserne mine vil argumentere i denne oppgaven...

Alle som har sett Nytt på Nytt (og hvem har vel aldri sett Nytt på Nytt…? 😉 ) kjenner oppgaven; enkelt og greit, hvem av de fire  under her skal ut:

Jeg vil ikke avsløre hvilken konklusjon jeg selv hoppet til, men det kan jeg ta i et eget innlegg. Jeg kan også lett argumentere for at de tre andre som jeg ikke opprinnelig valgte også kan "gå ut".

Så hvem skal ut? Kjør debatt ♥

 

Jeg syns det blir litt meningsløst å sammenlikne de forskjellige nivåene i en fysikkutdannelse - bachelor, master, phd - alle har sin sjarm og sine utfordringer. På en del måter syns jeg bachelorgraden var mest utfordrende; fordi man skal innom et så bredt spekter av fysikkfag, og allikevel skal man ganske langt ned i dybden...det er jo faktisk bachelorgraden som gjør deg til fysiker, mener nå i alle fall jeg 🙂

I dag var det en liten, uoffisiell, men veldig fin seremoni for alle de nye bachelorkandidatene fra det fine instituttet vårt, og instituttleder Jøran holdt en flott og engasjerende tale for alle studentene. Jeg likte blant annet da han sa at dere kan naturen lover, og de endrer seg ikke - selv ikke om regjeringer skifter... Det er noe med det å kunne naturlovene, altså - kombinerer man det med programmering (som bachelorkandidatene våre også kan), så er man klar for å løse maaange typer problemer.

Gratulerer med dagen til alle nye bachelorer, og lykke til videre - med mastergrader (det er jo da moroa begynner!), eller andre ting dere skal gjøre ♥

PS: TUSEN takk til de fine fysikkstudentene (nå med bachelorgrad 😉 ) som lekte i timesvis med Alexandra, og gjorde denne kvelden til et fantastisk minne, som jeg tror hun kommer til å ha med seg for alltid ♥♥♥

Alexandra often asks me "is that physics, mummy?", when I explain something to her, and very often, the answer is "yes" 🙂 (When it's not physics, it's mostly biology related questions.)
Of course she doesn't really know what physics is - and it's not that easy to give a short and simple explanation of it; not even for grown ups...but I really like Nature's definition. I find it so correct and so beautiful:
"Physics is the search for and application of rules that can help us understand and predict the world around us. (...) Physics attempts to both answer philosophical questions about the nature of the universe and provide solutions to technological problems."
Physics is everything! <3<3<3

------------------------------------------------------------
This afternoon I was interviewed by Marte Spurkland in VG, for a summer version of this podcast (in Norwegian). Can't wait to hear the result...:D

Hei alle, og spesielt hei til alle dere som går siste året på videregående, og enda ikke har søkt på høyere utdannelse <3 I morgen er søknadsfristen, og i den sammenhengen vil jeg både minne om at nå er siste sjanse, og dele et utdrag fra et intervju jeg hadde med NRK for et år siden - om hvorfor jeg valgte å bytte helt fra ballett til å studere fysikk 🙂 (Syns riktignok jeg blir fremstilt som litt vel negativ til "nerdene" - jeg er jo absolutt nerd selv, selv om jeg kanskje er litt over snittet opptatt av "overfladiske" ting 😉 )

Sunniva Rose slenger de lange beina på skrivebordet. Før trodde hun at de skulle bringe henne til ballettscener. Men nå sliter hun dem ut på linoleumet på forelesningssaler og på atomlaboratorier på Universitetet i Oslo.

Men det var ikke tall, formler og kjemiske reaksjoner hun drømte om som tenåring. – Hva fikk deg da til å velge fysikk som studie?

– Den veien var lang. På videregående gikk jeg ballettlinjen, men da jeg var 17 år forsto at jeg aldri ville bli den beste ballettdanseren, forklarer hun. 

– Så jeg tok en helomvending og gikk andre klasse på videregående skole om igjen, og valgte matte, fysikk og kjemi som spesialisering. Alle mente jeg burde bli lege fordi jeg hadde så gode karakterer. Men det synes jeg er feil fokus, sier hun.

– Hvilke egenskaper er nødvendige for å bli en god fysiker?

– Man må være nysgjerrig, systematisk og opptatt av logikk. Hvis du er typen som ser på naturen og undrer deg over hvordan alt henger sammen med alt, så kan du trolig bli en god fysiker. Dessuten tror jeg det er viktig å ikke slutte å leke og forundre seg over livet og verden. Jeg leker hver dag!

