3

Siden jeg fikk noen spørsmål som var forholdsvis faglige har jeg funnet ut at jeg vil dele opp svarene mine i to; denne første delen som går mer på de "personlige" spørsmålene, og en del to som handler om fag (ikke sikkert jeg svarer på alle der, men velger noen som "ukens/månedens leserspørsmsål", litt senere - det er nå engang slik at det kreves mye mye mer å svare på fagspørsmål, til og med selv om det er spørsmål fra mitt eget fagfelt, som jeg jo egentlig kan meget godt...)

Vel vel, here goes:

  1. Har du tenkt å stemme i år? Hvem vil du stemme på, og hvorfor? 
    SVAR: JA! Jeg syns det er så utrolig viktig å bruke den stemmeretten jeg har fått (og jeg syns det er ekstra spesielt mtp 100-årsjubileumet i år; for meg ville det nærmest være som et hån å ikke stemme), så jeg stemte for to uker siden, eller noe sånt 😛 
    Vil ikke si akkurat hvilket parti jeg stemte på, men jeg kan avsløre at jeg ikke stemmer på noen av "ytterkantpartiene" (FRP, Rødt, MDG - ser på dem også som en slags "ytterkant", selv om det kanskje ikke er helt korrekt). Har tatt disse valgomatene, for moro skyld, og da ender jeg opp med å være nesten like enig med alle partiene, men med AP, H og V øverst, og FRP, Rødt og MDG nederst...

    Hva pleier du å jobbe med etter at Alexandra har lagt seg? Blir det mest lesing eller gjennomfører du også praktiske eksperimenter/forsøk?
    SVAR: Når Alexandra omsider sover er jeg jo hjemme (i "Rose-slottet"), og da er det ikke mulig å gjøre eksperimenter, da disse krever at jeg faktisk er på syklotronlaboratoriet på Blindern 😉 Så når jeg er hjemme går det mye i skriving; enten på bloggen, bokprosjektet, artikler som skal inn i doktorgradsavhandlingen, og veldig snart på den faktiske avhandlingen. 
    Ellers går det selvsagt tid til det huslige; vasking og bretting av klær (litt ekstra pes med vaskeri i kjelleren, men man klarer jo å leve med det man har 😉 ), rydding og oppvask. Når jeg bare skal slappe helt av bader jeg gjerne - elsker at selv om leiligheten bare er 35 m2 så har den både badekar og peis - instant hygge <3 
    Jeg har ikke TV, så da slipper jeg heldigvis at denne skulle stjele tid fra meg...


    Hvordan går det med bokprosjektet?
    SVAR: Baaah, jeg må innrømme at det går litt trått - litt fordi jeg syns det er fryktelig vanskelig/ubehagelig å sende fra meg tekst som ikke er ferdig (dette kjenner jeg godt til fra feks da jeg jobbet med masteravhandlingen min, eller når jeg skriver artikler), og egentlig skal jeg levere fra meg en kapitteloversikt for denne boken jeg da har fått stipend for å skrive, denne uken 😛 
    Dette er faktisk et område jeg må jobbe litt med meg selv; bare gjør det, liksom, og send det fra deg, og vær tøff og få tilbakemeldinger...altså, det verste som kan skje er at du får tilbakemeldinger om at du må jobbe mer; og dét er jo ikke krise, sånn egentlig.

    Men målet er da at om ca et år så kommer det en fin liten populærviten
    skapelig sak, om kjernefysikk og forskning og sånn; og da er det selvsagt ikke snakk om at man kommer utenom feks Rutherford sitt gull-eksperiment, og hvordan han med dette forsto at atomet har en atomkjerne. Rutherford er jo kjernefysikkens far 😉


  1. Hvordan synes du overgangen fra vidergående Fys1/Fys2 og R1/R2 til universitetet var? (R1/R2 er nå forresten den vanskeligste matematikken - endret for noen år siden fra X og Y eller noe slikt)

