2

Da får jeg endelig lov til å fortelle det; om en drøy måned blir jeg å se på TV, på NRK-programmet "Big Bang med Linhave og Bergh" (relansering av programmet som gikk i 2010/2011 under navnet "Lyngbø og Hærlands Big Bang").
Helt kort fortalt så er Big Bang et populærvitenskapelig underholdningsprogram med et fast ekspertpanel (det er der jeg skal være med) og to programledere (Ingrid Gjessing Linhave og Kåre Magnus Bergh) som stiller de små spørsmålene om de store temaene de alltid har ønsket å få svar på.
Resten av panelet er det samme som for 4 år siden: Marlen Ferrer (historiker), Tian Sørhaug (sosialantropolog), Stig Johannesen (lege) og Dag Hessen (biolog).

Big Bang er selvsagt grunnen til at jeg tidligere denne uken trengte flytende nitrogen, og at jeg ble sminket hos NRK 😉



Det er mulig å være publikum på innspillingene av programmet - det er gratis, men begrensete plasser...bare klikk HER for å komme til riktig side 🙂

JEG GLEDER MEG! (Også er jeg veeeeldig spent, da...)

1


På mandag fikk jeg en kommentar her på bloggen; som jeg fikk lyst til å svare som et innlegg, og ikke bare i kommentarfeltet – for jeg tror det kan være interessant for flere enn bare den som kommenterte:



Kjære estine, så gøy at du har lyst til å studere fysikk!
Nå har ikke jeg 100% oversikt over de forskjellige typene matte på VGS i dag (i hine hårde dager, dvs før Kunnskapsløftet, het det MX og MY, og jeg hadde selv den mest ”teoretiske matten” som var MX), men du har jo toppkarakterer (ja, 5 er også en toppkarakter 😉 ), så dårlig er du i alle fall IKKE!
Siden du sier du ikke er utpreget kjempegod (men allikevel har de karakteren du oppgir) så gjetter jeg på to ting:
  1. du er jente
  2.  du har måttet jobbe for å oppnå de karakteren du har fått – det har ikke kommet av seg selv

Jenter har ofte lavere selvtillit når det kommer til slike spørsmål, og tror oftere enn gutter at de må prestere bedre i for eksempel matte før de tror at de kan få til noe (for eksempel studere fysikk). Og, ja, jeg har forskning til å støtte oppunder dette utsagnet dersom noen syns dette var en voldsom generalisering å komme med. Uansett; dette har ikke noe å si for videre svar, og om du er gutt så gjelder jo resten av innlegget mitt uansett 😉
Hvis det er sånn at du har lagt ned en god del innsats for å oppnå de resultatene du har, tenker du kanskje at du ikke er så god, for hadde du vært ”god” så hadde det kommet av seg selv(?). Vel, det er bullshit. Det viktige her er at du klarer å få det til! For noen koster det mye, for andre koster det mindre (urettferdig, kanskje, ja, men sånn er livet, og det dealer vi med) – men faktisk tror jeg at det kan være en fordel når man først kommer opp på universitetet å ha opplevd at man faktisk må jobbe litt for å få til ting, for ellers kan man kanskje lettere få seg en ubehagelig overraskelse (de fleste må jobbe for å få gode karakterer på universitetet – noen ganger kreves det HARD jobbing for i det hele tatt å stå, men, åh, så godt en ”seier” smaker etter skikkelig innsats!)
Man sier ofte at det kreves 10% talent og 90% innsats for å få til noe – dette tror jeg gjelder for fysikkstudier óg.
Så til det egentlige spørsmålet: hva slags karakterer hadde jeg?
Jeg hadde full fordypning (2. og 3. klasse) i både matte og fysikk. I matte troooor jeg (jeg begynner åpenbart å bli senil siden jeg ikke husker eksakt) at jeg lå og vippet mellom 5 og 6 begge årene, men at jeg (med en god innsats) klarte å vippe meg opp begge år. I fysikk husker jeg bedre hvordan det gikk: der husker jeg meget klart at jeg fikk 4 i 2. Klasse, for på slutten av vårsemesteret hadde jeg en lengre prat med fysikklæreren min der jeg spurte om han trodde jeg kunne fortsette med fysikk i 3. Klasse, siden jeg tross alt ikke var ”utpreget kjempegod i faget” (jeg følte meg vel strengt tatt fryktelig dårlig, og fysikk var definitivt det faget jeg strevde mest med). Læreren ga meg klarsignal, men sa også selvsagt at jeg måtte jobbe J I 3. Klasse lå jeg og vippet mellom 4 og 5, men klarte å jobbe meg opp til 5 som avsluttende karakter fra VGS (tror det må ha vært astrofysikkapittelet som ”reddet” meg), og jeg husker jeg også fikk 5 på avsluttende, skriftlig eksamen (og den jobbet jeg for).
Håper dette var litt oppklarende 😉
Lykke til videre – forhåpentligvis med fysikkstudier! (Kanskje sees vi på Blindern om noen år…)
Klem fra Sunniva <3




