God morgen! Jeg hadde lyst til å komme innom her i går for å gi en kjapp update, men jeg var rett og slett for trøtt og sliten da jeg kom hjem...

Gårsdagen var veldig bra: Den startet tidlig med at jeg fikk en veldig hyggelig telefon, med beskjed om at vi har fått tildelt 1.5 millioner kroner fra Thon-stiftelsen (penger som skal brukes til studenter), og at vi må holde av 8. mars for prisutdeling og feiring. Deretter var det forberedelse til Nytt på Nytt, og så var det innspilling av program. Veldig gøy - og slitsomt. Da jeg kome hjem var jeg rett og slett ganske pumpa, samtidig som 2 timer med innspilling kvernet gjennom hodet mitt, så det var bare å dusje og gå rett i seng. Spent på å se resultatet av gårsdagens innspilling på TV i kveld!

Nå sitter jeg i sengen sammen med Anders, drikker kaffe og forbereder neste punkt på programmet: Kl 9 skal jeg være på Marienlyst (radioresepsjonen i dag, i motsetning til TV-resepsjonen i går), og der skal jeg være med på en (forhåpentligvis spennende) diskusjon om hva går det egentlig an å snakke om? Hvis man har veldig forskjellig utgangspunkt - vitenskap vs kreasjonisme - er det ting man rett og slett da ikke kan snakke om? Jeg skal altså i diskusjon med en som er kreasjonist, så vidt jeg har forstått, så det er jeg veldig spent på! Det er ikke dreiktesendt, så kommer tilbake om når dette kommer på radio (P1). Håper bare det blir bra 🙂

//bildene er fra den fantastiske boken  Den magiske virkeligheten av Richard Dawkins ♥

 

1

Nå har jeg nettopp kommet hjem, etter ennå en tur til Horten; HSN og Campus Bakkenteigen/Vestfold. Jeg har holdt foredrag, og ledet debatt - og selv om jeg sikkert har et forbedringspotensiale når det kommer til debattledelse, så er jeg veldig fornøyd med dagen.

 

 

Da jeg kom hjem var Alexandra fremdeles våken, og for én gangs skyld ble jeg glad for at hun ikke sovnet så raskt som hun burde ♥ Nå har jeg plassert meg ned i den gule stolen, med et glass vin (som Anders stakk i hånden min i det jeg var ferdig inne hos Alexandra), og forberedelser for Nytt på Nytt. Jeg er så spent! (Og fryktelig usikker på hva jeg burde ha på meg.)

Håper dere nyter kvelden  ♥ ♥ ♥

Da har jeg samlet sammen 34 protoner, og klatret helt opp til selen i det periodiske system! Eller, sagt med litt andre ord; hvis det å samle ett proton er det samme som å bli ett år eldre, så ble jeg 34 år gammel i går. Hurra for selen 😉

Kjernefysikeren i meg er selvsagt ikke bare interessert i hvor mange protoner som er i selen, men også nøytroner - og det viser seg at det fins seks forrskjellige, stabile isotoper, og det er selen-74, 76, 77, 78, 80 og 82. Atomkjerner som har partall nøytroner og partall protoner er forresten mye mer sannsynlig at er stabile, som du kanskje ser fra eksempelet her: Alle selen-isotoper har jo 34 protoner, altså partall, og videre er det 5 stabile isotoper med partall antall nøytroner (74, 76, 78, 80, 82), og bare én isotop med oddetall antall nøytroner - atomkjernen liker å være i par, faktisk ♥

Selen lages når både uran og plutonium fisjonerer, og da er det en av de letteste fisjonsproduktene (de stoffene uran eller plutonium, eller noe annet som fisjonerer, blir til når den har delt seg i to). Selen-79 er en av få fisjonsprodukter med lang halvertingstid (generelt så er ikke fiosjonsproduktene noe sånn særlig å bry seg om når det kommer til lagring av brukt brensel, nettopp fordi så å si alle har kort halveringstid, men selen-79 er altså en 7  stoffer som dannes i fisjon som har lang halveringstid). Ca 327 000 år tar det før halvparten av selen-79 er borte (og har blitt til stabilt brom). Det er jo ganske lenge, men ikke sammenliknet med stabile stoffer, for de har jo faktisk uendelig lang halveringstid 🙂

Selen ble forresten oppdaget av den samme svensken (Jöns Jacob Berzelius) som oppdaget thorium (tenk før i tiden, da det så å si bare var å riste litt på naturen, så datt det ut nye grunnstoiffer... ok, ikke heeelt sånn, da, men sammenliknet med i dag, så var det ca sånn det var).


