Dette blir kanskje litt kleint, men jeg kan i alle fall love at det er 100% ektefølt i den situasjonen vi står midt oppi akkurat nå; altså rydding, pakking, og ikke minst vasking - spesielt det å få vekk vanskelige flekker laget av små j***er, oi, unnskyld, jeg sa ikke det høyt?!? Små englebarn som liker å bruke vegger og tak som papir, mener jeg selvsagt 😉

Uansett; jeg har jo et sånt englebarn, som har syntes at det er spennende å teste blyanter og fargestifter på veggene, og nå på mandag som vi tok bilder til annonse måtte selvsagt disse vekk. Vi ble tipset om å gå på Clas Ohlson og spørre etter et eller annet de skulle ha som var magisk for å fjerne den typen flekker. Vi dro på Clas Ohlson, og ble pekt bort til hyllen med Stain Eraser. Så her kommer det kleine (?): Stain Eraser er fantastisk! Ja, jeg bruker nå deler av en bloggpost til å hylle en vaskesvamp - noe jeg virkelig ALDRI hadde trodd jeg kom til å gjøre.

Stain Eraser er en svamp som man bare skyller med vann, og så er man good to go, og klar for å fjerne blyant på vegger (det står den ikke skal brukes på malte overflater, men jeg har brukt den masse nå på de lyse, malte overflatene hos oss) kalkbelegg på badet, og generelt andre kjipe ting. Det koster ca 40 kroner for en 4-pack, og hver svamp er sånn at man klipper til den biten man trenger - så langt har vi brukt en og en halv svamp, og da er det mye flekker rundt omkring vi har jobbet med. Denne svampen kommer til å bli fast inventar hos oss fremover, i alle fall!

Det eneste frustrerende med Stain Eraser er at jeg ikke har noen idé om hvordan det virker...

(Nei, jeg er på ingen måte sponset av Clas Ohlson, jeg bare liker å tipse når jeg har tips å komme med ♥)


 

Og når jeg først (igjen) snakker om flytting: OMG, nå er det bare litt over 1 UKE TIL VI FLYTTER!!!! (Jeg bruker aldri mer enn ett utropstegn, bortsett fra når jeg absolutt må - sånn som nå)

Vi drar absolutt ikke langt unna der vi har tilbrakt de siste tre årene. Grunnen til at vi flytter er på ingen måte at vi ikke trives, og som dere kanskje har skjønt så er det ikke med lett hjerte at vi gjør gamle Roseslottet klart for salg. Vi flytter fordi vi trenger mer plass; blant annet har Anders og jeg aldri hatt soverom, og stuen har vært der vi har tilbrakt nettene.

Uansett, vi flytter bare rett på andre siden av elven, til Lilleborg, og vi gleder oss altså veldig. Vi bytter altså en av Oslos fineste utsikter mot ca 25 kvadratmeter mer plass, stooor balkong (og der skal vi få det så fint, det er jeg sikker på), masse lagringsplass, garasjeplass (som vi ska leie ut), vannbåren varme i alle gulv, og generelt alt som er bra med nybygg (fra 2013). Jeg er forsåvidt veldig glad i eldre bygg, men når det nå først ble nybygg så har jeg ingen problemer med å klare å sette pris på alt det positive som følger med noe nytt 😉

Her er noen av bildene fra salgsannonsen til vårt nye hjem ♥ (Bilder: Diakrit/Nordvik og Partners)

Alexandra er ikke sååå fornøyd med at hun kommer til å få litt mindre rom enn det hun har i dag, men hun ble ganske positivt innstilt da vi ble enige om å lage et skikkelig universet-temarom til henne - eller, som vi sier det nå: Hun skal bo i verdensrommet. Jeg har begynt å sjekke litt inspo på Pinterest, og tenker snart å bestille en gigantisk Melkeveien-wallsticker, som jeg planlegger å dekke hele den ene veggen på rommet hennes med. Hun kommer til å bo der hvor det er grått i dag, men jeg regner med vi maler det i en mørk farge først - Deco Blue, eller noe, for å få skikkelig verdensrom-følelse 🙂

