2

Nå har jeg vært borte en uke fra bloggen (ok ok, 8 dager 😉 ), og helt ærlig så er ikke ting bare bra om dagen. Ting er litt tungt. Kanskje aller mest fordi det er vått, mørkt, kaldt, og ganske ensomt (jeg hater når Anders er borte), men også fordi jeg prøver å "finne meg sjæl". Jeg har jo de siste årene hatt en veldig definert rolle som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk, og det å komme seg videre nå som jeg ikke har den rollen lenger er ikke bare-bare. Så når jeg bare blir borte sånn fra bloggen er det gjerne fordi jeg har nok med å holde hodet over vannet - ikke fordi jeg har hverken særlig mer eller mindre å gjøre nå sammenliknet med før, men fordi mange ting akkurat nå bare er litt mer slitsomt, og da finner jeg ikke tid eller overskudd til å skrive her inne :/ (Altså, på lørdag gikk jeg og la meg sammen med Alexandra, og sovnet klokken 9, og sov til 9 morgenen etter...)


Jeg fikk et veldig fint tips fra snille Omid i går: Du må ta deg tid til å kjenne på, og være i, suksessen (det var ikke ordrett det han sa, for det er ikke som om jeg går og skriver ned nøyaktig hva folk sier hele tiden, men dette er sånn jeg husker og tiolker det han sa). For du går egentlig fra topp til topp, men hvis du ikke kjenner på at du faktisk er på en topp så kjennes alt bare likt, og ingenting blir noe bra mer... Så nå sitter jeg i den fine, gule skrivestolen min, og kjenner på at jeg er veldig fornøyd med det 90(!) minutters foredraget jeg holdt for ca 150 NTG-lærere på tirsdag denne uken 🙂 Jeg fikk så mange gode tilbakemeldinger på det jeg sa, og de var kjempefornøyde. Og ikke bare realfagslærerne (når jeg snakker for dem så er jeg jo på hjemmebane, blant venner), men også språklærerne, feks kom og sa de likte det jeg hadde og komme med ♥

Jeg snakket om kjerneelementarbeidet, og hva jeg tenker om fremtiden og fremtidens skole (vanskelig!), og om motivasjon og læring og hvor utrolig dårlig forelesning er for å lære (å lære er på alle mulige måter et verb, og ikke et substantiv - å høre hva andre sier er ikke læring), og til slutt snakket jeg om teknologiutvikling på godt og vondt, computational thinking, og hvorfor programmering MÅ inn i skolen nå.

Hvorfor programmering må inn i skolen for alle? Det er et (eller flere) langt innlegg i seg selv, men essensen kan oppsummeres med et kjent sitat av Steve Jobs:

Alle burde lære seg å programmere, for det lærer deg å tenke.


Dette skravleinnlegget, som jeg startet å skrive fordi jeg bare ville si hallo og dele dagens mål/TODO-liste ble visst en god del lengre enn jeg hadde tenkt 🙂 Jaja, i dag er det store målet rett og slett å komme á jour med mail - noe som er lettere sagt enn gjort, men hvis jeg får til det så kan jeg bruke helgen på andre, lure ting, og ikke minst senke skuldrene. I prioritert rekkefølge blir dette min arbeidsdag:

  1. mail
  2. formelfredag
  3. ta tak i vaksineteksten jeg skriver for Tidsskrift for den norske legeforening
  4. snakke med Athenas
  5. ta kontakt med gode Rebekka Nøkling (som er en helt fantastisk dame, som kaller seg "hardcore realist, men med et åpent sinn" - jeg tror vi har en del til felle)

Også mååå jeg sette meg ned å bruke den tiden det tar å oppdatere profilen min hos Athenas - jeg kan så mye mer enn det den gir inntrykk av akkurat nå...! Tror dessverre ikke det blir plass til det i dag, men før året er over SKAL det gjøres.


Ellers har jeg sett de to første episodene av Da vi styrte landet (NRK), som virkelig kan anbefales ♥

2

 

I går gikk turen til Trondheim, der jeg skulle snakke for ca 150 studenter på Kjemidagen, og spise lunsj og prate med jentene (fysikk- og nanoteknologi-studenter) i Likevektsprogrammet Curie. 

