Hopp til innhold

God tirsdag fineste lesere, og happy nobel week <3
I går ble det jo annonsert at årets nobelpris i medisin går til to nordmenn - iiik, det er så fantastsik kult, syns jeg! Første gangen at nobelprisen i medisin går til noen  i Norge 🙂 Og i dag annonseres årets vinnere av nobelprisen i fysikk - helt sikkert ikke til noen nordmenn, men det er stas med nobelpris uansett, da. 
I skrivende stund sitter jeg i Store Fysiske auditorium på Blindern, der det selvsagt skal livestreames fra Stockholm, og kunngjøringen av årets vinnere. Jeg får dessverre ikke med meg selve kunngjøringen, for jeg har PT-time på ELIXIA da, og oppdaget dessverre litt for sent at det kræsjet med offentliggjøringen...men men; jeg får med meg kaffe, mingling og et kort foredrag først - også klarer jeg nok å finne ut av hvem som fikk årets pris etter at jeg er ferdig med timen 😉
Gruer meg egentlig litt til PT-timen, forresten, har liksom vært så svimmel i det siste (også i dag), og det er jo ikke noe sånn kjempeutgangspunkt for hard trening :/ Får vel bare saste på at jeg føler meg bedre etterpå...

PS: HER er årets spekulasjoner rundt hvem som får nobelprisen i fysikk fra flinke Bjørn på Kollokvium - en vitenskapsblogg som jeg absolutt kan anbefale 😀

Jeg har lenge hatt en tanke om å vise frem karakterene jeg har samlet sammen ila mine 11 år på UiO...saken er nemlig den at jeg i det siste har holdt en del foredrag der jeg forteller "min historie", fra fersk fysikk-student høsten 2003, via noen ganske tøffe år, frem til ansatt på UiO som doktogradsstipendiat i dag. Jeg pleier å si at karakterene mine på bachelor var ganske "normalfordelte", og at jeg med et nødskrik kom meg inn på master...og at alt forandret seg da jeg virkelig ble motivert som masterstudent. Men det er én ting å si at sånn var det, kontra å faktisk vise det frem - så til foredraget jeg holdt for de ferske fysikk/FAM-studentene nå på mandag syntes jeg tiden var inne for å sette meg ned og gå igjennom karakterene mine, og å lage et søylediagram (og, hjelp, så privat og skummelt det var å vise det frem - men det er bra å presse seg selv litt, og å gjøre det man syns er ubehagelig, da):
Poenget mitt er vel både det at selv om det går dårlig så betyr ikke det at man nødvendigvis er "dum" eller har valgt feil studium, og at det er mulig å reise seg igjen når man faller. Dessuten så skjedde jo det da jeg fikk velge mer retning på fagene mine at jeg fikk en helt annen motivasjon enn det jeg hadde for mange av de grunnleggende, obligatoriske matte- og fysikkfagene, og med god motivasjon ble det enkelt å bare jobbe og jobbe og jobbe - og med hard jobbing kan man klare nesten alt (feks toppkarakterer - de kommer ikke gratis 😉 ).
Videre i foredraget viste jeg disse to foilene - jeg liker spesielt godt sitatet jeg avsluttet med, som kommer fra gode Lise: "Enten så går det bra, eller så går det over" - det gjelder jo litt for alt her i livet, egentlig 😉

Foredragsoutfiten ble valgt etter metoden: "dette er så å si det eneste plagget jeg har pakket ut av alle søplesekkene og heldigvis lå det et par sko på toppen av en pappeske som passet til" - og jeg syns egentlig det fungerte overraskende bra. Elsker det enkle snittet på denne kjolen; som lett kan pyntes opp med et par hæler - noe jeg også gjorde, selv om det ikke syns på bildet, siden Alexandra insisterte på å stå foran speilet og tøyse <3
de nye fysikk-studentene i StoreFy (Store Fysiske auditoium) for aller første gang (?)

