Hopp til innhold

1

Hei mandag, og hei sommerferie - skoleferie og roligere tider fremover, i alle fall 😉 Jeg har nettopp sendt avgårde min siste faktura på denne siden av sommeren 2019, etter å ha ledet Næringslivets klimakonferanse - veien mot 1.5 grader tidligere i dag. Det var spennende, lærerikt, og ganske intenst, så deilig å kunne sette en "check" på dette oppdraget, og vite at nå blir det rom for skriving og kursutvikling fremover 🙂

Dette fine snapshotet av Sveinung Rotevatn og meg ble tatt av Frances Eaton i Nysnø, som hadde som et hovedpoeng i dag at "Grønn finans" ikke er vanskeligere enn annen finans.

I tillegg til å konferansiere ledet jeg to panelsamtaler/debatter, og det har jeg rett og slett brukt ganske mye tid på å forberede meg til. Altså, jeg er ikke vant til å snakke med toppene i Finans Norge, NHO, LO, Norge203040 osv osv, om hva næringslivet har gjort og skal gjøre for å kutte klimagassutslipp og bli bærekraftig. Så, ja, fokus har vært der, og ikke på bloggen. Allikevel, oppi forberedelsene, rakk jeg å besøke Digitaliseringspådden på fredag, og det syns jeg var så utrolig stas å bli invitert til! Jeg mener selv (*legge vekk norsk jantelov et øyeblikk bare tulla jeg er ikke egentlig så opptatt av janteloven*) at jeg har en del å komme med når det kommer til det ekstremt upresise begrepet "digitalisering", og håper selvsagt at noe av dette kom frem i innspillingen. På vei til innspillingen ble jeg ringt opp av journalist Svein Vestrum Olsson i NRK, som skulle skrive en sak om kjernekraft, og heldigvis hadde jeg akkurat nok tid til at jeg faktisk fikk sagt ganske mye - ikke alltid dumt å ha øvd seg i mange år på å snakke fort 😛 Så, oppi konferanseforberedeleser ble det så vidt plass til podcastinnspilling og intervju, men ikke så mye annet.

Men, altså, morgenen og formiddagen i dag sto jeg på scenen på DOGA, og ledet konferanse. Det var et ekstremt tett program, så det var ikke 30 sekunder til overs til freestyling. Hadde det ikke vært så tett som det var ville jeg ha sagt at fysikeren i meg har et problem med begrepet "nullutslipps-x/y/z". Altså, det høres jo unektelig ut flott ut med nullutslippskjøretøy, feks, for det får deg jo til å tenke at dette er biler uten noen utslipp - og det er det jo ikke. Ikke at jeg er negativ til elbiler, men jeg tenker at "nullutslipp" som faktisk ofte ikke betyr null utslipp, kanskje ikke burde brukes som begrep, for det blir jo veldig unynasert når man sauser sammen ting som faktisk har null eller negative utslipp av CO2, med ting som bare har lavere utslipp enn noe annet. Da var det veldig deilig å sitte ved siden av Kikki Kleiven, som er forsker ved Bjerknessenteret, og hviske akkurat dét - man kan jo bli forledet til å tro at nullutslipp betyr null utslipp... - og få et oppgitt nikk tilbake. Jeg hadde veldig lyst til å nevne dette på scenen, men tiden var allerede for knapp...

Den andre tingen jeg kaaanskje ville ha nevnt var kjernekraft. Ikke fordi jeg tror eller egentlig mener at kjernekraft burde ha en stor rolle i norsk energimiks. Vi er jo faktisk stort sett forsynt med vannkraft. Men med én gang man feks skal dra inn skipsfart, så mener jeg at kjernekraft også bør ha en rolle i norsk sammenheng. Det var jo da litt morsomt, at akkurat de timene jeg står og prøver å være flink konferansier, som ikke provoserer, og bare er skikkelig og ordentlig, dukker dette opp som toppsak på NRK:

Det var i alle fall ikke så vanskelig å skjønne hva jeg tenker om kjernekraftens rolle i et klimaperspektiv for de som scrollet nedover NRK sine nettsider, da 😛 Hele saken kan du lese HER.

Nå er jeg rett og slett ganske sliten, både i kropp og hode - det tar ekstremt på å være så "på" i flere timer sammenhengende. I tillegg så er jo ikke 10 cm stiletter behagelige å gå i sånn kjempelenge av gangen, og i dag var jeg jo opp og ned på scenen hele tiden, i tillegg til at jeg ble stående pal i en time da jeg ledet panelsamtale. Det var utrolig deilig å slenge på seg joggedressen, og bare halvveis ligge på sengen mens jeg svarer på mailer og meldinger som ikke er alt for vanskelige - det har nemlig ramlet inn en del i dag, etter saken på NRK 😉

4

Mens vi venter (jeg venter, i alle fall 😉 ) på at jeg skal få sett, og skrevet om (!), siste episode om Chernobyl, tenkte jeg at det passer fint med et lite innlegg om 10 forskjeller på RBMK-reaktoren og PWR-reaktoren. RBMK ("reaktor bolshoy moshchnosty kanalny", som betyr høy-effekts kanal-reaktor, sånn ca 😛 ) var den typen reaktor som var i Tsjernobyl, mens PWR (pressurized water reactor) er en standard trykkvannsreaktor. Håper dette kan være litt interessant og oppklarende ❤️

  1. PWR er den vanligste reaktortypen i verden. Det er denne de har i feks USA, Belgia, Brasil, Kina, Finland, Frankrike, Tyskland (hadde 😛 ), India, Japan (Fukushima var ikke en PWR, men de har PWR også), Russland, Spania, Sverige og fler. RBMK var en reaktor som ble utviklet, og kun bygget i Sovjetunionen - aldri i Vesten.
  2. PWR-reaktoren bruker vann både som moderator (det vil si det som gjør at nøytronene blir bremset ned fra veldig høy energi, til ordentlig lav energi - som er det vi vil ha 🙂 ) og som kjølemedium. RBMK bruker grafitt som moderator, og vann som kjølemedium. Vanligvis sier vi at en PWR er lettvannsmoderert og -kjølt (lettvann er det vi vanligvis bare kaller "vann" - som motsetning til tungtvann), og at RBMK er grafittmoderert og lettvannskjølt.
  3. RBMK-reaktoren var designet med en positiv kavitetskoeffisient/void-koeffisient; jeg skal ikke gå noe i detaljer på det nå, men helt kort så er det grunnen til at denne reaktortypen blir veldig ustabil under visse spesiell omstendigheter (helt lav effekt, slik de drev på natten til 26. april 1986).
  4. Tuppen på kontrollstavene på RBMK-reaktoren var faktisk ikke med på å kontrollere reaktoren/absorbere nøytroner (som kontrollstaver skal gjøre) - denne var laget av grafitt, som faktisk speeder opp hele fisjonsprosessen, i stedet for et materiale som kontrollerer og skrur alt av. (Typisk materiale som nettopp kontrollerer er bor, kadmium, og sølv.)
  5. Kontrollstavene på RBMK-reaktoren kunne dras helt ut av reaktorkjernen - selv om dette ikke var lov (INGEN burde noensinne kunne overstyre den type sikkerhetssystemer, sånn som det ble gjort den natten i Tsjernobyl i 1986).
  6. Det tok nesten et halvt minutt(!) å få kontrollstavene helt inn i RBMK-reaktoren; på en PWR-reaktor tar det rundt et sekund... (mye kan gå galt på et halvt minutt.)
  7. En PWR trenger brensel som er anriket til ca 5% uran-235, mens RBMK-reaktoren bare trengte 2% uran-235. Anrikning koster - jo høyere prosent, desto dyrere, så RBMK-reaktoren var definitivt økonomisk i drift.
  8. Det var mulig å skifte ut brenselssatver mens RBMK-reaktoren fremdeles kjørte (en PWR må skrus helt av). Dette, sammen med den lave anrikningen på brenselet (punkt 7) gjorde reaktoren ideell for å produsere våpneplutonium.
  9. En PWR er passivt sikker, mens RBMK-reaktoren definitivt ikke var det.
  10. Tsjernobyl-reaktoren hadde ingen ytre barrierer rundt seg; det betyr at reaktoren mer eller mindre var plassert i en lagerbygning, i motsetning til i en full "containment"-bygning (i prinisppet et fort - se festlig GIF nederst i innlegget). Derfor kunne alt det radioaktive materialet som opprinnelig var inni reaktortanken, slippe helt ut i det fri, da reaktoren først eksploderte. I tillegg kunne selvsagt frisk luft (og oksygen!) komme inn, og lage en kraftig brann som varte i flere dager.

