Hei alle, og spesielt hei til alle dere som går siste året på videregående, og enda ikke har søkt på høyere utdannelse <3 I morgen er søknadsfristen, og i den sammenhengen vil jeg både minne om at nå er siste sjanse, og dele et utdrag fra et intervju jeg hadde med NRK for et år siden - om hvorfor jeg valgte å bytte helt fra ballett til å studere fysikk 🙂 (Syns riktignok jeg blir fremstilt som litt vel negativ til "nerdene" - jeg er jo absolutt nerd selv, selv om jeg kanskje er litt over snittet opptatt av "overfladiske" ting 😉 )

Sunniva Rose slenger de lange beina på skrivebordet. Før trodde hun at de skulle bringe henne til ballettscener. Men nå sliter hun dem ut på linoleumet på forelesningssaler og på atomlaboratorier på Universitetet i Oslo.

Men det var ikke tall, formler og kjemiske reaksjoner hun drømte om som tenåring. – Hva fikk deg da til å velge fysikk som studie?

– Den veien var lang. På videregående gikk jeg ballettlinjen, men da jeg var 17 år forsto at jeg aldri ville bli den beste ballettdanseren, forklarer hun. 

– Så jeg tok en helomvending og gikk andre klasse på videregående skole om igjen, og valgte matte, fysikk og kjemi som spesialisering. Alle mente jeg burde bli lege fordi jeg hadde så gode karakterer. Men det synes jeg er feil fokus, sier hun.

– Hvilke egenskaper er nødvendige for å bli en god fysiker?

– Man må være nysgjerrig, systematisk og opptatt av logikk. Hvis du er typen som ser på naturen og undrer deg over hvordan alt henger sammen med alt, så kan du trolig bli en god fysiker. Dessuten tror jeg det er viktig å ikke slutte å leke og forundre seg over livet og verden. Jeg leker hver dag!

– Hvilke råd ville du gi unge som i dag lurer på om de skal studere fysikk?

– Det er en fordel å ikke slite med matematikk. Hvis du har interesse for realfag er det lurt å fordype seg i matte, kjemi og fysikk på videregående. Jo bedre du er i matte, dess lettere vil du få det. Og du kan bli god realist selv om ikke flink i matte, sier hun.
– Er du motivert, så kjør på. Ikke nøl. Men vær forberedt på at overgangen fra videregående er knallhard. Tempo på universitet er mye høyere enn på videregående. Jeg følte meg kjempedum i starten og fikk dårlige karakterer, men jeg tenker at jeg lærte mye av det. Jeg gikk mange runder med meg og var nær ved å gi opp. Jeg fikk det jeg kaller studentsyken, men så tok jeg grep og lyktes.
– Dessuten er det viktig at du som fersk student prioriterer å bli kjent med andre, engasjere deg i studentforeninger og få et sosialt nettverk. Uten venner her på Blindern føler man seg fort liten og dum.
Hele intervjuet kan leses HER
------------------------------------------------------------------
Sist, men ikke minst; her er en video om det studieprogrammet jeg har gått på - Fysikk, Astronomi og Meteorologi (FAM-programmet):
Fem studenter ved Universitetet i Oslo forteller om studiet sitt.
Medvirkende: Sigrid Noreng, Anders Hafreager, Eli Bæverfjord Rye, Henrik Andersen Sveinsson, Ina Kullmann