Selen-dagen min ble feiret med overraskelseslunsj som ble til overraskelses-champagne som ble til drinker som ble til middag - en helt superfantastisk lørdag med godt drikke, god mat, og gode venner, som starte klokken 13 den 6. januar, og ga seg ca kl 3 den 7. januar. Så selv om Anders startet feiringen dagen før dagen, ble det altså flere timer med feiring også på selve dagen.

Jeg tok ikke mange bilder denne dagen, for jeg hadde det alt for gøy til å i det hele tatt tenke på telefonen. Faktisk så hadde jeg 15% batteri igjen da jeg våknet på søndagen, og da hadde jeg ikke hatt telefonene til lading siden klokken 12 dagen før - det skjer virkelig aldri! Ett bildebevis fins det dog, og det er dette forholdsvis blurry, men veldig koselig bildet som ble tatt med Charlotte sin telefon ♥

 

PS: Jeg kan anbefale periodesystemet.no  hvis du vil mer om akkurat ditt favorittgrunnstoff (feks selen 😉 ). Det er litt ekstra gøy at det i stor grad er Svein Stølen, som nå er rektor på UiO som står bak denne nettsiden 🙂

6

12 timer fra jeg gikk ut døren i dag tidlig, til jeg lukket den bak meg igjen nå for en liten stund siden. 12 timersdager, når det faktisk ikke innebærer noe slækk, er, vel, det er vel lov å si at det er litt slitsomt, er det ikke?  For å være ærlig så har jeg aller mest lyst til å gå inn på Nelly.com og nettshoppe akkurat nå - det er liksom dét nivået hjernen min er på.

I dag har jeg vært i Horten, og jobbet med et arrangement jeg skal være med på på Høyskolen i Sørøst-Norge neste uke. Jeg skal blant annet holde et kort "inspirasjonsforedrag", der jeg skal fortelle om min vei gjennom studiet, inkludert både oppturer, nedturer, og til slutt doktorgrad- Selvsagt krydret med dårlige karakterer, gode karakterer, hvorfor jeg mener realfag og teknologi er ekstremt viktig (og vi som driver med dette skal være stolte av det - enten vi studerer master i fysikk, eller skal bli ingeniør, eller underviser og inspirerer elever på videregående, eller vi driver med forskning og utvikling!), og noen historier om hvorfor mangfold er viktig (på ekte, ikke bare som et fint ord i festtaler). Foredraget føler jeg meg veldig trygg på at skal gå greit, men i tillegg skal jeg gjøre noe jeg har betydelig mindre erfaring med (det har jeg ikke gjort så mange ganger før, så det får jeg sikkert til! -fritt etter heltinne Pippi ♥); jeg skal nemlig lede en debatt...

Hovedtemaet/spørsmålet for debatten er

hvordan markedsfører vi teknologifagene (for potensielle studenter)?

- er det bra nok, liksom, og tar alle elever et skikkelig, informert valg når de "velger vekk" realfag og teknologi? (Det åpenbare, og enkle svaret er selvsagt nei...!)

I panelet sitter:

  • Turid Kristensen (Utdannings- og forskningskomiteen Stortinget)
  • Rune Hogsnes (Fylkesordfører)
  • Are Karlsen (Ordfører)
  • Vivil Hunding (NHO)
  • Øyvind Andreassen (Kongsberg Norspace)
  • Petter Åsen (Rektor på Høyskolen i Sørøst-Norge)
  • Elin Ringdal (student)

Er det noen som har noen (gode) tips til meg? Eller forslag til hva jeg burde spørre panelet om (enten alle, eller rettet mot enkelte paneldelatgere)? Rop det ut - jeg blir kjempeglad for innspill!

Som dere ser av det nydelige bildet så har jeg plassert meg ned i den gule, fine skrivestolen (ikledd joggebukse, med kaffekoppen på bordet). Anders er ikke hjemme, selvsagt, fordi han har mye han skal lære seg om hvordan krystaller dannes og vokser denne måneden 😛 Tror han skal dra fra Blindern snart, da (#phdlife), og det blir fint når han kommer hjem ♥

Forresten, når jeg snakker om Anders: Han har skrevet en tekst om selvkjørende biler i det obligatoriske kurset man må ta i etikk når man tar doktorgrad; om det i det hele tatt kan forvsares etisk å ikke ha/få selvkjørende biler. Teksten er skrevet på engelsk, men jeg lurer på om jeg skal oversette den og dele den her på bloggen, hvis det er interesse for det?