Dette er bare de ti første, store forskjellene jeg kommer på, men det er enda flere. Når jeg, eller andre kjerne/reaktorfysikere sier at Tsjernobyl aldri kunne skjedd i en moderne, vestlig reaktor, så er det ikke fordi vi bare ikke vil se realiteten, eller noe sånn som det. Det er på grunn av de faktaene jeg lister opp over her - som gjør den ulykken fysisk umulig, for eksempel i en PWR...!

test av reaktorgradert betong - betongen holder seg intakt, mens flyet går i oppløsning (fly mot betong: fly 0, betong 1).

PS: Det fins fremdeles noen RBMK-reaktoren igjen i verden, som er i drift i dag, men de har blitt modifisert slik at de ikke skal ha de samme sikkerhetsproblemene som Tsjernobyl hadde.

6


Jeg har ikke glemt Chernobyl, sånn i tilfelle noen trodde det, men har rett og slett ikke hatt tid til å skrive om episode 4 før nå. Episode 5 har jeg faktisk ikke fått sett ennå, men når den er konsumert skal den selvsagt også recappes 😉 Så langt, med kun én usett episode igjen, så er jo konklusjonen at dette er en utrolig spennende, og godt laget serie, selv om det er enkelte ting som ikke er helt «der» (enkelte ting er helt off). Allikevel så vil jeg ikke konkludere før jeg har sett den aller siste episoden, fordi jeg gjetter på at den tar litt for seg ettervirkningene, og da hender det jo at man blir fristet til å bruke «the other Chernobyl report» (med to forfattere, mener jeg å huske) som kilde, istdetfor feks de enorme WHO-rapportene... Å gjøre det valget er omtrent det samme som å si at du ser bort i fra FNs klimapanel, og ser på «den andre klimarapporten» istedetfor – noe jeg antar at de fleste som leser denne bloggen ville synes var ganske hårreisende idiotisk å gjøre. 😉

Men, nok om den episoden jeg ikke har sett, og mine foreløpige fordommer, og over til den episoden jeg faktisk har sett, nemlig episode nummer 4 – The happiness of all mankind.

Soldatene som skyter dyr som er igjen, og som lager «egg basktes». I denne episoden handler det en del om de unge soldatene (og andre) som har i oppdrag å gå rundt innenfor unntakssonen (exclusion zone) og skyte hunder og andre dyr som ble igjen da innbyggerne i Pripyat ble evakuert. Aller først er jeg litt usikker på hvorfor dette måtte gjøres: Ja, hundene har fått i seg radioaktive stoffer fordi de har vært i det området der det har regnet ned radioaktivt støv, og spist mat de har funnet som også har fått dette radioaktive støvet på seg, men de er ikke sånn at de er en fare for andre. Så at de skjøt dem fordi de måtte fordi de var radioaktive er ikke riktig, men det var kanskje den enkleste måten å håndtere disse dyrene på? De hadde vel ikke lyst til at det skulle bli en gjeng med villhunder i området der...?

Så til beskyttelsen som vi ser at soldatene tar på seg – en slags skinne laget av bly, som de binder på seg som en "bleie", for å beskytte testiklene mot stråling. De kaller altså disse for «egg baskets» 🙂 Det første jeg tenkte da jeg så dette i serien var at disse så veldig lette ut til å liksom skulle være laget av bly... Bly er ekstremt tungt, det har jeg ganske mye erfaring med, etter å ha bygget forskjellig beskyttelse av blyklosser i de årene jeg har jobbet på kjernefysikklabben (syklotronlabben) på Blindern. En liten kloss veier så utrolig mye mer enn det du tenker at den skal gjøre 😛 Men det som er mer interessant er om dette har noe for seg, og svaret på det tror jeg må bli nei (muligens et njæææ). Det å være i det evakuerte området er ikke spesielt farlig, så lenge de får mat og vann som ikke er forurenset med radioaktive stoffer. Men det er ikke sånn at disse mennene fikk noen særlig ekstra stråledose ved å gå rundt i dette området, fordi de stoffene som hadde spredt seg fra reaktoren, og havnet på bakken der, hovedsakelig sender ut betastråling, og den strålingen sprer seg ikke så langt at den får gjort noe særlig med mennene – hverken testiklene eller ellers (ja, noen av stoffene sender ut gammastråling, som kan skade uten at du får dem i deg, men jeg er veldig usikker på om det var høy nok konsentrasjon av disse stoffene til at det kan ha vært skadelig for dem). Noe helt annet vil være hvis de kun spiser mat som er dyrket i dette forurensede området, som da vil inneholde cesium og strontium – dét kan være skadelig for dem. Det ville dog ikke vært skadelig for testiklene deres, og det vil heller ikke hjelpe å beskytte seg utenpå kroppen med bly, siden strålingen da kommer innenfra (fordi man har spist radioaktive stoffer, som stråler fra innsiden av kroppen). Jeg har skrevet mer om dette med cesium og strontium HER.

Fosteret absorberte all strålingen; nei, og bare nei! Kommentaren om at babyen til kona til brannmannen som døde hadde absorbert all strålingen som moren ble utsatt for - hun ble liksom utsatt for en dødelig dose - og dermed døde noen timer etter fødsel er bare feil. 100%. Det gir ikke mening å si at fosteret absorberte all strålingen – dette er rett og slett feil, og det er en skremmende feil fordi dette er typisk noe mange frykter. Men stråling fungerer ikke på den måten. Ja, stråling absorberes forskjellig av forskjellige materialer (det er feks stor forskjell på hvordan bly absorberer stråling, og hvordan karbon absorberer stråling), men et foster er samme typen biologisk materiale som moren, så fosteret er ikke laget av stoffer som plutselig kan absorbere alt det som moren blir utsatt for (hvis hun har blitt utsatt for en stor stråledose).

Det som kan skje, er at moren får i seg et radioaktivt stoff, og siden fosteret er mer utsatt for alle mulige skader enn det moren er, så kan ting som er mer eller mindre ufarlig for mor, være veldig alvolrig for fosteret i magen. Sånn som det ALLTID er når man er gravid. Feks er det stort fokus på at gravide skal spise mat så de unngår listeria, fordi listeria for en voksen mor er ufarlig, mens det kan være dødelig for fosteret. En stråledose som ikke er spesielt skadelig for moren, kan potensielt være mye verre for fosteret. Et annet eksempel som jeg liker å bruke er dette med alkohol; det går helt fint for en voksen person å drikke vin jevnlig, men den samme mengden som til vanlig er uprobelmatisk, kan være farlig for fosteret hvos man er gravid.

Ut i fra det vi har sett i serien er det forresten heller ingenting som tilsier at hun har fått en stor, og potensielt dødelig dose. Her bygger serien voldsomt oppunder myten om at brannmennene, som har fått sine store doser, er blitt så radioaktive selv at de er farlige for andre. Det skrev jeg om i DENNE recapen, og det er fremdeles feil.

