Ok, jeg har faktisk blitt tipset om dette grunnstoffet som er en av mine nye favoritter (ja, jeg vet at jeg sa at thorium, uran og plutonium er favorittgrunnstoffene mine i Abels Tårn på P2 på fredag, men); Rhodium er grunnstoff nummer 45 (har atomnummer 45), og har det kjemiske symbolet Rh. Det er hardt og sølvhvitt, et edelmetall, og det tåler ganske masse (feks så blir et nesten ikke løst opp av syre; bare kongevann som løser det opp sånn litt).
For å lage rhodium trenger du:
  • 45 protoner (nøyaktig)
  • 55- 62 nøytroner (ca)
  • 45 elektroner
Antallet protoner er det essensielle her for å faktisk lage rhodium (hvis du bommer på dette får du helt andre stoffer, feks ruthenium hvis du tar ett proton for lite, eller palladium hvis du tar ett proton for mye), mens du da kan velge å varierer litt med antall nøytroner (vær kreativ!). Bare husk at hvis du vil lage stabilt, ikke-radioaktivt rhodium trenger du nøyaktig 58 nøytroner, slik at du får laget rhodium-103. Hvis du i tillegg slenger på 45 elektroner får du et fint, nøytralt, ikke-radioaktivt rhodium-atom 🙂

Det aller beste med rhodium er dog selvsagt at "rhodium" betyr "rose" på gresk <3
Dessuten kan rhodium-detektorer brukes til å finne ut hvor masse nøytroner man har i en reaktor (nøytronfluksen, altså)

Siden det så vidt begynner å bli vår, og rhodium er min nye vår-favoritt i periodesystemet, passer det fint å vise frem min nye rhodium/rose-kjole. Elsker den 50-tallsinspirerte fasongen, og det at den er fylt med store, mørkerosa roser selvsagt. Rhodium-kjolen er kjøp på Ellos, av alle ting 😉

Her i rose/rhodium-slottet har vi hatt lørdagskos med kakaopannekaker og bokstavkjeks (bokstavkjeks er veldig stas om dagen - de er søte og gode, og ikke minst kan man skrive med dem).
har blitt fryktelig forkjølet; plutselig bare renner det av det venstre øyet mitt, og det er fryktelig ekkelt, slitsomt og frustrerende - satser på at jeg er bedre i morgen <3

God fredag kjæreste fineste strålende <3

Nå er jeg akkurat ferdig med å snakke om thorium på dagens Abels Tårn, og nå skal jeg hvert øyeblikk avgårde ut i det fine været, opp til Rikshospitalet, og høre på flinke Charlottes disputas. Så er bare innom for å dele et foredrag med dere, som jeg ganske nylig fant ut at lå på nett - foredraget jeg holdt for NFF i september: "En 29 år gammel kjernefysikers 20 minutters kjærlighetserklæring til faget sitt". Foredraget ligger HER - håper dere liker det <3<3<3

Noen Insta-snapshots fra dagen så langt 😉

Baaah, som "vanlig" (i alle fall nå den siste tiden) har det blitt alt for sent, og torsdagsanbefalingen kommer ut såpass sent på kvelden at det strengt tatt er blitt fredag. Jaja, skjønner ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men tenker at neste uke skal jeg faktisk rett og slett ha som mål å komme meg tidligere i seng, og få mer søvn - for det har jeg godt av 😉 (dette betyr at det må bli noen harde prioriteringer, men det får bare være - dessuten må jeg være mer effektiv den tiden jeg sitter på kontoret; bare synd det ikke alltid er like lett...)

Uansett, torsdag eller fredag: Denne uken er turen endelig kommet til "The making of the atomic bomb", av Richard Rhodes. 

Boken er tykk (8-0900 sider eller noe), og altså ganske omfattende, men den er bare helt fantastisk.
Jeg har jo "alltid" vært veldig fascinert av kjernekraften - som er så sterk at den klarer å holde atomkjernen - da spesielt protonene - sammen, og som da selvsagt er fryktelig skremmende når vi frigjør den. Bildet under er Trinity-eksplosjonen; den aller første prøvesprengningen av en atombombe. Det vi ser er ildkulen fra eksplosjonen, og den er ca 200 meter i diameter...bildet er tatt omtrent 1/100 av et sekund etter detonasjon. Det jeg har satt rosa ring rundt er trær, og sitatet er den aller første setningen i masteroppgaven min. Det som er sprøtt er jo at Trinity er en bitteliten fisleeksplosjon sammenliknet med det som har blitt utviklet i ettertid...
Så, skremmende, og fascinerende.
Det er dermed kanskje ikke så rart at jeg elsker denne boken; den er virkelig ALT - fordi den tar for seg det historiske, det menneskelige, det politiske og selvsagt det vitenskapelige i det som skjedde; hele historien om hvordan atombomben ble utviklet, fra de oppdaget kreftene i atomkjernen, til Fat Man og Little Boy ble sluppet over Japan.