Slik så gårsdagen ut i bilder, for meg:

Jeg flirer litt av at det ser ut som Alexandra er sensurert, men det er veldig hyggelig å få heia-melding fra Athenas når man skal avgårde på foredragstur, da 🙂

Selv om jeg bare skal fly innenlands liker jeg å ha goood tid - slik at jeg kan sette meg ned og slappe helt av med en kaffe, og jobbe og tenke litt før jeg flyr. Hvis jeg får den tiden jeg  ønsker får jeg liksom en litt sånn egen ro på flyplasser, faktisk.

Laptop *check*, foredragssko *check*, sminke *check*, lommebok *check*.

Doselfie. Følte bare jeg var sånn passe fornøyd med sminken...men når jeg fikk se bilder fra senere på dagen så så det allikevel greit ut. Det aller viktigste er vel uansett hva jeg sier, og ikke om leppestiften liksom var helt 100% eller ikke.

Det var flere som lurte på om øredobbene mine var dobbelhelixer i går, men det er de ikke  selv om jeg kan se at de minner. Eget innlegg med bedre bilde av disse kommer 🙂

På bussen inn til Trondheim - dagens andre latte. Selv om det var grått og vått i går så er turen fra Værnes til Trondheim inmari fin ♥

Litt misunnelig på den fine, røde bygningen til NTNUerne, altså!

De kule jentene som har startet Likevektsprogrammet Curie. Tusen takk for lunsj og prat, jenter, og lykke til videre med studiene!

Stille før stormen...

Simen hadde verdens beste foredragsgave til meg i går: En ampulle med tungtvann!

Det morsomme var at da jeg møtte Simen før foredarget i går - da han kom og fortalte at han skulle introdusere meg - ble jeg sånn det er noe kjent med deg, hvor har jeg møtt deg før? Hvorpå han svarte bekreftende på at vi hadde møttes før, og så sa han at han skulle gi meg et hint om hvor det var. Jeg tenkte selvsagt at å, nei, dette klarer jeg garantert ikke (jeg er ikke god på sånne ting), men så smalt han den ampullen med tungtvann på bordet, og da husket jeg det med en eneste gang: Du er jo guiden fra Tungtvannsmuseet på Rjukan! Som vi altså møtte da vi var på vei for å gå til Trolltunga i fjor sommer 🙂 Morsomt å møte Simen igjen på NTNU i går, da!

Når du får beskjed etter å ha snakket at du har vært med å påvirke til at noen begynner å studere fysikk...#denbestefølelsen ♥

Fine, rosa roser i foredragsgave (i tillegg til tungtvann).

Så var jeg på flyplassen igjen, på vei hjem. Samme gjelder når jeg er ferdig for dagen, og skal tilbake; jeg liker helst å ha goood tid. Og når dagens oppdrag er utført, jeg føler jeg har gitt alt, og jeg er ganske full av adrenalin, da er det så deilig å sette seg ned med et (stort) glass vin, med verdens beste samvittighet. Dessverre feilberegnet jeg tiden bittelitt, og skulle nok takket nei da de spurte om jeg ville ha det store glasset; for plutselig begynte de å boarde, og jeg måtte hive i meg nesten halve glasset. ("Kan jo ikke" la noe stå igjen 😛 )

Så ble det den beste avslutningen på en allerede vellykket dag: I det jeg skrur på mobilen når vi har kommet ned på bakken tikker det inn melding fra Toril. Hei Sweetie, Beate og jeg er på Tøyen og drikker vin - vil du bli med oss?

Selvsagt ville jeg det, og dermed gikk turen fra Gardermoen til Tøyen, før det ble kvelden en god del senere enn det jeg opprinnelig hadde planer om. Men når Girl Geeksa møtes er det bare å stille opp - litt mindre søvn er nøyaktig 100% verdt det!

De syns selvsagt også at tungtvannsampullen min var velig kul (for det er den jo bare, sånn er dét, liksom), og jeg var lettet over at jeg fikk den med meg på flyet... Det slo meg jo da jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen at noen kansje kunne reagere negativt på denne ampullen som man muligens oppfatter som noe sketchy, og som det da står tungtvann på. Hva er det folk gjerne forbinder med tungtvann? Jo, det er vel gjerne atombomber, da. Men de så faktisk ikke på den en gang, så hele dagen ble en fest, fra ende til annen 😀

 

 

Så var tiden kommet for Anders å sette seg på flyet og dra langt vestover igjen. LA neste, og der skal han være en hel måned. Jeg er ikke noe glad i det - kjenner jeg er blitt "avhengig" av å være sammen med ham, så det er trist og rart når han er borte :/ Også kjennes det selvsagt litt "urettferdig" at han reiser bort fra årets aller kjipeste måned, og bare er i varme California istdetfor.