Jeg tror vi alle sammen kommer til å få noen veldig fine år her i det som om kort tid blir nye Roseslottet ♥

Her går det i ett om dagen. Siden jeg flyttet inn i den bittelille 35 kvadratmeter store leiligheten jeg leide på Skøyen, der Alexandra og jeg delte et soverom det bare akkurat var plass til en 80 cm bred madrass for meg og den minste typen juniorseng jeg kunne finne til henne, og kjøkkenet besto av en liten vask og to kokeplater, har vi (Alexandra og jeg) kalt leiligheten vår for Roseslottet. Vi måtte liksom snakke det litt opp da vi ikke akkurat hadde den fresheste leiligheten i byen... Men navnet tok vi med oss fra Skøyen til Bjølsen og Brochmanns gate, og nå skal vi ta det med oss videre igjen:

Tiden flyr (klisjé, men veldig sant), og det har allerede gått to uker siden Anders og jeg kjøpte oss vår første leilighet sammen ♥ Jeg har faktisk ikke fått fortalt dette her på bloggen ennå, for dagene går så i ett med å gjøre klar gamle Roseslottet for visning, salg og flytting, møter i banken, pluss alle vanlige ting, selvsagt, men vi har altså kjøpt oss en leilighet vi gleder oss veldig til å flytte inn i!

 

Vi har pakket sååå mange esker med ting, fylt en lagerboks (sånn mobilt lager), og snart fylt opp begge bodene våre. Man skjønner liksom aldri hvor mye man faktisk har før man skal flytte og pakke med seg alle tingene sine; jeg tror virkelig aldri noen har tenkt, når de skal flytte, at nei, jeg hadde visst mye mindre enn jeg tenkte meg, jeg...


I dag har jeg blant annet holdt første forelesning i nukleær teknologi, og det var veldig gøy og litt spennende (det er jo ikke det samme å undervise som å holde foredrag - poenget her er jo ikke at jeg skal "skinne" men at studentene skal forstå og lære, og da er det jo ikke jeg som dytter ting inn i hodet på dem...). Vi dro hjem ganske tidlig i dag for å pakke flere esker, og flytte flere møbler ned i bod og opp i bod, og for å gjøre klart for maler-Klaus som kommer tidlig i morgen tidlig, for å fikse en gammel skade på kjøkkenet, og å male tak. Dessuten kommer takstmannen innom i morgen ettermiddag... Akkurat nå er det vel lov å ikke ha de aller lengste jobbedager, når vi har plutselig (vi hadde egentlig gitt opp å få noen leilighet nå i høst, og den vi endte opp med å kjøpe var et slags "siste forsøk", som vi egentlig ikke hadde noen tro på) en leilighet som skal strippes og klargjøres for salg, og den fantastiske utsikten kan derfor om veldig kort tid bli DIN 😉 Målet er at Brochmanns gate 7 kommer ut for salg neste helg.

 

Jeg begynner nesten å gråte når jeg tenker på at jeg ikke skal få starte hver eneste dag med en av Oslos beste utsikter lenger, men jeg vet jo at dette definitivt er for det beste - jeg har (MYE) mer enn én gang ila de siste to årene sagt at vi har for liten plass. Vårt nye sted er mye større (hurra, vi får eget soverom 😀 ), men det er ingen utsikt lenger :/


Forresten, nå er høstsemesteret kommet skikkelig i gang, og det er på tide at jeg kanskje forteller litt mer om hva jeg faktisk driver med om dagen - sånn jobbmessig, altså. Jeg har tross alt fått meg min "første" jobb... Det blir selvsagt ikke i kveld, men veldig rett rundt hjørnet, eller hva?

Dette ble en skikkelig drittdag.

