Baaah, da ble det plutselig sent på kveld før jeg ble ferdig med innlegget - igjen 😛 
Hele denne uken har vært litt rar, føler liksom jeg henger veldig bakpå, og det føles i alle fall ikke som om det er fredag i morgen (selv om jeg er meget klar over det, og Alexandra og jeg har store planer om blant annet å ta en tur på Café Ro før vi tar bussen til Blindern, og vi skal kjøpe pannekaker og Prim etter barnhagen - "siden det er helg" som er blitt en frase vi bruker 😉 ). Denne uken har det vært, og er, eksperiment på syklotronlaboratoriet; vi har en gjeng australske kjernefysikere som har kommet til oss for å gjøre eksperiment med karbon-12 (altså sånn vanlig, stabilt karbon, som vi består ganske masse av). Jeg er dessverre ikke deltagende selv denne gangen, rett og slett fordi jeg ikke har hatt mulighet denne uken, og nå i helgen har jeg jo Alexandra, og kan følgelig ikke være på vakt på Blindern, men heldigvis er det litt lettere når det kommer en gjeng med gjester, for de er jo her bare for å jobbe med eksperiment, og tar dermed veldig mange av vaktene selv.
Saken er bare den at det hadde virkelig vært gøy å få med seg mer av akkurat dette eksperimentet, hvor målet - så vidt jeg har forstått det - er å studere en tilstand i karbon-12 som kalles for Hoyle-tilstanden (Hoyle state, for de som vil begi seg ut på et engelsk google-søk 😉 ). Har ikke fått satt meg all verdens mye inn i det ennå, men sånn som jeg forstår det så kan vi rett og slett kort sagt si at hadde det ikke vært for denne Hoyle-tilstanden, så hadde det aldri blitt noe særlig karbon, og dermed heller ikke noen særlig tyngre grunnstoffer - som feks oksygen...og med lite karbon og enda mindre oksygen så hadde vi faktisk ikke eksistert...!
Ja, og jeg jeg gikk jo glipp av seminaret som ble holdt av en av gjestene som er her for å styre med eksperimentet denne uken - der jeg kunne ha lært mye mer om hva det er de prøver å finne ut av - fordi jeg hadde klart å se feil om når det skulle være; jeg trodde det skulle være på tirsdag, og konkluderte dermed med at da var jo jeg på Kontaktkonferansen, men så skulle det jo være i dag - men siden jeg hadde trodd jeg gikk glipp av det så ble jeg intervjuet av Naturfagssenteret da seminaret skulle være istedetfor. Jaja, det går litt i surr for meg innimellom (stadig vekk? 😛 ), men her er i alle fall noen av bildene som ble tatt av søte Rim som intervjuet meg - bare elsker <3 trappeoppgangene i Fysikkbygningen, altså!

Som jeg nevnte så har denne uken gått helt i oppløsning; det startet normalt med en normal mandag, men så var jeg jo borte på Grand hele tirsdagen, og i går var jeg først med på å lage "Abels tårn kjernefysikk spesial - hva er det med jenter og kjernefysikk?" (hør på Ekko på P2 klokken 10 i morgen tidlig 😀 ), så var det et langt, og veldig hyggelig møte (litt sånn om formidling, og min rolle, og det jeg gjør og sånn) - og da var jo plutselig den dagen over, også var det plutselig torsdag - og i morgen er altså uken over.

PS: bare elsker at jeg får ha en jobb hvor jeg får lov til å lære så utrolig mye kult - feks om sånne tilfeldigheter som at karbon-12 har en sånn tilstand som er helt grunnleggende for vår eksistens...<3

1

God morgen dere <3

Ja, altså, det skulle være morgen da jeg skrev dette innlegget - men så ringte de fra barnehagen og fortalte at stakkars Alexandra hadde falt og slått seg veldig hardt i hodet/nakken, og var helt utrøstelig...:( Så da bar det avsted til barnehagen (absolutt en fordel å ha barnehagen på området der man jobber, ja), og hun var jo virkelig miserabel, så vi dro en tur til legen. Alt ser heldigvis ut til å ha gått bra, da, men da gikk det altså en god del av dagen...;)
Så over til dagens oppskriftsinnlegg: I dag er det a girl's best friend - DIAMANT som står på menyen!
Du trenger:
Du trenger egentlig bare karbon. Karbon finner du bla. i alt som lever, men det er blandet så godt sammen med alt mulig annet, så det blir litt som å skulle ha eggeplomme også får du eggedosis - litt vanskelig å skille ut, liksom... Jeg anbefaler derfor å bruke grafitt 😉
Man kan jo naturligvis lage karbonet selv, og jeg kan godt komme med oppskrift på karbon en annen gang, men jeg syns liksom det enkleste er å bruke ferdigkarbon 😀
Fremgangsmåte:
Ta karbonet og press det skikkelig, skikkelig hardt sammen, helt til karbonatomene havner i et mønster som er sånn at ingen (karbon)atomer er nærmere eller lenger fra hverandre enn noen andre, liksom. Lett som en plett; der har du diamant!
LYKKE TIL <3<3<3
Selv har jeg jo egentlig alt for lite diamanter, kanskje jeg burde bruke litt mer tid på å lage dem...så kanskje jeg kan lage meg en ring som den under, bare med ekte vare istedetfor feik 😉