6

God ettermiddag alle fineste!
Denne dagen har virkelig bare flydd avgårde, og jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjedde 😛
Eller, altså, jeg skjønner det vel egentlig; den har gått med til forberedelser av helgens 2 ganger 29 for annen-gang bursdagsfest, sammen med fineste Charlotte (utrolig hva man får tid til når man begynner tidlig), diskusjon med Karoline (og Jo), og ikke minst photo shoot med en fantastisk gjeng "reale damer" (andre jenter som holder på med doktorgrad eller post.doc her på matnat). Bildene skal brukes til et arrangement fredag 7. mars, ifbm kvinnedagen, hvor bla alle vi jentene skal holde korte populærvitenskapelige foredrag om forskningen vår - gøy! (Kommer mer info om dette når det nærmer seg - lover.)
#realedamer 😉 (@uboslo sitt bilde fra Instagram)
Etter shooten dro jeg opp for å snakke med Live på Realfagsbiblioteket (siden jeg da allerede var oppe på Vilhelm Bjerknes hus, der biblioteket ligger), og der var det vanskelig å komme seg videre fra, for det var så kos, og så mange gode ideer å prosessere - kommer mer tilbake til dette om veldig kort tid 😉 Det jeg vel allerede kan avsløre er at dere kommer til å høre litt mer om Realfagsbiblioteket fremover...
Men det jeg egentlig kom innom for å fortelle var jo at nå har endelig kronikken  min, som sto på trykk i Aftenposten i går, kommet på nett - så nå kan alle som har lyst til å lese og dele kronikken min gjøre det. Bare gå inn HER.
Her gjenstår et par timer på kontoret, før jeg vender nesen nedover mot Frogner - skal prøve veldig å få til en treningsøkt, men er litt skeptisk til om jeg rekker det...hvorfor kan jeg ikke ha uendelig med tid?!?

1

Året og 30-årene har vært ganske bra så langt...For det første så har jeg årets første kronikk på trykk i Aftenposten i dag (tror ikke den er på nett ennå, men poster teksten her i morgen hvis den ikke kommer på nett), og for den andre så kunne jeg "våkne opp til" til den herligste tweeten på bussen i dag - tusen takk for så gode ord, Marie Pettersen ♥♥♥


Hvis jeg kan være, eller er, et forbilde/inspirasjon for noen syns jeg det er intet mindre enn fantastisk!

Har fått noen hyggelgie kommenater på Twitter for kronikken min óg, da, og det setter jeg alltid veldig stor pris på. Vet ikke helt hvorfor, men følte meg veldig nervøs for den kronikken jeg har i dag - da er det selvsagt ekstra hyggelig med positive tilbakemelsinger 🙂


Må nesten bare innrømme at det er alt for lenge siden jeg har oppdatert "Fysikk *smelt*"-fanen...såpass at jeg nesten har vurdert å fjerne den; men det korrekte svaret er selvsagt at jeg må få fikset den. Det får vel skje en gang etter at jeg har fått ordnet med en "English"-fane, det, da 😛

Ellers var gårsdagen rolig og fin, og veldig hyggelig (omsider; signalfeil på t-banen gjorde at vi ble en time forsinket til mamma og pappa *oppgitt*). Hos mamma og pappa vanket det cava, deilig mat og kake, pluss gaver, selvsagt 😉 Og verdens beste Alexandra hadde laget krone til meg i barnehagen i går - hun hadde visst så å si ikke snakket om noe annet enn at jeg hadde bursdag *smelt*.