Den startet jo bra, og solen skinte til og med, men så ble "alt" (ja, jeg er realist, så jeg kan ikke si alt, alltid, eller alle med mindre jeg faktisk mener alt - derfor anførselstegnene, og alt er selvsagt ikke dumt; Alexandra er frisk, jeg er frisk, vi har mat, vi har til og med vin, utsikten er fin, også videre...) bare veldig ikke-bra. Jeg kan ikke helt forklare det, men det ble noen tårer. Æsj!

Når jeg har det sånn føler jeg dessverre ikke (forståelig nok?) for å komme inn her og late som om at alt er fint og flott, og seeee på den fine oppskriften jeg vil dele med dere, og jeg må rett og slett bare si det som det er. Men! Dette er en passende anledning å dele denne VG-TV-saken jeg var med på rett før sommerferien: Dette må du tåle om du reiser til Mars.

I morgen skal vi gå tur i skogen; til Tømtehytta. Alexandra, Anders, Lise, Joachim og meg. Da krysser jeg fingrene for at ting blir et par hakk bedre - helst ingen tårer i morgen ♥

 

 

I går var jeg sammen med denne fine buketten av jenter innom Litteraturhuset for andre dag på rad. På onsdag var det først bare jeg og Vibeke (fine Vibeke i midten der) som skulle ta turen for å høre Torbjørn Røe Isaksen, mens i går endte vi opp med å bli fem stykker. Da var det først Bjørnar Moxnes som snakket om Rødt, og så Siv Jensen om FRP (kontraster, da, kan man si). Etterpå dro vi på Lorry og spiste litt, drakk litt, og diskuterte masse.

Så kommer altså anbefalingen: Allerede i dag skal Trine Skei Grande snakke (klokken 17), og deretter er det Knut Arild Hareide. Jeg tror bare jeg får med med Trine i dag, men neste uke fortsetter Litteraturhuset med denne foredragsserien. Og det er altså så deilig å lytte til flinke folk (alle toppolitikerne våre er vel strengt tatt flinke, selv om man kan være lynende uenig i hva de mener, eller hvilken retorikk de kanskje velger på bruke) som får lov til å holde på i nesten en time, uten alt maset og kranglingen og drittkastingen. Heia Litteraturhuset for å arrangere dette ♥

 

Litteraturhuset selv presenterer foredragene på denne måten:

 

Etter hvert som valgdagen for stortingsvalget nærmer seg, snevres rommet for ideologi, lengre resonnementer og diskusjonen av store veivalg inn. Litteraturhuset har derfor invitert partiene til å holde hver sitt foredrag, hvor de kan gå i dybden, fortelle hvordan deres parti ønsker å forandre Norge, og presentere langsiktige løsninger på utfordringer som:
Arbeidsliv, økonomisk ulikhet og utvikling
Innvandring
Sentralisering og distriktene
Klima og miljø
Politikk i en polarisert verden
Hva skal vi med kultur?
Vi får besøk av følgende politiker:

2. august kl. 19.00: Torbjørn Røe Isaksen, Høyre

3. august kl. 17.00: Bjørnar Moxnes, Rødt

3. august kl. 19.00: Siv Jensen, Fremskrittspartiet

4. august kl. 17.00: Trine Skei Grande, Venstre

4. august kl. 19.00: Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

9. august kl. 17: Anne Beathe Tvinnerheim, Senterpartiet

9. august kl. 19: Une Aina Bastholm, Miljøpartiet de Grønne

10. august kl. 17.00: Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti

10. august kl. 19.00: Hadia Tajik, Arbeiderpartiet

 

Alle partiene har forresten spesifikt fått spørsmålet Hva skal vi egentlig med kultur. I de tre foredragene jeg så langt har hørt (Torbjørn, Bjørnar, og Siv) så er det ingen som har nevnt noe om dette - det syns jeg er litt skuffende... Man må jo besvare oppgaven man får, liksom.

