1

Åh, dette er altså såååå spennende! Som godeste (tidligere) kjernefysikerkollega Cecilie sa det: This is better than Christmas Eve!!! (Ja, hun hadde med tre utropstegn 😉 )

Husker dere årets Nobelpris, som handlet om gravitasjonsbølger? Vel, jeg har faktisk gått rundt med en liten plan for et innlegg som skulle handle om hva man kan bruke gravitasjonsbølger til, og nå har vi plutselig fått det ultimate eksempelet... Mandag ettermiddag ble det nemlig kjent at man har "sett" to nøytronstjerner som kræsjer, ved at man har sett gravitasjonsbølgene fra dette kræsjet (akkurat som at du kan se bølgene fra et stort skip, og man kan se at det er bølger som er fra akkurat et så og så stort skip, liksom).

Grunnen til at dette er stort er at endelig har man fått et klart bevis for for hvor og hvordan de tyngste grunnstoffene våre dannes: De siste 30 årene, ca, har man hatte en hypotese om at grunnstoffer som er tyngre enn jern (gull, feks, eller thorium, eller uran) lages når to nøytronstjerner kolliderer, men i lenge ble den hypotesen sett på som for usannsynlig. I løpet av de siste, kansje ti, årene har hypotesen om nøytronstjerner blitt sterkere og sterkere, men man har aldri sett at det har skjedd. Siden fysikk faktisk er et fag som handler om naturen og eksperimenter og observasjoner, så liker man jo helst å se ting, så det med nøytronstjernene har vært et stort spørsmål, og man har liksom hååååpet at man skulle få se det en dag. Og nå har altså dagen kommet ♥

Oppskriften på gull er enkel (sånn ingrediensmessig, i alle fall): Du trenger 79 protoner, og 118 nøytroner. Og selvsagt er utstyret veldig viktig her; for å for å få det til holder det ikke med noen vanlig stjerne, her må man på med noe skikkelig heftig, altså to nøytronstjerner som kræsjer sammen.

Når to nøytronstjerner kræsjer så bygges faktisk de tunge grunnstoffene med bare nøytroner først - litt som at du har bare hvite legoklosser også setter du dem sammen superfort, og mens du driver med det så blir fler og fler av dem til røde legoklosser, og til slutt så får du feks gull, med sine 79 protoner (røde legoklosser) og 118 nøytroner (hvite legoklosser). Måten nøytronene faktisk blir til proteoner skjer ved beta minus-henfall.

Karbonet i bildet over er superenkelt: Da trenger du bare 12 protoner og 12 nøytroner, og det kan lages i en helt vanlig stjerne, som solen vår (fineste solen, da ♥).

Så i vanskelighetsgrad vil jeg si at for gull - MEGET HØY, og karbon - MIDDELS til LAV.

Jeg syns jo denne oppdagelsen, eller observasjonen, er litt ekstra gøy siden dette var tema for prøveforelesningen min på disputasen, og der (en av) konklusjon(ene) var at de tyngste grunnstoffene antageligvis ikke lages i supernovaeksplosjoner (den gamle hypotesen), og at kolliderende nøytronstjer nå blir sett på som det mest sannsynlige fødestedet - men at man dessverre aldri hadde observert to nøytronstjerner som kræsjer... MEN NÅ HAR MAN ALTSÅ DET♥♥♥♥♥ (...og jeg slipper å føle meg dum over at jeg tok feil da jeg disputerte 😉 )

 

Med oppdagelsen av gravitasjosnbølger, altså årets nobelpris, hadde man et lite håp om at man skulle få se nøytronstjerner som kræsjet - hvis de fantes. Ofte tar sånt lang tid, men altså ikke denne gangen!


PS: Dette innlegget er på ingen måte en full forklaring av nøytronstjerner eller dannelse av tunge grunnstoffer, eller noenting, egentlig - still gjerne spørsmål hvis det er ting dere vil at jeg skal forklare nærmere ♥♥♥

Monday again, and this week I promise to (try to :P) be better at blogging than last week! My excuse is mostly Anders' exam, which affected me quite a lot too... It's just so much better when you're sort of working on a team with someone - but that's almost impossible when one person has an exam and works constantly except for the 8 hours he needs for sleeping, and the other one has a child 😉 Now he's finished with exams for quite a long time, and we're back to being a team again - working together in the evenings in our living room, going to bed early, and getting up early in the morning <3
Anyway, I'm super happy to have my team mate "back" from quantum field theory, it's the last whole week before christmas (for many, maybe the last week before vacation?), and it's the 14th of December, meaning there are only 10 days left to christmas. So I thought I should give you the 14th element today 🙂
Element number 14 in the periodic table of elements is silicon (short: Si). The reason why it's the 14th element is because it has 14 protons in its nucleus. There are 24 different isotopes ("types") of silicon that we know of, and the stable ones (the non-radioactive) are silicon-28, silicon-29, and silicon-30.
If you want to make stable silicon, the recipe is 14 protons, and either 14, 15, or 16 neutrons. If you use 14 neutrons, you'll make silicon-28 (14+14=28), and this is the most abundant type in the universe - actually 92.23% of all silicon is silicon-28. If you use 15 neutrons, you'll make silicon-29 (4.67% of all silicon), and if you use 16 neutrons, you'll make silicon-30 (3.1% of all silicon). If you mix your protons with less than 14, or more than 16 neutrons, you'll end up making radioactive silicon.
Silicon is the eight most common element found in the universe, if you sort by mass (before silicon, there's hydrogen, helium, oxygen, carbon, neon, iron, and nitrogen). Even if there is a lot of it here on Earth, it's not common to find it as pure silicon - meaning not as part part of some chemical compound (which is a substance that consists of two or more different types of atoms, like for example water, which consists of both hydrogen and oxygen). Pure silicon is actually quite important for us today, since we use it in all kinds of modern technology, and we like <3 technology...