Når den norske sommeren er på sit aller mest fantastiske,  som nå, da er det ganske fint med den friheten mhear i jobbe som forsker. Å bare kunne ta med seg artiklene du skal lese, det du skriver på, tankene dine ut i solen. Selv fant jeg ut at det var et hån mot solen å sitte ensom inne på kontoret i dag, så jeg to med meg litt arbeid, en bikini og en flaske vann ut på Hovedøya.8

Så nydelig å bare sanse, og jeg må bare tenke på hvor fantastisk det er at alt dette rundt oss; skyene, vannet, jeg - alt er satt sammen av atomer,  og atomene et dannet i døende sjener, og egentlig er vi alle bare  stjernestøv ♥♥♥

Håper alle gjør det de kan for å nyte dagene! Selv tenker jeg at jeg skal bli flinkere til å leve litt mer i nuet; nyte det øyeblikket som er akkurat nå, og  ikke  hele tiden tenke på hva som kommer til å være om et halvt år, neste uke, eller til og med i morgen ♥

God onsdags kveld supersupersuperstjerner <3

I dag var jeg på Røyken videregående skole og holdt faktisk to foredrag - så ganske intens dag, sånn sett. Begge foredragene i dag (som ikke var helt like), pluss foredraget jeg hadde på DN Talentkonferanse var litt sånn "motivasjonsforedrag"/"historien om Sunniva", og det har blitt litt mer dreining mot sånne type tema i det siste - noe jeg egentlig liker veldig godt, og jeg tror jeg har lyst til å grave frem et gammelt "motivasjonsinnlegg" jeg har jobbet på en stund, og gjøre det ferdig og dele noen slides fra de siste dagene med dere. Bare ikke akkurat nå, for nå er det kvelden og veldig snart sengen som kaller - og jeg vil egentlig bare dele noen av den siste månedens instamoments med de søsteste, mest rosa blogglesere i hele verden 😉
@sunnivarose

Alexandra lørdagskoser seg med nettbrett i sengen sin // noen ganger ser ting bra ut; som dataene mine sammenliknet med data fra en artikkel fra 1968 - da blir jeg glad #forskerliv
35 år siden Three Mile Island-ulykken den 28. mars // så fantastsik nydelig vær den dagen jeg var på DN Talentkonferanse i Bergen - det måtte jo bli en lys, vårlig kjole 
  flyselfie med Anita Krohn Traaseth og meg selv på vei hjem fra Girl Geek Dinner i Trondheim // elsker Joe and the Juice i Karenslyst Allé på Skøyen; sist gang jeg var der fikk jeg denne fantastisk søte kreasjonen <3
jeg er månedens "portrett" i bladet Mamma // superkult redaksjonsselfie med superkule damer
forberedelse av et av foredragene jeg holdt i dag // Alexandra insisterer på å trille kusine Andrea - pågangsmotet er det ikke noe å si på 😉 
beste Charlotte diputerer - plutselig var hun Dr. Med. // nye foredragssko <3

--------------------------

I morgen blir det mer foredragsforberedelse - eller, egentlig litt mer "forelesning" denne gang; skal nemlig snakke til de fantastsike, flinke og herlige kollegaene mine på Realfagsbiblioteket, og prøve å fortelle litt om hva egentlig fysikk er - og jeg må bare innrømme at jeg syns det er vanskelig :/ Forelesningen skal holdes på fredag, så hele morgendagen kommer nok til å gå tilå jobbe med dette. Heldigvis har jeg fått et svar av Google, da; fysikk er egentlig alt 😉 (Og det er jo egentlig det jeg mener og, men det funker lisom litt dårlig å si at "hei, nå skal jeg snakke litt om fysikk, fysikk er alt, takk for oppmerksomheten"). Skal nok få vridd hjernen litt i morgen, ja.

 

Og heeelt til slutt et lite "skrytebilde": Alexandra og jeg har tegnet og skrevet og hatt vår første lille kjernefysikk-sesjon *elsk* Alexandra valgte ut farger og skrev, og jeg tegnet og forklarte <3