Fikk jo veldig mange hyggelige gratulasjoner på Facebook i går (ja, jeg må innrømme at bursdag i sosiale medier jammen er utrolig stas), og noen var mer kreative enn andre...en ønsket meg nemlig "Gratulerer med nytt Atomnummer", og siden Atomnummer er det samme som antall protoner i atomkjernen, og antall protoner i atomkjernen er det som betemmer hva slags grunnstoff man har; så kan jo ikke det bety noe annet enn at jeg har transformert fra ett grunnstoff til et annet(?) Hvis det da er sånn at jeg var atomnummer 29, og nå er atomnummer 30, betyr det at for to dager siden var jeg kobber (atomnummer 29 = 29 protoner i atomkjernen), mens nå er jeg sink (atomnummer 30 = 30 protoner i kjernen). Lurer på om dette har skjedd ved at jeg har blitt truffet av nøytroner som har ført til beta minus-henfall, eller om jeg er blitt truffet av protoner direkte - eller om det er noe helt annet...
Foreløpig er jeg ikke sikker på hva som er best av kobber og sink - det gjernstår vel kanskje å se 😉

Ja, også er det vel på tide og forandre på denne, da...;)


Da er 2014 endelig offisielt skikkelig i gang!
I hele dag (første dagen tilbake på Blindern <3), og mye av tiden siden fredag, har jeg jobbet med en kronikk jeg ble bedt så pent om å skrive, og siden jeg i tillegg har hatt Alexandra denne helgen (ikke at jeg på noen måte klager over det) så har all den tiden jeg har hatt mulighet til å skrive gått med til denne. Dermed har jeg ikke kommet i gang med noen 2013-årskavalkade, men jeg syns jo at jeg må få det til allikevel - det bare tar litt lengre tid...men det tror jeg mine fantastiske, radioactive cupcake-lesere kan  leve med 😉

Denne uken er det en "stor" ting som skjer - en kald januardag for nesten 30 år siden kom  jeg til verden på Sentralsykehuset i Akershus. Og med nesten 30 år så mener jeg at dagen er i morgen. I morgen den dag blir jeg altså 30...det syns jeg er litt rart å tenke på - jeg føler meg jo ikke voksen en gang 😛 (Men 30-årene er de nye 20-årene, er de ikke? 😉 )
Så denne første, hele uken i 2014 går med til kronikk (deadline om 12 timer *hjelp*), fylle år (tar med meg Alexandra til mamma og pappa i morgen og tilbringer kvelden og natten der), feire bursdag (sammen med søteste Charlotte), forberede middagskåseri som skal fremføres under middagen på Kunnskapsdepartementet sin "kontaktkonferanse for universiteter og høyskoler neste uke" - og så skal jeg selvsagt også jobbe litt med den berømmelige AVHANDLINGEN...

...men nå skal jeg faktisk sove <3

Her er noen  snapshots fra en veldig deilig helg 😉

Årets første selfie: Som jeg sa på Instagram: "wearing blue, feeling pink" - den deriverte av humøret er i alle fall definitivt positiv (les: ting går myyye bedre enn før jul 😀 ). 
Ingenting slår kompinasjonen sherrox, vinterjakke, tiara og vinger <3

God, solfylt mandag hjerter <3
For en helg å være uten internett...! Jeg har tilbrakt helgen alene sammen med Alexandra, uten internettilgang (utenom Sunnivainternetten på mobilen min som selvsagt alltid er med, men det er grenser for hvor mye jeg kan/vil bruke dét, liksom 😉 ).

På lørdag hadde jeg jo min tredje kronikk på trykk i Aftenpostenhvor jeg egentlig prøvde å få inn ganske mange poenger - men hovedpoenget var vel at det er et problem at veldig veldig mange kan veldig veldig lite realfag, og at det i tillegg er helt greit å "skryte" av det...:/
Responsen har i alle fall vært overveldende, og av den responsen som jeg har sett så har det vært helt utrolig mye positivitet; jeg blir så utrolig glad og må bare takke dere alle sammen *litt rørt, ja*. Hadde jeg vært barnefri og online denne helgen skulle jeg ha prøvd å svare meldinger/mail/kommentarer (både på blogg og i kommentarfeltet på ap.no)/twitter direkte - men det har altså ikke vært mulig. Derfor sier jeg bare TUSEN TAKK til dere alle sammen her, og de som har sendt meg kommentarer som tilsier litt mer enn bare takk-svar skal jeg prøve å svare...håper bare dere skjønner at det tar litt tid (har feks ennå ikke fått svart redaksjonssjefen i db.no som mener jeg bommet totalt med den forrige kronikken min, eller han som mente jeg var en samfunnsfiende 😛 ). Det dere uansett skal vite er at jeg leser ALT, og setter umåtelig pris på både de hyggelige kommentarene, og de som kommer med konstruktiv kritikk (ja, @gronnbilnorge, jeg skal sjekke ut linken dere sendte meg, men igjen, det tar litt tid 🙁 )