Det som gikk galt; test, ustabil på helt lav effekt, grafitt på tuppen av kontrollstavene... Det jeg har sett så langt (jeg har som sagt ikke sett den siste episoden ennå!), om hvorfor reaktoren eksolderte, stemmer. Det skulle gjøres en test, og reaktoren ble kjørt på en veldig uforsvarlig måte. Arbeiderne på kraftverket visste antageligvis ikke at dette var uforvsarlig. RBMK-reaktoren var nemlig laget sånn at den ble ekstremt ustabil når man skrudde den nesten av (når den gikk på helt lav effekt), i tillegg hadde kontrollstavene et materiale (grafitt) på tuppen, som faktisk økte effekten når de gikk inn i reaktoren, før det materiale som faktisk skal senke effekten får lov til å virke. Kontrollstavene brukte også veldig langt tid på å bli satt inn i reaktoren, som var med på å gjøre at man ikke egentlig hadde noe særlig «nødavstengningssytem». AZ-5-knappen har jo vært et tema i flere episoder, og nå har jeg lest og funnet ut at, ja, denne knappen var den man kunne trykke på for å skru av hele reaktoren (såkalt SCRAM, for de som kjenner til det begrepet 😉 ) – sånn hvis noe oppførte seg på en gal måte. Så det flere har fortalt i flere episoder er at reaktoren eksploderte etter at denne knappen ble trykket, og det har vært noe som har blitt sett på som veldig forvirrende. Sånn som jeg kan forstå det så må det være nettopp det at tuppen på kontrollstavene faktisk gjorde at reaktoren ble skrudd mere på enn av, som har ført til denne forvirringen – altså, hvordan kan reaktoren eksplodere i det øyeblikket man trykker på av-knappen? Det virker jo ulogisk, frem til du får vite at 1) reaktoren var så ekstremt ustabil når den ble skrudd ned på helt lav effekt, og 2) at kontrollstavene hadde blitt trukket helt ut av reaktoren, og at de hadde dette materialet ytterst på tuppen – som da selvsagt ble det aller første som gikk inn i reaktoren. Denne tuppen av kontrollstavene var antageligvis den bittelille dråpen som fikk alt til å vippe helt over :/

Biorobot/liqudator og strålenivået på taket. Det stemmer at de brukte mennesker som «roboter» til å hive ned alt det radioaktive innholdet som kom fra reaktoren – strålenivå på taket, fordi det var så mye stråling der at det var vanskelig å få fjernstyrte roboter til å virke. Dette med det faktiske strålenivået, og hva slags stråledoser disse mennene ble utsatt for får blir enda et tema for egen blogpost, både fordi jeg vil lese litt mer før jeg skriver om det, og fordi det er vanskelig å si noe helt kort. Eller, det jeg kan si kort nå er at helsen til mange av disse ikke har vær god i ettertid, men det har hovedsakelig vært knyttet til helt andre ting enn strålingen direkte. Alkoholisme og selvmord har feks vært mye mer utbrdt hos denne gruppen mennesker enn det som er vanlig hos resten av befolkningen. Dette har antageligvis å gjøre med redsel for hva de har blitt utsatt for (å leve i frykt for at helsen din er ødelagt er ikke akkurat helsebringende), pluss en stigmatisering fra mennesker rundt, som tror på nettopp den myten om ay mennesker som har vært utsatt for stråling er farlig for mennesker rundt - "smittsomme"...

Da er jeg endelig klar for å se episode nummer 5 (ja, jeg har utsatt den siden jeg ikke hadde fått skrevet dette innlegget 😛 ), og jeg er klar for å lage VG-TV om nettopp Chernobyl i morgen. Vi snakkes snart igjen ❤️

16

Episode 3 er ikke hyggelig, det tror jeg alle som har sett den er enige i. Og det er vel heller ingen som prøver å så tvil rundt at det er svært lite hyggelig å dø som følge av akutt strålingssyndrom (dø av stråling, rett og slett). Helt kort om denne episoden så syns jeg den var veldig god, og det var mye mindre tøys i denne enn i nummer 2 - i alle fall fra et kjernefysisk perspektiv. Men jeg har selvsagt skrevet noen punkter denne gangen også 😀

God og enkel (ja, forenklet, men dog) oppsummering av professoren om akutt strålingssyndrom. Akutt strålingssyndrom er det du får når du har fått enormt store stråledoser til hele kroppen – av den typen du kun får hvis du ved et uhell går inn i et bestrålingsanlegg (skjedde på 80-tallet med en arbeider på Institutt for energiteknikk på Kjeller utenfor Oslo), er brannmann og ikke aner at brannen du slukker er det høyradioaktive innholdet i en kjernereaktor (Tsjernobyl der, ja), eller du blir lurt til å spise eller drikke noe veldig radioaktivt som dermed bestråler hele kroppen din fra innsiden (den russiske KGB-avhopperen Alexander Litvinenko ble drept på denne måten av, antageligvis, Putin i 2006).

Gruvearbeiderne kan ikke bruke vifter. Dette syns jeg var rart. Greia er tydeligvis at de ikke ønsker at gruvearbeiderne skal puste inn mer radioaktivt støv enn nødvendig, men så lenge de er der nede under jorden skjønner jeg ikke at det skal være noen særlige mengder med radioaktivt støv å snakke om. Det støvet som har havnet på bakken, som kom fra reaktoren, havner ikke plutselig flere meter nede i jorden. Det er nettopp dét som er grunnen til at det faktisk har noe for seg å grave opp det øverste jordlaget, og snu det, som de snakker om som noe de muligens kommer til å måtte gjøre. Kanskje de ikke fikk bruke vifter, og kanskje er det fornuftig – men jeg får altså ikke dette helt til å stemme... Hvis noen fine lesere vet noe mer om dette blir jeg kjempeglad for å høre mer! Forøvrig digger jeg gruvearbeider-karakteren – han er jo bare helt rå 😀

De lurer veldig på hvordan reaktoren kunne eksplodere - dette overrasker meg litt. Altså, ikke at de på kraftverket lurte - de var ikke faglige kompetente til å ha kontroll på denne reaktoren, men jeg ville tror at professorene kunne mer om denne. Det ble nemlig ikke oppdaget "ny fysikk" da ulykken skjedde; RBMK-reaktoren (den typen reaktor som var på Tsjernobyl, som kun har blitt bygget i gamle Sovjet – aldri i noe land utenfor) oppførte seg nøyaktig etter fysikkens lover da den gjorde det den gjorde. Saken er nemlig den at senest i mars 1986 (kun én måned i forveien, altså) ble det skrevet en britisk rapport om nettopp denne reaktortypen, fordi det var masse spennende med den – feks at den var veldig økonomisk på brenselet – og spørsmålet var jo om den skulle bygges i feks Storbritannia. Konklusjonen var helt tydelig: Ja, den har flere interessante sider ved seg, men den har noen store sikkerhetsmessige problemer, og kommer ALDRI til å bli bygget i vesten. Dette var (hovedsakelig) at reaktoren ble ekstremt ustabil hvis den gikk på helt lav effekt – som var det den gjorde den forferdelige aprilnatten – og konklusjonen i den britiske rapporten ble understreket til tusen. Men altså, fra fysikkens side så er det ikke veldig vanskelig å skjønne hvordan denne reaktoren fungerer (for de som er ekstra interessert så hadde RBMK-reaktoren en såkalt positiv void-koeffisient, men aller verst så hadde den positiv reaktivitetskoeffisient). Jeg har også snakket med folk her i Norge, som jobbet på reaktorene på IFE på 80-tallet, som selv sier de på sett og vis gikk og ventet på at det skulle gå til helvete med en av de sovjetiske reaktorene.  Så, som sagt, derfor stusser jeg over at de som blir fremstilt som eksperter i serien ikke skjønner noen ting av eksplosjonen. Men det kan jo stemme allikevel, da, at det til å begynne med var et så stort mysterium. Jeg gjetter på at det de beskriver når de påstår at de skrudde reaktoren av er at de trykket inn den (de?) kontrollstaven(e) som var trukket helt ut av kjernen. Problemet her var (i tillegg til dette med positiv void- og eaktivitetskoeffisient) at kontrollstavene, som er laget for å ABSORBERE nøytroner, og dermed stenge av reaktoren, hadde materiale helt nederst som gjorde det stikk motsatte. Så når denne/disse staven(e) ble dyttet inn i reaktorkjernen ØKTE varmeproduksjonen før den kunne SENKE den - et helt fullstendig latterlig galskapsdesign, som aldri har blitt konstruert hverken før eller senere, så vidt jeg vet. Spent på å se om de finner ut av dette i neste eller siste episode (jeg vil jo anta det) – de kom jo så vidt inn på dette med at de faktisk hadde drevet på med en test da ulykken skjedde, så mitt gjett er at i neste episode skjønner de at reaktoren ble skrudd helt ned på det nivået hvor den ble ustabil...