God tirsdag fineste lesere, og happy nobel week <3
I går ble det jo annonsert at årets nobelpris i medisin går til to nordmenn - iiik, det er så fantastsik kult, syns jeg! Første gangen at nobelprisen i medisin går til noen  i Norge 🙂 Og i dag annonseres årets vinnere av nobelprisen i fysikk - helt sikkert ikke til noen nordmenn, men det er stas med nobelpris uansett, da. 
I skrivende stund sitter jeg i Store Fysiske auditorium på Blindern, der det selvsagt skal livestreames fra Stockholm, og kunngjøringen av årets vinnere. Jeg får dessverre ikke med meg selve kunngjøringen, for jeg har PT-time på ELIXIA da, og oppdaget dessverre litt for sent at det kræsjet med offentliggjøringen...men men; jeg får med meg kaffe, mingling og et kort foredrag først - også klarer jeg nok å finne ut av hvem som fikk årets pris etter at jeg er ferdig med timen 😉
Gruer meg egentlig litt til PT-timen, forresten, har liksom vært så svimmel i det siste (også i dag), og det er jo ikke noe sånn kjempeutgangspunkt for hard trening :/ Får vel bare saste på at jeg føler meg bedre etterpå...

PS: HER er årets spekulasjoner rundt hvem som får nobelprisen i fysikk fra flinke Bjørn på Kollokvium - en vitenskapsblogg som jeg absolutt kan anbefale 😀

Jeg har lenge hatt en tanke om å vise frem karakterene jeg har samlet sammen ila mine 11 år på UiO...saken er nemlig den at jeg i det siste har holdt en del foredrag der jeg forteller "min historie", fra fersk fysikk-student høsten 2003, via noen ganske tøffe år, frem til ansatt på UiO som doktogradsstipendiat i dag. Jeg pleier å si at karakterene mine på bachelor var ganske "normalfordelte", og at jeg med et nødskrik kom meg inn på master...og at alt forandret seg da jeg virkelig ble motivert som masterstudent. Men det er én ting å si at sånn var det, kontra å faktisk vise det frem - så til foredraget jeg holdt for de ferske fysikk/FAM-studentene nå på mandag syntes jeg tiden var inne for å sette meg ned og gå igjennom karakterene mine, og å lage et søylediagram (og, hjelp, så privat og skummelt det var å vise det frem - men det er bra å presse seg selv litt, og å gjøre det man syns er ubehagelig, da):
Poenget mitt er vel både det at selv om det går dårlig så betyr ikke det at man nødvendigvis er "dum" eller har valgt feil studium, og at det er mulig å reise seg igjen når man faller. Dessuten så skjedde jo det da jeg fikk velge mer retning på fagene mine at jeg fikk en helt annen motivasjon enn det jeg hadde for mange av de grunnleggende, obligatoriske matte- og fysikkfagene, og med god motivasjon ble det enkelt å bare jobbe og jobbe og jobbe - og med hard jobbing kan man klare nesten alt (feks toppkarakterer - de kommer ikke gratis 😉 ).
Videre i foredraget viste jeg disse to foilene - jeg liker spesielt godt sitatet jeg avsluttet med, som kommer fra gode Lise: "Enten så går det bra, eller så går det over" - det gjelder jo litt for alt her i livet, egentlig 😉

Foredragsoutfiten ble valgt etter metoden: "dette er så å si det eneste plagget jeg har pakket ut av alle søplesekkene og heldigvis lå det et par sko på toppen av en pappeske som passet til" - og jeg syns egentlig det fungerte overraskende bra. Elsker det enkle snittet på denne kjolen; som lett kan pyntes opp med et par hæler - noe jeg også gjorde, selv om det ikke syns på bildet, siden Alexandra insisterte på å stå foran speilet og tøyse <3
de nye fysikk-studentene i StoreFy (Store Fysiske auditoium) for aller første gang (?)