For ganske lenge siden fikk jeg en mail fra en som lurte på om jeg hadde bøker jeg kunne anbefale for folk som vil lære seg litt mer fysikk, og det har jeg selbvsagt 🙂 Hvis man skal lære og forstå fysikk må man jo starte med basicsen, og derfor går mine tanker automatisk til videregående, da jeg for første gang fordypet meg i fysikk - og de bøkene jeg brukte da.
Ukens torsdagsanbefaling (på en fredag) blir derfor ERGO-fysikkbøkene.
Dette er den boken jeg hadde i tredje klasse (i andre klasse hadde jeg noen andre bøker, men jeg drømte om ERGO) - og da var det den mest sexy fysikklæreboken på markedet <3 I dag må jeg innrømme at det er  flere bøker enn ERGO som har skjønt at også fysikkbøker kan ha farger og bilder og tekstbokser i forskjellige farger, da, men ERGO var liksom min første forelskelse - så beklager dere andre lærebøker...
Bildene under er fra 2. klasse-boken, altså beregnet for de som aldri har hatt noe fysikk før (bare vanlig naturfag).

"ERGO FYSIKK er et moderne og variert fysikkverk som dekker læreplanen i programfaget fysikk. Læreverket består av lærebok og nettressurs både for elev og lærer. Fagstoffet konkretiseres med mengder av spennende eksempler og varierte oppgaver som vekker elevenes faglige engasjement. Det er lagt vekt på motiverende tekster og korte, konsise forklaringer."

Så utrolig deilig å lese fag på norsk - LUKSUS!
Nå er det snart avgårde til Blindern, tror jeg må få med meg dagens innspilling av Abels Tårn i Realfagsbiblioteket (Vilhelm Bjerknes hus)

Ok, jeg har faktisk blitt tipset om dette grunnstoffet som er en av mine nye favoritter (ja, jeg vet at jeg sa at thorium, uran og plutonium er favorittgrunnstoffene mine i Abels Tårn på P2 på fredag, men); Rhodium er grunnstoff nummer 45 (har atomnummer 45), og har det kjemiske symbolet Rh. Det er hardt og sølvhvitt, et edelmetall, og det tåler ganske masse (feks så blir et nesten ikke løst opp av syre; bare kongevann som løser det opp sånn litt).
For å lage rhodium trenger du:
  • 45 protoner (nøyaktig)
  • 55- 62 nøytroner (ca)
  • 45 elektroner
Antallet protoner er det essensielle her for å faktisk lage rhodium (hvis du bommer på dette får du helt andre stoffer, feks ruthenium hvis du tar ett proton for lite, eller palladium hvis du tar ett proton for mye), mens du da kan velge å varierer litt med antall nøytroner (vær kreativ!). Bare husk at hvis du vil lage stabilt, ikke-radioaktivt rhodium trenger du nøyaktig 58 nøytroner, slik at du får laget rhodium-103. Hvis du i tillegg slenger på 45 elektroner får du et fint, nøytralt, ikke-radioaktivt rhodium-atom 🙂

Det aller beste med rhodium er dog selvsagt at "rhodium" betyr "rose" på gresk <3
Dessuten kan rhodium-detektorer brukes til å finne ut hvor masse nøytroner man har i en reaktor (nøytronfluksen, altså)

Siden det så vidt begynner å bli vår, og rhodium er min nye vår-favoritt i periodesystemet, passer det fint å vise frem min nye rhodium/rose-kjole. Elsker den 50-tallsinspirerte fasongen, og det at den er fylt med store, mørkerosa roser selvsagt. Rhodium-kjolen er kjøp på Ellos, av alle ting 😉

Her i rose/rhodium-slottet har vi hatt lørdagskos med kakaopannekaker og bokstavkjeks (bokstavkjeks er veldig stas om dagen - de er søte og gode, og ikke minst kan man skrive med dem).
har blitt fryktelig forkjølet; plutselig bare renner det av det venstre øyet mitt, og det er fryktelig ekkelt, slitsomt og frustrerende - satser på at jeg er bedre i morgen <3

Da er det torsdag igjen - eller, eeeh, det er fredag, men torsdagen forsvant altfor fort - og torsdag (fredag = torsdag) er (bok)anbefalingsdag. Denne uken er jeg kjempeglad for å anbefale boken Fysikk og Energiressurser, som faktisk er læreboken i kurset/faget med samme navn. Boken er skrevet av Øivin Holter, Finn Ingebretsen og Hugo Parr, og den kan til og med lastes ned HER.