 

PS: Fikk mail fra Nytt på Nytt-redaksjonen tidligere i dag, så da fikk jeg heldigvis bekreftet at det ikke var tull eller innbilning at de ville ha meg som gjest neste uke.  Det begynte jeg nemlig (nesten) å tro, men det er det altså ikke, så da bare gleder jeg meg masse.

 

1

Da er hverdagen virkelig i gang igjen! Skolen her i Oslo startet jo i går, så vi var på mange måter i gang da, men litt sånn feriefølelse var det allikevel. I dag har det gått i ett, og jeg har brukt mye av dagen på å forberede en introduksjonsworkshop om programmering. Jeg (vi) jobber med å finne de virkelig gode argumentene for hvorfor programmering hører hjemme i feks fysikk (ikke bare på Universitetet - her er det ingen som er uenig i at programmering hører hjemme, men også i videregående), og jeg har hatt flere, lange diskusjoner i dag (noen også med en viss frustrasjon - jeg er ikke så kjempegald i å føle at jeg ikke skjønner ting 😛 )

Vi kommer dit, men en utfording er å gjøre noe som man får til selv, og kjenner mestring i (jeg blir aldri så sint, oppgitt og rett frem lei meg som når jeg skal jobbe med datamaskinen og jeg ikke får til å gjøre det jeg vil), og samtidig komme fortest mulig dit at man får gjort noe som faktisk er nyttig... De beste eksemplene (så langt) krever litt mer enn at du kan få et program til å skrive ut "Hello world" eller legge sammen to tall.

Det som i alle fall er helt sikkert er at når man skal gjøre noe mange ganger blir datamaskinene et kraftig verktøy!

Jeg kom hjem fra jobb for ca en time siden, men Anders har en PhD å fullføre, så han er på Blindern fremdeles. Han driver visst og lærer som om krystallvekst sammen med Henrik; jeg var innom og sa ha det før jeg dro, og de var i full gang med å dekke mange tavler med lure(?) tanker 🙂

Nå har jeg akkurat har fått slengt meg ned i favorittkroken min, i en av de gule lenestolene - tror jeg skal sette meg med litt skriving nå...det er jo tross alt en av forsettene mine for dette året.

2

Jeg sitter her hjemme og tenker tilbake på året som har gått. 2017 var året med de største oppturene, og det året jeg har vært lenger nede (i alle fall totalt sett) enn jeg har vært på lenge.

Dette innlegget begynte jeg på for flere dager siden, og jeg hadde egentlig tenkt å dele både disse oppturene OG nedturene, men tidligere i dag fant jeg ut at det gidder jeg ikke! Ikke fordi man skal late som om livet alltid bare er en dans på roser, men jeg tror ikke det blir noe bedre av å fokusere nå på det som har vært av negativitet - derfor strøk jeg ut store deler av dette innlegget, og sitter igjen med det som handler om de største oppturene, pluss fokus fremover ♥


Denne dukket jo opp i Facebook-minnene mine fra i fjor: nyttårsforsettene for 2017:

Når jeg tenker gjennom 2017 så har jeg gjennomført det meste:

♥ Det ble and fire ganger i løpet av året som gikk, selv om vi akkurat gikk glipp av kvartal nummer tre, og det derfor ble to ganger i kvartal fire. Dette forsettet videreføres til 2018.

♥ Doktorgraden leverte jeg 17. januar, og disputasen var 29. mars. Definitivt gjennomført forsett, som på ingen måte skal videreføres. Dog vil jeg skrive den boken jeg har gått med i magen (eller hodet heller, kanskje?) de siste årene nå 🙂

♥ "Gamle Oslo"-safarien ble det dessverre ikke noe av i 2017. Jeg tror det er ok å "skylde" litt på Joachim, for jeg tror ikke han fikk lest seg opp på hvilke steder vi skulle besøke (utgangspunktete var en bok han fikk til jul i 2016). Heldigvis har vi ikke vært noe mindre sammen med Joachim og Lise av den grunn, og jeg er overbevist om at vi kommer til å være mye sammen i 2018 og - og at vi dette året får dratt safari.

♥ 1. juli ble jeg offisielt ansatt som nestleder for Centre for Computing in Science Education; som er så mye som et Senter for fremragende utdanning ved UiO. Siden jeg ennå ikke har fått sparken så har jeg altså jobb - på mange måter min "første" jobb.