Forresten litt fascinerende hvordan en del henger seg opp i én enkelt ting (som gjerne er en del av én setning), feks at jeg "rakker ned" på alternativ medisin, eller at hele kronikken er et skjult budskap for kjernekraft (hæ, skjult?! 😉 )...

Her er noen av mine favoritt-tweets som har kommet i løpet av helgen 🙂

PS: Finansmannen jeg  siktet til var forresten alfahann-typen til fiolnist Marte Krogh...;)


2

God kveld fiiiiineste <3

Jeg vet jeg maser litt nå, men det må nok bare være forskerpetimeteret i meg som henger meg opp i denne tingen; nemlig at kronikkteksten min i Aftenposten på tirsdag ble redigert slik at (blant annet) "absorbert" ble byttet ut med "tatt opp".

Saken er jo den at som forsker så bruker man en del ord og uttrykk, liksom, og ord som i dagligtale kan høres ut som om de betyr akkurat det samme kan gi en setning forskjellige meninger på "forskerspråket". Så for "mannen i gata" betyr det sikkert veldig lite hvilket ord som ender opp i kronikken  men for meg som fagperson er det jo ikke noe gøy å vite at jeg plutselig sier noe som er "galt" (i alle fall ikke helt nøyaktig) 🙁

Altså, jeg er helt for at man ikke skal være "snobbete" med ord og uttrykk (som en del forskere, spesielt kanskje ved noen fakulteter, er veldig glade i å strø rundt seg 😉 ), og at man skal prøve å skrive på en god og lettlest måte (hallooo, det er meg det er snakk om, liksom?! 😉 ) Men, tilbake til tittelen: "absorbert" er altså ikke det samme som "tatt opp", når det gjelder stråling. 
Det er nemlig sånn at partikler som er radioaktive, altså kilden til strålingen, kan være sånn at de blir tatt opp i kroppen (og hvis de blir det så kan jo det være litt dumt hvis de på en måte blir sittende der og sende ut stråling.) Så vil strålingen som kommer fra partiklene/kilden bli absorbert i vev eller skjelett feks, og et mer konkret eksempel er dette med radioaktivt jod  som går til skjoldbruskkjertelen, der betastrålingen vil bli absorbert. Det er altså faktisk ganske viktig å skille mellom hva det er som blir tatt opp i kroppen (en mulig strålekilde), og hva som blir absorbert (selve strålingen som kommer fra kilden).
Absorbert stråling er faktisk det som er stråledose!
Jeg sa i fra om at jeg ikke syntes det var noe kult at dette ordet var blitt byttet ut, og at det faktisk nå ble litte grann feil, men da fikk jeg høre at dette kunne diskuteres, for i følge Store Norske leksikon så er visst absorbere et synonym til oppta i seg. Er det mulig? Selv om man kan finne synonymer er det jo ikke sånn at man kan bytte ut et hvilket som helst ord med et hvilket som helst synonym og så vil setningen ende opp med akkurat samme nivå av riktighet/nøyaktighet...?! Dessuten bruker Store Norske tullebegreper som "radioaktiv stråling" også (det riktige er ioniserende stråling, med mindre de faktisk snakker om stråling som er radioaktiv, feks en uran-stråle eller nøytron-stråling), så jeg syns ikke dette akkurat er en perfekt kilde når det gjelder fagterminologi
Hvis man som forsker sier at noe absorberes så er det vel gjerne det man mener, eller hva ? 😉

Så, altså, det kan godt hende at dette er synonyme uttrykk i dagligtale, men brukt i denne fagsammenhengen så er det faktisk IKKE det.