Boken, og kurset, handler om globale energiressurser, termodynamikk, solenergi, kretsløpsenergi fra vind, vann og bølger, kjernefysikk, fisjon og kjernekraftverk, kontrollert termonukleær fusjon, ioniserende stråling og miljøproblemer, jordens varmebalanse og klima.
Mao: En fin, liten innføring i disse temaene, som er viktige hvis man vil skjønne litt mer av, vel, energi og ressurser og sånn 😉


Boken, og kurset som den er skrevet for og brukes i, har en litt spesiell plass i mitt hjerte...det var nemlig her jeg skjønte at jeg bare MÅTTE ta en mastergrad i kjernefysikk, og at jeg hadde så uendelig lyst til å fordype meg i kjernekraft...<3 (Jeg endte opp med å frivillig skrive en 20 siders oppgave om Tsjernobylulykken...kanskje jeg skal dele den med dere en gang, hvis det ikke er for flaut å se tilbake på nå 😛 )
Pose med den gamle utgaven av boken - den jeg kjøpte da jeg tok kurset FYS3320 for mange år siden 🙂
Skal også være ærlig (for det skal man jo 😉 ), og innrømme at jeg syns det er deilig at boken er på norsk. Selv leser jeg jo svært mye på engelsk, men jeg vil jo aldri bli så god i engelsk som jeg er i mitt eget morsmål - så, altså, det er deilig å avslappende å lese på norsk <3
-----------------------------------
Grunnen til at ettermiddagen/kvelden bare forsvant helt plutselig i går, forresten, var at jeg var nede hos Bulldozer Film og feiret premieren på den nye serien til Jo Røislien på Discovery Channel (som Bulldozer Film har produsert 😀 ). Superkos kveld - og selvsagt litt senere i seng enn jeg hadde planer om, og dermed ingen blogg 😉

Hehe, jeg holder ikke på å dø, altså; faktisk blir jeg bedre og bedre - bare at med én gang jeg tenker at jeg egentlig er så å si helt fin, og starter med å kjøre opp tempoet, så merker jeg jo at jeg absolutt ikke er heeelt fin *frustrert*. (Også er det best at jeg ikke hoster; da kjennes det litt ut som om jeg skal kveles, før jeg brekker meg :P)
Men, altså, jeg er ikke døende, men må bare dele denne fineste teksten med dere  (som jeg har lånt fra I fucking love science, som igjen har lånt den av Aaron Freeman fra NPR News) - så dere vet hvem dere vil ha til å snakke ved begravelsen din 😉 Enjoy!

You want a physicist to speak at your funeral. You want the physicist to talk to your grieving family about the conservation of energy, so they will understand that your energy has not died. You want the physicist to remind your sobbing mother about the first law of thermodynamics; that no energy is created in the universe and none is destroyed. You want your mother to know that all your energy, ever vibration, every BTU of heat, every wave of every particle that was her beloved child remains with her in this world. You want the physicist to tell your weeping father that amid the energies of the cosmos, you gave as good as you got.

And at one point, you'd hope that the physicist would step down from the pulpit and walk to your brokenhearted spouse there in the pew and tell him that all the photons that ever bounced off your face, all the particles whose paths were interrupted by your smile, by the touch of your hair, hundreds of trillions of particles, have raced off you like children, their ways forever changed by you. And as your widow rocks in the arms of a loving family, may the physicist let her know that all the photons that bounced from you were gathered in the particle detectors that are her eyes, that those photons created within her constellations of electromagnetically charged neurons whose energy will go on forever.

And the physicist will remind the congregation of how much of all our energy is given off as heat. There may be a few fanning themselves with their programs as he says it. And he will tell them that the warmth that flowed through you in life is still here, still part of all that we are, even as we who mourn continue in the heat of our own lives.

And you'll want the physicist to explain to those who loved you that they need not have faith; indeed, they should not have faith. Let them know that they can measure, that scientists have measured precisely the conservation of energy and found it accurate, verifiable and consistent across space and time. You can hope your family will examine the evidence and satisfy themselves that the science is sound and that they'll be comforted to know your energy is still around. According to the law of the conservation of energy, not a bit of you is gone. You're just less orderly. Amen.