Baaah, da ble det plutselig sent på kveld før jeg ble ferdig med innlegget - igjen 😛 
Hele denne uken har vært litt rar, føler liksom jeg henger veldig bakpå, og det føles i alle fall ikke som om det er fredag i morgen (selv om jeg er meget klar over det, og Alexandra og jeg har store planer om blant annet å ta en tur på Café Ro før vi tar bussen til Blindern, og vi skal kjøpe pannekaker og Prim etter barnhagen - "siden det er helg" som er blitt en frase vi bruker 😉 ). Denne uken har det vært, og er, eksperiment på syklotronlaboratoriet; vi har en gjeng australske kjernefysikere som har kommet til oss for å gjøre eksperiment med karbon-12 (altså sånn vanlig, stabilt karbon, som vi består ganske masse av). Jeg er dessverre ikke deltagende selv denne gangen, rett og slett fordi jeg ikke har hatt mulighet denne uken, og nå i helgen har jeg jo Alexandra, og kan følgelig ikke være på vakt på Blindern, men heldigvis er det litt lettere når det kommer en gjeng med gjester, for de er jo her bare for å jobbe med eksperiment, og tar dermed veldig mange av vaktene selv.
Saken er bare den at det hadde virkelig vært gøy å få med seg mer av akkurat dette eksperimentet, hvor målet - så vidt jeg har forstått det - er å studere en tilstand i karbon-12 som kalles for Hoyle-tilstanden (Hoyle state, for de som vil begi seg ut på et engelsk google-søk 😉 ). Har ikke fått satt meg all verdens mye inn i det ennå, men sånn som jeg forstår det så kan vi rett og slett kort sagt si at hadde det ikke vært for denne Hoyle-tilstanden, så hadde det aldri blitt noe særlig karbon, og dermed heller ikke noen særlig tyngre grunnstoffer - som feks oksygen...og med lite karbon og enda mindre oksygen så hadde vi faktisk ikke eksistert...!
Ja, og jeg jeg gikk jo glipp av seminaret som ble holdt av en av gjestene som er her for å styre med eksperimentet denne uken - der jeg kunne ha lært mye mer om hva det er de prøver å finne ut av - fordi jeg hadde klart å se feil om når det skulle være; jeg trodde det skulle være på tirsdag, og konkluderte dermed med at da var jo jeg på Kontaktkonferansen, men så skulle det jo være i dag - men siden jeg hadde trodd jeg gikk glipp av det så ble jeg intervjuet av Naturfagssenteret da seminaret skulle være istedetfor. Jaja, det går litt i surr for meg innimellom (stadig vekk? 😛 ), men her er i alle fall noen av bildene som ble tatt av søte Rim som intervjuet meg - bare elsker <3 trappeoppgangene i Fysikkbygningen, altså!

Som jeg nevnte så har denne uken gått helt i oppløsning; det startet normalt med en normal mandag, men så var jeg jo borte på Grand hele tirsdagen, og i går var jeg først med på å lage "Abels tårn kjernefysikk spesial - hva er det med jenter og kjernefysikk?" (hør på Ekko på P2 klokken 10 i morgen tidlig 😀 ), så var det et langt, og veldig hyggelig møte (litt sånn om formidling, og min rolle, og det jeg gjør og sånn) - og da var jo plutselig den dagen over, også var det plutselig torsdag - og i morgen er altså uken over.

PS: bare elsker at jeg får ha en jobb hvor jeg får lov til å lære så utrolig mye kult - feks om sånne tilfeldigheter som at karbon-12 har en sånn tilstand som er helt grunnleggende for vår eksistens...<3