    Svar: Jeg hadde 2FY og 3FY, og 2MX og 3MX som fordypningsfag (bla.) på VGS, og jeg må innrømme at jeg opplevde overgangen fra videregående til universitetet som ganske hard (står litt generelt om det HER). Saken er nemlig den at jeg var "for godt" forberedt da jeg begynte, og siden de første ukene var mye repetisjon trodde jeg på en måte at det gikk like sakte fremover på universitetet som på videregående, og jobbet dermed ikke jevnt og trutt fra begynnelsen av. Det var en forholdsvis stor feil av meg! For det gikk liksom ikke helt "opp for meg" før sånn halvveis ut i semesteret at tempoet var et heeelt annet nå, og da var det litt sent å ta igjen det jeg hadde gått sånn delvis glipp av.
    Litt av den samme opplevelsen hadde jeg da jeg tok det første fysikkurset (som man har andre semester) - FYS-MEK1100; her gjorde jeg den feilen at jeg tenkte at dette var jo omtrent akkurat som mekanikken på videregående, for ved første "øyekast" var det nemlig det...det var bare at nå var plutselig ikke tråden masseløs, eller trinsene uten motstand lenger - og da blir det straks litt mer komplisert enn i 2/3FY/Fys1/2.
    Så tipset må vel være å jobbe hardt og gjøre regneoppgavene sånn ca fra dag 1 😉 (Jeg endte vel opp med C både i det første matematikkurset og det første fysikkurset, så helt krise var det jo ikke - men jeg ville antageligvis ha gjort det bedre hvis jeg hadde jobbet med fagene fra begynnelsen av.)

    1. Jeg lurer på hvorfor du bestemte deg for å studere fysikk? Hva var det som "fenget" deg med faget? Og så lurer jeg veldig på hva du vil jobbe med etter du er ferdig med doktorgraden! 
      Svar: En eller annen gang ila. ungdomsskolen gikk det opp for meg at jeg var realist; plutselig innså jeg hvor utrolig fantastisk deilig jeg syntes det var med de fagene der vi skulle finne DET ENE RETTE SVARET.
      Dog fortsatte jeg med drømmen om å bli danser, og det ble jo ballettlinjen på Fagerborg VGS etter ungdomsskolen; og det er litt uklart for meg hva det egentlig var som skjedde den sommeren etter 2. klasse da jeg plutselig gjorde helomvending, og begynte på 2. klasse om igjen, med fordypning i fysikk, matematikk, kjemi og fransk 😛
      At det ble fysikkstudier framfor matematikk var nok litt tilfeldig, men helt ærlig tror jeg det må ha vært en fascinasjon for noe av det verste kjernefysikken har gitt oss - atombombene (og den ENORME KRAFTEN som holder atomkjernen sammen). Som jeg starter masteravhandlingen min med:
      Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic bombs exploding, I have been extremely fascinated
      about nuclear physics, and the power deep inside the
      nucleus.
      After the course ―Physics and energy resources I knew that I wanted to do my masters project on nuclear reactor physics.

  2. At det ble fysikkstudier akkurat på Blindern
    var helt random; egentlig hadde jeg planer om å bli sivilingeniør, enten i Toulouse i Frankrike (plan A), eller på NTNU i Trondheim (plan B). Universitetet i Oslo var ikke engang med som en plan C, men så plutselig syntes jeg det var så pes å skulle flytte noe sted sånn rett etter videregående, og tenkte at ja, ja, jeg kan jo ta et år eller noe i Oslo, da, og se det litt an, liksom; og her sitter jeg - 10 år senere 😛

     
    Når det gjelder hva jeg skal gjøre etter doktorgaden, aka. hva jeg skal bli når jeg blir stor, så er jeg veeeldig usikker - kanskje litt fordi jeg ikke er sikker på hvor og hva jeg kan brukes til...:/ Jeg har et ønske om å fortsette med forskning OG formidling, egentlig omtrent sånn som jeg holder på nå, bare kanskje litt mer "formalisert", men jeg tror ikke denne stillingen eksisterer noe sted - så da må jeg kanskje bygge min egen drøm, og det er jo ganske skummelt.