Uansett, dette er vår lille dannelsesreise i forkant av valget, der vi vil lytte og lære. Jeg anbefaler alle å gjøre det samme! #ståivalget

 

 

2

I dag hadde jeg egentlig planer om å fortelle mer om den nye jobben min, og jeg ville være blid og positiv, men akkurat nå er ting dritt. Da klarer jeg ikke å fake et superpositivt og entusiastisk innlegg om jobb (skulle jeg sagt noe om jobb akkurat nå så ville det også bare vært dritt, og det er jo ikke egentlig sant - så det får heller vente). Uansett, nå er jeg altså skuffet, trist (ja da, MED tårer - jeg er jo en skikkelig griner), irritert, og utmattet. Jeg kjenner meg faktisk like tappet for energi som etter en muntlig eksamen. I dag var jeg i budrunde på drømmeleiligheten, og som du sikkert skjønner, tapte jeg.

Jeg hater budrunder så hardt, men det er vel bare å gjøre som Vibeke sier (hun er også på leilighetsjakt, men har ikke forelsket seg så bunnløst som det jeg gjorde i den leiligheten jeg tapte i dag) - da det er bare å gå tilbake til leilighetenes Tinder (også kalt Finn.no) 🙂

Så jeg er sur og lei, og ja, dette er et ekte #firstworldproblem; stakkars, lille, rike, hvite pike, liksom, tapte muligheten til å kjøpe seg større leilighet. Og jeg vet det ikke er tilfelle, men det kjennes som om det kom noen andre og tok fra meg mitt hjem, der jeg så for meg mange år med Alexandra og Anders, og juler og bursdager, og alt mulig. Det kjennes sårt, sånn er det bare. Spesielt hvis du er et sånt følelsesmenneske som meg, som bare må gå inn i en sånn prosess med hele hjertet (hvis ikke hjertet er med så er jeg ikke interessert nok til å kjøpe, og da er det helt uaktuelt å bruke mange millioner på bolig). Så dette er en prosess - jeg har vært igjennom den før (dog har det ikke vært så tøft som i dag), og jeg kommer til å måtte gå igjennom den igjen.

Og som sagt så er det jo ikke egentlig veldig synd på meg (selv om det kjennes sånn ut), og det er rart å se meg selv utenfra, for jeg må jo liksom bare himle med øynene og si at herregud, det er jo ikke synd på deg, ditt fehode, du eier din egen leilighet med utsikt over hele byen, hvordan er det mulig å sitte og gråte og syns synd på seg selv for noe slikt - så sykt dramatisk du er. Dust.

Og så gråter jeg kanskje litt fordi jeg er en dust i tillegg. Jeg har tapt drømmeleiligheten. Og jeg er en dust. Gratulerer med dagen, liksom.

 

Hei alle, tenk at det er mer enn en måned siden forrige oppdatering...! Så lenge har jeg aldri vær borte fra bloggen før, og det var vel egentlig ikke planen heller - men det ble sånn, for jeg har trengt å bare være mer eller mindre avlogget 🙂 Denne sommeren har jeg kun svart på det aller mest nødvendige av mail, jeg har delt noen bilder på Facebook (min private side), og ellers har det vært dødt. Det var faktisk så "ille" at fine Vibeke begynte å sende meg frenetiske sms'er med spørsmål om det gikk bra med meg - du er veldig søt og god, da, Vibeke ♥♥

For å "komme i gang igjen" nå når sommeren (i alle fall sommerferien) går mot slutten tenkte jeg det passet fint med et lite bilderas fra en veldig fin sommerferie.

Washington D.C.

Mandag den 26. juni satte Alexandra og jeg nesen mot USA og Washington D.C., der Anders da befant seg.

Alexandra og mor er klare(!) for en ganske lang reise sammen; Gardermoen klokken litt før 6 på morgenen.

