6

Hei dere, jeg kom plutselig på at jeg ikke har vist noe skikkelig bilde av den (i mine øyne) utrolig nydelige og helt perfekte ringen jeg fikk av Anders da han fridde. Det gjør jeg noe med akkurat nå:

Ringen er fra Thune, og jeg bare elsker at den er litt kraftig, og at den har masse bling ♥ Uten at jeg har sagt noe til Anders om hva slags ring jeg liker, har han bare truffet blink; med de små dimantene som glitrer på siden, og de fire prinsesse-slepne diamantene som utgjør midtpunktet. Fordi ringen er såpass kraftig, at størrelsen er god, og at de større diamantene i midten ikke blir for tunge sitter ringen også helt perfekt på fingeren. Den holder seg mer eller mindre helt i ro - det liker jeg også godt!

Daglig - minst én gang, i alle fall - tar jeg meg i å løfte opp hånden og bare se på alt karbonet som glitrer...og, nei, da tenker jeg ikke på karbonet i hånden min 😉 Da jeg la ut bildet til venstre på Instastories (@sunnivarose heter jeg der - jeg har mer eller mindre sluttet med Snap, og er nå 100% på Instastories og Instagram) fikk jeg en kommentar fra en som sa at ja, jeg ser karbon omtrent overalt i bildet; det er vel noe sånn som 18% karbon i hånden din, er det ikke? 

Men altså, tenk at diamant "bare" er karbon, bare i en litt spesiell formasjon... Tenk at 6 protoner og 6 nøytroner kan danderes i en sånn krystallformasjon - der alle karbonatomene er like langt unna hverandre (litt som Nordmenn på trikken ;)) - at det blir sååå vakkert. For det er jo bare det det er - oppskriften på karbon er akkurat så enkel: 6 protoner er det som bestemmer at man har karbon. Har man ett proton mindre (altså 5) så er det bor, og har man ett proton mer (altså 7) så har man nitrogen - en gass, altså.

Kjemi, dere, kjemi ♥

I tillegg til de 6 protonene, som er det som bestemmer hva slags stoff man har (bor, eller karbon, eller nitrogen), er det altså 6 nøytroner; da har man karbon-12, som er stabilt, og det aller aller meste av karbonet, både i kroppen min (eller din), trær og blomster, og altså diamant. Diamant består jo da bare av karbonatomer - det er rett og slett karbon som grunnstoff (karbon som grunnstoff kan også være i andre former enn diamant, men et grunnstoff er jo nettopp et stoff som BARE består av én type atomer). Det trenges også høyt trykk og høy temperatur for at karbonatomene skal legge seg sånn akkurat riktig slik at de blir diamant, og ikke feks grafitt (grafittring vil jeg faktisk ikke ha).

Det som også er spesielt med karbon - enten det er diamant eller det er i kroppen vår - er at det har blitt laget i en stjerne (som feks solen vår) ved at tre alfa-partikler treffes akkurat samtidig, med akkurat riktig fart. At det skal skje er faktisk veldig lite sannsynlig, men det er sånn alt karbon er laget (ok, hvis du skal være pirkete på meg så skjer det ikke AKKURAT samtidig, men det kan jeg skrive mer om en annen dag - poenget er at det er faktisk lite sannsynlig å få laget karbon). Alfa-partikler er det samme som helium-kjerner, så, ja, tre heliumkjerner som smeller sammen på riktig tid med riktig energi blir til karbon, og karbon som får riktig trykk og riktig temperatur blir til diamant. Og diamant kan bli til smykke 😉

Diamonds are forever (greit, da, det er ikke 100% sant i sånn fysikk/matematikk-sammenheng, men for alle praktiske formål kan vi si at de er for alltid) ♥♥♥

 

2

I går var det opptak til Abels Tårn; en slags "Ølteltet spessial" fra festivalteltet/ølteltet som står på Blindern nå om dagen. Vanligvis så går Abels tårn direkte, altså, men det er liksom flere studenter ute og drikker øl klokken 17 enn klokken 10 - så da er det fint at man kan gjør opptak innimellom óg 🙂
Selv snakket jeg bla. om forbrenning av hydrogen, fusjon av hydrogen, atombvombe (av en eller annen grunn kommer jeg ALLTID innpå det, jaja), og Rubbiareaktor/ADS/Energy Amplifier, men siden det var en sånn spesialutgave så ble det også kjørt noen eksperimenter, og siden det tross alt er for radio så MÅTTE det jo bare være sånne bråkete smelleeksperimenter. Og jeg HATER smell :/ Bare så utrolig typisk at jeg havner på akkurat den sendingen, liksom...
Vel vel, det er ganske tydelig fra disse bildene at jeg ikke akkurat er helt 100% happy med de ballongene med (eksplosiv) gass skal tennes på, etc. etc...:/ (men alt for vitenskpen, og ikke minst formidlingen, ikke sant - også må jeg si jeg ble fornøyd med antrekket, da :P)