Da er det allerede desember, og de to mest arbeidsintense månedene som jeg kan huske å ha hatt på veldig lang tid, er over...det har vært veldig slitsomt, men det har også vært spennende, fint og gøy 🙂 Og én ting som er veldig bra er at nå har jeg de 30 studiepoengene som jeg trenger som en del av "opplæringsdelen" i doktorgraden, og det er en fryktelig deilig milepæl å nå! Dessuten ble jeg jo "tvunget" til å komme skikkelig godt i gang med dataanalysen pga Berkeley-turen, så det er ikke veldig stor tvil om hva jeg hovedsakelig skal bruke desember til - tror målet skal være et skikkelig utkast til min neste artikkel før jeg tar juleferie (hjelp? :P).
Helt fri (da mener jeg fri slik at jeg kan bruke all tid til å fordype meg i én type arbeid) har jeg selvsagt ikke klart å holde kalenderen nå i desember, og den andre uken blir fokuset tatt litt vekk fra uran-data; da er det nemlig Higgs-feiring, og jeg takket selvsagt ikke noe annet enn "ja" da jeg meget pent ble spurt om å være toastmasterThorium-møte (mtp på dette med FME-senter i Sundvolden-erklæringen), og så avsluttes den uken med to-dagers utvalgsmøte (Ludvigsen-utvalget, om fremtidens skole), og det er selvsagt en del forberedelse som óg må gjøres før dette møtet.
Ja, også er det litt stor avgjørelse som skal tas ila. midten av desember...
<3 <3 <3
I løpet av disse to månedene, oktober og november, var jeg jo bla. i Trondheim og holdt et foredrag - og jeg ble intervjuet av Under Dusken (studentavisen i Trondheim). Intervjuet er nå mulig å lese her, på side 30 (eller pdf-side nummer 16); ble egentlig ganske fornøyd med det, faktisk 🙂
Søte fotograf Caroline Ramnæs tok de fine bildene av meg, og det var også hun som hadde funnet det fantastiske stedet der vi møttes for intervjuet og bildene - Fairytale Cupcakes. Hadde jeg bodd i Trondheim tror jeg dette måtte ha blitt stamstedet mitt, jeg matcher jo veggene, jo 😛 (Ja, det var faktisk tilfeldig 😀 )

1

I dag har jeg gjort intervju med Aftenposten Junior om forskning og hvordan og hvorfor man blir forsker og sånn. Fikk blant annet spørsmål om hvorfor jeg har valgt sånn som jeg har gjort - hvorfor i alle dager KJERNEFYSIKER, liksom; og jeg har vel vært litt inne på det her på bloggen før, men jeg må jo bare si det igjen - at jeg bare er så utrolig fascinert av kjernekraften; altså den sterkeste naturkraften vi kjenner til, som holder atomkjernen sammen, og gjør at vi faktisk kan eksistere 😀

Videre snakket vi om jeg hadde vært en sånn som alltid var "god i matte", og til det er svaret NEI! Jeg var ikke automatisk god i matte som barn; jeg syntes matte var utfordrende, og følte at alle andre var mye bedre enn meg... Men noen (var det mamma, eller pappa - eller kanskje begge to?) sa at da måtte jeg jo trene. Selvsagt. Man blir jo ikke god til noe som helst uten trening - sånn er det jo faktisk med alt 😉 Også man må starte på det nivået der man er, og jobbe seg gradvis oppover...

Glad for at ikke mamma og pappa bare sa til meg at nei, matte er jo så vanskelig så det skjønner jeg godt at du ikke får til, liksom - de bare; jamen, jobb med det, da!
I dag var forresten en sånn dag hvor skapet er ganske så fullt av klær; men av en eller annen merkelig grunn hadde jeg ingenting å ha på meg - det har egentlig skjedd altfor ofte i det siste, syns jeg...:/ Til slutt hadde jeg valgt skjørt, strømper, sko og belte, og valget sto mellom skjorte eller bluse - valgte til slutt skjorten, og dere ser begge alternativene under (har brukt det skjørtet mye i det siste - er bare så utrolig glad i det, alstå):

Nå sover to små "engler" (troll?) - skjønneste kusine Andrea er nemlig på overnatting hos oss i dag, så sover Alexandra hos Andrea og tante Carina i morgen når jeg skal på Forskningsrådets Festaften 🙂
Ok, over til kveldens innrømmelser: Nå skal jeg ta med meg et glass vin og rusle inn på badet og tappe badekaret fullt med glovarmt vann og ta med meg et bad og begynne på bok nummer to av 50 Shades (innrømmelse nummer 1: jeg har kjøpt og skal begynne og lese "Darker"). Leste bok nummer en og syns den var helt grei - fengende, liksom - men den var jo så trist på slutten, og innrømmelse nummer 2 er at jeg gråt over slutten på "Fanget" (leste den på norsk)...*flau* Uansett; har hørt at det ordner seg ganske fort i løpet av bok nummer to - så da har jeg jo liksom ikke noe valg 😛
Innrømmelse nummer 3 er at jeg egentlig syns Miley Cyrus sin "Wrecking Ball" er en ganske all right sang (med en helt sykt dårlig musikkvideo).
Jepp, det var kveldens Ærlige Sunniva 😀