Det er jo så poetisk og vakkert..."ikke én bit av deg er borte - du er bare i mer uorden" <3<3<3

-------------------------

Siden jeg stort sett går rundt her hjemme i Rose-slottet nå, får jeg omsider gjort ferdig småting som jeg har hatt planer om leeenge; og det at vi skal ta bilder til intervjuet i "Mamma" nå til fredag var vel også det sparket jeg trengte bak for å endelig få orden på ting - greit å ha litt "prosjekter" å holde på med når man er stuck hjemme og da 😉 Nå begynner veggen over Alexandras seng endelig å se all right ut (jeg kan jo ikke male veggen, og jeg kan ikke henge opp noe - så jeg har vridd hodet ganske mye for å finne noe lurt så det skulle bli fint for henne), og jeg må si jeg blir forholdsvis fornøyd med resultatet.
Bokstavene er ikke 100% ferdige ennå; de skal "rammes inn" med teip, også skal jeg lage flere "dots" av restene av det som er igjen etter at jeg har klippet ut bokstavene hennes, som jeg skal pynte med rundt bokstavene. Satser på at det blir gjort i løpet av dagen i dag 🙂


En grunn til at jeg virkelig elsker å drive med fagformidling, og kanskje spesielt det med å blogge, er at det gir en fantastisk mulighet for tilbakemeldinger fra masse forskjellige lesere - noen legger igjen hyggelige (eller skeptiske, eller informative) kommentarer her på bloggen, noen tvitrer, noen melder på FB og noen sender meg mail (btw så prøver jeg veldig å bli flinkere til å svare på kommentarene som kommer her på bloggen - lover!).
For noen dager siden fikk jeg en hyggelig mail, som jeg gjerne vil dele deler av - fordi den er en direkte tilbakemelding på noe jeg skrev om før jul:

Jeg leste din blogpost fra den 11. desember.  Der var det en liten bisetning jeg bet meg merke i "(jakten på Higgs var faktisk grunnen til at www. ble startet utviklet - så sa i allefall såga 😉 )"

Jeg skrev hovedoppgaven min ved CERN i '95 og hørte aldri om at det skulle være en bevisst koblingen.  Jeg lurer litt på hvordan det ble presentert for deg og av hvem?  🙂


Jeg ble litt nysgjerrig så jeg tok kontakt med min 'sjef' på CERN fra den tiden og forhørte meg om sammenhengen.  Her er sammendrag av svaret:


LHC (og LEP) ble startet planlagt samtidig tidlig på 80-tallet.  Disse prosjektene er noen av de største som er planlagt og gjennomført noensinne.  Behovet for kommunikasjon var (og er!) stort, ikke bare internt på CERN, men også mellom institusjonene som samarbeider med CERN.  Behovet for dokumentasjon likeså. Internet var allerede på plass i de akademiske kretsene.  Tim Berners-Lee og Robert Cailliau (min sjef) innså uavhengig av hverandre behovet for å ha dokumentasjon tilgjengelig on-line uten at den enkelte fysiker trengte å logge inn på (eller vite om) en server, helt uavhengig av hvilken datamaskin man selv brukte.  IBM stormaskiner (eller fra andre leverandører - Norsk Data fikk forresten sitt gjennombrudd som leverandør til CERN) var ikke løsningen mente de. Sammen gjorde de i 1989 et felles forslag til det vi i dag kjenner som WWW. Litt av poenget var også å binde sammen allerede eksisterende dokumentsystemer på CERN.  Det står forøvrig ingen ting om LHC i dette forslaget.

Ettersom alt på CERN på den tiden var rettet mot hvordan man i fremtiden skulle håndtere "problemet" med LHC eksperimentene (selv om LEP kom før i tid) og LHC var laget for å oppdage Higgs-bosonet, så er det en forbindelse, men det var mer et bi-produkt enn en rettet utvikling.


