1

 

Hei fra Gardermoen ♥

I skrivende stund er jeg på vei til Ålesund, og ville bare innom her og si hei på veien. Målet for reisen er Arbeidsmiljøkonferansen ”Morgendagen er her”, og jeg er så heldig at jeg skal få lov til å holde avsluttende foredraget til konferansen i morgen. Nå er det en måned siden sist jeg holdt foredrag, og jeg begynner liksom å kjenne at det rykker litt i foredragsmuskelen, eller foten eller et eller annet sted nå 😉

Forresten så er det vel kanskje ikke heeelt riktig å si at jeg ikke har holdt foredrag på en måned nå, siden jeg vel holdt kanskje de to viktigste foredragene i hele karrieren forrige onsdag, men det blir liksom noe litt annet. Nå gleder jeg meg til å snakke ”om kjernefysikk og forskning og sånn – historien om en rosanerd”, og få lov til å være personlig og snakke mer om hva jeg syns og ikke bare om hva jeg vitenskapelig vet (ja, jeg liker å synse også – og jeg når jeg tenker meg om så startet jeg jo faktisk disputaspresentasjonen min med å si at jeg syns det var galt at Lise Meitner ikke fikk Nobelprisen i fysikk sammen med Otto Hahn for oppdagelsen av fisjon, men jeg tror ikke det er så fryktelig radikalt å mene det, akkurat…). Og jeg gleder meg til å endelig kunne legge til sliden "siste kapittel: PhD".

Uansett, nå er det Gardermoen, et lite glass vin, og morgendagens foredrag er in the making.


En annen ting: Jeg hadde ikke akkurat trodd at det skulle bli noe særlig diskusjon ut i fra innlegget mitt i går, der jeg bare så vidt nevner at jeg skal jobbe med Centre for Computing i Science Education, og at programmering (på sikt) skal skikkelig inn i all matematisk-naturvitenskapelig utdannelse på UiO. Der tok jeg visst feil. På Facebook-siden min ble det jo faktisk en god del diskusjon rundt temaet, og som alltid når man sier et eller annet om et programmeringsspråk eller et operativsystem eller PC vs MAC så er det litt som å åpne Pandoras Eske. Selv når jeg ikke en gang sa noe om programmeringsspråk; jeg bare viste fram min personlige screenshot med de programmene jeg har jobbet med i det siste...

Ja, det er C++ jeg har jobbet med. Ikke fordi det er mitt favorittspråk (jeg kan ikke nok til å ha et favorittspråk), men fordi veldig mange programmer jeg har trengt å jobbe med er skrevet i C++ - da er det det jeg trenger å kunne, og det er også det språket det er mulig å få hjelp med fra de som er mer "senior" enn meg. Nei, C++ er ikke det studentene møter i sitt første kurs med programmering (som for veldig mange er INF1100) - der møter de Python, men senere vil svært mange av dem trenge både C++ og/eller Fortran, fordi innen vitenskap så er det veldig mange store koder som er laget i disse språkene. For meg så er feks alle reaktorsimuleringene mine gjort i C++ (programmet tilsvarer ca 30 personår med arbeid, da tar ikke jeg bare å lager mitt eget program i Python fordi jeg syns at C++ var gammeldags), eller når Lise (en av mine bestevenninner, og doktor i meteorologi) skal kjøre klimamodeller som er laget i Fortran, så er det Fortran du må jobbe med. Sånn er det bare. Men som sagt; studentene møter typisk Python aller først ♥

Ok, nå må jeg visst boarde. Vi snakkes!

2

Goood søndag alle <3<3<3 Vi (Alexandra og jeg) tilbringer denne helgen i Skedsmo, hos mamma og pappa; vi har startet morgenen med noen Disney-filmer, omelett, bacon, og kaffe - og snart skal vi en liten tur ut i snøen og lage snømann.
På fredag var jeg jo gjest på "Tidenes Morgen" på den nye kanalen P13, der jeg snakket om "Roses Likning"; estimatet jeg laget da jeg satt alene på et gotisk hotell i romantisk stil midt i Paris (da jeg var der for å delta på et eksperiment, så det var lite romantikk, og egentlig ganske ensomt) - med så å si ingen internettilgang. (Det var på denne turen jeg innså hvorfor man skal velge business-stil når man er på, vel, forretningsreise 😛 ). Dere kan høre hele innlegget HER.