5

Heihei atomcupcakes!
Da er jeg tilbake fra (blogg)ferie 😉

Jeg har jo tilbrakt de siste to ukene på hytta på Hvaler, uten noe annet internett enn mobilen, og jeg gidder ikke å drive å blogge fra den, for den blogspot-appen funker så dårlig - dessuten så drev jeg med helt andre ting; som å være sammen med Alexandra, bære stein, drikke vin, og slappe av 😛 Men jeg ble plutselig oppringt av VG forrige mandag, da, som ville snakke med meg om abort og akademia og sånn...og plutselig var jeg liksom postergirl for kvinner som såkalt "tar abort for å sikre karrieren". Ser jo bare bittelitt ut som om det er jeg som (til stadighet) tar abort for karrieren 😛 (Men min sak er jo selvsagt den som står på bildet, om at jeg ble gravid på et tidspunkt det på en måte kanskje "passet litt dårlig", og at jeg falt utenom alle støtteordninger, men allikevel fikk barn - pluss at jeg jo sier at jeg forstår de som føler det ikke passer pga usikker jobbfremtid, med veldig mye midlertidige stillinger og krav om å reise verden rundt...)

Saken ble blant annet delt på "Brodins snakkeboble" på Facebook, der det i skrivende stund er litt over 1000 kommentarer under linken. De fleste er selvsagt av typen sinna mann er sint på slemme dame som tar abort, men noen ironiserte også over meg og at jeg kan hevde det var et vanskelig valg ("Doktorgradstipendiat Sunniva Rose (29) synes selv valget var vanskelig..."......? Vanskelig...? Hmmm, velge mellom å skape nytt liv eller et papir vi kaller eksamen...?).
Vel, altså, når jeg plutselig da har havnet oppi denne "kvinner med høy utdannelse venter for lenge med å få barn/tar abort/etc etc"-saken, så kan jeg jo like gjerne si noe:
Ja, det er faktisk litt vanskelig det å bli gravid uten at det kanskje heeelt var planen. Og man kan selvsagt velge å harselere over at noen (feks jeg) syns det ikke er helt lett ved å latterliggjøre "et papir vi kaller eksamen" og det "å skape nytt liv" - jeg syns kanskje dette er litt vel enkelt.
To ting: 
Jeg havnet i et hull i systemet, som kanskje ikke rammer så altfor altfor mange, men det var forferdelig kjipt å komme i den situasjonen jeg var; hvor jeg i utgangspunktet hverken ville ha krav på fødselstipend som en stundet som får barn får, eller foreldrepenger. I en såpass usikker økonomisk situasjon så syns jeg vel egentlig at jeg ville fremstå som en idiot hvis jeg ikke var nødt til å gå mange runder med meg selv før jeg kunne konkludere med noe som helst.
Så er det det mer generelle at det er vanskelig å skulle ha familie i en type jobb hvor det er forventet at du reiser mye - ikke bare kortere turer, men gjerne lengre opphold på minst flere måneder, kanskje flere år, og du bare får midlertidige stillinger i veldig mange år.
Menn kan jo da vente med hele familiegreia til de har fått unnagjort denne delen av forskerkarrieren, men pga biologi så er da dette vanskeligere for kvinner (sier ikke at det er noe "galt" med biologien, men det burde være ganske åpenbart at dette kan føles litt "urettferdig" allikevel...:/)
Vil snu det litt på hodet: mange mener at det å ta abort blir tatt altfor lett på, men jeg vil nå si at hvis du blir gravid, og det ikke var planen, så burde man jo ikke akkurat ta lett på det å sette et barn til verden heller - kanskje de som faktisk velger abort mener at dette er det beste valget, ikke bare for seg selv, men også for det barnet som kunne ha blitt...bare en tanke.
...og noen syns det var teit at VG ikke hadde en case med en jente som faktisk hadde tatt abort for karrierer...eh, joa, for det er jo sikkert noe alle har kjempelyst til å prate om, og VG har selvsagt en lang liste med "karrierekvinner" som har tatt abort fordi det passet dårlig med jobb som bare lengter etter å snakke om dette, og få slengt dritt etter seg pga valgene de har tatt...