♥ Jeg er ikke helt fornøyd med det jeg har levert av skriving, og det håper jeg å få mer til i det kommende året.


Det skjedde også noen veldig bra ting som ikke sto på planene da vi gikk inn i 2017: Anders og jeg kjøpte oss vårt første hjem sammen, der vi har hatt vår første, skikkelig julepyntede stue, med vårt første juleselskap - første av mange, håper jeg ♥ Etter en del om og men fikk vi også solgt min gamle leilighet sånn helt på tampen av året, slik at vi slipper å ha den børen på skuldrene i det nye året. Jeg har holdt mange foredrag i 2017, og det har heldigvis ikke vært noen merkbar nedgang der, ennå jeg måtte takke nei til en del forespørsel sånn rundt disputastider. Jeg krysser fingrene for at 2018 skal bli minst like bra på denne fronten, og jeg håper også å få snakke mer om utdanning, programmering og teknologi ♥

I 2017 fikk jeg være med å lage utkastet til kjerneelementene, som liksom er grunnlaget når Kunnskapsløftet skal fornyes, og jeg er stolt over at vi satte Teknologi, med programmering, som en av fire hovedelementer man skal lære om i naturfag. Nå håper jeg bare inderlig at programmering blir med videre når Utanningsdirektoratet har jobbet videre med det vi leverte fra oss (hvem vet, egentlig?). Hvorfor jeg er så opptatt av programmering? Vel, nå sitter jeg med en ekkel følelse om at hvis dette ikke kommer inn i skolen nå så er det på en måte "for sent", og vi er på full fart mot et samfunn der barn faktisk ikke får like muligheter til å skaffe seg kunnskap; altså, forledres bakgrunn og utdannelsesnivå vil få veldig mye mer å si den det har i dag... Tror nesten jeg må skrive mer om det i et eget innlegg, hvis det er interesse for det?

 

Selv om jeg ikke skulle fokusere på det som har vært (av negativitet) så er det allikevel én ting jeg vil si: Jeg er lei meg for alle de som har kontaktet meg og egentlig har trengt oppmuntring, som jeg ikke har svart! Jeg har bare ikke hatt overskudd til å trøste andre, når jeg har strevd med å ikke bare trekke dynen over hodet å bli der.


Så må jeg se fremover, og dette er planer jeg har for det året som så vidt har startet:

  • skrive boken ferdig (jeg har gjort så mye arbeid nå som jeg bare må sette meg ned og rydde opp i - én time per dag, kanskje?)
  • ta tak i Athenas-profilen min, for jeg har mye mer å snakke om enn "kjernefysikk og forskning og sånn" 😉
  • trene en gang i uken (det er lenge siden jeg har hatt noen skikkelige treningsrutiner nå, så dette er faktisk bra hvis jeg får til 🙂 )
  • skrive én artikkel (har planer, altså, ikke bare random artikkel, men detaljer får jeg dele litt senere - kan si så mye som om at den handler om tre av de tingene som ligger mitt hjerte nær: fysikk, blogging, og programmering ♥)
  • skrive 10 kronikker (jeg har allerede en liste med 10 overskrifter, så dette SKAL jeg få til)
  • to prosjekter med andre fine folk, som jeg ikke har lyst til å dele helt ennå - for jeg er ikke klar for det, og dessuten er det såpass usikkert om begge blir noe av, og jeg har ikke lyst til å selge skinnet før bjørnen osv

 

I tillegg til TO DO-listen over, så har jeg et nyttårsforsett som er å gå søndagstur til Grünerløkka og spise amerikanske pannekaker som familieaktivitet - dette gjorde vi på lørdag, og det var så koselig. Mer av sånt i året som kommer 🙂

Det første(?), morsomme jeg skal være med på i dette året fikk jeg vite tidligere i dag, da jeg ble oppringt av NRK: Nytt på nytt vil ha meg som gjest, allerede neste uke. OMG! Et program jeg har kost meg sååå mye med selv, i mange år... Det er bare og sette seg ned og lese nyheter - kanskje jeg må bytte guilty pleasure-lese @bloggergossip på Jodel hver morgen med Aftenposten og VG istedetfor? Eller rett og slett lytte 100% til P2, som vi jo tross alt har på hver morgen? Uansett så gleder jeg meg veldig til dette.

2018 blir bra!