Jeg lovet å legge ut likningen her på bloggen, for det er sikkert mange som lurer på hvordan man kommer fram til dette estimatet. Vel, her goes:
Roses likning starter med å ta antall menn i passende alder ganget med hvor mange prosent som er "passende" ganget med andelen som er bosatt i Oslo ganget med andelen som er single.
M = A(ntall menn i passende alder)*P(rosent passende)*O(slo-området)*S(ingle)

For min del ser det da slik ut:

A = aldersspenn*60 000/2 =15 år * 30 000 = 450 000
P = 1%-> 0.01
O = 1/3
S = 50% -> 0.5

M = 450 000 * 0.01 * 1/3 * 0.5 = 750 potensielle partnere i Oslo-området.

Ca 1 av 1000 mennesker i stor-Oslo, altså, men så er det rimelig å anta at de ikke er jevnt fordelt over hele Oslo, og at det er flere rundt der jeg "vanker", så det burde jo ikke være helt deprimerende heller...(?)
Etter å ha vært på Tidenes Morgen ble jeg tipset om både en versjon av Drakes Likning (Drakes likning skrev jeg om på torsdag, og Roses Likning er jo egentlig en variant av denne - selv om jeg ikke tenkte på denne i det hele tatt da jeg satt der nede i Paris) fra The Big Bang Theory (TBBT), pluss en podcast fra Boston - med fysikere som faktisk har gjort akkurat det samme som meg. I og med at jeg hverken hadde sett denne episoden av TBBT, eller hørt podcasten, så kan jeg vel kanskje konkludere med at jeg alt i alt da faktisk er en ekte, nerdete fysiker (rosanerd <3<3<3).
Forresten så må jeg nesten presisere at Roses Likning handler om potensielle "livspartnere" og ikke sexpartnere som the Wolowitz equation i TBBT.
Faktisk så skal jeg være en av husvennene på tidenes morgen, antageligvis i utgangspunktet på torsdager, så jeg kommer til å "opptre" med jevne mellomrom. 
Dessuten begynner jeg i ny jobb i morgen...! (For de som følger meg på Instagram så var det denne stillingen jeg for en stund siden signerte kontrakt for). Fra og med i morgen, og ca et halvt års tid fremover, skal jeg jobbe 60% for Realfagsbiblioteket 😀 Dere kommer nok til å høre mer om det både her på bloggen, pluss at jeg kommer til å jobbe sammen andre utrolig dyktige folk - realister med ikke bare fysiker/kjernefysikkbakgrunn, og feks så vet jeg allerede om en geolog, en matematiker og en biolog, som jeg tenker å suge til meg ny kunnskap fra - som både kan komme her på bloggen, og på Tidenes Morgen.
Jeg har altså første dag på Realfagsbiblioteket i morgen, og regner med at ting kommer til å være mye klarere for meg etter at morgendagen er over 😉 Gleder meg veldig til en litt ny hverdag!

3

Altså, jeg ble tipset om et leserinnlegg i forrige ukes Teknisk Ukeblad, og det var bare helt elsk <3 Det hadde i bunn og grunn det samme hovedbudskapet som jeg hadde i den forrige kronikken min (Dødsatomer selger best), om at strålingshysteriet ifbm. Fukushimaulykken ble tatt helt vilt ut av proposjoner, og jeg må bare være så frekk og gjengi det siste avsnittet i leserinnlegget (som er skrevet av kjemiker ...) - ja, for jeg rett og slett bare elsker det!

"Var det gode grunner til å evakuere den norske ambassaden i Tokyo? Dersom japanske myndigheter skulle legge den samme risikomodellen til grunn for sine ambassadefunksjonærer i Oslo som de norske myndighetene la til grunn i Tokyo, måtte de omgående ha evakuert sin ambassade i Oslo. Problemet er at de har ikke noen steder å flytte den til. De måtte ha flyttet ambassaden sin langt ut av Norge. I Norge tilsvarer bakgrunnsstrålingen noe sånt som 4000 mikrosievert (4 millisievert) på årsbasis - eller drøyt 40 ganger mer enn de norske ambassadefunksjonærene i Tokyo mottok fra Fukushima-utslippene"