Ja, fortsatt litt irritert...eller, kanskje mest skuffet...:/

Dere syns kanskje jeg maser litt mye om en sånn filleting, og det er ikke meningen å være teit, men det er bare det at det er utrolig viktig for meg at det jeg sier skal være riktig, og jeg brukte mye tid på å sjekke teksten for feil (og fikk andre som kan enda mer om fagfeltet til å lese igjennom og sånn). Da blir det selvsagt ekstra kjipt at noen kommer og lager feil i teksten 🙁

PS: jeg liker fortsatt Aftenposten og syns det er kjempegøy å få muligheten til å skrive sånne tekster, da, så dere skal ikke se bort fra at jeg prøver meg igjen... 😉

3

I dag er min andre kronikk på trykk i Aftenposten 😀

"Dødsatomer selger best", eller "Tabloidstråling og dødsatomer", som var originaltittelen. Den handler om strålingshysteri og Fukushima og sånn (media "glemte" fort at titusener av mennesker var døde/savnet/led etter jordskjelvet og tsuniamien, da de kunne klistre opp ATOM med radioaktivitetstegn inni O-en). 
Dagbladet i dagene etter 11. mars 2011
Også er det litt strålevern og hva strålegrenser betyr, og sånn. Og ALARA-prinsippet, som er det viktige, grunnleggende strålevernsprinsippet <3
Jeg bare setter inn et lite utdrag av kronikken her, jeg (med originale mellomtitler, og teksten i de avsnittene jeg opprinnelig satte den) 🙂

Oslo-Tokyo tur/retur

... 
Skal man være vanskelig og hysterisk så kan man begynne å regne på hvilken ekstra stråledose man får ved å oppholde seg i en menneskemengde, kontra å være for seg selv. Man kan til og med sette tall på hvilken ekstra stråledose du får ved å dele seng med et annet menneske.

Min “favoritthistorie” når det kommer til radiofobi og misforståelser, er den om journalistene som rømte fra Tokyo og hjem til Norge da det ble konstatert høyere strålenivåer enn normalt der, på grunn av Fukushima-ulykken. Saken er bare den at strålenivået i Japan og Tokyo vanligvis er veldig lavt, under verdenssnittet, mens det i Norge er høyere enn verdenssnittet. Dermed dro journalistene tilbake til et miljø der de ble utsatt for høyere stråledoser enn hva de hadde blitt om de hadde blitt værende i Tokyo.
...

ALARA

Det er ikke bare strålingens effekter som er ukjent for folk flest; også grenseverdier og hva disse betyr er ukjent. Innen strålevern - ok, ikke så sexy, men viktig - gjelder det man kaller ALARA-prinsippet. ALARA er kort for As Low As Reasonably Achieveable - “så lavt som rimelig mulig”, og ikke “så høyt som det er trygt”. Dette  er en stor og viktig forskjell, som ikke blir kommunisert.

Jeg som er kjernefysiker, og jobber med radioaktive stoffer har lov til å motta en dose som er 50 ganger høyere enn det en hvilken som helst privatperson har lov til, ett år (50 mSv vs 1 mSv). Dette er absolutt ikke fordi jeg er superwoman, som tåler 50 ganger større påkjenning enn en hvilken som helst annen person, eller at jeg ikke bryr meg om min egen helse og ofrer alt for vitenskapen (altså, jeg elsker stort sett jobben min, men jeg er ikke interessert i å korte ned min forventede levealder for det). Grunnen til at jeg og mine kolleger har andre dosegrenser enn resten av befolkningen er nettopp på grunn av ALARA: For befolkningen generelt så er det enkelt og greit å si at de nesten ikke skal motta noen ekstra stråledose, mens for oss som er yrkesutsatte så er dette veldig upraktisk. Dosegrenesene er altså satt så lavt som rimelig mulig - uten at det er noen grunn til å forvente at feks dobbel d
ose vil gi skade
.
...

Hva som er "rimelig" er det jo selvsagt kanskje ikke alltid liiike lett å vite, og saken er den at dosegrener og sånn gjerne er satt til hva som er "rimelig" når det ikke er noen krise på gang, slik at hvis det skjer noe "ekstra" kommer man fort langt over dosegrensene - uten at det trenger å være farlig i det hele tatt :/ Men så høres det jo som sagt helt krise ut hvis noen har mottatt noe som omtales som 50 ganger mer enn grensen, og sånn, da...ikke helt lett å kommunisere riktig, det her, altså.