 

 

I dag skal jeg være gjest på Norgesglasset på P1, der jeg skal snakke om denne artikkelen, som Anders og jeg skrev sammen for ganske nøyaktig 3 år siden. Det var faktisk rett før vi ble sammen, og hvem vet, kanskje var det at vi skrev den artikkelen sammen som gjorde det store utslaget...;) Jeg skal møte opp på Marienlyst ca klokken 13, så da er det vel ikke så lenge etter det at jeg skal på luften 🙂


Er Rudolf laget av karbon? En fysisk analyse av julenissen og reinsdyrene på julaften.

Vi har studert julenissens 31 travleste timer i året ved hjelp av tall fra verdens beste kilde: Google. Ved å anta at julenissen kun besøker kristne barn og at alle hjem er som en perfekt norsk familie kommer vi frem til at julenissen ikke må kjøre raskere enn lyset og at de relativistiske effektene kun endrer tiden med noen få minutter. Selv om dette ikke bryter fysikkens lover må julenissen ha en enorm hastighet. Med luftmotstanden dette medfører ser vi at reinsdyrene opplever enorme temperaturer liknende det som skjer i supernovaer og kan konkluderer med at Rudolf ikke er laget av vanlig karbon. Med dette anbefaler vi LHC og CERN om å lete etter nye elementærpartikler.


Dagen i dag går derfor til å forberede meg til radio (jeg har ingen planer om gjentagelse av forrige besøk på Abels Tårn :P), få oversikt over, og pakke inn, gaver, og skaffe det som mangler - som vi må ha klart til i ettermiddag da vi skal til mamma og pappa for juletrepynting, grøtspising, og utveksling av gaver med min side av familien ♥ Spisebordet her hjemme er i skrivende stund et eneste (deilig) kaos av paljettkjoler (jeg tror det er noen små jenter som kommer til å bli glade), bøker, lego, godteri (jeg har i år fått laget brente mandler, marsipan, fudge med peanøtter, og paranøtter trukket i supermørk sjokolade med Maldonsalt på), og noe annet...;). Før jeg tar juleferie så skal jeg også en liten tur innom kontoret, for der ligger det en lapp med en siste, kort ToDo-liste som jeg må få unna før jeg kan senke skuldrene og nyte litt ferie.

Hvis vi ikke "snakkes" mer før Julaften vil jeg passe på nå å ønske akkurat deg som er her og leser nå en Gooood Jul ♥

Hei alle fine, håper førjulstiden behandler dere pent! Her hjemme er vi veldig fornøyde, for ENDELIG er leiligheten vår solgt (det tok "bare" to og en halv måned), og da slipper vi å ha det hengende over oss i julen, og når vi starter det nye året. Dessuten kan vi ENDELIG få et skikkelig spisebord igjen, istdetfor det dumme, lille, kvadratiske bordet vi har brukt frem til nå. #happytimes

Men det er ikke leilighetssalg det skal handle om nå (jeg måtte bare nevne det), saken er den at det der med å surre med enheter (joule og elektronvolt, feks 😛 ) er faktisk mye vanligere enn man kanskje tror. Ofte skjer det sånn at ingen merker noe, ikke heller du selv, eller det skjer i ”all offentlighet” og man blir fryktelig flau (som min Abels Tårn-flause). Det handler altså ikke om at man ”burde vite bedre”. Selvsagt hadde det vært deilig å aldri gjøre (grunnleggende) feil, men la den som aldri har gjort dét kaste den første sten...;)

Jeg går ikke rundt og er lei meg lenger, altså, men da jeg var mest nede, sånn for ca en uke siden, minte Anders meg på at virkelig alle gjør feil, og noens feil får større konsekvenser enn andres. Hvis dere googler feks "unit mistake", eller noe i den duren, så får man opp mange treff på "disasters" som har skjedd på grunn av surr med enheter. Klassikeren er jo da noen blandet sammen enheter for kraft, og brukte pund istedetfor Newton, noe som endte med at NASA kræsjet en satelitt til 125 millioner dollar. Min feil kostet bare en liten (midlertidig, og sikkert egentlig sunn) knekk på stoltheten 😉

 

Jeg forteller ikke dette for å peke og le av NASA, men for å understreke nettopp det at det at ALLE gjør sånne helt teite feil innimellom. Så er det selvsagt alltid om og gjøre å lære av de feilene man gjør, da - og dét prøver jeg på også! Neste fredag (den 22.) skal jeg intervjues på Norgesglasset på P1, om en artikkel Anders og jeg skrev for tre år siden, om hvor vidt Julenissen fins, eller ikke (eller egentlig om han må bryte noen fysiske lover for å kunne nå frem til alle barna på julaften). Jeg kan love dere at jeg sitter og går veldig nøye igjennom alle utregningene vi gjorde i denne artikkelen, der vi blant annet regner på hvor mye energi Julenissen trenger for å komme seg rundt på den tiden han har.


