2

Fredag. IGJEN?!? Vel, som vanlig så flyr dagene av sted, og denne uken har jo vært litt ekstra busy, med to foredrag, horav det ene i Trondheim (ganske slitsomt med en sånn tur/retur på samme dag - syns nå jeg...i alle fall når du skal rekke å hente barn før de sovner for kvelden osv :/), "eksterne" møter, bildetagning, og sist men ikke minst så var jeg på  "Tidenes Morgen" på P13 i dag. Det var supergøy, og jeg tror jeg må lage et eget innlegg om det, og Roses Likning (som jeg snakket om der), litt senere. Kanskje i kveld, men vil ikke love noe - har nemlig noen deadlines som puster meg i nakken, i tillegg til at det er Alexandra-fredag, og jeg sa jo at jeg skulle bli flinkere til å nyte/være mer til stede. Så i dag har jeg foreslått for Alexandra at vi skal lage banan-pannekaker. Fikk tips av en annen mamma i barnehagen/fysiker-kollega (ja, Alexandra går jo tross alt i en av ansattbarnehagenen her på UiO), om denne oppskriften, og at det var kjempelett og kjempegodt - og jeg må bare innrømme at det høres genialt ut:
Ingredienser:
1 moden banan
1 dl havregryn
Fremgangsmåte:
1) Mos bananen med en gaffel, bland inn havregryn.
Tilsett evt krydder
2) Lag små pannekaker og stek disse på middels varme i en 2-3 minutter på hver side
Hvis dette virkelig funker så høres det jo nesten for godt ut til å være sant...;)
Nok om det! Her kommer fjerde, og siste, del av "Stråling og kreft og forskning og sånn". Del 1 kan leser HER, del 2 kan leses HER, og del 3 kan leses HER. Men i dag: Radiofobi...

"I dag bruker den Internasjonale Strålevernkomité (ICRP) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) en modell (LNT-modellen) som sier at stråling gir økt risiko for kreft ned til de minste stråledoser og at det ikke er noen nedre terskel for de negative effekter. Det er så langt ikke tatt til følge de forskningsresulateter som vi har omtalt og det er stor skepsis og endog redsel for kjernekraft og radon i boliger.

FNs strålekomité UNSCEAR derimot, har nå nylig - i 2013 - advart mot en slik slavisk bruk av den gamle modellen. 

Per i dag vet vi ikke hvor store dosene skal være før det bikker over fra å være positivt til negativt, og vi har fortsatt mye forskning foran oss før vi kan gi nye retningslinjer. Men vi vet allerede så mye at det kan redusere frykten for stråling - vi trenger litt - det virker som en vaksinasjon."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk) 

Det hadde jo vært veldig veldig stas hvis det skulle bli sånn at redselen for stråling vil svekkes og kanskje bli helt borte når man ser at stråling i små mengder gitt over tid stimulerer forsvarsmekanismene våre, og trigger apoptose (celleselvmord :P) som skroter farlig skadde celler *håpe*.

1

God kveld i fra Rose-slottet 😉
I dag skulle jeg være superflink til å legge meg tidlig, siden det ble altfor sent i går - men så var det bare det at jeg skulle være superflink og trene óg...så det skar seg litt :/ (Mange syns kanskje ikke det er spesielt sent nå, men jeg skal opp klokken 5 i morgen tidlig, for å rekke tidlig fly til Trondheim, der jeg skal holde foredrag).
Morgendagens foredrag er heldigvis klart, og jeg har lesestoff for flyturen (les: sitatsjekk på to intervjuer, og dersom jeg skulle trenge mer har jeg ca en million artikler å komme meg igjennom før neste møte med Ludvigsenutvalget, som er i midten av februar - i Paris!). Gled dere, Trondheim; jeg skal stå og ralle om ting jeg syns er irriterende i 40 minutter; og her er en liten sniktitt på morgendagens foredragsslides:

Ellers er det klart for del 3 av 4 i serien "Stråling og kreft og forskning og sånn" (del 1 HER, og del 2 HER), og denne gangen er det kjernekraft som er temaet:

"Motstanden mot kjernekraft skyldes i første rekke ulykker som Tsjernobyl, med utslipp av radioaktive stoffer. Det ble angitt skremmende tall om et betydelig antall krefttilfeller som følge av ulykken. Det er uteblitt. Men redselen for stråling førte til et stort antall provoserte aborter.