Jeg kan egentlig bare skrive under på det Amazon sier i sin omtale av boken:

Few great discoveries have evolved so swiftly—or have been so misunderstood. From the theoretical discussions of nuclear energy to the bright glare of Trinity, there was a span of hardly more than twenty-five years. What began as merely an interesting speculative problem in physics grew into the Manhattan Project, and then into the bomb, with frightening rapidity, while scientists known only to their peersSzilard, Teller, Oppenheimer, Bohr, Meitner, Fermi, Lawrence, and von Neumannstepped from their ivory towers into the limelight. 

Richard Rhodes gives the definitive story of man’s most awesome discovery and invention. Told in rich human, political, and scientific detail, The Making of the Atomic Bomb is a narrative tour de force and a document with literary power commensurate with its subject.

Den utgaven jeg fant av boken her på huset (på Fysikk-seksjonen på Realfagsbiblioteket) var ganske gammel, og ikke så sexy; den versjonen jeg selv har har bla en god del bilder, og bedre tegninger/illustrasjoner - men den fant jeg ikke, så jeg lurer på om den fremdeles befinner seg på Tøyen, og ikke har blitt med til Rose-slottet :/

Til slutt må jeg bare si at jeg elsker de fine lampene på Realfagsbibliotelet <3
Nå er det veldig natten, for i morgen er det en lang dag, med deltagelse i panelet på Abels Tårn på morgenen, Charlottes disputas på dagen, og middag og feiring av Charlotte på kvelden - da skal jeg holde tale, så da skal jeg jo også på en måte prestere litt, da...God natt <3

1

Året og 30-årene har vært ganske bra så langt...For det første så har jeg årets første kronikk på trykk i Aftenposten i dag (tror ikke den er på nett ennå, men poster teksten her i morgen hvis den ikke kommer på nett), og for den andre så kunne jeg "våkne opp til" til den herligste tweeten på bussen i dag - tusen takk for så gode ord, Marie Pettersen ♥♥♥


Hvis jeg kan være, eller er, et forbilde/inspirasjon for noen syns jeg det er intet mindre enn fantastisk!

Har fått noen hyggelgie kommenater på Twitter for kronikken min óg, da, og det setter jeg alltid veldig stor pris på. Vet ikke helt hvorfor, men følte meg veldig nervøs for den kronikken jeg har i dag - da er det selvsagt ekstra hyggelig med positive tilbakemelsinger 🙂


Må nesten bare innrømme at det er alt for lenge siden jeg har oppdatert "Fysikk *smelt*"-fanen...såpass at jeg nesten har vurdert å fjerne den; men det korrekte svaret er selvsagt at jeg må få fikset den. Det får vel skje en gang etter at jeg har fått ordnet med en "English"-fane, det, da 😛

Ellers var gårsdagen rolig og fin, og veldig hyggelig (omsider; signalfeil på t-banen gjorde at vi ble en time forsinket til mamma og pappa *oppgitt*). Hos mamma og pappa vanket det cava, deilig mat og kake, pluss gaver, selvsagt 😉 Og verdens beste Alexandra hadde laget krone til meg i barnehagen i går - hun hadde visst så å si ikke snakket om noe annet enn at jeg hadde bursdag *smelt*.