 

 

Forresten, tusen takk til alle gode kommentarer jeg fikk på mitt forrige innlegg. Som det har blitt påpekt: Å feile er faktisk menneskelig. Takk ♥♥♥

 

 

 

 

2

Nå har jeg vært borte en uke fra bloggen (ok ok, 8 dager 😉 ), og helt ærlig så er ikke ting bare bra om dagen. Ting er litt tungt. Kanskje aller mest fordi det er vått, mørkt, kaldt, og ganske ensomt (jeg hater når Anders er borte), men også fordi jeg prøver å "finne meg sjæl". Jeg har jo de siste årene hatt en veldig definert rolle som doktorgradsstipendiat i kjernefysikk, og det å komme seg videre nå som jeg ikke har den rollen lenger er ikke bare-bare. Så når jeg bare blir borte sånn fra bloggen er det gjerne fordi jeg har nok med å holde hodet over vannet - ikke fordi jeg har hverken særlig mer eller mindre å gjøre nå sammenliknet med før, men fordi mange ting akkurat nå bare er litt mer slitsomt, og da finner jeg ikke tid eller overskudd til å skrive her inne :/ (Altså, på lørdag gikk jeg og la meg sammen med Alexandra, og sovnet klokken 9, og sov til 9 morgenen etter...)


Jeg fikk et veldig fint tips fra snille Omid i går: Du må ta deg tid til å kjenne på, og være i, suksessen (det var ikke ordrett det han sa, for det er ikke som om jeg går og skriver ned nøyaktig hva folk sier hele tiden, men dette er sånn jeg husker og tiolker det han sa). For du går egentlig fra topp til topp, men hvis du ikke kjenner på at du faktisk er på en topp så kjennes alt bare likt, og ingenting blir noe bra mer... Så nå sitter jeg i den fine, gule skrivestolen min, og kjenner på at jeg er veldig fornøyd med det 90(!) minutters foredraget jeg holdt for ca 150 NTG-lærere på tirsdag denne uken 🙂 Jeg fikk så mange gode tilbakemeldinger på det jeg sa, og de var kjempefornøyde. Og ikke bare realfagslærerne (når jeg snakker for dem så er jeg jo på hjemmebane, blant venner), men også språklærerne, feks kom og sa de likte det jeg hadde og komme med ♥

Jeg snakket om kjerneelementarbeidet, og hva jeg tenker om fremtiden og fremtidens skole (vanskelig!), og om motivasjon og læring og hvor utrolig dårlig forelesning er for å lære (å lære er på alle mulige måter et verb, og ikke et substantiv - å høre hva andre sier er ikke læring), og til slutt snakket jeg om teknologiutvikling på godt og vondt, computational thinking, og hvorfor programmering MÅ inn i skolen nå.

Hvorfor programmering må inn i skolen for alle? Det er et (eller flere) langt innlegg i seg selv, men essensen kan oppsummeres med et kjent sitat av Steve Jobs:

Alle burde lære seg å programmere, for det lærer deg å tenke.


Dette skravleinnlegget, som jeg startet å skrive fordi jeg bare ville si hallo og dele dagens mål/TODO-liste ble visst en god del lengre enn jeg hadde tenkt 🙂 Jaja, i dag er det store målet rett og slett å komme á jour med mail - noe som er lettere sagt enn gjort, men hvis jeg får til det så kan jeg bruke helgen på andre, lure ting, og ikke minst senke skuldrene. I prioritert rekkefølge blir dette min arbeidsdag:

  1. mail
  2. formelfredag
  3. ta tak i vaksineteksten jeg skriver for Tidsskrift for den norske legeforening
  4. snakke med Athenas
  5. ta kontakt med gode Rebekka Nøkling (som er en helt fantastisk dame, som kaller seg "hardcore realist, men med et åpent sinn" - jeg tror vi har en del til felle)

Også mååå jeg sette meg ned å bruke den tiden det tar å oppdatere profilen min hos Athenas - jeg kan så mye mer enn det den gir inntrykk av akkurat nå...! Tror dessverre ikke det blir plass til det i dag, men før året er over SKAL det gjøres.


Ellers har jeg sett de to første episodene av Da vi styrte landet (NRK), som virkelig kan anbefales ♥