Selv om alt av reise og tidssoner gikk over all min forventning, så merket vi nok litt til at det var deilig å ta ting veldig med ro den første delen av ferien vår, da vi var i D.C. Som vakkert illustrert av både Alexandra og Anders over her ♥

New York, New York

Etter fem dager i D.C. gikk turen vår videre til New York - som jeg kanskje må innrømme at var det jeg gledet meg mest til. Vi bodde rett nedenfor World Trade Center, og fikk rom i 50. etasje(!). Det var kanskje litt høyere enn jeg føler meg 100% komfortabel med, men ikke verre enn at jeg "holdt ut" - utsikten var jo upåklagelig.

Å gå ned fra 50. etasje med barn, i greit tempo, men ikke i skynde seg-tempo, tar 11 minutter og 15 sekunder...

Første kvelden vår ruslet vi ned til Battery Park, heeelt på spissen av Manhattan, og spiste is, drakk et glass vin, og tittet ut på Frihetsstatuen. Man blir jo helt sånn iiiik når man (les: jeg) ikke har vært i New York før, og så ser disse kjente symbolene.

Jeg hadde selvsagt ikke fått med meg at de har bygget et nytt World Trade Center, men det har de altså - på samme tomt som der de gamle lå, men ikke på nøyaktig samme sted. I "sporene" der de to tårnene står er det nå to enorme fontener (like store som grunnflaten til hvert av tårnene):

På Intrepid-museet måtte selvsagt Alexandra og jeg teste romkapselen - som FAKTISK HAR VÆRT I VERDENSROMMET. Omg, det syns jeg er gøy #nerd.

Hytta

Hjemturen gikk også helt utmerket (det er tydeligvis ingen reisemessige praktiske grunner til at vi ikke kan reise langt av gårde med Alexandra igjen. Økonomisk er noe litt annet...;) ), og etter noen dager sammen med Anders og Charlotte dro vi på hytta på Hvaler. Det er bare så utrolig paradis ♥

Alexnadra kjører båt for første gang.

Dette er det vakreste bildet av Anders og meg. Ever - haha. (Ekte hytteantrukket, da...man tager hva man haver 🙂 )

...og så bar det hjem til Oslo igjen, og her har jeg vært i 2 uker nå (ja, jeg skriver og mener "jeg"; Alexandra er i Finland hos familie nå, og Anders har dratt til USA igjen - burde jeg begynne å ta denne reisingen som et hint...? 😛 ). Det har vært deilig å bare ta det ganske med ro her hjemme, og ikke skulle noe spesielt i det hele tatt; bare tenke og gjøre litt enkel planlegging mot semesterstart. For det blir ikke spesielt rolig når alle studentene kommer tilbake på Blindern den 14. august.

Ellers er vi litt i leilighetsbyttemodus nå. Vi har kanskje funnet det som i skrivende stund er drømmeleiligheten, men vi får se hvordan det går. Markedet har visst (liksom) hatt en liten dip, men da jeg var på visninger på søndag så var det minst 30 stykker på visningene jeg var på, på den tiden jeg var der. Det virker fremdeles ganske hot, spør du meg...dog syns jeg ikke du skal spørre meg om boligmarkedet, da, på samme måte som jeg ikke syns du skal spørre den "klarsynte" om helsen din 😉

 

Er det noe mer å si om sommeren 2017 da, mon tro?

Jo! Jeg har fått jobb, men det vil jeg fortelle mer om i morgen ♥

Når jeg plutselig må være lenge på jobb, og Anders bare null stress, selvsagt drar jeg og henter Alexandra en time tidligere enn planlagt, og jeg egentlig har litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke vet om jeg rekker hjem til leggetid (ennå jeg lovet at vi skulle plante salat før hun la seg), og Anders bare svarer meg med å sende bilde... Det er fint. De har det fint. Hun har det fint. Alt er fint ♥

7

 

Ja, det kjennes ganske crazy ut; mandag og tirsdag denne uken var jeg på første samling for oss som skal være med å bestemme kjerneelementene i naturfag! Altså, JEG skal bestemme (heldigvis ikke helt alene, men dog) hva som liksom er essensen i naturfaget. 1400 personer rundt omkring i Norge ble foreslått for å sitte i dette utvalget, og ca 100 ble plukket ut. Jeg er en av de 100.