    Ellers så skal det sies at hvis jeg skal gjøre noe litt unna det jeg driver med i dag, så kunne jeg ha veldig lyst til å bli medisinsk fysiker og jobbe med kreftbehandling - spesielt hvis vi faktisk får protonterapisenter i Oslo nå 😀

  3. Hvilke er dine favorittblogger (ikke-faglige)? 
    SVAR: Jeg innrømmer jo at jeg leser rosablogger, og de bloggene jeg er innom nesten daglig er Fotballfrue, Mer enn bare ord og Kristina Andersen. Også er det de to bloggene jeg "elsker å hate" (absolutt ikke daglig!): TCMN og Sophie Elise (disse to bloggene gjør meg liksom bare helt amazed...<3<3<3). 
    Ellers er Anita Krohn Traaseth et forbilde for meg, og jeg elsker at hun blogger som Tinteguri <3

    Hva ser du etter i en mann? Eksempel på en kjendis du syns er kjekk? 
    SVAR: Eeeeh, dødsvanskelig spørsmål, da 😛 
    Helt kort oppsummert så må han vel være "kjekk og smart" (og rent overfladisk er det helt ok om han er en del høyere enn meg). 
    Han bør være rimelig godt trygg på seg selv - ha selvtillit. Han må takle meg, på både godt og vondt. Drømmemannen må selvsagt også være glad i barn - eller i alle fall min Alexandra <3 Utrolig viktig at man kan prate sammen om ting; ikke feie småproblemer inn under teppet, og håpe de blir borte, og vi må kunne heie på hverandre, og støtte hverandre i hverandres karrierer og ønsker/interesser i livet 🙂
     
    Også var det det med kjekke menn, da...hmmm...jeg kan nevne noen: George Clooney, Colin Farrell, Ryan Gosling, Jon Almaas, Bård Ylvisåker - kjekke menn litt sånn from the top of my head, liksom 🙂

    Du som har kommet så langt i utdannelsen, hva er ditt beste tips til studie/leseteknikk? Eller hva gjorde/gjør du på dager hvor konsentrasjonen og motivasjonen er forduftet?
    Er selv student, og sliter med å finne gode studievaner 😛
    SVAR: Det korte svaret:
    - gå på forelesning (aller helst forberedt, men gå uansett)
    - jobb med oppgaver, og gjør det jevnt og trutt
    - "Kollokviér"! Altså, finn deg noen å jobbe sammen med, så dere kan dra hverandre. Dette har for meg vært den aller viktigste grunnen  til at jeg har kommet meg igjennom. Med en god samarbeidspartner blir det både lettere å faktisk gjøre det man skal, for man har liksom et ansvar ovenfor noen andre, pluss at det blir hyggeligere, og det å faktisk prate og diskutere stoffet gjør at du lærer deg det på en helt annen måte (og hvis eksamen er muntlig så er det jo GULL og faktisk ha jobbet med det å forklare stoffet for en partner.)
  4. Så vil jeg gjerne ta med dette litt lengre svaret fra en leser på bloggen - mange gode tips her! (Punkt 4 er superviktig 🙂 )

    Hei Veronica,
    Jeg er også doktorgradsstudent på UiO og noen tips til studieteknikk:

    1) Fjern deg fra alle distraksjoner.

    Finn et sted du bare bruker til studier, f.eks. biblioteket, og hold deg unna internett og mobil hver gang du er på denne plassen. Hvis du ikke har et sånt sted kan du innføre distraksjonsfrie tider (f.eks. før kl 16).


    2) Lær deg den teknologien du trenger til å jobbe mest effektivt.

    Hvis du bruker programvare med lisens, finn ut hvordan du får tilgang til denne programvaren fra hjemmemaskin etc. Det er maks irriterende å sitte hjemme rett før en deadline og oppdage at du burde ha fikset en figur el.l. og ikke ha tilgang til den programvaren du bruker til å lage figuren.