Nå, 28 år etter ulykken, kan vi slå fast at de arbeidere som ryddet opp etter ulykken, og som fikk de største stråledosene, har mindre kreft og er friskere enn normalbefolkningen. (...)"

(Ikke de som fikk de VIRKELIG store dosene, selvsagt; igjen så er det enighet om at STORE doser er skadelig, og til og med dødelig)

"Vi kan heller ikke vente noen økning av kreft som følge av Fukushima. Den strålefrykt som da kom til syne er et sørgelig resultat av misforstått strålebiologi. De 19 000 dødsfall som tsunamien og jordskjelvet ga, druknet i en strålefrykt som ikke har gitt noen dødsfall.

De nevnte reaktorulykker har i sterk grad gitt kjernekraft et dårlig omdømme (...). Etter Fukushima ble samtlige Japanske kjernekraftverk stengt (ca 30% av den elektriske energi forsvant), og de måtte erstatte dette med import av fossilt brensel med dertil hørende CO2-utslipp. Tyskland besluttet å fase ut kjernekraften. De vil erstatte den med fornybar energi, i første rekke vindkraft. (...) Så langt erstattes den med fornyet kullkraft og import av fransk kjernekraft.

Kjernekraft kan gi et viktig bidrag til fremtidens energiforsyning. Den slipper ikke ut CO2, og med en ny forståelse av strålebiologi vil lagring av radioaktivt avfall ikke være det store problemet."

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk)

Da er  det bare et par praktiske småting jeg er nødt til å ordne, så er det rett i seng - så håper jeg å våkne ganske så frisk og uthvilt, og klar for en travel dag i Trondheim i morgen...God natt <3 <3 <3

God kveld hjerter (eller er det kanskje mer passende å si "god natt"? :P)
I dag har jeg holdt årets første foredrag, om stråling og strålingsfobi og myter og sånn, og så er jeg visst et "talent" på dn.no (sammen med Hadia Tajik og Peder Stavnes Karlsen *stolt*).

Så var det møte med Bulldozer Film, angående Sushi og Kjernekraft (I have some writing to do...:P), og det har egentlig gått ganske slag i slag. Innså at det var meningsløst å dra opp på Blindern igjen, så da hadde jeg 15 minutter til rådighet som jeg brukte på Lakkbar på Glassmagasinet - fargen falt selvsagt på rosa, og da jeg kom på ELIXIA rett etter åtte innså jeg at fargen matchet skoene mine helt perfekt *rosalykke* 

Så er et over til dagens hovedtema; nemlig "Stråling og kreft og forskning og sånn, del 2", og i dag handler det om den radioaktive gassen radon (del 1, mer generell om stråling og kreft kan du lese HER

"Norge praktiserer i dag de strengeste retningslinjer med hensyn til radon i hus. Her settes grensen til 100 Bq/kubikkmeter luft. Deretter følger USA med 148 Bq/kubikkmeter luft, mens de fleste andre land har et mer avslappet forhold.

Vi vet at store radonmengder, slik man fant i gamle gruver har ført til lungekreft. Det er i tråd med at store stråledoser kan gi kreft. Men de radonmengder man finner i de aller fleste hus, er bare en liten brøkdel av det man finner i gruver; det gir små stråledoser og det er derfor tvilsomt om det har noen negativ betydning for oss som bor der. (Forskning med hunder viser en positiv effekt for radonmengder opp til 1000 Bq/kubikkmeter.)