Alexandra var forresten ganske søt her en dag:

Alex: Vi skal flytte til India
Meg: Jaha...eehm, hva skal du gjøre der?!`?
Alex: Jeg skal jobbe
Meg: Hva skal du jobbe med, da?
Alex: Atomer. Stooore atomer
Meg: *smelt*

Mor og datter <3 <3 <3

Hei lyserosa hjertecupcakes med kremtopping og kirsebær <3<3<3

Jeg innså nettopp at jeg ikke har hatt et eget "jeg er på facebook"-innlegg ennå; men jeg har altså en side på Facebook nå som man kan like... Her deles selvsagt alle blogginnlegg, i tillegg til andre linker og et bilde i ny og ne.
Så, lik "meg", da vel (hvis du ikke allerede har gjort det, selvsagt) 😉
I dag fikk jeg tilsendt (eller, det vil si; i dag sjekket jeg posten - mulig det kom tidligere 😛 ) det nummeret av "Energien" der jeg er har blitt intervjuet. Her er noen bilder.

1

Det er alltid fint med fakta, og jeg eeelsker når jeg kan sette sammen 10 fakta til dere <3 Så da er tiden endelig kommet til 10 fakta om FISJON -en fantastisk fascinerende prosess!!!
  1. fisjon er prosessen der en tung atomkjerne deler seg i to - den spaltes, og man kan på norsk også kalle det kjernespalting
  2. en "tung atomkjerne" er egentlig et fryktelig relativt begrep, men i denne sammenhengen mener jeg atomkjerner fra sånn ca nummer 92 , altså uran, og tyngre 
  3. veldig tunge atomkjerner er ustabile for fisjon - altså at de ofte "foretrekker" å fisjonere
  4. fisjon kan være en spontan prosess; det betyr at det er noe atomkjernen plutselig bare gjør (men av de "naturlige" grunnstoffene er det er bare thorium og uran, både uran-235 og uran-238, som gjør det - men veldig, veldig sjelden). Det kan også være indusert; det betyr at atomkjernen spaltes når den blir truffet av feks et nøytron
  5. den opprinnelige atomkjernen, som deler seg, blir ikke ødelagt; den blir til to nye, og lettere atomkjerner istedetfor (fisjonsprodukter, faktisk)
  6. litt vekt forsvinner når atomkjernen fisjonerer, det er fordi det blir til energi, siden energi og masse faktisk er det samme - energi = masse ganget med lysfarten ganget med lysfarten (Einsteins berømte likning 😛 )
  7. når en kjerne som feks uran fisjonerer blir 200 MeV energi frigjort; det høres kanskje ikke så masse ut, men det er faktisk 50 millioner ganger mer energi enn ved en gjennomsnitts forbrenningsreaksjon (når man brenner olje eller gass eller kull feks)
  8. fisjon kan modelleres litt som en vanndråpe som deler seg i to, men ikke helt 😛
  9. atomkjernen deler seg vanligvis ikke i to like store deler; men én litt stor og én litt liten 🙂
  10. grunnen til at man får så kjempemasse energi fra en fisjonsreaksjon er at det er kjernekraften man "slipper løs", og dette er jo den sterkeste av de kreftene vi kjenner til...
Også er jeg jo "portrettintervjuet" i dagens Klassekampen, da - syns jo det er stas 😉 
Nå er det forelesning i #mnkom som gjelder, og i dag har jeg fått høre om "God og dårlig forskningsjournalistikk (mest av det siste)", og "Vær Varsom-plakaten" . 
Så hyggelig på disse forelesningene for her er det faktisk passende å klappe etter at vi er ferdige - for det er jo egentlig mer som separate foredrag med kjempeflinke foredragsholdere!