Jaja, han skal jobbe mye, da - det er vel en slags "trøst" 😛

Han reiste i går, og heldigvis dro ikke flyet før på ettermiddagen, så vi fikk en avslappende og fin morgen sammen. Og så ble jeg rett og slett med og tok trikken ned til Oslo S. og Flytoget, og det var veldig fint ♥

Det ble trøsteshopping etter å ha sett toget kjøre avgårde - av veldig fornuftige ting, altså! Det ble et par klassiske skinn-boots (?), som jeg vet jeg kommer til å bruke veldig mye, som jeg har ønsket meg lenge. Og en ullgenser. Jeg har nylig "oppdaget" at jeg bare må bite i det sure eplet og bruke ullgensere nå når det er høst, og etterhvert vinter. Heldigvis er det ganske mye fint i butikkene nå, så det kunne ha vært værre 😉 Fikk også ordnet med noen ting til Alexandra, og sendte selvsagt noen bilder til Anders for å vise hva jeg hadde shoppet. Min måte å si ha det bra på - haha. (Nei, da, det ble både hjerter og elsker deg etter disse bildene.)

 

1

Ukens første dag, på en måte, siden mandagen og tirsdagen ble tilbrakt på kurs, og dermed litt ekstra å "ta igjen", siden uken blir to dager kortere. I dag tok jeg meg selv i å tenke på tre ting jeg ikke kan/vil bruke mye tid på, som jeg har blitt flinkere på enn jeg var, men som jeg helt klart kan bli enda flinkere på:

  1. sitatsjekk. Det hender jo med jevne mellomrom at jeg på et eller annet vis intervjues. Når man snakker med andre så vil det alltid være ting som ikke kommer helt klart frem slik du tenkte det. Dette er ikke så farlig! Så lenge det ikke er noen direkte feil så er det bare å sende avgårde et "ok" til journalisten - ikke kast bort hverken egen eller journalistens tid.
  2. hva folk syns. Hvis man skal prøve å please alle hele tiden så går det dårlig. Det fins feks de som mener jeg ikke er en "riktig" feminist fordi jeg spiller på/er så rosa. Jaja, sånn er det bare, og jeg er sånn jeg er. Ferdig med det, move on.
  3. skrive mail. Denne har jeg brukt (alt for) mye tid på; å skulle forfatte en mail helt perfekt, men folk sitter faktisk ikke å tenker nei men, guuud, for en fantastisk mail...short and sweet and straight to the point, og få det unna, istdetfor å vente fordi du ikke har tid til å skrive den perfekte mailen akkurat nå. Mail er mail, ikke stor litteratur, og det blir aldri "perfekt" - bruk heller tiden på å skrive den interessante teksten du aldri får tid til å jobbe på fordi fokuset ditt er på fine mailer.

Jeg kan vel egentlig oppsummere denne minilisten i et just do it!, og det skal jeg sannelig bli enda flinkere til fremover - jeg har ikke tid til å gå rundt og vente på hvem vet hva. Det blir for dumt, så bare gjør det 🙂


Ellers kom vi akkurat inn døren nå; siden Anders reiser vekk for en måned igjen nå på lørdag tok vi en liten tur ut for litt mat og en flaske Crémant. Turen gikk til Astral, som jo ligger inne på området der vi bor, og det svarte virkelig til forventningene - deilig mat, og mye for pengene 🙂

sååå pen er jeg (og sååå flink er jeg til å lage trutmunn og generelt pose) når jeg kommer hjem fra en liten date med Ande-mannen...

...men sååå oppgitt blir jeg over reklamen

dette(!) er grunnen til at man skal ha "nei takk til reklame" på postkassen - jeg tror kansje vi må skaffe oss et sånt klistremerke ASAP. Altså, uten klistremerke kan vi jo like gjerne legge til "Tredreperen" på navnene våre; Anders Hafreager Tredreperen og Sunniva Rose Tredreperen.