Du blir ikke radioaktiv selv av å ha fått en dose ioniserende stråling (radioaktivitet). Strålingen fungerer ikke som et virus du har blitt utsatt for, som du selv vil kunne smitte  andre med etterpå. Derfor stusser jeg litt over at brannmennene skal være så fryktelig radioaktive at det er farlig å gå inntil dem. Det kan hende de faktisk sa det til pårørende, men jeg tror ærlig talt at det viktigste er å prøve å beskytte dem mot infeksjoner, og å beskytte pårørende fra traumatiske opplevelser... For det er riktig at det er forferdelig å dø på denne måten, selv om jeg er litt usikker på om man faktisk blir seende sånn ut. Jeg har funnet bilder av brannmenn fra Tsjernobyl mens de er på sykehuset, og de ser ikke ut som på serien (de likner omtrent på Alexander Litvinenko, som altså også døde av akutt strålingssyndrom, omtrent som brannmennen). Men det kan jo selvsagt også bety at de ikke ble fotografert da de var på sitt verste :/ Hvis du googler "nuclear radiation burn" eller noe liknende, så skal jeg love deg at du finner mange, svært ubehagelige bilder, altså, men de bildene jeg har funnet (uten å bla igjennom alle bildene som er på Google) viser enten ofre etter Hiroshima/Nagasaki, og deres skader er ikke fra ioniserende stråling, men varmestråling - de har altså blir veldig stygt brent fra den intense varmen som lages i en sånn eksplosjon, og så er det en del bilder av rød hud (litt som solbrenthet) – ingen som likner som ser ut ti å være reelle ofre for akutt strålingssyndrom. Men jeg stusser altså litt over at de fremstilles som om at de er så radioaktive at de skal være farlige å stå inntil. Det kan jo være at de har pustet inn så mye radioaktive partikler, at disse faktisk sitter på innsiden av kroppen, og stråler ut, men jeg syns det er liiitt rart, og etter å ha diskutert det med min tidligere kollega Gry, så har vi ikke landet helt på dette her. Igjen: Hvis noen vet mer om dette så vil jeg gjerne høre!

Det som er sikkert er i alle fall at muligens så mange som 59 arbeidere (hovedsakelig brannmenn) døde av akutt strålingssyndrom. Jeg syns selv at store stråleskader er ekstremt spennende, skremmende og fascinerende, og jeg ble selv veldig overrasket da jeg skjønte at det faktisk var godt under 100 som døde som en dirkete konsekvens av stråling etter Tsjernobyl. Det er liksom ikke den følelsen man får når man snakker om denne ulykken med folk sånn generelt, men etter å ha lært veldig mye mer om stråling så begynte jeg gradvis å skjønne hvorfor det var sånn, og at det tallet faktisk ikke virker usannsynlig – kroppen kan nemlig tåle enormt mye, og selv en stor stråledose er ingen automatisk dødsdom. Så jeg tror jeg skal skrive mer detaljert om dette i et eget/egne innlegg. For en «stor stråledose» er ikke en stor stråledose – hvis du som leser dette har fått «en stor stråledose» norn gang så er det fordi du har tatt CT, liksom, og ikke noe som minner om det de første på Tsjernobyl fikk, men også disse fikk forskjellige doser, og de aller fleste overlevde jo faktisk… Altså, et eget innlegg, med nyansering i hva som svikter i kroppen ved forskjellige doser, tror jeg gjør seg. Og, nei, da, jeg glemmer ikke at jeg har lovet å skrive om metallsmak i munnen også – det kommer, men alt til sin tid… Nå i det siste så har jeg også prøvd å være flink å skrive på boken min, der det (sjokk) også handler om stråling og doser og Tsjernobyl og nøytronstjerner, så det kommer til å komme mer å lese – kors på halsen, ti kniver i hjertet 😉

God helg!

8

Hei fine folk! Jeg har ligget rett ut i et døgn nå, med dundrende hodepine fra ettermiddagen i går, og generelt vært kvalm og uvel, så jeg håper på tilgivelse for at det lovede innlegg nummer 2 om andre episoden av Chernobyl ikke kom i går 😉 Nå er formen mye bedre, selv om jeg fremdeles ligger ganske rett ut i sengen, men jeg er såpass at jeg er så lei av å ligge at jeg måtte kravle meg opp og skrive - her kommer dermed innlegget som lovet. NBNB: Dette er altså fremdeles om episode nummer 2, og ikke nummer 3, som kommer (har komme ut?) i dag. Hvis jeg orker så skal jeg se episode nummer 3 allerede i kveld, men jeg lover ingenitng...:)

Uran-235 beskrevet som en kule (pistolkule). Dette blir brukt som et bilde av profssoren på alt det uranet som har blitt sluppet av reaktoren: hvert uranatom er som en kule - den går gjennom alt, og akkurat nå er det (husker ikke tallet på hvor mange milliarder millarder) kuler i luften rundt oss. Her kan jeg velge å legge godviljen til, og si at dette illustrerer at professoren må forklare veldig fort, og overforenkle, og samtidig bruke et bilde som gjør at de som bestemmer skjønner alvoret - de er jo tross alt i utgangspunktet ikke spesielt interessert i å høre etter. Så, hvis det er det som er meningen med "forklaringen" på uran så er det helt ok, men faglig sett så blir det veldig feil. Og grunnen til at jeg reagerer litt er at veldig mange er veldig redde for uran, og tror at uran er fryktelig farlig. Saken er at uran er veldig svakt radioaktivt, og det kommer seg ikke veldig langt av gårde, så sånn sett er jeg uenig i at et uranatom er som en kule. En annen grunn til at kuleanalogien ikke er helt oppe og nikker er at ett atom ikke er farlig, mens én kule faktisk er det. Det som er ille, som kommer ut av et kjernekraftverk er de veldig radioaktive stoffene som blir laget mens et kjernekraftverk står og går, som feks radioaktivt jod, radioaktivt cesium, radiaoktivt strontium, og radioaktivt yttrium. Disse stoffene kan være ugne å få inn i næringskjeden, nettopp fordi de har kort halveringstid (jo kortere halveringstid, detso mer radioaktive), men allikevel ikke så kort halveringstid at de blir borte i løpet av noen minutter. Disse stoffene kan egentlig være tema for et eget innlegg (eller fler 😉 ) hvis det er interesse for det.

Dette med uran og kuler syns jeg altså ikke var sånn kjempeille - det kan som sagt gjerne ha blitt sagt for å faktisk få folk til å lytte. Med tanke på at det var folk som satt og bestemte, som ikke hadde den fjerneste idé om hva som faktisk foregikk, tenker jeg det kan være veldig greit å bruke et enkelt, overdrevet, og virkningsfullt bilde. Noen ganger er det eneste riktige å male med bred pensel, og jeg ville sikkert ha gjort det samme - det er ikke alltid ting skal nyanseres, faktisk...