Saken er den at det skal lages nye læreplaner, og før de begynner å gjøre det så skal disse 100 (som jeg er en del av) gå igjennom det faget vi er "ansvarlig" for å finne ut hva som skal prioriteres. Så er det riktignok sånn at utdanningsdirektoratet ikke trenger å ta hensyn til alt vi måtte mene (de kan strengt tatt gi blanke i alt vi måtte mene, men det er vel lite trolig at de gjør 😉 ), men vi skal i alle fall legge grunnlaget for arbeidet med nye læreplaner.

Det vi skal prøve å svare på blir noe sånt som:

Hva er egentlig poenget med naturfaget?

Hvorfor mener vi at dette er viktig at det er obligatorisk i 11 år, og hva skal man sitte igjen med 20 år etter at man har gått ut av skolen?

Å få være med på et så viktig og spennende arbeid; påvirke hva som skal prioriteres i naturfaget fra 1. klasse på barneskolen til 1. klasse på videregående - ja, det kjennes virkelig helt sykt!


I løpet av de siste årene har jeg gradvis fått liv til å være med å "påvirke" - å ha en stemme som en del faktisk lytter til... Og fått lov til å gjøre ting som jeg syns har vært (er!) veldig morsomt, spennende og utfordrende.

Denne sliden (i en eller annen form) pleier jeg å vise frem når jeg holder foredrag for elever (spesielt VGS-elever). Det er på en måte min oppsummering av ting jeg har fått være med på, og det viser litt frem det at med en del kunnskap så kan man få mange spennende muligheter, og at hvis du kan et fag så vil folk også (ofte) høre på hva du har å si. Altså, det å ha fått en mulighet til å være med å påvirke samfunnet kjennes fantastisk - og litt rart og skummelt ♥

Også må jeg vel nesten innrømme at jeg pleier å si, når jeg viser frem denne sliden at det er jo litt all right å få være på TV/radio/avis fordi du kan noe, og ikke fordi du har gjort noe dumt/noe folk ler av... 


Hva mener DU er essensen i naturfag, og hva er absolutt ikke essensen i naturfag? (Jeg er oppriktig interessert, for her trengs det mange innspill for å ende opp med å gjøre en god og riktig vurdering♥)

Goood mandag ♥ Det ble ingen ukesoppsummering i går, men det går jo egentlig helt fint å oppsummere forrige uke i dag også – så da gjør jeg bare det:

 

akkurat nå: jeg sitter og skriver dette på Quality Expo Hotel på Fornebu, der jeg er i dag og i morgen, fordi jeg har blitt plukket ut (som en av hundre, av fjorten hundre som ble nominert) for å finne kjerneelementene i naturfaget. Vi skal altså (prøve å) finne selve essensen i hva man liksom skal lære i naturfaget, og finne ut av hva vi mener burde være prioriteringene i naturfaget. Spennende, og utfordrende!

 

ukens nedtur: da jeg sa at Anders og jeg skulle ha Facebook Live, og det ikke ble noe av fordi Anders var super-jetlagged :/ Hater det. Jeg krysser fingrene for at vi får det til denne uken. Altså, det må vi jo bare...! På den positive siden har jeg fått flere fine kommentarer på snap denne uken (det er bare å følge meg, på sunnivarose), så vi har mer innhold å fylle livesendingen vår med.

ukens formel: denne uken var det formelen for halveringstid, eller eksponensielt henfall (hver gang du hører om et eller annet eksponensielt så er det dette).

ukens følelse: stolt/fornøyd/glad - en blanding av alle disse, egentlig. Uken som gikk dreide seg jo i stor grad om doktorkreeringen, og det påvirket meg mye mer enn jeg egentlig trodde det skulle gjøre (på en veldig positiv måte, altså!)