Akkurat nå er jeg dessverre litt irritert fordi teksten min har blitt vasket ren for en del ting som gjorde den til "min". Feks så er alle mellomtitler valgt med omhu fra meg som tekstforfatter, og når jeg skriver ALARMGRENSA så er det med vilje, og ikke en feil...mens noen nå har byttet alle avsnittstitler utenom én, skrevet ALARMGRENSEN, og sagt at det internasjonale atmonenergibyraet er det samme som IEA (det skal selvsagt være IAEA) - og dette er kjipt.

Dessuten så ha noe tekst blitt flyttet fra ett avsnitt til et annet - to steder - og det liker jeg selvsagt heller ikke noe særlig...

Ord som "absorbert" er byttet ut med "tatt opp" - dette har ikke nødvendigvis samme betydning... Når jeg skriver absorbert så er det absorbert jeg mener - sykt irriterende med denne typen "retting", alstå!
Kan godt hende at teksten som helhet er bedre nå, men det føles veldig ekkelt når noen har gjort mange sånne småforandringer uten at du får beskjed om det - og spesielt når du som fagperson føler at du plutselig står og sier noe som er unøyaktig eller til og med litt feil :/ Man vil jo helst stå 100% inne for sin egen kronikk, ikke sant 😉

Bortsett fra dette så er jeg så langt faktisk mest overrasket, og fornøyd, over nivået på kommentarfeltet hos aftenposten.no; ingen har kommet med beskyldninger om at jeg er kjøpt og betalt av industrien eller noenting, jo 😀 Ellers er jeg igjen overveldet og takknemlig for alle som har "likt" og delt linken i dag, og gitt meg hyggelige kommentarer; på facebook, i meldinger, mail, twitter og ansikt til ansikt -  dere er supre!

1

Hei alle!
I går var min aller første kronikk på trykk i Aftenposten, og jeg må bare si at jeg er helt overveldet og utrolig takknemlig for all den fantastiske, positive oppmerksomheten jeg fikk i går - på meldinger, twitter og facebook. Herlig 😀 Det er jo litt skummelt å kaste seg ut i noe sånt for en stakkars realist, så da er det bare helt fantastisk givende at "alle" er så positive!

I kommentarfeltet er det selvsagt en del ikke så positive kommentarer, da, men egentlig er det bare kjempebra, for jeg får jo MASSE ideer, helt gratis, til hva jeg kan skrive mer om:))) Likte spesielt den som "tok for seg" det jeg nevnte som eksempler på fremskritt/vitenskap, og som bla. skrev dette:

Når det gjelder nedgangen i spedbarnsdødelighet så sier Folkehelseinstituttet at "Over tid vil spedbarnsdødeligheten påvirkes av økt levestandard, bedre trygder og andre velferdsordninger for mor og barn, samt helsetilbud og medisinske fremskritt." Så, ja la oss anta at dette er riktig. da vil legevitenskapen kunne ta en del av æren for dette. Men sannsynligvis ikke hoveddelen.

Da lurer jeg selvsagt på hvordan han(?) mener at vi har fått økt levestandard og bedre velferdsordninger? Det er vel strengt tatt vitenskapen som har en stor del av æren...? (Selvsagt kombinert med fornuftig politikk etc; jeg vet jo at det fins land i verden med enorme naturressurser som allikevel har dårlig levestandard og dårlige velferdsordninger :/ )
En annen mener at jeg bare prøver å gjøre meg "lekker" for det konservative Blindern, ifbm det forestående rektorvalget. Litt stygt sagt, mener nå jeg (er jeg ikke lekker fra før, liksom); og også helt feil. Må jeg virkelig ha underliggende motiver for å skrive om min oppfattelse av hva vitenskapen er, og hvordan den fungerer, og for å forsvare meg mot STYGGE uttalelser om NERDER (fra Alf Ole Ask)?
Også bare for å rette opp en liten feil (som Aftenposten har gjort, men som det nå ser ut som jeg har gjort): Jeg vil understreke at jeg VET forskjellen på hastighet og akselerasjon, så jeg hadde opprinnelig skrevet at hastigheten vil øke med 9.81 m/s i sekundet, og ikke at hastigheten vil øke med 9.81 m/s. Bare så det er sagt, liksom 😀

Det store spørsmålet nå er: Hva skal jeg skrive om neste gang?! (Haha, jeg har noen ideer, men gi meg gjerne fler!)