Fikk jo veldig mange hyggelige gratulasjoner på Facebook i går (ja, jeg må innrømme at bursdag i sosiale medier jammen er utrolig stas), og noen var mer kreative enn andre...en ønsket meg nemlig "Gratulerer med nytt Atomnummer", og siden Atomnummer er det samme som antall protoner i atomkjernen, og antall protoner i atomkjernen er det som betemmer hva slags grunnstoff man har; så kan jo ikke det bety noe annet enn at jeg har transformert fra ett grunnstoff til et annet(?) Hvis det da er sånn at jeg var atomnummer 29, og nå er atomnummer 30, betyr det at for to dager siden var jeg kobber (atomnummer 29 = 29 protoner i atomkjernen), mens nå er jeg sink (atomnummer 30 = 30 protoner i kjernen). Lurer på om dette har skjedd ved at jeg har blitt truffet av nøytroner som har ført til beta minus-henfall, eller om jeg er blitt truffet av protoner direkte - eller om det er noe helt annet...
Foreløpig er jeg ikke sikker på hva som er best av kobber og sink - det gjernstår vel kanskje å se 😉

Ja, også er det vel på tide og forandre på denne, da...;)


5

God mandags kveld fineste <3<3<3

Dette har vært en ganske rolig start på uken, og desember, hvor både Alexandra og jeg sov ganske lenge, og tok det helt rolig på vei til Blindern og barnehagen. Dagen ble også kuttet litt i den andre enden, siden vi skulle dra til barnhagen til kusine Andrea, og være med på julegrantenning der 🙂 Så hva passer vel bedre enn å være litt irritert sånn på kvelden...?! 😛
En påstand jeg ofte møter, også nå i kveld (det var vel liksom sånn jeg kom på å skrive dette innegget akkurat nå, da), lyder omtrent som dette:
Norge har verdens 3. største forekomst av Thorium, med en beregnet verdi på 250 000 milliarder dollar
(Bare for å understreke det så er jeg ikke irritert på vedkommende som sier dette i beste tro, men på de som har kommet med denne typen påstander i utgangspunktet). Ok, first things first:
  1. Verdens 3. største forekomst av thorium. Tjaaa, Norge har thorium, og vi har mye thorium - men hvor mye vi faktisk har er uvisst, antageligvis har vi fra verdens 6. til verdens 3. største forekomst. Dette er illustrert på bildet under, som er hentet fra rapporten til Thorium Think Tank fra i fjor, som jeg også skrev en liten kommentar til her på bloggen. Det at det påstås at vi har den 3. største forekomsten er dermed ikke heelt korrekt, men ikke sååå ille heller, altså...;)
  2. Beregnet verdi på massemasse penger. Hmm, vel, nå er ikke jeg økonom (bare så det er sagt, liksom), men all den tid det ikke eksisterer noe marked for (norsk) thorium så er det vel litt merkelig å operere med noen verdi av det - evt blir det vel nesten rikitgere å si at vi har masse thorium og den er verdt ca null...(det kan selvsagt komme til å forandre seg, men det vet vi jo ikke egentlig så veldig mye om). Og selv om thorium skulle komme til å bli superhot, så er det ikke dermed sagt at norsk thorium blir så veldig ettertraktet - hvis det feks er veldig vanskelig å utvinne, mens et annet land, som kanskje har litt mindre thorium, kan ha det i en slik form at det er lett å utvinne. De tallene det ofte opereres med, som veldig mange mange ganger veriden av norsk olje feks, kommer fra at man bare har sagt at "ok, hvis vi har thorium med energi som er 1000 ganger større enn energien fra all norsk olje så er denne thoriumen verdt 1000 ganger mer enn oljen" - dere ser at det skurrer sånn i alle fall bittelitt, ikke sant?
Når disse to tingene er sagt, så er det ikke tvil om at Norge har store mengder thorium, og det kan godt hende at det vil bli lønnsomt å utvinne dette - og da kan det selvsagt godt hende at den totale verdien av norsk thorium er større enn verdien av all norsk olje og gass. Kanskje er det totalt verdt maaange ganger verdien av olje og gass, men som dere kanskje skjønner så er det en del faktorer her som ikke er helt klare...;))) Dette bør selvsagt undersøkes nøyere, og alle som er litt interessert burde starte med å lese rapporten til Thorium Think Tank (og hvis man er mer interessert etter det burde man lese masteroppgaven min, og hvis man er mer interessert etter det skal jeg alltids anbefale noen artikler 😉 )

Ellers har dagen i stor grad gått til noe så spennende som *trommevirvel* reiseregninger - guuud, det er så kjedelig! Eneste grunnen til å gjøre det er jo at det er enda kjedeligere å ikke få tilbake det man har lagt ut, men jeg skal innrømme at jeg syns det er så ekstremt kjedelig, og tiltak å gjøre, at det har skjedd at jeg har hatt reiseregnigner å gjøre som har vært 9 måneder gamle - men akkurat dét har jeg tatt meg sammen på...eller i alle fall stort sett (har noe utestående i fra begynnelsen av juni - som sikkert kommer godt med når jeg da får det på nyåret 😛 ).