Når den norske sommeren er på sit aller mest fantastiske,  som nå, da er det ganske fint med den friheten mhear i jobbe som forsker. Å bare kunne ta med seg artiklene du skal lese, det du skriver på, tankene dine ut i solen. Selv fant jeg ut at det var et hån mot solen å sitte ensom inne på kontoret i dag, så jeg to med meg litt arbeid, en bikini og en flaske vann ut på Hovedøya.8

Så nydelig å bare sanse, og jeg må bare tenke på hvor fantastisk det er at alt dette rundt oss; skyene, vannet, jeg - alt er satt sammen av atomer,  og atomene et dannet i døende sjener, og egentlig er vi alle bare  stjernestøv ♥♥♥

Håper alle gjør det de kan for å nyte dagene! Selv tenker jeg at jeg skal bli flinkere til å leve litt mer i nuet; nyte det øyeblikket som er akkurat nå, og  ikke  hele tiden tenke på hva som kommer til å være om et halvt år, neste uke, eller til og med i morgen ♥

God onsdags kveld supersupersuperstjerner <3

I dag var jeg på Røyken videregående skole og holdt faktisk to foredrag - så ganske intens dag, sånn sett. Begge foredragene i dag (som ikke var helt like), pluss foredraget jeg hadde på DN Talentkonferanse var litt sånn "motivasjonsforedrag"/"historien om Sunniva", og det har blitt litt mer dreining mot sånne type tema i det siste - noe jeg egentlig liker veldig godt, og jeg tror jeg har lyst til å grave frem et gammelt "motivasjonsinnlegg" jeg har jobbet på en stund, og gjøre det ferdig og dele noen slides fra de siste dagene med dere. Bare ikke akkurat nå, for nå er det kvelden og veldig snart sengen som kaller - og jeg vil egentlig bare dele noen av den siste månedens instamoments med de søsteste, mest rosa blogglesere i hele verden 😉
@sunnivarose

Alexandra lørdagskoser seg med nettbrett i sengen sin // noen ganger ser ting bra ut; som dataene mine sammenliknet med data fra en artikkel fra 1968 - da blir jeg glad #forskerliv
35 år siden Three Mile Island-ulykken den 28. mars // så fantastsik nydelig vær den dagen jeg var på DN Talentkonferanse i Bergen - det måtte jo bli en lys, vårlig kjole 
  flyselfie med Anita Krohn Traaseth og meg selv på vei hjem fra Girl Geek Dinner i Trondheim // elsker Joe and the Juice i Karenslyst Allé på Skøyen; sist gang jeg var der fikk jeg denne fantastisk søte kreasjonen <3
jeg er månedens "portrett" i bladet Mamma // superkult redaksjonsselfie med superkule damer
forberedelse av et av foredragene jeg holdt i dag // Alexandra insisterer på å trille kusine Andrea - pågangsmotet er det ikke noe å si på 😉 
beste Charlotte diputerer - plutselig var hun Dr. Med. // nye foredragssko <3

--------------------------

I morgen blir det mer foredragsforberedelse - eller, egentlig litt mer "forelesning" denne gang; skal nemlig snakke til de fantastsike, flinke og herlige kollegaene mine på Realfagsbiblioteket, og prøve å fortelle litt om hva egentlig fysikk er - og jeg må bare innrømme at jeg syns det er vanskelig :/ Forelesningen skal holdes på fredag, så hele morgendagen kommer nok til å gå tilå jobbe med dette. Heldigvis har jeg fått et svar av Google, da; fysikk er egentlig alt 😉 (Og det er jo egentlig det jeg mener og, men det funker lisom litt dårlig å si at "hei, nå skal jeg snakke litt om fysikk, fysikk er alt, takk for oppmerksomheten"). Skal nok få vridd hjernen litt i morgen, ja.

 

Og heeelt til slutt et lite "skrytebilde": Alexandra og jeg har tegnet og skrevet og hatt vår første lille kjernefysikk-sesjon *elsk* Alexandra valgte ut farger og skrev, og jeg tegnet og forklarte <3

For ganske lenge siden fikk jeg en mail fra en som lurte på om jeg hadde bøker jeg kunne anbefale for folk som vil lære seg litt mer fysikk, og det har jeg selbvsagt 🙂 Hvis man skal lære og forstå fysikk må man jo starte med basicsen, og derfor går mine tanker automatisk til videregående, da jeg for første gang fordypet meg i fysikk - og de bøkene jeg brukte da.
Ukens torsdagsanbefaling (på en fredag) blir derfor ERGO-fysikkbøkene.
Dette er den boken jeg hadde i tredje klasse (i andre klasse hadde jeg noen andre bøker, men jeg drømte om ERGO) - og da var det den mest sexy fysikklæreboken på markedet <3 I dag må jeg innrømme at det er  flere bøker enn ERGO som har skjønt at også fysikkbøker kan ha farger og bilder og tekstbokser i forskjellige farger, da, men ERGO var liksom min første forelskelse - så beklager dere andre lærebøker...
Bildene under er fra 2. klasse-boken, altså beregnet for de som aldri har hatt noe fysikk før (bare vanlig naturfag).