Når den norske sommeren er på sit aller mest fantastiske,  som nå, da er det ganske fint med den friheten mhear i jobbe som forsker. Å bare kunne ta med seg artiklene du skal lese, det du skriver på, tankene dine ut i solen. Selv fant jeg ut at det var et hån mot solen å sitte ensom inne på kontoret i dag, så jeg to med meg litt arbeid, en bikini og en flaske vann ut på Hovedøya.8

Så nydelig å bare sanse, og jeg må bare tenke på hvor fantastisk det er at alt dette rundt oss; skyene, vannet, jeg - alt er satt sammen av atomer,  og atomene et dannet i døende sjener, og egentlig er vi alle bare  stjernestøv ♥♥♥

Håper alle gjør det de kan for å nyte dagene! Selv tenker jeg at jeg skal bli flinkere til å leve litt mer i nuet; nyte det øyeblikket som er akkurat nå, og  ikke  hele tiden tenke på hva som kommer til å være om et halvt år, neste uke, eller til og med i morgen ♥

God mandag fineste!

Jeg er på plass på kontoret/lesesalen, og sitter og jobber med notater til bokprosjektet: Har en bitteliten deadline i dag ifbm dette, så bortsett fra at jeg skal fikse en reiseregning (*elsk elsk elsk*), og flytte de aller siste tingene mine opp på kontoret som jeg egentlig flyttet til i vinter, så blir det å fordype seg i de kule tingene fysikeren drev med for sånn ca 100 år siden. 
I skrivende stund sitter jeg og leser om Marie Curie.

Marie Curie må virkelig bare ha vært en tøff dame, altså; hun hevdet seg i naturvitenskapen på en tid da damer vel ikke holdt på sånt i det hele tatt omtrent - og fikk jo faktisk nobelprisen i både fysikk og kjemi *beundre*. Tror det må ha vært helt fantastsik spennede å jobbe med å finne ut av dette med radioaktivitet, som da jo var helt nytt 🙂
Her er litt om hva hun holdt på med (utgangspunktet for teksten er hentet fra fysikklæreboken Rom Stoff Tid):

I sine undersøkelser av radioaktiviteten fant Marie Curie ut at de eneste kjente grunnstoffer som viste radioaktivitet, var uran og thorium. Men fordi uranmineraler gav mye større radioaktivitet enn innholdet av uran skulle tilsi, mente hun at disse mineralene måtte inneholde andre ukjente radioaktive stoffer også. Sammen med sin mann begynte hun på et langvarig og slitsomt arbeid for å finne slike stoffer.

Under kummerlige arbeidsforhold - et forlatt, trekkfult skur - knuste, kokte og analyserte de (Marie og Pierre Curie) flere tonn med uranholdig stein. To nye radioaktive stoffer ble funnet. Først ett som ble kalt polonium (polonium var det stoffet som den tidligere russiske KGB- og FSB-agenten Litvinenko ble forgitet med, og døde av, i 2006) - etter Polen.

Etter ytterligere mange måneder med innkokinger og fellinger satt de igjen med 0.1 gram av et stoff som strålte to millioner ganger så sterkt som som den uranmalmen de hadde startet med. Dette stoffet ble kalt radium ("som stråler"). Radiumsaltet var så aktivt at det stadig holdt seg varmt, og det lyste av seg selv.

Ellers startet dagen og uken min med morgentrening - yes, helt sant, så dette må jo bare bli en bra uke - som forøvrig er Alexandra-uke; dvs korte arbeidsdager på Blindern, lesing av barnebøker, og desto mer kveldsjobbing ved vinduskarmen i Rose-slottet 😉
Sunniva før kaffe og trening over, og etter kaffe, trening og dusj under... 😛
Ha en strålende uke, da, dere; fineste leserne mine <3<3<3