Altså, ikke ta det som kritikk eller noe.  Det var bare min personlige nysgjerrighet som gjorde at jeg forhørte meg og da tenkte jeg at kunne dele det videre også. 🙂


-Frode


Jeg syns dette var kult og spennende, og håper dere setter pris på denne typen innlegg óg (om ikke annet skal dere vite det at selv om jeg ikke alltid svarer på mail, så leser jeg alt - og igjen så er det dette med tid). Jeg kan forsikre Frode og alle andre som skulle tenkes å komme med denne typen kommentarer at jeg ikke ser dette som kritikk - dette er bare kult 🙂
HER er innlegget Frode refererer til, og jeg kan fortelle at den storyen som fortelles over i dette innlegget mer eller mindre er den samme som jeg fikk presentert på det foredraget der jeg fikk presentert Higgs som grunnen til at www. ble startet; og det var professor Eilam Gross (fra CERN) som la det frem på den veldig populære måte som jeg gjenfortalte. Gross sa jo også det at man innså at delingen av informasjon kom til å bli fryktelig stort og at man trengte et system for å håndtere dette - men han la det vel frem som at de mente at dette problemet kom til å bli ekstra stort når det kom til oppdagelsen av Higgs (hvis jeg ikke husker feil) - men dette var jo som en anektode i et foredrag, og han påsto vel ikke at noen hadde stått og sagt at "vi må lage www., ene og alene fordi vi kommer til å trenge det ifbm Higgs" 😉
Hvis noen er interesserte så står det forresten mer om "The birth of the web" på CERNs sider.
<3 <3 <3
Ellers så er det snaaaart kvelden her i Rose-slottet, og jeg har bestemt meg for å starte dagen med trening i morgen - det vil si at jeg hopper rett i treningstøyet når jeg står opp i morgen, leverer søte A i barnehagen, skynder meg tilbake til Skøyen og ELIXIA; og får en deilig start på dagen! Kommer meg jo selvsagt mye senere på jobb da enn "normal" arbeidstid, men Alexandra skal jo til pappaen sin fom. i morgen ettermiddag, så da tar jeg det jo bare igjen ved at jeg blir på kontoret til åtte eller ni eller noe...igjen, why I love my job <3
I dag ble jeg forresten intervjuet om thorium og forskning og industri og sånn til bladet "Energiteknikk", og her er et bilde som ble tatt i den forbindelse. (Visste ikke at jeg kom til å bli fotografert, så mtp. det så ble jeg ganske fornøyd 😉 ). Sånn ser altså jeg ut  i dag. 

1

God fredag alle <3 Og ikke minst goood hjertedag <3
Siden det tross alt er hjertedagen i dagen må jeg bare (igjen) tipse om at Realfagsbiblioteket feirer denne med Abels Tårn Hjertedagen spesial (jeg har hørt rykter om eksperimentering - men da jeg i skrivende stund sitter på møte i Paris kan jeg ikke verifisere disse 100%...;) ), klokken 10, og foredrag om hjertet med "Twitter-legen" Wasim Sahid etter dette - så Realafagsbiblioteket/Vilhelm Bjerkens hus er stedet man burde sette nesen mot sånn ca akkurat nå dersom man befinner seg i Oslo i nærheten av Blindern 😀
Men, når vi først er inne på Abels Tårn...:
Forrige fredag var det en matematiker i panelet, som svarte på fysikkspørsmål - jeg syns det var noe som skurret litt med det han sa, men hadde ikke tid og ork til å følge det opp. Men så tittet jeg innom Facebook litt senere på dagen, og da hadde Jørgen (som er masterstudent på Fysisk Institutt) tatt dette for seg, og det gjorde han så fint at jeg tror jeg bare lar han få "snakke" for seg...og må bre si det selv óg: Hvis du lurer på noe med fysikk så spør en fysiker 😉

"Hørte på Abels Tårn på P2. De hadde fått en matematiker til å svare på fysikkspørsmål. Først hadde han en liten rant om fysikkundervisning på videregående: Han syntes det var riktig å gjøre forenklinger (eks. se bort fra luftmotstand), men var av den oppfatning at skolen ikke fortalte elevene at det var forenklinger. (Det er ikke sånn jeg husker det.) Så skulle han svare på spørsmålet: Hvem kommer først ned en bakke av en lett og en tung syklist? Han svarte at dersom det ikke var friksjon så ville de komme like raskt ned, men med friksjon ville den tunge komme ned først. Den første påstanden er feil, for han glemmer å ta hensyn til treghetsmomentet i hjulene. Moralen er: Lurer du på noe om fysikk, så spør en fysiker!"