(...)

Når det gjelder lungekreft er det røyking som er den "store, stygge ulven". Strålevernet, Helsedepartementet og et 50-talls firmaer som måler og tilbyr tiltak mot radon, hevder at ca 300 nordmenn dør av lungekreft forårsaket av radon hvert år. Tallet er tatt ut fra en modell som Strålevernet bruker. Den sier at store doser gir økt risiko for kreft (noe vi er enige om) og at små doser gir en tilsvarende mindre risiko for kreft (noe ny forskning ikke støtter). Vi hevder derfor at de retningslinjene som nå praktiseres er dyre for samfunnet og skaper ubegrunnet frykt og engstelse for stråling. "

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk)
--------------------------- 

DN-saken kan du lese HER, og det er to ting jeg skal bli flinkere på, som ikke kom med i denne saken (fordi jeg bare ikke kom på det da jeg snakket med journalisten; jeg sto nemlig utenfor labben i Orsay/Paris, og hadde veldig dårlig kontakt, og var litt stresset siden jeg egentlig skulle være inne og på vakt): 1) jeg må få ting unna - gjøre den reiseregningen med én gang (jepp, jeg gjorde den i går, altså første dagen tilbake på kontoret etter Paris), eller sjekke kalenderen og svare på den forespørselen når jeg faktisk leser mailen, feks... Og 2) jeg skal nyte! Da tenker jeg spesielt på de ukene jeg er med Alexandra - jeg vil være flinkere til å være skikkelig til stede, kose meg, og lade batteriene - så tror jeg at jeg kan yte bedre de ukene jeg ikke har Alexandra óg 😉 Ikke fordet; jeg er ikke så verst på å nyte nå heller - elsker feks å starte dagen med en cortado (ja, jeg har gått fra latte til cappuccino til cortado - ble bare for mye melk, altså) på Café Ro  ♥♥♥ Disse to punktene har jeg til og med skrevet ned på postit-lapper som jeg har hengt over skjermene mine på kontoret #jegelskerlister 😛

3

Goood mandag alle <3
Jeg er tilbake i Oslo igjen (rakk akkurat flyet fra København til Oslo på vei hjem på lørdag, og var faktisk imponert over at baggasjen også kom med det samme flyet 😀 *joy*), og her står en travel uke for tur: Det blir to foredrag denne uken; ett i Oslo, for Tekna Seniorteknologene, og ett i Trondheim for NABLA (studenter), det blir dataanalyse, "photo session", muligens fire mediaopptredener (garantert så kan dere høre meg på P13 fredag morgen, men det blir antageligvis også en større sak i Morgenbladet, noe på DN Talent på nett, og A-magasinets "Tenkeboksen"), dessuten MÅ jeg trene (var superflink og startet denne uken med en kort økt på ELIXIA klokken 06:45 denne morgenen *klapp på skulderen*), og Alexandra og jeg skal ut og shoppe bursdagsinvitasjoner til, vel, bursdagen hennes ;

--------------------------------
Jeg tenkte å dele en tekst som professor emeritus (biofysikk) Thormod Henriksen har skrevet; om hvorvidt ioniserende stråling er bra eller dårlig. For at ikke teksten skal bli aaaltfor lang deler jeg den opp i fire deler, der del 1 handler generelt om stråling og kreft, del 2 er mer spesifikt om radongass i hus, del 3 er om kjernekraft/ulykker, og del 4 er om radiofobi. Jeg tar heller ikke med absolutt hele teksten, men tilpasser denne til bloggen her, da <3 Håper dere liker det - jeg syns i alle fall det er på tide med noen faglige innlegg igjen, for det har dessverre blitt litt lite av det i det siste 😉
Så first things first - Kreft:

"Siden atombombene i 1945 har vi hatt den oppfatningen at ioniserende stråling er farlig. Derfor er det satt strenge grenser for hvor mye stråling som kan aksepteres. Grensene er satt ut fra den tro at absolutt all stråling er skadelig, og mange tror det ville vært best å bo et sted der det overhodet ikke var stråling. Men er det slik?