Hei dere, jeg er bare en rask tur innom for å si at Formelfredag kommer i morgen 🙂 Jeg vet nøyaktig hva jeg skal dele med dere denne gangen, men dagen i dag gikk myyye fortere enn jeg hadde håpet/trodd (naiviteten og håpet lenge leve): Det har vært en lang (og veldig hyggelig!) samtale med Ilan, om arbeidsmiljø og hvordan man skal lage et godt læringsmiljø (du kan liksom ha en foreleser som er en så god forsker du bare vil, men hvis man ikke føler seg trygg blir det fryktelig vanskelig å faktisk få til noe særlig læring), så var kunnskapsministeren på besøk for å se hva vi gjør med programmering, både i biologi (UiO er eneste(?) universitetet i verden som får biologistudentene til å programmere fra første semester ) og fysikk, og nå er det fakultetets årsfest på programmet. Det er filmfest/Oskaraften som er årets tema, og heldigvis ble ballkjolen min klar på rens i dag, for jeg skal være konfransier gjennom kvelden - og da vil jeg jo helst se litt bra ut.

Konklusjonen er: Jeg får ikke skrevet ferdig Formelfredag i dag, morgendagen er perfekt for skriving ♥

 

2

 

I kveld vil jeg bare raskt dele noen highlights fra en lapp jeg har hengende godt synlig (ved siden av speilet mitt - haha) på kontoret. Alle kan tydeligvis gjøre noen dummer vurderinger, men jeg tror jeg selv konkluderer med å prøve å ikke bruke ordene  aldri eller alltid når jeg skal prøve å si noe om fremtiden...

 

De finnes absolutt ingen grunn for en privatperson å ha en datamaskin hjemme. (Ken Olson, adm. dir. Digital Equipment Corporation, 1977)

Maskiner som er tyngre enn luft vil aldri kunne fly. (Lord Kelvin, president Royal Society, 1895)

Jeg kan se for meg et totalt verdensmarked for kanskje fem datamaskiner. (Styreformann i IBM, Thomas Watson, 1943)

Abonnementsmodellen for musikk er konkurs. (Steve Jobs, 2003)

Ingen vil noensinne trenge mer enn 637 kb minne i en datamaskin. (Bill Gates, 1981)

Det vil aldri bli bygget et større fly. (En ingeniør under presentasjonen av Boeing 247 - et fly som tok ti passasjerer)

Det finnes nesten ingen sjanse for at satelitter kan bli brukt for å gi bedre TV-signaler i USA. (FCC-kommisjonær T. Craven, 1961)

Men, hva skal vi bruke det til? (IBM-sjef Robert Lloyd, om mikroprosessorer, 1968)

Aksjer har nådd et permanent høyt nivå. (Irving Fisher, professor i økonomi ved Yale, 1929)

 

Så hadde vi plutselig flyttet! På fredag overtok vi den nye leiligheten, og på lørdag kom snille Tom André og Katarina og hjalp oss å flytte det vi fikk tid og plass til i en vanlig stasjonsvogn (som faktisk er overraskende masse), og siden da har Lilleborg vært stedet 🙂 Alt er selvsagt ganske kaos; vi har ca ingen møbler her, og det meste av ting er pakket ned i esker - men vi har fått på plass det vi trenger for å fungere i hverdagen.

En liten utfordring er dog hodet; jeg merker at jeg ikke er helt "der", og dessuten kjenner jeg meg ganske trøtt og sliten selv om jeg har fått flere timer søvn enn på lenge (og når jeg snakker om søvn: Jeg ELSKER ♥ å endelig ha et eget soverom!). En konsekvens av dette er blant annet at jeg helt har glemt å svare på ting som den superhyggelige invitasjonen jeg fikk for å komme å snakke på Nordic Symposium on Nuclear Technology i Stockholm i november, der de ba om rask tilbakemelding på om jeg kunne eller ikke. La meg bare si det sånn: FLAUT! Nå har jeg forhåpentligvis fått rettet opp i det, da, og de fleste har heldigvis en viss forståelse for at hodet ikke er helt på plass når man står midt oppi kjøp og salg av leilighet.

Det er selvsagt ikke bare møbler og ting som ikke er skikkelig på plass, men også mat. Så på mandag var det bare å sette seg ned å kjøpe ca hele "Standard"-listen min hos Kolonial (kolonial.no). Det er listen jeg har lagret som inneholder alle ting vi trenger; fra vaskemiddel til øyemakeupfjerner til pålegg. Nå sitter vi og venter på levering, slik at skap, kjøleskap, og ikke minst fryser kan fylles opp.