Utsikten fra der panelet satt 😉

Programmet kan høres her 😀

Fikk forresten nettopp en mail med beskjed om at mitt arbeid var referert i en ny spennende artikkel, om MSFR (raske saltsmeltereaktorer), og sånt er jo alltid gøy - spesielt når mine data er blitt brukt til å videre regne ut et referansenivå i figurerne i den nye artikkelen:D Så da har jeg (heldigvis) fått litt mer lesestoff (nei, jeg har ikke fått lest artikkelen skikkeloig ennå - bare skumlest; jeg har nemlig en deadline på den nye artikkelen jeg jobber med til midnatt nå...)
Gårsdagens antrekk; 60talls(?)-inspirert kjole fra Paris i fjor sommer 🙂

Nå er det jo plutselig helg - igjen, og denne helgen skal jeg tilbringe på Ringnes-festivalen  🙂
<3<3<3 Gleder meg masse <3<3<3

11

Kjære fine søte cupcakes <3
Her er årets aller første 10 fakta, kanskje jeg burde prøve å ha i alle fall én "10 fakta" i måneden i 2013...hmmm. Uansett, i dag er det 10 fakta om utarmet uran 😀
  1. Utarmet uran heter depleted uranium på engelsk, som forkortes DU, på samme måte som HEU er høyanriket uran/highly enriched uranium, og LEU er lavanriket uran/low enriched uranium
  2. Utarmet uran er det som blir igjen etter at man har anriket naturlig uran; altså nesten helt rent uran-238 (i alle fall mer enn naturlig uran, hvor det er 99.2% uran-238)
  3. Naturlig uran er jo ikke spesielt radioaktivt, men utarmet uran er enda mindre radioaktivt. Hovedsakelig sender det ut alfastråling
  4. Uran-238 er bittelitt radioaktivt, og dermed er også DU bittelitt radioaktivt (selvsagt også pga uran-235 og uran-234 som fins i forsvinnende små mengder i det utarmede uranet) 😀 
  5. DU er veldig tungt, det er tross alt uran. Tettheten er faktisk 1.7 ganger større enn bly :O
  6. Det kan brukes som ammunisjon, og går visst gjennom det meste...
  7. Hvis man vil skjerme mot stråling er utarmet uran et utmerket materiale; det er faktisk fem ganger mer effektivt et bly 😀
  8. DU er ikke klassifisert som radiologisk helseskadelig (altså, strålingen skal ikke være helseskadelig, men det er definitivt helseskadelig å bli truffet av ammunisjon laget av DU...), eller det er potensielt giftig i veldig store mengder, men disse mengdene er langt over hva som faktisk er mulig å puste inn (det er vel mulig å spise nok av det til at det kan være skadelig, men dette kan man liksom kontrollere selv, og man må jo være mindre begavet dersom man gjorde det, liksom)
  9. Jeg stiller meg ganske tvilende til at DU kan gi hjernekreft. Og forresten, NRK, det heter ioniserende stråling eller radioaktivitet, ikke radioaktivt stråling...! 
  10. Forøvrig er ikke uran helt bra å spise eller puste inn fordi det er "kjemisk giftig", sånn ca på samme måte som bly, men dette har ingenting å gjøre med at det er radioaktivt, altså 
Det fine uran-atomet som mamma tegnet på bursdagskronen min <3

NB: Ikke google "depleted uranium" - det kommer opp svært mange forstyrrende, og lite hyggelige, bilder, som ikke har noe med utarmet uran å gjøre...:/


2

Siden det er Luciadagen i dag (var i barnehagen klokken 08:00 for å feire dette...) må jeg nesten dele litt Lucia-nerdehumor med dere...:) 
Her er "Kjemisk elskovsvise", melodi: Luciasangen.