Hei fine <3
Denne dagen har dessverre nesten vært litt bortkastet, siden jeg var på veldig hyggelig sankthansfeiring i går, og var så dum at jeg ikke var hjemme og i seng før ca halv fire på morgenen - og klokken seks ringte vekkerklokken. Jeg måtte bare tidlig opp fordi jeg hadde ting som måtte ordnes tidlig på dagen, men dette ble selvsagt altfor altfor lite søvn for meg...:/
Så etter å ha kommet meg på Blindern, og fått gjort de tingene jeg var nødt til å gjøre, var jeg bare helt svimmel og rar, og klarte ikke tenke så veldig fornuftig...så da dro jeg rett og slett og trente (skulle hente Alexandra i barnehagen klokken 16, så turte ikke å ta en power nap). Det føltes i alle fall veldig godt for samvittigheten med den treningsøkten - men det var fryktelig tungt 😛
Dagens daffe-outfit - eneste positive var at jeg kunne gå rett på trening; måtte bare plukke med meg joggeskoene mine 🙂
Etter å ha trent var det bare å komme seg tilbake på Blindern, og i barnehagen for å plukke opp Alexandra, så henge med henne fram til hun ble hentet videre, og da dro jeg hjem igjen og la meg nedpå - og sov i to timer 😛 Nå har jeg kommet meg opp igjen, og har spist litt (var flink og laget meg laks med brekkbønner), men jeg er jo helt susete i hodet, og det skal bli veldig deilig å legge seg om ikke så altfor lenge 🙂
Men før jeg kan ta kvelden så er det jo oppskriftsmandag: tenkte ikke å dele en oppskrift akkurat, men en metode, eller prosess, som kan være kjekk å kunne - hvis du skal lage de tunge, nøytronrike isotoper. Og det hender jo at man vil det, ikke sant 😉 
Denne prosessen kalles r-prosessen, og det står for "rapid process" - det er altså noe som skjer fort, da, liksom.
Du trenger:
  • jern, eller noe tyngre
  • supernovaeksplosjon for å få masse nøytroner, skikkelig fort
Saken er nemlig den at opp til jern-56 så trenger du ikke denne metoden, men for å lage tyngre stoffer (og det må vi jo liksom, for at den sammensetningen av grunnstoffer som faktisk er, skal være) så trenger du raske nøytroninnfangninger...(rapid neutron capture).
Så det som skjer, da, er at den atomkjernen du starter med - feks jern - fanger inn et nøytron, så blir den radioaktiv og vil sende ut betastråling; som gjør at den blir til et grunnstoff som har ett mer proton i kjernen sin (feks så vil jern, som har 26 protoner i kjernen bli til kobolt, som har 27 protoner i kjernen, hvis den sender ut beta minus-stråling); så man kan altså lage tyngre grunnstoffer ved å kaste nøytroner på et stoff og la det sende ut beta minus-stråling (for da gjør jo liksom atomkjernen om et nøytron til et proton istedetfor). 
Saken er den at når et stoff får dette nøytronet på seg, så kan det bli til en isotop som har veldig kort halveringstid, slik at den sender ut betastrålingen veldig fort - før den rekker å ta opp et nøytron til, slik at det kunne bli til en nøytronrik isotop. Derfor trenger man masse masse nøytroner som kommer skikkelig fort, slik at kjernen kan fange inn ett nøytron, så ett nøytron til, og ett til, også videre - før den rekker å sende ut betastråling. Og på den måten kan man få laget sånne atomkjerner som har masse overskudd av nøytroner, pluss at det er sånn man kan lage de skikkelig tunge grunnstoffene våre, da 🙂
Som man ser på det nederste bildet så er det andre metoder en r-process og - så dette er bare én mulighet...men det er veldig greit å holde seg til én metode av gangen, syns dere ikke 😉

Og sånn beveger man seg oppover nuklidekartet <3

4

God mandag fiiineste <3

I dag tenkte jeg å dele oppskriften på helt NATURLIG helium med dere, for som alle vet så er NATURLIG myyyye bedre enn KUNSTIG. Og helium er jo så fint, for hvordan skulle vi ellers kunne få pipestemme? 😉

Du trenger:

  • Hydrogen/protoner (se oppskrift her); 4 per heliumkjerne
  • En stjerne (ikke sånn stor som Justin Bieber eller Justin Timberlake, men en liten stjerne sånn som feks solen - den kan være litt mindre, eller en del større)
  • Ca 4 millioner grader (Kelvin)

Du gjør:

Egentlig gjør du ingenting, for stjernen/solen gjør jo arbeidet for deg, liksom, men altså først så må to hydrogenkjerner smelte sammen til døyterium (dvs at den ene hydrogenkjernen/protonet blir til et nøytron i prosessen, siden et døytron består av ett proton og ett nøytron). 
Dette må skje to ganger, slik at du har to døytroner.
Videre må hvert døytron absorbere ett proton/hydrogenkjerne - du har nå fått helium-3, men vi er ikke ferdige ennå, for vi vil jo ha "vanlig" helium-4 😉
Hvis du har fått til å lage to helium-3-kjerner av de to døytronene dine nå så er du klar for siste steg: de to helium-3-kjernene (som hver altså består av 2 protoner og ett nøytron) reagerer med hverandre, og i prosessen med å smelte sammen blir to protoner skjøvet ut, og du sitter igjen med en helium-4-kjerne (2 protoner og 2 nøytroner) pluss to ekstra protoner/hydrogenkjerner :DDD

Dette kalles for proton-proton chain reaction sequence <3

Lykke til!