– Hvilke råd ville du gi unge som i dag lurer på om de skal studere fysikk?

– Det er en fordel å ikke slite med matematikk. Hvis du har interesse for realfag er det lurt å fordype seg i matte, kjemi og fysikk på videregående. Jo bedre du er i matte, dess lettere vil du få det. Og du kan bli god realist selv om ikke flink i matte, sier hun.
– Er du motivert, så kjør på. Ikke nøl. Men vær forberedt på at overgangen fra videregående er knallhard. Tempo på universitet er mye høyere enn på videregående. Jeg følte meg kjempedum i starten og fikk dårlige karakterer, men jeg tenker at jeg lærte mye av det. Jeg gikk mange runder med meg og var nær ved å gi opp. Jeg fikk det jeg kaller studentsyken, men så tok jeg grep og lyktes.
– Dessuten er det viktig at du som fersk student prioriterer å bli kjent med andre, engasjere deg i studentforeninger og få et sosialt nettverk. Uten venner her på Blindern føler man seg fort liten og dum.
Hele intervjuet kan leses HER
------------------------------------------------------------------
Sist, men ikke minst; her er en video om det studieprogrammet jeg har gått på - Fysikk, Astronomi og Meteorologi (FAM-programmet):
Fem studenter ved Universitetet i Oslo forteller om studiet sitt.
Medvirkende: Sigrid Noreng, Anders Hafreager, Eli Bæverfjord Rye, Henrik Andersen Sveinsson, Ina Kullmann

Siden det snart er søknadsfrist for universitetene (15. april - det er bare rett over helgen *iiiik*) tenkte jeg å tipse om noen (Facebook)sider: Aller først må jeg anbefale universitetet i Oslo (UiO) sin side - Bli kjent med UiO 🙂 Enten du har bestemt deg for å studere ved UiO, og vil bli litt bedre kjent med Norges største (og mest fantastiske universitet 😉 ), eller du er usikker og vil få litt innblikk i UiO for å kunne ta et informert valg <3 
Så er det selvsagt også "mitt" institutt: Fysisk Institutt sine Facebook-sider - for deg som lurer på hva som skjer ved norges største fysikkfaglige miljø, og kanskje lurer på å studere her hos oss...
---------------------------------------------------------
Alle studiestedene vil jo ha studenter til seg, og alle vil sikkert si at de er best...men jeg kan jo si at UiO er det største universitetet i den største byen i det største landet i - nei, vent 😉
Oslo har i alle fall flest soldager, mest lys, størst kulturtilbud, størst universitet, flest studenter, best(?) studenter 😛
Jeg elsker <3 universitetet, og selv om det var ganske tilfeldig at jeg endte opp her i Oslo, så har jeg vel aldri angret (det betyr jo ikke at det har vært en dans på roser hele tiden...). Nå har jeg vært her i mer enn 10 år(!) - litt skummelt å tenke på 😛 Samtidig trives jeg stort sett bare bedre og bedre, og min eneste frykt er at jeg vil ha blitt fullstendig institusjonalisert når jeg er ferdig med doktorgraden, og aldri kan fungere der ute i den "virkelige" verden...;)
Både lillesøster Carina og mamma har studert på MatNat på UiO - mamma og Carina på biologi, og jeg altså på fysikk - og jeg kan trygt si at vi alle varmt anbefaler norges største og beste universitet <3<3<3

Lykke til med valget, alle dere som skal søke om opptak til høyere utdanning til uken! 

Jeg tok meg rett og slett fri i mange dager, jeg! Fri fra forskning, fri fra blogg, fri fra mail - fri fra omtrent alt; og koste meg med familie og gode mennesker <3 DEILIG (og ganske sunt, tror jeg...).
Nå er derimot ferien helt over, og hverdagen er tilbake - noe som også er veldig deilig 🙂 For meg startet det friskt med et laaangt foredrag (egentlig to og et halvt) for en god gjeng realfagslærere på Romerike i dag; bla mine to "gamle" lærere i matte og fysikk i 3. klasse på VGS, og det var veldig stas. 
I morgen er det innspilling av den siste episoden av Big Bang (allerede - det skulle bare være fem episoder i denne omgang:/ ), så det betyr at torsdag og fredag blir det fullt fokus på forskning - jeg skal blant annet lage en detaljert fremdriftsplan, med milepæler og det hele *like*.