Forskning med levende celler viser at stråling ikke  bare fører til skader, men at små stråledoser faktisk kan være positive. Det er to forhold som er avgjørende:

  1. stråling setter i gang cellenes reparasjonsprosesser
  2. stråling trigger hardt skadde celler til å begå "selvmord" (apoptose)

Den viktigste langtidseffekten av stråling er kreft. Det er når det gjelder de små stråledosene uenighetene starter. Strålevernet både i Norge og internasjonalt hevder at det ikke er noen nedre grense, men at risikoen avtar proporsjonalt med dosen. Det kalles LNT-modellen (Linear and No Threshold).

Kreft skyldes at celler med skader på DNA-molekylet løper løpsk.  Hver dag dannes det DNA-skader i cellene og vi har også til enhver tid celler i kroppen med DNA-skader som kan utvikle seg til kreft. (De fleste skadene kommer fra de naturlige livsprosessene.) Vi kan si det så enkelt som at vi ville aldri kunne leve opp hvis vi ikke hadde effektive forsvarsmekanismer.  Det er blant annet to ulike mekanismer som kan stoppe eller hindre kreftutvikling:

  1. Reparasjonsprosesser. Det er en rekke forskjellige mekanismer som kan reparere DNA-skader. Vi vet at det også er muligheter for at det feilrepareres og at det likevel utvikler seg til kreft.
  2. Apoptose. Det er en forsvarsmekanisme, som hvis den først setter i gang fører til at cellen dør. Det er en selvmordsmekanisme.

Ny forskning viser at stråling i små mengder - gitt over tid (dvs. timer, evt lenger) kan "trigge" begge disse forsvarsmekansimene. Forskning på (levende) celler i laboratoriet (in vitro) viser at hvis cellene først får en liten stråledose, eller lever i et miljø med radioaktive stoffer blir de mer motstandsdyktige for senere bestråling med større doser. Det betyr at stråling i små mengder kan være bra for cellene, og for oss. En liten stråledose gitt over tid virker som en vaksinasjon mot kreft. En liten stråledose trigger cellenes forsvarsmekanismer - både reparasjon og apoptose."

...siden vi først var inne på dette med vaksiner, liksom (bildet fant jeg forresten på I Fucking Love Science på Facebook, som jeg virkelig kan anbefale å "Like")

Som vanlig så er ikke verden helt sort/hvit... 😉 

Eendelig så er det liksom seriøst snakk om protonterapi/partikkelterapi i Norge, *klappe entusiastisk i hendene mens jeg nesten ikke klarer å sitte stille* og Dag Rune Olsen (professor i medisinsk fysikk og nyvalgt rektor ved Univeristetet i Bergen) sier det egentlig veldig fint i et innlegg i Bergensavsisen for en to måneders tid siden:

"Stråling har vært brukt i behandling av kreft i mer enn 100 år (...) strålebehandling i dag benytter gammastråler med høy energi. (...) dosen til det friske vevet setter begrensninger for hvor høye stråledoser som kan gis til kreftsvulsten."

"Protoner har den egenskap at nesten all stråledose avsettes innenfor et svært avgrenset område. Dosen til omkringliggende friskt vev blir mindre enn ved ordinær strålebehandling og åpner for strålebehandling med færre og mindre alvorlige bivirkninger. Spesielt hos barn og unge er det viktig å holde stråledosene til friskt vev så lave som mulig, men også hos voksne hvor kreftsvulsten ligger tett opp til viktige organer og vev vil protonterapi være svært nyttig."