4

Seriøst, Kathrine Aspaas - du kødder, ikke sant, med kronikken din på søndag? Det våres i vitenskapen - som om det har stått ganske så stille de siste 150 årene, med få eller ingen vitenskapelige gjennombrudd?
Har det virkelig vært en vinter, Kathrine? Skjedd lite i det siste?
For det er jo ikke som om vi 60 år etter at vi første gang klarte å fly satte mennesker på månen, og 60 år etter dette igjen kjører vi radiostyrt bil på Mars - for å nevne én liten ting. Og vi lever jo ikke noe lenger i dag heller - hadde vi bare vært bittelitt mer åpne for legemidler uten ett molekyl virkestoff ville sikkert endelig levealderen gått opp, liksom.

Dag Hessen oppsummerer det ganske så fint i én tweet...

For at det skal bli litt mer fremgang i vitenskapen har Kathrine bla. dette forslaget:

Alle data og verktøyer bør være åpne, slik at andre kan gjenta det samme arbeidet, verifisere resultatene, eller forske videre på dem. Slik oppstår en slags Wikipedia-modell innen vitenskapen, der alle deler, og der alle kan bygge videre på hverandres forskning.

Nå har jo ikke jeg vært i vitenskapen så kjempelenge, men jeg trodde da det var ca sånn vitenskapen fungerer i dag...det er ihvertfall det jeg har fått beskjed om når det gjelder vitenskapelige artikler; det skal være nok informasjon om det du har gjort til at andre skal kunne gjenta det du har gjort. Så jeg ser ikke helt at dette var en så revolusjonerende ny tanke, altså :/ Eller kanskje jeg har misforstått kraftig, Kathrine? Jeg bare lurer, liksom <3
Det er visst ikke bare jeg som syntes kronikken var litt merkelig, så jeg bare gjengir noen av kommentarene til den, som ligger Aftenpostens nettsider:

Dagens kronikk er et new age-blikk på forskning, ikke akkurat noen bombe. (...)Etter alt å dømme er heller ikke dette noe hun har satt seg spesielt godt inn i før hun skriver om det, for den ene referansen hun bygger hele påstanden på er den høyst kontroversielle biologen Rupert Sheldrake. Det kontroversielle ved Sheldrake er ikke at han tenker nytt og friskt, det er det jo mange som gjør, men at han kommer med påstander og hypoteser som ikke oppfyller grunnleggende vitenskapelige krav til falsifiserbarhet og sånne kjedelige ting, og derfor like gjerne kunne vært påstander om at Baal og Odin styrer kosmos ved hjelp av radioaktiv stråling og en englehær.

...

Undringen er på vei tilbake? Vitenskapsfolk ville ikke vært vitenskapsfolk om de ikke var undrende.

... 

Ingen seriøse vitenskapsfolk påstår at vitenskapen allerede har svarene; da ville det ikke være noe poeng med å fortsette med vitenskap.

... 

Ja, slik skriver en journalist som ennå ikke har forstått hva vitenskap dreier seg om. Dette er tragisk lesning og burde egentlig være litt flaut for Aftenposten.


Så, altså, jeg (og fler, ser det ut til) skjønner liksom ikke hvor du vil hen, bare... Ikke at akademia er en ufeilbarlig plass hvor alle er venner og samarbeidet alltid er perfekt, men det er et ganske langt skritt fra at ting ikke er 100% perfekt, til å insinuere en mørketid syns jeg 😀
(Beklager for at dette ble litt surrete, men jeg bare måtte få det ut...)