Og dette er jo faktisk helt sant. Man får liksom litt perspektiv på ting når man ser på tall <3 og fakta <3
Kunnskap er konge 🙂
Kommer nok til å nevne også denne lille historien når jeg snakker om Fukushima på UiO-festivalen i morgen... Og apropos så så jeg plutselig navnet mitt på T-banen her forrige dagen - litt moro 😛

Ja, også var det denne ukes Teknisk Ukeblad, da, hvor jeg er ukens profil (midtsidepike, til og med)...;)

PS: ryktene sier at jeg er i Aftenposten i dag óg...det er vel ifbm med foredraget jeg skal ha i morgen 🙂

12

Hei <3

Håper dere har en bedre dag enn meg - dette er bare virkelig ikke min dag 🙁 Siden et bilde sier mer enn 1000 ord forteller jeg herved med 5000 ord hvor kjip denne dagen har vært. In writing kan jeg nevne at jeg har vært på nippet til å gråte flere ganger, og følt meg totalt demotivert for å fortsette med doktograden (jeg håper og tror at dette er en forbigående  følelse, og at det vil bli betydelig bedre etter veiledermøte med alle tre veiledere i morgen - jeg vil jo absolutt egentlig fortsette, liksom).

Det mest positive i dag er at jeg endelig har fått begynt å lese Thomas Willigs kjempespennende rapport/masteroppgave om Iran, atomvåpen og eventuelle forskningsreaktorer der nede; "Feasibility and benefits of converting the Iranian heavy water research reactor IR-40 to a more proliferation-resistant reactor" 🙂

Morgendagen blir forhåpentligvis bedre, med nevnte veiledermøte og planlegging av høstens Ung Forsk!
PS: er det bare meg som syns det er ekstremt frekt/lite hyggelig når folk kommentere maten din som feks "æsj, spiser du det?!", "ser ut som oppkast" etc. (jeg spiste bringebær og cottage cheese)?

- Sunniva



2

Åh, har hatt den arbeidshelgen, altså; skikkelig work hard play hard (sånn blir det alltid når vi kjører eksperimenter og får besøk av forskere fra andre steder/land som kommer for å delta;). Det var kveldsvakt på torsdag (ok, ikke heeelt helg det, men close enough), så på fredag var det ut med Jon og hans franske student, så tidlig opp for å være på syklotronen klokken 8 lørdag morgen for dagskiftet, så ut for å spise og sosialisere lørdag kveld, for så å ha dagskiftet på søndag igjen...SLITSOMT - men GØY:)
Må innrømme at jeg kunne ha gjort enda mer for å forberede meg til thorium-seminaret vi har her i morgen (hvor jeg skal holde foredrag), men sånn er det nå engang... 
Thorium <3<3
Anyways; i går hadde jeg en lang diskusjon med Jon (veileder) og da skjønte jeg endelig hva som er poenget med SURROGATMETODEN, Yeay!!! Antar detaljene er litt for geeky for de aller fleste lesere, men det går nå ihvertfall ut på at istedet for å for eksempel finne sannsynligheten for at en atomkjerne fisjonerer når den treffes av et nøytron (direkte måling), finner vi sannsynligheten for at atomkjernen fisjonerer når den blir truffet av et døytron og spytter ut et proton samtidig (indirekte). (Her står det om fisjon <3, for den som ikke husker helt...) Litt på samme måte som at istedetfor å gå gravid selv (lage barn direkte) får du en surrogat til å bære det fram for deg (lage barn indirekte) - mens resultatet er det samme! 
Thorium gjøres om til uran-233, og fra uran-233 dannes det litt uran-232, og den er skikkelig ekkel, liksom...
Denne metoden er superviktig når man holder på med thoriumbrensel, for man får nemlig dannet en veldig radioaktiv uran-isotop fra thorium, og fordi den er så radioaktiv er det omtrent umulig å måle på den direkte, for da blir man utsatt for så mye stråling, så da er det kjempefint å kunne gjøre det indirekte xD Det er dette som er planen med uran-233targetet mitt som dere kan lese om her og her...

Såh, nå er det bare å få dette inn i foredraget for morgendagen på en fornuftig måte. Snakkes!

-S