Men så gjør de ting jeg syns er verre: De faller for fristelsen til å sammenlikne det radioaktive utslippet fra Tsjernobyl med radioaktiviteten fra Hirsohima-bomben. Ja, men er ikke det greit da, begge deler har jo med atomer og uran og sånn å gjøre, sant? Jo, det stemmer at både atombombene og Tsjernobyl har å gjøre med uran og atomer å gjøre, men det er ca også der likhetene slutter, og man beveger seg over i å lage et ekstremt misvisende bilde der du sammenlikner epler med pærer. Altså, at det ble sluppet ut mer radioaktivitet fra Tsjernobyl er helt riktig, og spesielt hvis du begynner å se på enkelte isotoper; feks (nå finner jeg opp tallet, det er kun for eksempel, ok?!) det ble sluppet ut 100 ganger mer cesium-137 fra Tsjernobyl enn fra Hiroshima...! Da tror jeg de fleste vil tenke at shiiit, Tjsernobyl var 100 ganger verre enn Hirsohima , men det er to grunner til at bildet blir feil: 1) I en ulykke som Tsjernobyl er det radioaktiviteten som dreper, mens det er sprengkraften og varmen som produseres som dreper med en atombombe 2) Selv om både et kjernekraftverk og en atombombe får energien sin fra å spalte uranatomer (fisjon, dele dem i to) så skjer denne spaltingen med forskjellig energi i kjernekraftverket vs bomben, og dette gjør at man ikke får laget akkurat de samme stoffene, så når man velger å sammenlikne hvor mye som er sluppet ut av én isotop i et kjernekraftverk, så sier det fort ingenting om hva som er sluppet ut ifb, en eksolosjon. Så, uansett, med utsagnet nå er det sluppet ut 40 ganger mer radiaoktivitet enn fra Hiroshima, så tror jeg de aller aller fleste vil tenke at Tsjernobyl er som 40 Hirsohima-bomber, og det var det altså ikke - virkelig ikke! 200 000 ble drept i bombingen av Japan, mens totalt et par tusen døde/kommer til å dø i Tsjernobyl - under 100 stykker direkte på grunn av stråling (ja, du kan godt komme med et ja, men, dette tallet er man vel ikke enige om, det er jo de som mener det er mange fler, så, ja, da, det er det, men hvis vi ser på hva slags stråledoser de aller aller fleste har fått, også i Ukraina og Hviterussland, så er de faktisk lave, og ikke noe som skulle tilsi alvorlige helseplager eller død). De er ikke de første til å bruke dette misvisende bildet, da, og de blir garantert ikke de siste heller - jeg bare vil ikke at folk skal gå rundt og tenket at Tsjernobyl er flere titalls ganger verre enn Hirsohima, for det er rett og slett feil!

Og så gjør de det som er verst: De drar den fryktede dampeksplosjonen som kan skje under reaktoren helt ut av proposjoner. Det er riktig at det var vann under den smeltende reaktoen, og det var en rell, sterk frykt for at dette vannet kom til å eksplodere som damp hvis/når hele den smeltede reaktorkjernen kom ned i dette. Det ville ha vært ille hvis det skjedde; det ville ha ødelagt den allerede ødelagte reaktoren enda mer, slynget ut mye mer radioakitvt materiale, og kanskje ødelagt hele resten av kraftverket (det var som sagt tre reaktorer som sto igjen og IKKE var ødelagt), som ville ha gitt enda større utslipp igjen. En dampeksolsjon i vannet rett under reaktoren kunne absolutt ha forverret ulykken! Men så velger de å kjøre på og dra dette ut til at dette kunne bli en eksoplosjon på 30 megatonn, og det er ute på viddene! 30 megatonn (MT) er på størrelse med den kraftigste atombomben som noensinne er laget og testet ("Tsar Bomba" på 50 MT), og selv om man kan få en kraftig smell med vann til damp, så er det ikke snakk om noe som likner en kjernefysisk eksolosjon. Altså, det var en dampeksplosjon som ødela Tsjerobyl i utgangspunktet, så ja, kraftige saker, men på ingen måte noe i nærheten av en atombombe. Og her snakker de altså ikke heller om en eksplosjon som liksom skulle likne på en Hirsohima/Nagasaki-bombe - de snakker om noe som skal være 1500 ganger kraftigere. Det er rett og slett bare "nei". Jeg skjønner ikke hvor de har fått dette tallet og denne ideen fra... Effektene av en potensiell 30 MT eksplosjon er forresten også overdrevet (ja, det går visst faktisk an) - den ville ikke ha strukket seg så langt som de sier i serien, og spesielt ikke fordi den ville ha eksplodert på bakken, og ikke blitt sluppet i "optimal" høyde (optimal for ødeleggelse, altså, slik de gjorde i japan). Uten at jeg mener at 30 MT er noe å tulle med, jeg bare vil at ting ikke skal overdrives unødvendig 🙂

En ny eksplsojon ville altså ha forverret situasjonen, og man ville feks ha fått slynget ut potensielt mye mer radioaktivt materiale - ille, men ingenting i nærheten av 30 MT eksplosjon (ja, jeg gjentar meg selv). Allikevel ille nok til at det var ekstremt viktig å få pumpet ut vannet, slik de holder på med i slutten av epsiode 2. Selv om mennene ikke døde, så er jeg ganske sikker på at alle var helt sikre på at de skulle dø, så det var absolutt en ekstrem heltedåd ev de tre. Jeg tenkte forresten på lommelyktene deres, som streiket omtrent med én gang. Det stemmer visst, og mitt gjett er at det er det høye nivået av ionisernde stråling der som ødelegger elektronikken. At ladde partikler/ionisernde stråling ødelegger elektronikk er et helt vanlig problem i feks romfart, ogm an må dermed lage elektronikk som tåler dette på en helt annen måte - jeg gjetter på disse tre stakkars menne fikk utdelt tre helt vanlige lommelykter :/

Til slutt en liten generell kommentar: En av de lærdommene man faktisk har gjort seg etter Tsjernobyl er at mennesker og naturen tåler mye mer stråling enn det vi trodde. Sånn sett så er nok det man ser av frykt på alle nivåer ganske riktig fremstilt (når det først går opp for dem at ting faktisk ikke er så inmari greit, da), med den kunnskapen man satt på der og da. Ikke dermed sagt at det er ufarlig, og sånn som feks radioaktivt jod til et barn i utvikling, som på toppen av det hele har en jodmangel (det hadde mange av disse, om ikke alle, barna - som gjorde dem mye mer utsatt for radioaktivt jod i utgangspunktet). I dag er det et yrende dyreliv rundt Tsjernobyl, der det ikke er lov for mennesker å bo - blant annet en stamme med villhester - noe som tyder på at selv om kanskje ikke strålingen er optimal, så er den i alle fall absolutt å foretrekke framfor mennesker, for naturen 😉

Litt slapp sykeklem fra Dr. Rose 🙂

5

Hei dere! Da har jeg endelig fått sett episode nummer 2 av Chernobyl-serien som går på HBO nå, og jeg kan kort fortalt si at jeg fremdeles digger serien, men at de beveget seg over i ting som overhodet ikke stemmer i den andre episoden. Recap'en av episode 1 kan du forresten lese HER.

Det er mange ting jeg har notert meg fra episode 2, både fordi jeg likte det, har lyst til å forklare nærmere, eller at det var feil eller misvisende. Det er veldig mye jeg vil skrive om, så jeg har funnet ut at jeg må dele det i 2 innlegg - satser på at del 2 kommer i morgen. I dette innlegget har jeg valgt å fokusere mest på de tingene som er riktig, mens det innlegget som kommer i morgen er litt mer kritisk (spoiler for morgendagen; den dampeksplosjonen de frykter i slutten av epsioden er overdrevet - du kan IKKE få en 30 megatonn eksplosjon på denne måten...). Ok, da kjører vi:

RBMK-reaktoren kan ikke eksplodere, det vil si, både i episode 1 og i episode 2 kommer replikken - litt hånlig - fortell meg hvordan RBMK-reaktoren kan eksplodere, som jeg tolker som at RBMK-reaktoren kan ikke eksplodere. Dette virker kanskje rart, fordi det er jo nettopp det som har skjedd, eller...? (RBMK er navnet på denne reaktortypen.) Jeg er usikker på hvor mye de forskjellige folkene egentlig kunne og visste om det som skjedde på Tsjernobyl, og jeg mener at noe de får frem virkelig bra i serien her er nettopp det at mange har jobben sin ikke fordi de er faglig flinke, men fordi de har riktig partitilhørighet og riktig lojalitet (kritiserer ikke oppover og stiller ikke spørsmål ved kommandoer som kommer fra noen høyere opp). Allikevel, hva vil det si at "reaktoren eksoloderer"? Når man snakker om eksplosjon og atom/kjernekraft i samme setning så tror jeg det er mange som tenker atombombe/kjernefysisk eksplosjon, og en reaktor kan ALDRI eksploderer som en atombombe - det var heller på INGEN måte det som skjedde i Tsjernobyl. Det kan jo hende at det er det de vil ha frem når de som eier (?) kraftverket latterliggjør at noen sier reaktoren har eksplodert - altså at den kan jo ikke eksplodere som en atombombe, det er ingen "atomeksplosjon". Det som faktisk skjedde var at reaktoren ble alt for varm alt for fort, slik at det ble en dampeksplosjon i det kjølevannet som gikk rundt i reaktoren. Det var altså helt vanlig vann, som utvidet seg og ble til damp, alt for alt for fort, som ødela reaktoren og kastet hele lokket av denne - slik at biter av grafitt ble slengt ut på bakken, og det kom masse oksygen til det varme brenselet slik at dette kunne brenne så voldsomt, i lang tid. Dampeksplosjon er jo også tema for siste del av epsiode 2, og selv om en dampeksplosjon altså kan være kraftig, så er de helt ute og sykler når de begynner å snakke om konsekvensene av denne i episoden, men det kommer jeg tilbake til som et eget punkt, i neste innlegg 🙂 Det er forresten helt riktig at når man ser grafitt i biter på bakken og på taket, slik som de gjør når de flyr over kraftverket, så er det et sikkert tegn på at 1) reaktoren er ødelagt, og 2) den ligger åpen for dagen :/

De nevner så vidt at de fremdeles produserer strøm i de tre andre reaktorene, og det stemmer. Ulykken skjedde i reaktor nummer 4, men 1, 2, og 3 fortsatte å gå, og det var vel ikke før på denne siden av tusenårsskiftet at den siste reaktoren ble skrudd av, faktisk.

Jeg syns forklaringen på hvordan et kjernekraftverk virker var veldig fin - enkel, god, og så riktig man kan få det på to-tre setninger 😀

Jod-tabletter. Jod har jeg skrevet en god del om her på bloggen, så hvis man er interessert så kan man jo bruke søkefeltet her på bloggen, med søkeordet "jod" så kommer det flere innlegg. Greia er i alle fall at i et kjernekraftverk så lages det en god del radioaktivt jod. Dette stoffet sprer seg lett, og tas fort opp i næringskjeden, feks gjennom melk. Kroppen din trenger jod (mangel på jod hos gravide, feks, kan ha ordentlige negative konsekvenser, spesielt for utviklingen av hjernen og sentralnervesystemet til fosteret), men kroppen ser ikke forskjell på om det er radioaktivt jod eller stabilt, ikke-radioaktivt jod den får i seg. For å hindre at kroppen skal ta opp det radioaktive jodet, som den blir utsatt for når det skjer en ulykke som Tsjernobyl, kan man ta jod-tabletter som metter skjoldbruskkjertelen (det er det organet som tar til seg jodet), sånn at den ikke tar opp det radioaktive jodet. Så lenge skjoldbruskkjertelen er mettet på jod vil, vil det radioaktive, overflødige jodet bare gå rett igjennom kroppen, og bli tisset ut, uten at det gjør noen nevneverdig skade. Jodtabletter består av konsentrert jod (jodsalter), og det er altså mye mer enn det jodet som blir tilsatt vanlig salt, eller er i en del multivitaminer. Man skal IKKE ta rene jodtabletter med mindre man er i nærheten av en ulykke som Tsjernobyl. Fokuset på jod-tabletter i denne episoden er helt riktig 🙂 (Man kan forresten blir forgiftet av alt for mye jod, og det ser ut til å være grunnen til den metallsmaken som det var snakk om forrige epsiode - dette kommer jeg tilbake til i et eget innlegg.)

Telefonsamtalen i kode: Jeg ringer angående vår venn...det er veldig varmt der...nå kommer nevøene, Boris på 5 og Simka på 14... Dette syns jeg var kult! Jeg vet ikke om denne samtalen faktisk skjedde, men jeg vil bare forklare hva som skjer her. "Boris på 5" er selvsagt bor, som er grunnstoff nummer 5, og "Simka på 14" er silisium, som er grunnstoff nummer 14 😀 Bor er et stoff som er ekstremt god på å spise nøytroner, og det vil du gjerne gjøre, for å stoppe kjedereaksjonen - hvis den fremdeles går, men også for å passe på at minst mulig av disse nøytronene slipper ut av reaktoren og kan gjøre skade. Frie nøytroner er ioniserende, på samme måte som alfa-, beta- og gamma-stråling, så det er ikke bra å bli truffet av, i tillegg til at frie nøytroner faktisk kan gjøre ikke-radioaktive stoffer om til radioaktive stoffer. Frie nøytroner vil man altså helst ikke ha svirrende rundt, og der er altså bor kjempenyttig for å stoppe disse. Silisum er hoveddelen av sand, som er effektivt for å slukke brannen her, og lage et lokk over reaktorinnholdet - bortsett fra at det da kanskje stenger varmen inne, som også kan være et problem. I tillegg til bor og silisium, slapp de også bly over reaktoren - kanskje det kommer i en senere episode, eller kanskje de ikke har med det. Bly er lurt fordi det er veldig bra for å stoppe gammastråling; stopper du nøytroner og gammastråling fra å komme opp fra reaktoren er mye gjort, men så var det jo dette problemet med å fly rett over, da :/ Det stemmer at et av helikopterne styrtet, og mannskapet på 4 (tror jeg det var) døde. Helikopteret styrtet fordi det kom borti en heisekran eller noe, ikke på grunn av stråling.

En av de første (det aller første?) tegnene på ulykken utenfor Sovjet var på Forsmark-kjernekraftverket i Sverige - som de helt riktig nevner i episoden. Det skjedde vel så vidt jeg vet på mandagen, og ikke søndagen, men akkurat dét syns jeg ikke er veldig viktig. Det er vel ingen som tenker at dette er en dokumentar, og da er det helt greit å ta en sånn type snarvei/feil, syns jeg.

Folk er helt forvirret. Dette var også tema i episode 1, og jeg syns det kommer frem på en veldig god måte; forvirringen var total, og den var helt klart med på å gjøre omfanget av ulykken større enn det hadde trengt. Hadde de godtatt at ulykken var som den var med én gang - ved feks å lytte til de som sa at reaktoren hadde eksplodert, og ved å ikke stole på et måleinstrument (dosimeter) som viser maksverdi (det ville vi ALDRI godtatt på noen labb jeg har vært borti noen gang, i alle fall!), så kunne de ha delt ut jodtabletter til alle innbyggerne i Pripyat, samtidig som de ble evakuert. Det at, spesielt barna, oppholdt seg ute, og drakk vann og melk fra området der det hadde falt ned masse radiaoktivt jod, gjorde at flere av disse har fått kreft i skjoldbruskkjertelen i ettertid, og det er skjoldbruskkjertelkreft som er den sykdommen som har og kommer til å ta liv ifbm med denne ulykken. 4000-6000 regner man med totalt kommer til å dø (altså ekstremt lave tall hvis du begynner å regne på hvor mange som dør pga feks kull hvert eneste år). Disse dødsfallene kunne i stor grad ha vært avverget hvis man hadde hørt på de som kunne noe. Også angående forvirring: På sykehuset så kommer den smarte sykepleieren og sier at klærne er kontaminert, og må vekk. Det har hun helt rett i - disse klærne er blitt fulle av radiaoktivt støv, som stråler og dermed gir en dose til den som har de på, og til andre som kommer i nærheten. Det jeg stusset over var at de ikke tar på seg hansker når de bærer disse klærne ned i kjelleren. Det kan godt hende det stemmer, altså, men jeg syns det var veldig rart, når de faktisk vet at klærne er fulle av farlige stoffer.