3

God helg skjønne uranpellets <3<3<3

Da er denne uken plutselig "over" og - dvs den er jo ikke over, for det er to dager til, men arbeidsuken er nå over for de aller fleste 😉
I dag har jeg da holdt foredrag på Oslo Bokfestival, og det var veldig stas å få 20 minutter til å bare fortelle noen av mine favoritthistorier fra dette mikrokosmos som er arbeidsplassen min. Også var litt skremmende, og spennende, å bli introdusert som debutant ("Sunniva Rose skriver nå sin første bok..." *iiiiik!*). Tror resten av helgen skal brukes til skriving, gitt; kapitteloversikten må bli skikkelig ferdig (foredraget i dag hjalp forsåvidt, for det var på en måte en 20-minutters variant av boken), dessuten er jeg endelig i gang med en ny kronikk til Aftenposten - inspirert av Facebook-greier 😛
Foredragsoutfiten i dag ble sort, kort skjørt, og oransje topp - farger er gøy <3 I ørene ble det ugler, som jeg kjøpte i Praha i går.

Har bare lyst til å dele foredraget jeg holdt i dag med dere; dette var et nytt foredrag - altså at jeg hadde ganske ny vinkling på det, og snakket mer generelt om hva kjernefysikk er, og hvorfor jeg syns det er fryktelig spennende å holde på med det...

Syns det er så kult at ideen om atomet "bare" er en filosofisk idé - noe et barn på en måte kunne ha kommet fram til

Atomkjernen er så syyykt liten; hvis den var på størrelse med et sandkorn, så ville selve atomet være på størrelse med et cruise-skip...!

Spalter du alle atomkjernene i 1.053 gram uran-235 får du nok energi for en gjennomsnittlig norsk families el-forbruk i ett år; hvis du skulle få samme mengde energi ved å brenne kulle trenger du 4 tonn...

Media ass

De store spørsmålene...<3 SCIENCE <3

2

Bare innom for å dele en fantastisk spennende nyhet med dere - som IKKE kunne vente til i morgen... Jeg har nettopp kommet ut fra badet, der jeg har sittet en time i badekaret, drukket kaffe, lest noen kapitler i "Etter dansen" av Gunnhild Corwin, og strigrått 😛 Etter å ha tørket meg (både kroppen, og tårene) satte jeg meg ned ved PCen, for å ta en rask update på Facebook og sånne andre viktige ting, før jeg skal sette meg ned og skrive litt - og da ser jeg at noen har delt denne linken fra Oslo Universitetssykehus: "Protonterapisenter til Oslo"!!! (Ja, jeg bruker faktisk tre utropstegn på denne saken.)
Jeg tør vel ikke helt tro at det faktisk kommer til å skje riktig ennå - men hvis dette faktisk skjer så er det HELT FANTASTISK!
"I Norge regner man med at 10-15 prosent av kreftpasientene vil ha god nytte av protonbehandling.  1000-1500 pasienter – mange barn – vil dermed hvert år kunne få mindre bivirkninger av behandlingen og bedre livskvalitet. I dag sendes pasientene til utlandet."
Kanskje jeg til og med kan jobbe med dette når jeg blir stor?! 😉
Nå har jeg lagt fra meg "Etter dansen", og satt meg til å skrive (har bare så utrolig mange tanker og ideer i hodet på én gang; så redd for at noe skal bli borte før jeg får det ned på papir/data 😛 ), og i morgen tidlig er jeg bare nødt til å dra å trene etter at Alexandra er levert i barnehagen - sommerkroppen må bort (ja, æsj, jeg føler meg litt ekkel etter altfor mye god mat og god vin i sommer - og som singel er det kanskje enda viktigere enn før å passe på kroppen...eller?)