ukens tanke: når vi (Anders og jeg, altså) krangler og jeg går over i ren følelsesmodus (oh, yes, jeg er et SKIKKELIG følelsesmenneske - det er det visst en del som ikke skjønner/tror), og Anders blir enda mye mer rasjonell enn han pleier, og glemmer at følelser ikke alltid kan rasjonaliseres bort. Eneste utgang er hikstegråt og snørr, og så blir alt bra igjen. Vi har dustete krangler om dusteting, og det skjer heldigvis sjelden ♥

 

ukens outfit/innkjøp: ukens outfit er også ukens innkjøp, og det er selvsagt den røde powerkjolen jeg hadde på meg på doktorkreeringen, sammen med den sorte lakk-vesken:

Jeg vet dette ikke er det beste bildet ever av hvordan antrekket egentlig ble, men jeg syns bildet er så innmari fint, og det catcher liksom hele følelsen jeg hadde ♥

 

ukens irritasjonsmoment: det har faktisk ikke vært noen tydelig irritasjon eller WTF - det var bare en fin uke der det skjedde masse (doktorkreering, PhD-Day, og utdrikningslag, blant andre)

ukens opptur: dette blir jo bare å gjenta meg selv, men det å gå opp å få doktordiplom av rektor er definitivt ukens opptur.

ukens serie: house of cards; jeg er ekstremt skeptisk, etter å ha sett de 6 første episodene...jeg skjønner liksom ingenting, men gir nok ikke opp før jeg har sett ferdig hele serien, og jeg har fremedeles håp 🙂

ukens bok: nei, ingen bok, egentlig, men ukens lesestoff er rett og slett Stortingsmelding 28 (haha, jeg vet) – det må til med arbeidet med naturfagene og disse kjerneelementene, og det er spennende å se hvordan politikk og avgjørelser i samfunnet formes (og til og med få lov til å være en del av det).

ellers: de to siste ukene har jeg klaget over teksten jeg skulle skrive for Tidsskrift for den Norske Legeforening, og nå er den endelig er den ferdig. Jeg sender den fra meg i morgen. Yes!


Gleder meg til i uken som kommer: det er så mye...jeg er spent på dette med kjerneelementer, jeg gleder meg veldig til sommerfest hos Sverre - det er seriøst ÅRETS grillfest, med grilling av hel gris og alt mulig, og Sebastians navnefest på søndag, pluss at vi skal møte Joachim og Lise søndag kveld. ♥

 

Gaaah, jeg så nettopp gjennom den lille snapstory-videoen som jeg la ut her i går, og innså at det har skjedd noe rart når jeg lagret storyen.

Snappen så bra ut på selve storien, men appen har tydeligvis ikke klart å få det helt til på selve lagringen. På flere av snappene ser man snev av hint til tekst som åpenbart ikke var plassert så godt utenfor bildet, men slik ser det altså ut på videoen jeg fikk lagret. For eksempel hadde Anders skrevet på teksten: "Disse kurerer kreft" på en gjeng som ble kreert fra medisin. Litt senere var det en mann som hadde tatt doktorgrad i dataspill (han hadde sett på hvordan homoseksualitet blir presentert i flere forskjellige dataspill og hvordan dette kan påvirke holdninger hos de som spiller spillene) som også stod forklart i teksten som havnet utenfor bildet.

Det må være en eller annen bug i snapchat-appen nå, som gjør at den plasserer teksten feil for bilder/videoer tatt i landscape mode da alle portrait-bildene var fine. Det virker som den har en posisjonsplassering, x-y-koordinater, som ikke stemmer i landscape...

Føler meg på en måte litt teit over den storyen nå, for det var jo en del bilder/filmer som ble litt tiete og ut av kontekst når det ikke var noen tekst på dem. Feks bilder der det bare var noe som virker som random piler på folk...her var det selvsagt info. Men jeg lar den ligge uansett.

 

PS: Ja, jeg er allerede veldig fornøyd med selfie-sticken min 😛