I neste innlegg kommer jeg til å snakke om hvordan de falt for fristelsen til å sammenlikne strålingen fra Tsjernobyl med Hiroshima (misvisende), at de kaller uran for (pistol)kuler (misvisende/ikke riktig), og at dampeksplosjonen de frykter pga vannet under den ødelagte reaktoren skal kunne være som en av kraftigste atombombene mennesker har fyrt av noen gang (FEIL!). Jeg gjetter også på at de tre ingeniørene som sendes ned under reaktoren for å åpne pumpene i slutten av episoden, kommer til å dø - det er også feil. De ble syke, men overlevde (en av dem døde ikke før i 2005).

Ellers: Rop ut om det er noe mere du lurer på fra denne episoden, eller noe annet du kommer. Dette er jo så sykt spennende! Klem fra Dr. Rose 😉

Bilde: Geir Dokken

9

Cherenkov-stråling er et utrolig kult fenomen! Det er et lysende blått lys, som kommer når stråling (ladde partikler, som elektroner/betapartikler) beveger seg raskere enn lyset. Det høres litt rart ut, for ingenting kan vel gå raskere enn lyset? Det er nesten sant - ingenting kan gå raskere enn lyset i vakuum! Men hvis betastrålingen er i et medium, som for eksempel vann, så kan den bevege seg raskere enn det lyset gjør i det mediumet, for eksempel vann. Og da får man altså produsert cherenkov-stråling 😀

Dette er helt vanlig når man tar noe som er veldig radioaktivt og senker i vann, sånn som man gjør med brukt brensel fra et kjernekraftverk. Da lyser det blått! Bildet nedenfor er altså ikke foto-shoppet, eller fikset på noen annen måte - sånn ser det ut når brukt reaktorbrensel senkes i vann, og lager cherenkov-stråling:

Advanced Test Reactor.jpg
By Argonne National Laboratory - originally posted to Flickr as Advanced Test Reactor core, Idaho National Laboratory

I HBO-serien Chernobyl, som jeg skrev om her om dagen står beboerne i Pripyat (den byen rett ved Tsjernobyl, der de som jobbet på kraftverket bodde med familiene sine) og ser på det brennende kraftverket i horisonten. Det lyser blålig rundt det, og på spørsmål om hva lyset er, er det noen som forklarer at det bare er cherenkov-stråling. Dette får jeg ikke til å stemme! For her er det jo luften som lyser, og ikke vann, og det betyr at hvis det skulle være cherenkov-stråling så måtte det ha kommet fra partikler som beveger seg raskere enn lyset i luften. Luft er selvsagt ikke vakuum, men det er ikke langt unna for lyset - det beveger seg faktisk bare 0.03% saktere når det går gjennom luft, enn når det går gjennom vakuum. Hvis en batapartikkel skal kunne lage cherenkov-stråling i luft må den derfor ha en fart som er mer enn 99.97% av lysfarten (i vakuum), og hvis man bruker Einsteins E = mc2 (og regner relativistisk, som man må når man beveger seg så fort - denne beskjeden er til petimetere der ute, hvis du ikke vet eller har hørt om "relativistisk" kan du bare glemme denne beskjeden 😉 ) så kan vi finne ut hvilken energi disse betapartiklene må ha for å bevege seg raskere enn lyset i luft. Energien må være 21.12 MeV, eller mer. Hvis vi ser på hvilke stoffer det er som blir produsert når uran fisjonerer (som er opphavet til betastrålingen), så kan vi se på hvor stor energi de forskjellige betapartiklene får med seg - som betyr hvor fort de beveger seg. Det viser seg at det er faktisk ca ingen betastråling som blir sendt ut med mer enn 20 MeV, og sannsynligheten for å lage cherenkov-stråling i luft er dermed omtrent null.

Dette betyr ikke at det er feil fremstilt i serien med det blå lyste fra reaktoren - det er bare feil at det kommer fra betapartikler som beveger seg raskere enn lyset. Grunnen til at luften lyser er fordi molekylene som luften består av blir eksitert og sender ut lys. At de blir eksitert betyr at de (molekylene) får overført ekstra energi fra den strålingen som kommer fra de radioaktive stoffene som plutselig ble sluppet ut i friluft. Nitrogen- og oksygenmolkeylene kvitter seg med denne overksuddsenergien ved at de sender ut blålig lys - jeg liker å tenke på det som om at molekylene svetter når de gjør dette 😀 Det som er litt morsomt er at det er dette som skjer rundt radium - radium ser nemlig ut som om at det lyser, men radium er egentlig et (av de mange) sølvhvitt metall. Radium er veldig radioaktivt, og strålingen det sender ut får nitrogenet i luften til å lyse, og dermed ser det ut som om at radium lyser...

Når oksygen blir eksitert - får tilført masse ekstra energi fra radioaktivitet/stråling, altså - tar det forresten oftere og reagerer med andre oksygenmolekyler enn å sende ut lys. Så vanlig oksygengass (som har blitt eksitert), som består av molekyler som er satt sammen av to oksygenatomer, reagerer med andre oksygenmolekyler, og så blir det ozon - som består av tre oksygenatomer hver. Ozon lukter, og det var visst også noe de som var på Tsjernobyl den natten kjente godt - i tillegg til metallsmaken i munnen. Oson dannes også når et lyn slår ned, for lynet kommer jo også med MASSE energi, som blir overført til molekylene i luften.

Nå føler jeg at det ble mye info og fag i ett innlegg - ble det forståelig? Rop ut hvis jeg skal forklare bedre/annerledes! God helg, fine lesere 🙂

I dag snakket jeg på TEDxUiO, på Chateu Neuf - I hate the word Natural. Jeg fikk

  • filosofert litt over hva naturlig egentlig betyr (kan du trekke en linje mellon naturlig og unaturlig? Jeg mener nei - send meg gjerne svaret hvis du vet hvor denne grensen går!)
  • hatt innføring i grunnleggende kjemi (alt er atomer og alt er kjemikalier ♥)
  • snakket om naturen som bare "er" (den har ikke minne, og det spiller ingen rolle om et vannmolekyl, feks, ble laget på labben eller av naturen selv - nei, vannmolekylet får ikke minne selv om du er homeopat og rister på vannet på en veldig spesiell måte, det er fremdeles vann)
  • klagd over vaksinemotstandere som snakker om kvikksølv i vaksiner - som det aldri har vært (det har vært et molekyl med kvikksølvatomer i seg - det er ikke det samme som at det er kvikksølv i vaksiner - på samme måte som at du ikke sier hjelp hjelp det er klor i salt det er livsfarlig å ha på maten, eller skal du slukke det bålet med vann?? Vet du ikke at det er hydrogen i vannet, og hydrogen er eksplosiv gass, og du kommer til å lage EKSPLOSJON!)
  • rantet om doser - til og med vann er dødelig når du drikker for mye

...og enda litt til 🙂

Det gikk mye bedre enn jeg hadde trodd! Faktisk gikk det nesten så bra som jeg hadde håpet at det skulle gjøre, og det føles veldig fint 😀 De siste to ukene har jeg hatt "mareritt" hele TRE ganger, om at jeg har stått på TEDx-scenen og vært 100% uforberedt... Det har ikke føltes bra. Så jeg har forberedt meg ganske godt, da, i våken tilstand: For det første så var dette et tema jeg har skrevet om både på blogg og andre steder flere ganger før, og jeg har holdt foredrag om det (på norsk) et par ganger også - da har jeg riktignok hatt nesten en time til å snakke på, mens nå var det 18 minutter, pluss at det var på engelsk. Mine "triks" for å forberede meg når det er mye tightere på tid, og i tillegg på engelsk, er disse:

  1. Skriv manus! Jeg gjør det både for å være helt sikker på hvor lenge jeg holder på, og for å være sikker på å få med alt jeg vil si. Jeg er en ganske "pratsom" person, så hvis jeg snakker fritt blir 18 minutter fort lite for at jeg skal komme igjennom alt stoff - men med manus er det mulig. Manus er også viktig fordi jeg naturlig nok ikke er like god på engelsk som på norsk, så da er jeg helt sikker på at jeg ikke plutsleig glemmer hva et ord eller uttrykk er på engelsk, eller at det blir litt mye like...you know...
  2. Øv. Jeg lager manuset ved å sitte og lese det høyt (ok, jeg mumler mest) for meg selv, sånn at det faktisk blir helt muntlig, og ikke et manifest, liksom. Når jeg gjør det sånn så får jeg også øvd meg igjennom manuset, og slår liksom to fluer i én smekk 🙂
  3. Spill inn og lytt. Når manuset er helt ferdig tar jeg og leser inn foredraget med Voice Memos-appen, sånn at jeg kan høre på det mens jeg gjør andre ting. Da får du også sett hvor lang tid det faktisk tar å komme seg igjennom, fordi når du reiser deg opp og snakker igjennom alt - holder presentasjone for deg selv, liksom - så blir det mye mer riktig i forhold til den tiden du faktisk kommer til å bruke, enn når du sitter og mumler for deg selv.
  4. Øv. Øving må til. Jo mer, desto bedre 😉
  5. Lag cue cards med hele manus (husk å nummerere disse 😛 ). Øv med cue cardsene, så du ikke blir "hengende" midt i et avsnitt, feks, og det virker rart når du står på scenen. (Cue cardsene mine var selvsagt rosa, det var også negelene mine, og toppen min ♥)

Det eneste som var kjipt var at mikrofonen min sluttet å virke i det jeg gikk på scenen. Jeg tror ikke det var noe problem for de som var i salen, for det var intimt, og jeg har en ganske kraftig stemme, men jeg er litt bekymret for opptaket. En stor del av greia med TEDx er jo at det blir filmet på en skikkelig måte, og at dette blir liggende ute på TED sine kanaler. Nå er jeg redd for at det virkelig ikke ble bra pga lyd, og det er ekstra surt fordi jeg følte at selve foredraget gikk så bra :/ Men jeg krysser fingrene for at det kommer til å funke, og jeg kommer til å dele videoen uansett, når den er klar om en til to måneder. I mellomtiden kan du gjerne ta en titt på en av (eller alle 😉 ) de tre andre TEDx-foredragene jeg har holdt tidligere:

TEDxOslo, 2013:

Denne er sett mer enn 200 000 ganger nå - det føles faktisk litt sprøtt 😀

TEDxBergen, 2015:

TEDxLeRosey, 2014:

2

Min gode venninne Lise og jeg er helt enige i at man burde feire doktordagen sin, altså den datoen man forsvarte doktorgraden sin. I dag er det to år siden jeg gjorde akkurat det, og jeg har dermed 2-års doktordag i dag 🙂

Jeg kom på hvilken dag det var først i dag tidlig, så det er ikke som om jeg skal ha en kjempefeiring...men det er fredag, vi skal ha Fredagsmiddag (uhøytidelig samling av venner og kjente som kommer innom en gang etter kl 18, når det passer dem, liksom, tar et glass vin og spiser gjerne litt chili - den kjempestore chiligryten står og putrer as we speak), og jeg kommer nok absolutt til å nevne en "gratulerer til meg på doktordagen min, skål!", liksom. Ja, og Anders kom hjem med Champagne for anledningen, og den skal jeg åpne når jeg er ferdig med å skrive dette innlegget 😀

Det er skikkelig rart å tenke på at det faktisk allerede har gått to år, da, for på den ene siden så er det sånn virker som om det var i går, og på den andre siden virker det uendelig lenge siden. Men prøverforelesning og disputas var altså for nøyaktig to år siden, og etter det så har jeg kunnet kalle med Dr. Rose. Jeg valgte jo å live-streame både prøverforelesningen og presentasjonen av oppgaven min, og de dukket opp som "memories" på Facebook i dag. Hvis du er nysgjerrig på hvordan grunnstoffene, og spesielt da de tyngre grunnstoffene lages, så burde prøveforelesningen min være av interesse 😉 Det er jo ganske poetisk og rart å tenke på at det gullet forlovelsesringen og gifteringen, som jeg går rundt med hele tiden, ble laget en gang for lenge siden, da to nøytronstjerner tilfeldigvis kom så nærme hverandre at de til slutt kolliderte...

I foredraget over så er jo konklusjonen at vi ikke vet sikkert hvor disse tunge grunnstoffene lages ennå, men at vi tror det skjer enten i supernovaeksolosjoner, eller i når to nøytronstjerner kolliderer. Så, noen måneder (tror jeg det var) etter disputasen min, ble det klart at det er når to nøytronstjerner kolliderer at dette skjer, fordi da så noen faktisk at det skjedde, for aller første gang ♥

Under her er presentasjonen av selve doktorarbeidet mitt, som kanskje er for de litt mer interesserte? Men hvis du vil ha et halvtimes sammendrag av 3 års arbeid, så har du mulighetrene under her:


Nei, nå er det Fredagsmiddag- og Champagnetid - gratulerer med doktordagen til meg selv 🙂

Torsdag igjen, og igjen en uke der "Sunniva Svarer" måtte flyttes fra onsdag til torsdag - altså til i (etter)dag 🙂
Jeg tok en titt på foredragslisten jeg har hengende på kjøeskapet her hjemme, der jeg har skrevet ned alle steder jeg har skullet, og de forskjellige temaene jeg skulle snakke om, fra slutten av oktober til slutten av november. Det har vært litt over normalen denne måneden, så jeg følte det var fornuftig med en sånn gammeldags, analog oversikt, som alle (les: Anders og jeg) kan se enkelt, hele tiden 😉 Da det gikk opp for meg at jeg i løpet av de 10 siste dagene har vært i Stavanger, Ålesund, Trondheim og Åndalsnes, og to av disse oppdragene har vært veldig mye større enn "bare" et foredrag som jeg mer eller mindre har klart fra før, så var det plutselig opplagt hvorfor jeg har kjent på stress, og ikke spesielt rart at "Sunniva Svarer" har måttet flyttes på... Nå har jeg faktisk bare ett foredrag igjen i år, om to uker, da jeg skal snakke for en hel gjeng med lærere om programmering i skolen - dét gleder jeg meg til, for programmering i skolen brenner jeg for!
Så skal det også bli veldig bra å kunne konsentrere seg om bokskriving, LØRN, blogg, og andre ting, før "kjøret" begynner igjen på andre siden av nyttår. Desember blir den store skrivemåneden, sånn må det bare bli!

Forrige uke var jeg alene igjen, og svarte på spørsmål om kjernereaksjoner, kjernekraftavfall (hvor farlig er det egentlig?), publisering av forskning, og hvorfor begynte jeg egentlig for meg selv (hint: Jeg hadde det ikke spesielt bra i fjor høst og videre utover januar og februar - når du blir sykemeldt pga jobb er vel det ofte tilfellet)?

Ca: 00:44 - Kjernereaksjoner med nøytroner og beryllium; kan beryllium bli til to alfapartikler (helium-kjerner), og hvordan henger dette sammen med detonatoren på de første atombombene?
Ca 16:50 - Hva er atomavfall, hva består det av, hva er farlig, og hvor lenge? Kan noe av det være en ressurs, og er det mulig å separere ut disse materialene fra brukte brenselsstaver?
Ca 30:20 - Hvordan fungere publisering av forskning? (Visste du feks at forskere må betale selv for å få forskningen sin publisert...?)
Ca 37:15 - Hvorfor jeg sluttet på UiO og startet for meg selv...

Så da blir det altså "Sunniva Svarer" kl åtte i kveld, på Facebook-siden min. Rop ut hvis det er noe du lurer på, eller bare bli med på Live-sendingen. Hvis du har spørsmål du vil jeg skal svare på i løpet av sendingen, legg igjen en kommentar i kommentarfeltet - ikke send meg melding, fordi den får jeg ikke lest mens jeg holder på, og bruker både mobil og datamaskin til sendingen 😉
Vi sees ♥