"ERGO FYSIKK er et moderne og variert fysikkverk som dekker læreplanen i programfaget fysikk. Læreverket består av lærebok og nettressurs både for elev og lærer. Fagstoffet konkretiseres med mengder av spennende eksempler og varierte oppgaver som vekker elevenes faglige engasjement. Det er lagt vekt på motiverende tekster og korte, konsise forklaringer."

Så utrolig deilig å lese fag på norsk - LUKSUS!
Nå er det snart avgårde til Blindern, tror jeg må få med meg dagens innspilling av Abels Tårn i Realfagsbiblioteket (Vilhelm Bjerknes hus)

Ok, jeg har faktisk blitt tipset om dette grunnstoffet som er en av mine nye favoritter (ja, jeg vet at jeg sa at thorium, uran og plutonium er favorittgrunnstoffene mine i Abels Tårn på P2 på fredag, men); Rhodium er grunnstoff nummer 45 (har atomnummer 45), og har det kjemiske symbolet Rh. Det er hardt og sølvhvitt, et edelmetall, og det tåler ganske masse (feks så blir et nesten ikke løst opp av syre; bare kongevann som løser det opp sånn litt).
For å lage rhodium trenger du:
  • 45 protoner (nøyaktig)
  • 55- 62 nøytroner (ca)
  • 45 elektroner
Antallet protoner er det essensielle her for å faktisk lage rhodium (hvis du bommer på dette får du helt andre stoffer, feks ruthenium hvis du tar ett proton for lite, eller palladium hvis du tar ett proton for mye), mens du da kan velge å varierer litt med antall nøytroner (vær kreativ!). Bare husk at hvis du vil lage stabilt, ikke-radioaktivt rhodium trenger du nøyaktig 58 nøytroner, slik at du får laget rhodium-103. Hvis du i tillegg slenger på 45 elektroner får du et fint, nøytralt, ikke-radioaktivt rhodium-atom 🙂

Det aller beste med rhodium er dog selvsagt at "rhodium" betyr "rose" på gresk <3
Dessuten kan rhodium-detektorer brukes til å finne ut hvor masse nøytroner man har i en reaktor (nøytronfluksen, altså)

Siden det så vidt begynner å bli vår, og rhodium er min nye vår-favoritt i periodesystemet, passer det fint å vise frem min nye rhodium/rose-kjole. Elsker den 50-tallsinspirerte fasongen, og det at den er fylt med store, mørkerosa roser selvsagt. Rhodium-kjolen er kjøp på Ellos, av alle ting 😉

Her i rose/rhodium-slottet har vi hatt lørdagskos med kakaopannekaker og bokstavkjeks (bokstavkjeks er veldig stas om dagen - de er søte og gode, og ikke minst kan man skrive med dem).
har blitt fryktelig forkjølet; plutselig bare renner det av det venstre øyet mitt, og det er fryktelig ekkelt, slitsomt og frustrerende - satser på at jeg er bedre i morgen <3

Da er det torsdag igjen - eller, eeeh, det er fredag, men torsdagen forsvant altfor fort - og torsdag (fredag = torsdag) er (bok)anbefalingsdag. Denne uken er jeg kjempeglad for å anbefale boken Fysikk og Energiressurser, som faktisk er læreboken i kurset/faget med samme navn. Boken er skrevet av Øivin Holter, Finn Ingebretsen og Hugo Parr, og den kan til og med lastes ned HER.

Boken, og kurset, handler om globale energiressurser, termodynamikk, solenergi, kretsløpsenergi fra vind, vann og bølger, kjernefysikk, fisjon og kjernekraftverk, kontrollert termonukleær fusjon, ioniserende stråling og miljøproblemer, jordens varmebalanse og klima.
Mao: En fin, liten innføring i disse temaene, som er viktige hvis man vil skjønne litt mer av, vel, energi og ressurser og sånn 😉