"For at et behandlingsprinsipp skal betraktes som etablert og dokumentert må klinisk nytteverdi være vist gjennom randomiserte studier. Dette er kliniske studier hvor pasientene, i dette tilfellet, enten gis ordinære strålebehandling eller protonterapi etter loddtrekning og hvor effekten av behandlingene sammenlignes. I fagmiljøet har det vært diskutert om det er riktig å kreve slike studier ettersom det medfører at halvparten av pasientene vil måtte motta større stråledoser til friskt vev enn nødvendig. (...) det vil være umulig å avklare faktisk klinisk gevinst for pasientene og helseøkonomiske konsekvenser uten slike studier."

"Svenske helseøkonomer og kreftspesialister gjennomførte i 2005 en analyse som viser at på tross av store investeringskostnader kan protonterapi vise seg å være en god investering for samfunnet nettopp fordi utgiftene knyttet til bivirkninger kan reduseres."

Hovedpoenget er at proton- eller partikkelterapi er en bra ting, og Norge burde definitivt også tilby dette 😀 Et slikt senter bør selvsagt ligge i Oslo, hvor vi feks. har Radiumhospitalet, Rikshospitalet (hvor det også faktisk er tomteplass til å bygge et slikt senter 😀 ), masse kompetanse innen bla. partikkelfysikk, biofysikk/medisinsk fysikk, kreftspesialister, kjernefysikk, akselleratorteknologi, mest mennesker (mulige pasienter :/ ) i nærheten, lett å komme seg til osv osv...<3<3<3

PS: Uansett så må vi selvsagt ikke glemme at det aller viktigste er at vi faktisk får proton/partikkelterapi, og ikke om det blir i Oslo eller Bergen (selv om valget burde være åpenbart) - og jeg håper ikke en sånn dragkamp vil sette bremser for prosjektet :/

PPS: O <3 S <3 L <3 O <3
😉

2

Da er en deilig 17.mailaaanghelg over, og etter å ha nytt etterlengtet varmt og pent vær (til å med blitt litt rød etter å ha sittet ute og lest i boken min i 30 (!) minutter...hurra for blå øyne og lys hud 😛 ) er det tilbake til virkeligheten - og på tide å snakke litt om skade og død og sånn igjen :/
Asymmetriske Sunniva på 17.mai 

Søteste barna; niese Andrea, Alexandra og nevø Arian - ved 17.mai-bordet hos mormor 🙂

Vi hadde til og med to flagg som ikke var norske på bordet; hjemmelaget svensk, og finsk flagg...;)
Ok, det er jo ikke det at jeg syns det er så forferdelig hyggelig å prate om sånt, da, men allikevel så er jeg "nødt" til å nevne både dødsfall og krig og atomvåpen hver gang jeg holder foredrag...:/
Må nemlig bare si jeg ble lettere sjokkert over påstanden som kom fra SVs Lars Egeland i en artikkel i Aftenposten nå for en måneds tid siden, hvor han påstår at anslagene for dødsfall etter Tsjernobyl er mellom 50 000 og 2 000 000. 

Altså, really?! Nei, anslagene varierer IKKE mellom 50 000 og 2 000 000! Har han bare funnet på to tilfeldige tall, eller?!?

I tillegg til å nyte noen fridager denne pinsehelgen har jeg også sittet og lest om hva Tsjernobyl faktisk førte med seg i "Chernobyl: The True Scale of the Accident". Hovedfunnene når det gjelder stråling er bla. at ca 4000 mennesker totalt vil dø (eller har dødd), og at alle helseproblemer man observerer hos befolkningen i de berørte områdene i dag (feilaktig) tilskrives stråling fra Tsjernobyl:

 The total number of deaths already attributable to Chernobyl or expected in the future over the lifetime of emergency workers and local residents in the most contaminated areas is estimated to be about 4000. This includes some 50 emergency workers who died of acute radiation syndrome and nine children who died of thyroid cancer, and an estimated total of 3940 deaths from radiation-induced cancer. (...) The estimated 4000 casualties may occur during the lifetime of about 600 000 people under consideration. As about quarter of them will eventually die from spontaneous cancer not caused by Chernobyl radiation, the radiation-induced increase of about 3% will be difficult to observe.