-----------------------------------------------------------

Så til tittelen på dagens innlegg: om kort tid er det søknadsfrist (15. april) til høyere utdanning (feks til UiO *hint* 😉 ), og i den sammenhengen syns jeg en repost av innlegget jeg skrev til Estine i januar er på sin plass. Hvis noen lurer på om de er flinke nok - enten det er til å velge realfag på VGS, eller det er å begynne på fysikk (feks) på universitetet. Er du motivert til å lære, og jobber HARDT, tror jeg man kan få til hva man vil...husk at de færreste får ting grati:


Kjære Estine! (mattekarakterer og sånn)



På mandag fikk jeg en kommentar her på bloggen; som jeg fikk lyst til å svare som et innlegg, og ikke bare i kommentarfeltet – for jeg tror det kan være interessant for flere enn bare den som kommenterte:



Kjære estine, så gøy at du har lyst til å studere fysikk!
Nå har ikke jeg 100% oversikt over de forskjellige typene matte på VGS i dag (i hine hårde dager, dvs før Kunnskapsløftet, het det MX og MY, og jeg hadde selv den mest ”teoretiske matten” som var MX), men du har jo toppkarakterer (ja, 5 er også en toppkarakter 😉 ), så dårlig er du i alle fall IKKE!
Siden du sier du ikke er utpreget kjempegod (men allikevel har de karakteren du oppgir) så gjetter jeg på to ting:

  1. du er jente
  2.  du har måttet jobbe for å oppnå de karakteren du har fått – det har ikke kommet av seg selv


Jenter har ofte lavere selvtillit når det kommer til slike spørsmål, og tror oftere enn gutter at de må prestere bedre i for eksempel matte før de tror at de kan få til noe (for eksempel studere fysikk). Og, ja, jeg har forskning til å støtte oppunder dette utsagnet dersom noen syns dette var en voldsom generalisering å komme med. Uansett; dette har ikke noe å si for videre svar, og om du er gutt så gjelder jo resten av innlegget mitt uansett 😉
Hvis det er sånn at du har lagt ned en god del innsats for å oppnå de resultatene du har, tenker du kanskje at du ikke er så god, for hadde du vært ”god” så hadde det kommet av seg selv(?). Vel, det er bullshit. Det viktige her er at du klarer å få det til! For noen koster det mye, for andre koster det mindre (urettferdig, kanskje, ja, men sånn er livet, og det dealer vi med) – men faktisk tror jeg at det kan være en fordel når man først kommer opp på universitetet å ha opplevd at man faktisk må jobbe litt for å få til ting, for ellers kan man kanskje lettere få seg en ubehagelig overraskelse (de fleste må jobbe for å få gode karakterer på universitetet – noen ganger kreves det HARD jobbing for i det hele tatt å stå, men, åh, så godt en ”seier” smaker etter skikkelig innsats!)
Man sier ofte at det kreves 10% talent og 90% innsats for å få til noe – dette tror jeg gjelder for fysikkstudier óg.
Så til det egentlige spørsmålet: hva slags karakterer hadde jeg?
Jeg hadde full fordypning (2. og 3. klasse) i både matte og fysikk. I matte troooor jeg (jeg begynner åpenbart å bli senil siden jeg ikke husker eksakt) at jeg lå og vippet mellom 5 og 6 begge årene, men at jeg (med en god innsats) klarte å vippe meg opp begge år. I fysikk husker jeg bedre hvordan det gikk: der husker jeg meget klart at jeg fikk 4 i 2. Klasse, for på slutten av vårsemesteret hadde jeg en lengre prat med fysikklæreren min der jeg spurte om han trodde jeg kunne fortsette med fysikk i 3. Klasse, siden jeg tross alt ikke var ”utpreget kjempegod i faget” (jeg følte meg vel strengt tatt fryktelig dårlig, og fysikk var definitivt det faget jeg strevde mest med). Læreren ga meg klarsignal, men sa også selvsagt at jeg måtte jobbe. I 3. Klasse lå jeg og vippet mellom 4 og 5, men klarte å jobbe meg opp til 5 som avsluttende karakter fra VGS (tror det må ha vært astrofysikkapittelet som ”reddet” meg), og jeg husker jeg også fikk 5 på avsluttende, skriftlig eksamen (og den jobbet jeg for).
Håper dette var litt oppklarende 😉
Lykke til videre – forhåpentligvis med fysikkstudier! (Kanskje sees vi på Blindern om noen år…)
Klem fra Sunniva <3