Boken, og kurset som den er skrevet for og brukes i, har en litt spesiell plass i mitt hjerte...det var nemlig her jeg skjønte at jeg bare MÅTTE ta en mastergrad i kjernefysikk, og at jeg hadde så uendelig lyst til å fordype meg i kjernekraft...<3 (Jeg endte opp med å frivillig skrive en 20 siders oppgave om Tsjernobylulykken...kanskje jeg skal dele den med dere en gang, hvis det ikke er for flaut å se tilbake på nå 😛 )
Pose med den gamle utgaven av boken - den jeg kjøpte da jeg tok kurset FYS3320 for mange år siden 🙂
Skal også være ærlig (for det skal man jo 😉 ), og innrømme at jeg syns det er deilig at boken er på norsk. Selv leser jeg jo svært mye på engelsk, men jeg vil jo aldri bli så god i engelsk som jeg er i mitt eget morsmål - så, altså, det er deilig å avslappende å lese på norsk <3
-----------------------------------
Grunnen til at ettermiddagen/kvelden bare forsvant helt plutselig i går, forresten, var at jeg var nede hos Bulldozer Film og feiret premieren på den nye serien til Jo Røislien på Discovery Channel (som Bulldozer Film har produsert 😀 ). Superkos kveld - og selvsagt litt senere i seng enn jeg hadde planer om, og dermed ingen blogg 😉

Hehe, jeg holder ikke på å dø, altså; faktisk blir jeg bedre og bedre - bare at med én gang jeg tenker at jeg egentlig er så å si helt fin, og starter med å kjøre opp tempoet, så merker jeg jo at jeg absolutt ikke er heeelt fin *frustrert*. (Også er det best at jeg ikke hoster; da kjennes det litt ut som om jeg skal kveles, før jeg brekker meg :P)
Men, altså, jeg er ikke døende, men må bare dele denne fineste teksten med dere  (som jeg har lånt fra I fucking love science, som igjen har lånt den av Aaron Freeman fra NPR News) - så dere vet hvem dere vil ha til å snakke ved begravelsen din 😉 Enjoy!

You want a physicist to speak at your funeral. You want the physicist to talk to your grieving family about the conservation of energy, so they will understand that your energy has not died. You want the physicist to remind your sobbing mother about the first law of thermodynamics; that no energy is created in the universe and none is destroyed. You want your mother to know that all your energy, ever vibration, every BTU of heat, every wave of every particle that was her beloved child remains with her in this world. You want the physicist to tell your weeping father that amid the energies of the cosmos, you gave as good as you got.

And at one point, you'd hope that the physicist would step down from the pulpit and walk to your brokenhearted spouse there in the pew and tell him that all the photons that ever bounced off your face, all the particles whose paths were interrupted by your smile, by the touch of your hair, hundreds of trillions of particles, have raced off you like children, their ways forever changed by you. And as your widow rocks in the arms of a loving family, may the physicist let her know that all the photons that bounced from you were gathered in the particle detectors that are her eyes, that those photons created within her constellations of electromagnetically charged neurons whose energy will go on forever.

And the physicist will remind the congregation of how much of all our energy is given off as heat. There may be a few fanning themselves with their programs as he says it. And he will tell them that the warmth that flowed through you in life is still here, still part of all that we are, even as we who mourn continue in the heat of our own lives.

And you'll want the physicist to explain to those who loved you that they need not have faith; indeed, they should not have faith. Let them know that they can measure, that scientists have measured precisely the conservation of energy and found it accurate, verifiable and consistent across space and time. You can hope your family will examine the evidence and satisfy themselves that the science is sound and that they'll be comforted to know your energy is still around. According to the law of the conservation of energy, not a bit of you is gone. You're just less orderly. Amen.

Det er jo så poetisk og vakkert..."ikke én bit av deg er borte - du er bare i mer uorden" <3<3<3

-------------------------

Siden jeg stort sett går rundt her hjemme i Rose-slottet nå, får jeg omsider gjort ferdig småting som jeg har hatt planer om leeenge; og det at vi skal ta bilder til intervjuet i "Mamma" nå til fredag var vel også det sparket jeg trengte bak for å endelig få orden på ting - greit å ha litt "prosjekter" å holde på med når man er stuck hjemme og da 😉 Nå begynner veggen over Alexandras seng endelig å se all right ut (jeg kan jo ikke male veggen, og jeg kan ikke henge opp noe - så jeg har vridd hodet ganske mye for å finne noe lurt så det skulle bli fint for henne), og jeg må si jeg blir forholdsvis fornøyd med resultatet.
Bokstavene er ikke 100% ferdige ennå; de skal "rammes inn" med teip, også skal jeg lage flere "dots" av restene av det som er igjen etter at jeg har klippet ut bokstavene hennes, som jeg skal pynte med rundt bokstavene. Satser på at det blir gjort i løpet av dagen i dag 🙂