Confusion about the impact has arisen owing to the fact that that thousands of people in the affected areas have died of natural causes. Also, widespread expectations of ill health and a tendency to attribute all health problems to radiation exposure have led local residents to assume that Chernobyl related fatalities were much higher than they actually were.

About 4000 cases of thyroid cancer, (...), have resulted from the  accident's contamination and at least nine children died of thyroid cancer; however the survival rate among such cancer victims has been almost 99%. 

The team of international experts found no evidence for any increase in the incidence of leukemia and cancer among affected residents. (Bortsett fra skjoldbruskkjertelkreft/thyroid cancer.) 

Most emergency workers and people living in contaminated areas recieved relatively low whole body radiation doses, comparable to natural background levels. (...) no evidence or likelyhood of decreased fertility among the affected population has been found, nor has there been any evidence of increases in congenital malformations that can be attributed to radiation exposure.

Dette kommer altså fra FN-organene IAEA, WHO, UNDP, FAO, UNEP, UN-OCHA, UNSCEAR,  og Verdensbanken, pluss myndighetene i Hviterussland, Ukraina og Russland.

Altså, det nytter liksom ikke bare å komme med utsagn som at "det diskuteres...", for, vel, det er jo tross alt en hel del som "diskuteres"; chemtrails, feks, er det mange som liker å diskutere. Kreasjonisme diskuteres også, eller at vi blir implantert med mikrochips fra CIA når vi får vaksiner.
Burde ikke et seriøst politisk parti (ja, jeg liker å se på SV som et seriøst parti) forholde seg til feks Verdens Helseorganisasjon, eller? Også er det jo litt ekstra fjernt siden SV vel liker å fremstå som et kunnskapsparti, som tar innover seg hva vitenskapen sier og sånn.

Forøvrig kan det nevnes at det ble utført mange, ma
nge, fullstendig unødvendige, provoserte aborter på kvinner i Vest-Europa - som da hadde mottatt doser som følge av Tsjernobyl-nedfall som var mye lavere enn det de fikk på feks en flytur. Der kan vi jo evt begynne å snakke om "dødsfall" etter Tsjernobyl, og vi kan snakke om hva frykt og uvitenhet kan forårsake...

3

God torsdag, og god helg (om bare noen veldig få timer) 🙂

Før vi alle forsvinner hvert til vårt og feiring og laang helg og det som er så må jeg bare komme med et lite tips, nemlig den Populærvitenskapelige informasjonen som biofysikkgruppen ved UiO har lagt ut på sine hjemmesider. Her ligger det masse fin, grunnleggende informasjon om stråling og helse og sånn. 
Spesielt så må jeg nesten trekke fram denne boken - "Stråling og helse" (som du kan lese helt gratis på nett), som er skrevet av professor Tormod Henriksen m.fl, og som går mer i dybden enn bare faktaarkene - men den er på et sånt nivå at alle kan (og burde?) lese den 😉
Tips nummer to er thorium-foredraget jeg holdt forrige uke, som ble tatt opp, og nå ligger ute...har ikke hørt på det selv ennå, men jeg har allerede blitt "kritisert" for at jeg sier at brukt thorium-brensel er "impossible to handle", og at "waste is the largest issue with reactor safety". Men dette mener jeg ikke, og er usikker på om jeg brukte de ordene - i så fall var det dumme ordvalg! Det jeg mener fullt og helt er at brukt thorium-brensel er fryktelig vanskelig å håndtere, men det er selvsagt ingen umulighet. Og avfall er kanskje den største/viktigste innvendingen mot kjernekraft - men ikke sikkerhetsmessing,  for da mener jeg at det å fjerne restvarme fra brenselet (Fukushima-problem) definitivt er den største utfordringen 😉
Uansett, hele opptaket kan høres her 🙂
Nei, thorium har ikke 200 ganger mer energi enn uran, og det er altså ingenting som heter "thorium-reaktorer". Jeg går heller ikke med på at feks saltsmeltereaktoren (MSR/ThMSR/ThMSBR/LFTR) er sikrere enn en lettvannsreaktor...men men, jeg skal sette meg mer inn i saltsmeltereaktorteknologi - må bare få litt ekstra tid først 😛