2

Hurraaa, jeg har funnet nye, ROSA, joggesko, på SALG 😀
De fine NIKE-skoene jeg kjøpte etter nyttår i fjor ble jo stjålet da det var innbrudd på lesesalen i sommer - men nå har jeg da endelig fått kjøpt et par nye. Og disse er jo enda mer rosa, og dermed enda finere 😛
Så da har jeg anskaffet to av de tingene jeg hater å bruke penger på, men allikevel vil at skal se fint ut; vintersko og joggesko - CHECK! Kjøpte meg et par nye treningstights også, siden jeg bare hadde sånne utvaskede bomullstights til type 99,- eller noe; som ikke akkurat ser superfreshe ut...
Tror disse skal få bo på lesesalen, for gode dagtreningsøkter på Blindern Athletica <3
Og så har jeg snakket med en journalist som ville portrettintervjue meg på onsdag - så det blir jo kjempespennende!

Hei fine!

Dagen i dag har vært en helt utrolig spennende dag, da; 21.12.2012. For det første så er det jo dagen da jorden skal gå under, og for det andre så er det nøyaktig 114 år siden Marie og Pierre Curie oppdaget det radioaktive grunnstoffet radium 😀 Den "gamle" enheten for å måle radioaktivitet heter jo (en)  Curie, og dette tilsvarer radioaktiviteten til ett gram radium-226, og det er en ganske stor enhet! I dag bruker man vanligvis Bequerel - som er en ekstremt liten enhet. 
Jeg tror jeg syns radium er litt mer spennende enn dommedag...og dessuten så der det ut til at det ikke stemte, til og med - mens radium er radioaktivt, jeg lover!

Ellers dumpet årets siste utgave av Tekna-Magasinet ned i postkassen i dag, hvor jeg er intervjuet - ganske stas avslutning på semesteret, da!
Intervjuet kan leses her 🙂

Jo, også var det Fysisk Institutts tradisjonelle Kringlefest i dag, som har markert avslutningen av høstsemesteret sånn ca siden krigen, og i år fikk jeg den store æren av å være toastmaster 😀 Her sitter jeg og instituttleder Einar Sagstuen og timer det hele - det er nemlig et ganske tight program, og ikke rom for særlig mye improvisasjon...;)

1

Er onsdagen virkelig allerede nesten over? Hjelp...!
Jeg har jo litt å gjøre om dagen (som jeg fortalte på mandag), og i dag har jeg bla. blitt intervjuet til magasinet Tekna. Følte jeg hadde en kjempehyggelig samtale med journalisten, om alt mellom himmel og jord (ok, innenfor realfag og studievalg og sånn, da), og om det å være et forbilde for andre (jenter). Det er ikke noe jeg i utgangspunktet har tenkt så veldig mye over, annet enn at hvis jeg kan være et forbilde for bare én jente, eller gutt, og gjøre at vedkommende får tro på at h*n kan klare et utfordrende studium, så syns jeg jo det bare er helt fantastisk! 
Sånn så det ut på Blindern i dag - ganske fint, selv jeg som ikke er noen super-fan av høsten må innrømme det 😉

Men så skulle det ha seg sånn at jeg plutselig fikk denne meldingen på Twitter litt senere på dagen, mens jeg satt og leste alt jeg bare kunne om fisjon, med denne linken.

Jeg må innrømme at jeg rødmer litt her jeg sitter, blir litt rørt, og gleder meg enda mer til å dra til Bergen neste uke!
Så da gjenstår det bare å bli ferdig med fisjons"eksamens"foredraget, først, og selv om det må jobbes hardt er jeg på god vei, og jeg tror dette skal gå, altså. Har virkelig lært masse nytt denne uken, bla. om alt det vi ikke vet og ikke forstår, men det tror jeg nesten jeg må lage et eget 10 fakta om fisjon-innlegg om 😉

God natt (snart) <3