Ha en deilig kveld og natt, da ,dere <3<3<3

I dag har vi bla. vært på besøk i Haldenreaktoren (dvs vi har ikke vært inne i reaktorhallen, så jeg sa til Thomas som er sjefen der at nå vil jeg faktisk inn og se på reaktoren på ordentlig, og at jeg må få komme neste gang de ikke kjører eksperimenter - og han smilte og sa bare send meg en mail, så da satser jeg på at jeg snart får komme inn i fjellet 😀 ).
Etter at vi var ferdige med dagens sommerskole-program gikk jeg og satte meg på den ene kafeen jeg har funnet som faktisk er oppe til syv - og som i tillegg er superkoselig, og drakk en latte, og jobbet litt med bokprosjektet; og nå tenker jeg bare, hvilke tanker gikk gjennom hodet til Rutherford i 1911 da han oppdaget at den modellen de hadde av atomet var heeelt feil? At det faktisk var en bitteliten, supertett og tung kjerne inni atomet; og kjernefysikken som gren av fysikken faktisk ble født. 
Altså, de tror liksom at atomet er som en rosinbolle; hvor selve bollen er en positivt ladet masse, med elektroner spredt sånn jevnt rundt - nettopp som rosiner i en bolle, også gjør han gullfolieeksperimentet, der han skyter med alfapartikler på gull, også kommer noen av disse partiklene tilbake igjen der de kom fra...! 
Det er ikke tull å sammenlikne dette med å skyte på en rosinbolle med pistol, også gjør du det mange ganger, og så kommer noen av kulene tilbake der du står og skyter fra. Som sagt; HVA TENKTE HAN DA (hvor er reporteren med mikrofonen opp i ansiktet på Rutherford, og spørsmålet "Hva føler du nå?") ?!?

Her er kveldens outfit, btw; all natural, og veldig passende antrukket for jobbing i sengen - syns jeg, i alle fall. Viser bilder fra turen til reaktoren etc etc i morgen, for nå er det veldig snart klart for nattinatt 🙂

Da er Halden dag 1 unnagjort, og jeg sitter i skrivende stund ganske sliten i sengen på rommet mitt og spiser noen cherrytomater og litt ost og prøver å jobbe meg gjennom noe mail, og få oversikt over kalenderen fremover.
Dro med toget fra Oslo S. klokken syv i dag tidlig, så det var naturlig nok alt for tidlig opp i dag - og jeg må innrømme at den siste sesjonen i dag (som egentlig kanskje var dagens mest spennende; om fisjonsgass i brenselet og hvordan dette kan modelleres) ble for tung for meg, og jeg hadde MER ENN NOK med å forsøke å holde øynene oppe :/ 
Etter at vi var ferdige for dagen fant jeg ut at jeg måtte gå en liten tur ned til byen; for å få litt luft, og å titte litt, og for å skaffe noe å spise - og aller helst en kaffe latte (selvsagt lettere sagt enn gjort...). 

Jeg skal innrømme at på en så nydelig dag som i dag klarte Halden nesten å lure meg; jeg tenkte at her kunne jeg jo bodd...men så innså jeg at byen dessverre var helt død, og minnet meg om en spøkelsesby - og det blir bare for trist for meg, selv med nydelige omgivelser (jeg fant dog et senter som ikke var stengt klokken 17, og der fikk jeg meg om ikke annet kaffe).
Det er bare én ting, da: Halden har jo reaktoren sin (som man ikke kan se direkte på bildet under, men den ligger der borte ved de pipene som det kommer damp fra - selv om pipene heller ikke tilhører Halden-reaktoren), og Halden Reactor Project er faktisk verdensledende når det kommer til brenselsforskning, og det å teste reaktorbrensel under ekstreme forhold; aka. alvorlige ulykker (ja, dette er sikkerhetsforskning - én side av det!) Ved utgangen av neste år går konsesjonen til reaktoren ut, og jeg håper virkelig de får ny konsesjon, for 10 nye år, for det ville bare være helt forferdelig trist hvis dette fantastiske forskningsmiljøet, med den kompetansen som finnes her, skulle bli borte!