3

Hei alle fine <3 
Jeg har tidligere skrevet ganske detaljert om det som skjedde 10 mil nord for Kiev natt til 26. april 1986 - tidenes verste kjernekraftulykke (så langt unna Fukushimaulykken at det egentlig ikke er sammenliknbart engang), men jeg avsluttet posten med å si at "de faktiske konsekvensene av ulykken får jeg ta en annen gang...". Konsekvensene er jo veldig omfattende, så det får nesten bli ett punkt av gangen 😉
Kort oppsummert konkluderer bla WHO med at de direkte (biofysiske) konsekvensene av ulykken i de hardest rammede områdene, Ukraina og Hviterussland, er overraskende lave (56 dødsfall direkte fra ulykken, hovedsakelig pga STORE stråledoser, og ca 4000 ekstra kreftdødsfall som kommer til å komme)... Og, ja, jeg har faktisk vært i Kiev, Ukraina, og snakket med folk der om ulykken, bla noen som i dag jobber i området rundt reaktoren og forsker på eventuelle effekter av strålingen på ulvers DNA - "mutanter" er fremdeles ikke observert.
En ting som er litt hårreisende er at det hevdes (av enkelte) at Tsjernobyl vil gi 4/500 ekstra kreftdødsfall i Norge - og det høres jo ganske skremmende ut, ikke sant. Men, altså, hvordan kan noen vite det, liksom?
Saken er den at man bruker et begrep som kalles kollektivdose; dette går ut på at man legger sammen alle de smådosene som hvert individ i hele befolkningen har fått - så hvis feks hele Norges befolkning har fått en ekstra dose på 0.05 mSv (bittebitteliten dose) blir kollektivdosen 0.05 mSv ganget med 5 millioner = 250 Sv, eller 250 000 mSv (en KJEMPEDOSE, og garantert dødelig).
Så sier man liksom det at en stråledose på feks 1 sievert til 10 000 personer, vil gi samme antall stråleskader som 10 millisievert til en million personer, siden kollektivdosen er den samme... Jepp, dette er en slags "antagelse" som brukes innen strålevern. Greit nok tenker du kanskje, men la meg ta et litt mer håndfast eksempel:

La oss si at vi vet at dødelig dose med Paracet er 100 stykker - tar du 100 Paracet så er det helt sikkert at du dør. Men hvis 100 personer tar én Paracet hver så blir kollektivdosen av Paracet til disse 100 menneskene jo også 100 Paracet. Hvis vi skal bruke dette med kollektivdose og risiko på Paracet så betyr det at det ikke spiller noen rolle om det er én person som tar 100 Paracet, 10 personer som tar 10 Paracet, 100 personer som tar 1 Paracet eller 200 personer som tar en halv Paracet - konsekvensen blir uansett at en person dør...du merker at det er noe som skurrer, ikke sant?!?

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette Paracetkollektivdoseberegningen:  0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under noe sånt som 200 mSv eller noe (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), 
Grunnen til at man i utgangspunktet har laget et slikt begrep er egentlig ikke fordi at man tror det er helt sånn det er, men for kunne beregne risiko for YRKESUTSATTE - det er altså for planlagt bruk av stråling, og derfor er det basert på veldig veldig konservative forutsetninger.
Bruk av grensene til å "beregne" faktisk antall skader i en befolkning er faktisk faglig uakseptabelt og uetisk, men dessverre blir det gjort allikevel...Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