Og vi pleier virkelig å fylle opp alt vi kan annenhver onsdag: På listen står det blant annet hermetiske tomater, kokosmelk, frossen laks, purre, sopp, kylling... Fellesnevneren for disse er at dette er mat som kan holde seg godt i de to ukene til neste Kolonial-levering. I alle fall når jeg sier at jeg skal bruke resten av kvelden i kveld på å skjære opp blant annet seks purre, tre bokser sjaminjong, og en kilo kyllingfilet, som fordeles i små zip lock-poser som skal rett i fryseren. Da holder maten, pluss at den er raskt klar for bruk i en hektisk hverdag. #Goals å både spise sunt, billig, og ha maten raskt klar 😉


Under er en liten collage fra den aller første kvelden vår her: Bobler i glasset, og heldigvis én panne som virker nå som vi plutselig har induksjonsovn. Det ble en enkel og god thai-inspirert gryte - 100% fortreffelig der den ble fortært sittende på puter på gulvet ♥

 


PS: Jeg var litt upresis i gårdagens innlegg om oppdagelsen av gravitasjonsbølger, forresten: Jeg skrev at de ble sett for første gang i fjor, men det korrekte er at de ble sett for første gang for ganske nøyaktig to år siden (høsten 2015), og annonsert tidlig i 2016. Tusen takk til leseren som påpekte slurvet - rett skal tross alt være rett 😉

1

Det går unna om dagen! Det er selvsagt alt styret rundt overtagelse av ny leilighet på fredag og salg av gammel leilighet (det kommer en på privat visning i morgen...iiik), og de vanlige tingene, pluss sånne ting som at i morgen skal jeg holde foredrag på Kvinnehopp-konferansne på Forvarets Høyskole (første gang jeg har fått en mail som startet med "på vegne av kontreadmiral..." 🙂 ). Så i dag, når jeg ikke har sittet i møter som har handlet om de aller flinkeste studentene vi har på UiO, har jeg jobbet med presentasjonen min for morgendagen. Jeg føler meg utrolig heldig som får denne typen muligheter; til å møte spennende mennesker, og få lov til å fortelle "min historie" og mine perspektiver på temaer som mangfold og åpenhet. Muligheter jeg aldri hadde planer om å få som en slags konsekvens av bloggen, da jeg startet denne for litt mer enn 6 år siden (ooops, bloggen hadde bursdag denne måneden, det kom jeg på i dette øyeblikk). At jeg skulle bli en mange folk syns det er verdt å lytte til hadde jeg virkelig aldri trodd...!

Dagen i dag begynte som den pleier: Jeg er trøtt, og mens jeg strever med å åpne bare ett øye går Anders og lager kaffe til meg (♥♥♥). Når han kommer inn med kaffen må jeg jo liksom sette meg opp - med kaffen i den ene hånden og mobilen i den andre, og begge øyne sånn halvveis oppe nå. Det aller første jeg gjør med mobilen er å sjekke mail. Som regel er det ikke noe spesielt så tidlig, men i dag lå det en spennende invitasjon, som hadde kommet sent i gå kveld, etter at jeg sovnet. Jeg har blitt invitert for å holde foredrag på the Nordic Conference on Nuclear Technology i Stocholm. I mailen trekker de frem TEDx-foredraget jeg holdt i Oslo (How bad is it really? Nuclear technology - facts and feelings), og navn som Kirk Sorenssen blir nevnt sammen med meg. Igjen, noe jeg aldri hadde trodd - Sunniva Rose, invited speaker! (...og sånn går nå dagene.)


Det store spørsmålet akkurat nå er hva jeg skal ha på meg i morgen. Jeg lurer på om jeg kanskje skal gå for pudderrosa kjole, eller muligens den militærgrønne buksedrakten? Hvis jeg finner Louboutinsene mine (de er ikke borte egentlig, men muligens ryddet litt for godt vekk akkurat nå 😛 ) kommer buksedressen til å passe best, men hvis jeg ikke finner dem er rosa mer passende. Antageligvis bestemmer jeg meg ikke før i morgen tidlig - jeg klarer aldri å planlegge sånt skikkelig, for jeg må liksom kjenne på dagsformen den dagen jeg faktisk skal ha på meg antrekket. Det er selvsagt et lite mareritt når jeg skal ut og reise, og jeg har som regel med meg noe sånt som fire forskjellige muligheter til sammen (haha). Det overrasker meg ikke om jeg ender opp med noe helt annet enn de to muligheten jeg ser for meg i skrivende stund, selv om buksedress og sorte Louboutins virker overlegent akkurat nå.

(Jeg er ikke like flink til å være meg selv som de er på TV 😛 )

 

 

I helgen var vi sammen med Lise og Joachim; vi dro i skogen rundt ved Svartkulp og plukket sopp, og etter mange timer ute ble de med hjem til oss for mat og vin. Jeg hadde lokket med fårikål siden det er høst og fårikåltid, og både Joachim og jeg elsker fårikål (nam, og vann i munnen!).