Å, pike, vær mig huld,
fattig på gods og Au
står her din Riddermann,
går gjennom ild og H2O.
For deg jeg ofrer alt!
Du er mitt livets NaCl.
Smiler du til verdens vrimmel,
Al2O3 og himmel.
Søteste lille skalk.
Ta for deg livets CaO.
Si blott et kjærlig ord.
Håpet i hertet B.
I dine øyne fant
jeg livets C(tetraedrisk).
Helt til mit øye lukker,
for deg jeg C12H22O11.
Bi du lenge står
får jeg mitt banesår.
Er da mitt ønske galt,
skal håpet Na2SbS4?
Må jeg for NaOH og H2O
vandre i enslig stand?
Til en P viss jeg haster
og ned meg kaster!
Ja, sånn humor (bla.) har jeg 😀

 

 

3

Her om dagen så jeg SPEED (var det en eller annen søndagsfilm mon tro), faktisk for første gang, og til Markus' store (?) irritasjon satt jeg og kommenterte åpenbare fysikkfeil; den værste som jeg kommer på er når de må fly over et 15 meter hull i veien... Nei, selv om du kjører fort vil du ikke plutselig lette fordi det kommer et hull i bakken - du vil falle ned i det hullet, samtidig som du fortsetter å bevege deg bortover, selvsagt. Så må det sies at Markus, som også er realist, nærmest dro seg i håret da bomben under bussen skulle desarmeres og de så på hvilken farge de forskjellige ledningene hadde (ledninger kan komme med hvilken som helst ønskelig farge på, selv har jeg valgt fargekombinasjonen rosa <3 og svart på ting vi har laget her...).
Her er klippet fra de laget denne scenen i filmen, og som dere ser så er det en ganske høy rampe bussen kjører på for å få til at den letter, og selv med denne rampen er den ikke i nærheten av å fly 15 meter 😛
Jeg er også noe skeptisk til 90 graders svinger i 80 km/t, selv med alle passasjerer på én side av bussen 😉
Nå er jo riktignok SPEED en film, ren action og fiksjon, så jeg forventer jo liksom ikke at alt skal være riktig i filmen, og jeg kan jo sitte å le av det, men det er liksom værre når det gjøres masse feil i (populær)vitenskap, siden da vil man jo forvente at det man leser stemmer og at man skal lære noe :/ Derfor vil jeg dele en liten "bokomtale" skrevet av kjernekjemiker Dag Eriksen, om feil i boken "En kort historie om nesten alt" og den norske oversettelsen.

”En kort historie om nesten alt” av Bill Bryson – en bokomtale.

Bill Bryson har skrevet boka ”En kort historie om nesten alt” som før sommeren kom på norsk på Gyldendal i oversettelse av Øyvor Dalan Vik. Boka har fått meget gode anmeldelser i dagspressen og etter så mye ros kostet jeg på meg boka. Boka handler om hvordan vi har fått vår viten om verden, fra det atomære mikrokosmos til verdensrommets makrokosmos, og forfatteren evner å levendegjøre oppdagere og forskere for oss. Bryson klarer å trekke fram mange av dem som har vært først med ideer, men som så har blitt glemt eller hvor andre har fått (tilranet seg) æren.

Stilen i boka nok er mer preget av en journalists gjenfortelling av samtaler med mennesker enn som en egenhendig fortalt historie. Det refereres til et utall av møter forfatteren har hatt med personer over hele verden, men bokas styrke ligger nettopp i at Bryson vitebegjær. Han vil se og lære selv. Som sådan bør boka kunne fungere som en inspirasjonskilde for unge mennesker til å lære realfag, siden det reises mange spørsmål om verden, og svarene som utvikles historisk, vurderes og evalueres.

Tross det positive er det dessverre flere negative og betenkelige forhold ved boka. For det første så er det enkelte ting i Brysons tekst som er feil, noe som antakelig skyldes at noen av de konsulenter han har valgt har vært for dårlige. For det andre så har oversetteren gjort en meget slett jobb, og jeg stiller meg meget undrende til at et forlag som Gyldendal ikke kan ha sett seg råd til å bruke faglig kompetente personer til å gjennomgå den oversatte, norske teksten før den trykkes. I den grad jeg kan bidra til å korrigere teksten så kommer det her et knippe av de feil jeg har påvist.