PS: Tallet på antallet ekstra dødsfall i Ukraina og Hviterussland er også en beregning som er gjort på samme måte som den som Norge - altså sånn Paracet-argument

3

En ting som er skikkelig bra er protonterapi av kreft (og at det endelig ser ut til å skje noe på protonterapi-fronten i Norge!), og til protonterapi trenger man protoner - derfor; oppskrift på protoner 😀
Du trenger:
  • 2 oppkvarker
  • 1 nedkvark

Du gjør:
Bland sammen i riktig forhold - tadaaa, du har et proton 😀
Evt så finner du jo protoner i vanlig hydrogen; da bare stripper du hydrogenatomet for elektronet sitt, så det står der nakent igjen - et ensomt proton...når jeg tenker meg om er det antageligvis lettere å gjøre dette enn å starte med kvarker 😛
NB: Du må passe på så du ikke blander og prøver deg på 1 oppkvark og 2 nedkvarker, for da får du nøytroner - og nøytroner oppfører seg på en helt annen måte i kroppen, og er ikke spesielt egnet for denne typen kreftterapi/strålebehandling...!
Er så excited over muligheten for protonterapi i Norge at jeg bare måtte lage en Sunniva-collage 😀
Protonterapi <3<3<3

God søndag cupcakes og kirsebær!

Ble så glad da dag da jeg endelig fikk satt meg ned og lest denne ukens A-magasin; ofte pleier jeg jo å være litt irritert på media, og måten de ofte lager et strålingshysteri, men denne gangen var det så fin sak som jeg bare mååå sitere litt fra 😀

Den verste ulykken noensinne er Tsjernobyl; vinden spredte radioaktivitet over hel Europa. Men først for bare få år siden kunne man fastslå de virkelige konsekvensene: 85 mennesker døde, halvparten av dem akutt. Flere tusen, de fleste barn, utviklet skjoldbruskkjertelkreft, men bare 15 av disse døde.

Når det gjelder dette med skjoldburskkjertekreft må det jo også nevnes at dette faktisk lett kunne vært unngått, eller i alle fall i stor grad begrenset: Hvis sovjetiske myndigheter ville ha innrømmet med én gang hva som faktisk hadde skjedd, begrenset inntaket av lokalprodusert melk, og delt ut jodtabletter...

Helsekonsekvensene var mindre enn fryktet. De psykologiske virkningene derimot, var verre enn ventet.

Etter Tsjernobyl ventet forskere å finne enda flere negative effekter. Men man har imidlertid sett at naturen har en helt egen evne til å reparere seg selv.

Nå, 25 år etter ulykken og etter at alle menneskene flyttet ut, ser man faktisk at det biologiske mangfoldet i området er større enn noensinne. Et utvalg opprettet av Miljøverndepartetmentet har blant annet konkludert med at det ikke er påvist  hverken nedgang eller endringer i hverken fugle- eller fiskebestanden. Mange har, på bakgrunn av slike funn, vært fristet til å konkludere med at menneskers påvirkning på miljøet kan være en større trussel enn selve radioaktiviteten.

...

Fisken som ligger på bordet foran forskerne inne på isotoplaboratoriet på Ås, ble utsatt for uran i fire døgn. Selv ved helt normale konsentrasjoner av uran, nivåer tilsvarende det som opprinnelig finnes i norsk natur, døde fisken. Men fisken døde ikke av strålingen, den døde som følge av at uran er et tungmetall.

Her kommer de jo inn på det jeg spekulerte litt i når det gjelder dette med utarmet uran og kreft; den "vanlige giftigheten" til uran kan kanskje være skadelig (dette er helt utenfor mitt fagfelt), men radioaktiviteten er meget lav 🙂

Endelig en EDRUELIG tekst (ført i pennen av Anette Aasheim, for A-magasinet) om radioaktivitet, stråling, fare og skader! Så nå er jeg glad, og nå skal jeg hoppe i dusjen 🙂