Dessverre er den o'STORE fårikålgryten (som jeg kaller den akkurat nå, selv om jeg selvsagt også lager andre ting i den) pakket ned i en eller anen eske, som står et eller annet sted i en av de FULLstappede bodene våre nå. Dermed måtte det bli to mindre gryter for å få nok. At alle får spise seg skikkelig stappmette, samtidig som det er igjen noe rester, er helt essensielt når man har fårikål, mener jeg 😉

Først tenkte jeg da at jeg skulle lage to vanlige gryter med fårikål, men så kom jeg på at mamma hadde nevnt, sånn i forbifarten for en stund siden, at det finnes alternativer til hva man kan gjøre med fårikålkjøttet - nemlig å erstatte kålen med løk og paprika. Dette ble så vellykket at jeg bare må dele det sånn raskt på en mandag nå før vi går inn i den virkelig store fårikålmåneden:

- ingredienser -

ca 700 g fårikålkjøtt ♥ 6 røde paprika ♥ 6 gule løk ♥ 2 røde chili ♥ salt og pepper ♥ smør til steking ♥ rømme til servering

- fremgangsmåte -

skjær kjøttet i litt mindre bitter enn du normalt har i fårkålgryten (ca 3 ganger 3 ganger 3 cm) ♥ skjær hver løk i fire båter ♥ skjær opp paprika i store biter - ca 3 ganger 3 cm ♥ finhakk chiliene (du kan droppe chili hvis du ikke har lyst til at gryten skal "sparke" litt fra seg) ♥  ha en klatt smør i en gryte på god varme, og brun kjøttbitene litt ♥ skru ned varmen og ha oppi chili, salt og pepper, og paprika og løk, og fyll på med vann til det dekker over alle ingrediensene ♥ la stå og småkoke på samme måte som en gryte fårikål - altså til kjøttet så å si går i oppløsning ♥ server med en klatt rømme i

Denne retten skal selvsagt ikke erstatte klassisk fårikål, men å gjøre sånn som jeg gjorde - lage en gryte av hver, vil jeg påstå var ekstremt vellykket, og er noe jeg definitivt kommer til å gjøre igjen! Lise mente til og med at dette var en oppgradering av fårikål, så det var jo et stort kompliment...dog tenker jeg at disse to rettene kan få utfylle hverandre, heller enn å konkurrere med hverandre 🙂

Uansett: fåriløkogpaprika anbefales på det varmeste - vel bekomme!

(Bilde som på ingen måte er fra denne helgen, men en annen veldig hyggelig helg da vi også var samlet sammen 🙂 Som dere ser så øver vi oss på å poute - litt usikker på hvem som er flinkest...)

2

For alle som overhodet ikke er interessert i kjøp og salg av leilighet så må jeg bare unnskylde for at det er et tilbakevendende tema her om dagen! Forhåpentligvis kan de fleste kjenne seg igjen i hvor altoppslukende det er å stå oppi det å kjøpe og selge sted å bo... Nå er i alle fall endelig leiligheten ute for salg, og jo fortere vi får solgt den, desto fortere forsvinner det som tema 😉

Det å legge denne leiligheten ut for salg skjer med blandede følelser: På den ene siden er jeg så klar for å få mer plass, og å starte noe på ordentlig sammen med Anders. På den andre siden er jeg så utrolig glad i denne leiligheten, og det har vært så mange gode stunder her - jeg kommer nok alltid til å se opp på Gulosten og bli både glad og vemodig på samme tid. Jeg ønsker så inderlig at det skal komme noen som vil sette like stor pris på det denne leiligheten har, og ta godt vare på den - passe på at den er et godt hjem ♥

Noen av de tingene jeg syns er veldig bra med leiligheten er selvsagt utsikten, lyset, beliggenheten i byen (veldig sentralt, men rolig), det store, fine stuerommet, og veldig lave utgifter. Under er noen av de fine bildene som Trond Walsø har tatt, og flere bilder og alle detaljer står selvsagt i Finn-annonsen som ligger HER ♥

Visning er satt opp neste søndag (den 1. oktober) klokken 15-16, og mandag (2. oktober) klokken 17-18, men hvis du er interessert, og ingen av disse tidene passer er det bare å ta kontakt med megleren så får dere et annet tidspunkt 🙂