Under omtalen av grunnstoffene går det galt. For det første påstås det at det finnes 92 naturlig forekommende grunnstoff. Dette kan vanskelig sies å være rett siden elementene technetium (nr 43) og prometium (nr 61) er menneskeskapte, og ikke forekommer naturlig. Dog er de produsert i store mengder, spesielt technetium, og finnes i dag også i naturen etter utslipp, for eksempel fra Sellafield. I tillegg er elementene med atomnummer større enn bly (nr 82) alle radioaktive, og Bryson gjør et poeng av at det skal være bare et tjuetalls atomer francium på jorda. Dette er definitivt galt! Isotopen Fr-223 er en del av den såkalte uran 235-serien. Dette betyr at i ethvert uranmineral vil det til enhver tid være over 12 millioner franciumatomer pr kg uran. Noen stor betydning har ikke dette, men det indikerer presisjonsnivået, i hvert fall i deler av boka. Videre står det under geologidelen at betegnelsen kvartær ikke brukes som en angivelse av en geologisk periode, i motsetning til for eksempel tertiær. Men kvartærgeologi er nettopp betegnelsen på geologien som omhandler den moderne tidsepoke, dvs. fra og med istidene og hvordan disse har påvirket jordsmonn og jordoverflaten.

Denne lesers store frustrasjon skyldes imidlertid oversettelsen. Hadde Vik kunnet lite grann kjemi, så hadde mange tullete feil ikke oppstått, men faktisk synes også kunnskapen til engelsk og amerikansk språk og kultur synes sviktende. For eksempel oversettes ”Gilbert O’Sullivan” med ”Gilbert og Sullivan”, mens ”rhinoceros” (nesehorn) og sulfur (svovel) ikke oversettes.Det blir helt patetisk når saltsyre betegnes ”hydroklor” (hydrochloric acid på engelsk), enheten Ångstrøm, som er oppkalt etter en svensk fysiker, beholder sin engelske betegnelse uten Å og ø, ”angstrom,” og massevirkningsloven, som ble først framsatt av de norske forskerne Guldberg og Waage, (og som sådan er en læresetning vi nordmenn liker omtalt),
ikke blir nevnt med annet enn sitt engelske navn ”mass-action”.
Med litt kunnskap kunne en fotnote nevnt Guldberg og Waages innsats. Dette er for øvrig et eksempel hvor oppdagere av en betydningsfull naturlov ikke blir nevnt.

Når Newtons “Philosophia Naturalis - Principia Mathematica” omtales uten “naturalis” er dette en utelatelse i forhold til Brysons orginaltekst. At Newton benyttet ”naturalis” indikerer at han nettopp ser forskjell mellom ”naturfilosofi” og ”filosofi”. ”Principia” er jo det verk som legger grunnlaget for den moderne fysikk og den deterministiske, materialistiske tankegang, og å utelate en del av navnet viser at oversetter og forlag ikke har forstått betydningen av dette storverket.

Av andre pussigheter kan nevnes at en mikrometer (tusendels millimeter) tidligere ble betegnet som en mikron, og i USA brukes ennå enheten ”micron”. Når ”microns” oversettes med mikroner blir det følgelig bare tull. ”Varieties” oversettes med varieteter istedenfor varianter, som i hvert fall er et godt norsk ord og triangel i teksten om fysikkens utvikling har ingenting med slaginstrumentet å gjøre, men skal bety trekant.

Når det gjelder omtalen av grunnstoffene er ikke Vik alene om å bruke gale navn, og de fleste vil vel ikke synes at det er så galt å kalle molybden for molybdenum, dvs. det engelske navnet. Problemet oppstår når det brukes navn som silikon for silisium (silicon på engelsk) og arsenikk for arsen (arsenic på engelsk). Silikon er en fellesbetegnelse for en gruppe silisiumforbindelser, mens arsenikk er betegnelse på to typer arsenoksider. Styrken til naturvitenskap er nettopp at språket er utviklet til å være presist redskap for forståelsen. Dessverre viser disse eksemplene at oversetteren ikke skjønner hva som står skrevet. Denne oversettelsen er et apropos til debatten om lærere bør kunne det de underviser i eller bare må kunne det å undervise! Svaret er entydig

Ovenfor har jeg nevnt en del av de feil jeg merket meg under lesingen av boka. Det finnes flere eksempler, og når det er så dårlig med det jeg kjenner til, så blir mistroen stor til de avsnitt som jeg ikke har fagkunnskaper nok til å kunne kontrollere. Mens Bryson må få ståkarakter, så må oversetteren få stryk, men først og fremst er det forlaget som ikke har gjort jobben sin, både ved valg av oversetter og dernest ved en helt fraværende kvalitetssikring.

Oslo, oktober 2005

Dag Øistein Eriksen

Sånn kan det gå når en naturviter skal kose seg med litt populærvitenskap...og jeg er heeelt enig i at selv om man skriver populærvitenksapelig bør det som sies være korrekt 🙂