 

Nå er det veldig snart nattinatt her, for jeg har ikke noe ønske om å gjenta "bruke all energi bare på å holde øyenlokkene oppe"-suksessen i morgen 😛 
Kommer forresten til å sette i gang spørsmålsrunde i morgen, så dét er jeg spent på 🙂

1

Enten vi (jeg!) liker det eller ikke, så er det et faktum at det går mot høst - så da er det vel egentlig bare å nyte de siste sommerlige dagene, og å gjøre det beste ut av situasjonen.
Denne høsten er fisjonsprodukter hot (vel, det er de jo egentlig alltid, haha :P), og jeg har tatt en titt, og plukket ut mine tre favoritter 🙂

Fisjon er jo for det første fremdeles mer trendy enn fusjon, så derfor er fisjonsprodukter det enkle og sikre valget. De tre jeg falt mest for akkurat nå er isotoper av strontium, technetium, og zirkonium. Siden det er snakk om favoritter på nuklidekartet, og ikke i det periodiske system, så har jeg funnet min favorittisotop fra hver av disse tre grunnstoffene:
Strontium-90 ("representerer" fisjon av uran-233): Strontium-90 har for det første en halveringstid på nesten 29 år, så den har sånn forholdsvis lang halveringstid til et fisjonsprodukt å være 😛 Denne strontium-isotopen sender ut beta minus-stråling (det kan man se på nukledekartet ved at den er farget blå). 
Det som er litt spesielt med strontium er at hvis man får det inn i kroppen så tror kroppen på en måte at det er kalsium, også tar den det liksom opp til skjelettet og sånn, og siden strontium-90 sender ut beta-stråling så er ikke det så veldig heldig - for da vil man jo få en viss dose til skjelettet og benmargen, da... 
Men så er det jo fascinerende hvordan det kan lure kroppen óg, da 😉


Technetium-99 ("representerer" fisjon av plutonium-239): Denne technetium-isotopen er en av fisjonsproduktene med virkelig lang halveringstid - hele 211 000 år...:/ Den er også blåfarget, og sender ut beta minus-stråling for å bli til stabilt ruthenium-99. 
Betastrålingen stoppes veldig lett, da, og hvis man holder seg sånn ca 30 cm unna stoffet så er det greit 🙂 Største "faren" hvis man jobber med technetium er hvis man skulle komme til å puset inn støv - for da får man jo radioaktiv forurensning i lungene - og det er aldri spesielt trendy!

Zirkonium-93 ("representerer" fisjon av uran-235): Denne zirkonium-isotopen er sammen med technetium-99 en av de syv fisjonsproduktene med lengts halveringstid; på hele 1.53 millioner år (mao. så er den jo nesten helt stabil) XD
Energien på strålingen som sendes ut, og aktiviteten til fisjonsproduktet er lav, så det er et lite farlig stoff 😉
I tillegg til at zirkonium-93 er et fisjonsprodukt, og dermed produseres når feks uran-235 deler seg, så lages det litt fra stabilt zirkonium som brukes i brenselsstavene ("cladding") - altså ved at stabilt zirkonium-92 treffes av et nøytron og absorberer dette og blir til zirkonium-93 (men dette skjer ganske lite, da, for sannsynligheten for denne reaksjonene er veldig lav).

Det som er litt spesielt med akkurat de tre isotopene jeg har valgt ut her er at de på en måte "representerer" hver sin morkjerne som fisjonerer: For uran-233, uran-235 og plutonium-239 deler seg nemlig litt forskjellig når de spaltes (av et termisk nøytron - som er et nøytron med veldig lite energi, og dermed lav fart).

Når disse tunge kjernene treffes av et nøytron (med liten fart - som er det beste <3), så deler de seg nemlig ikke i to like store deler; de deler seg i én litt stor, og tung, del, og én mindre, og lettere, del. Den store, tunge delen er ca lik uansett om det er uran-233, uran-235 eller plutonium-239 som fisjonerer, mens det da blir den lette delen som er forskjellig avhengig av hvilken opprinnelige kjerne det er som spaltes (for disse har jo forskjellig størrelse, så det blir jo litt som om du har tre forskjellige kaker med forskjellig størrelse, også skjærer du av et stykke fra hver av dem, som er like stort  - da blir det jo forskjellig størreslse på det som er igjen av kaken 😉 ).

Uran-233 deler seg på en sånn måte at det blir mye strontium (Sr) - og jeg har derfor latt strontium-90 "representere" denne uran-isotopen.
Uran-235 deler seg slik at det bla. blir mye zirkonium (Zr) - så derfor er denne uran-isotopen "representert" ved zirkonium-93.
Plutonium-239 deler seg sånn at det blir litt ekstra mye technetium (Tc), og dermed måtte det bli techentium-99 som" representerer" denne 🙂