    I så fall kan Remote desktop være redningen (http://termvakt.uio.no/Remote_Desktop_Connection).
    Remote desktop gir også muligheten til å få tilgang til filene du har på universitetet sitt nettverk. Hvis du alltid jobber på nettverket slipper du å ha dobbelt opp med filer (og full forvirring).

    Husk også: store jenter gråter ikke. De tar backup.

    På matematisk-naturvitenskapelig fakultet på UiO er mange det smarte tips og tricks på Termvakt-wikien: http://termvakt.wiki.ifi.uio.no


    3) Flash cards-apper gjør det lettere å huske faguttrykk.

    Har faget ditt mange begreper og faguttrykk?
    Anki er et digitalt innlæringsverktøy der du repeterer begreper ved å gjennom noen stikkord (flash cards) hver dag. Lag dine egne kortstokker av pensum (f.eks. etter hver forelesning). Da husker du stoffet bedre.
    Anki-nedlasting her: http://ankisrs.net/anki2.html


    4) Forbered deg til timene og gjør oppgaver.

    Bare _du_ kan lære deg faget - foreleseren kan bare hjelpe til. Det krever at du gjør en innsats. Les stoffet før forelesning, da husker du det mye bedre etter forelesning. Gjør oppgavene, og gå gjennom dem etterpå.

11

God tirsdag fineste <3
Nå er det allerede kaffepause i Halden dag 2, og jeg har nettopp sittet i halvannen time og prøvd å lære meg litt mer om fisjonsgasser og hva som påvirker temperaturen i en brenselsstav osv...;) Men, nok om dét: Det er en type innlegg som har manglet her på bloggen - hvis jeg skal kunne kalle meg en ekte rosablogger (og det vil jeg jo, liksom), og det er spørsålsrunde-blogginnlegg. Nå har jeg jo allerede hintet om at dette innlegget ville komme, eller, altså, jeg spurte dere om jeg burde ha en sånn runde, og jeg har konkludert med at det er på tide med spørsmålsrunde nå.
Det fungerer da slik: Still spørsmål i kommentarfeltet under DETTE INNLEGGET, ingen spørsmål er i utgangspunktet for små, for store, for personlige, for upersonlige - dog er det selvsagt lettest å svare på spørsmål som er sånn akkurat passe personlige, og med forholdsvis korte svar 😉 (Og jeg svarer selvsagt bare på de spørsmålene jeg vil svare på...)
Ikke 100% sikker på hvor lenge jeg "tar i mot" spørsmål, men jeg satser på å ha svarinnlegg i begynnelsen av neste uke, så til og med fredag er det i alle fall greit å stille spørsmål 😉

1

Hei alle <3

I dag har jeg laget bildereportasje fra radioaktivitetesmåling for dere...:D (burde strengt tatt vært videoblogg - neste gang!)
Saken er nemlig den at Fysisk Institutt har fått en forespørsel fra en som lurte på om han muligens kunne være "besmittet" (kontaminert) med radioaktivitet, fordi han hadde sittet i en stol som han trodde kanskje hadde fått et radioaktivt stoff på seg (thallium lurte han på om det kunne være).
Vi har jo egentlig andre ting å gjøre enn å måle aktiviteten på tekstilprøver, men siden det var en utmerket anledning for bildeserieblogginnlegg så gjorde vi det allikevel 😛
Tok på meg hansker egentlig aller mest fordi jeg skulle ta i andres klesting...for jeg må innrømme at jeg ikke hadde noe som helst tro på at prøvene som ble sendt oss faktisk var kontaminert med hverken thallium eller noe annet 😉

Geigertelleren er funnet fram, og ringen måtte selvsagt av for at jeg skulle få på meg hanskene. Elsker forøvrig den store snøballglitreringen som jeg kjøpte på Indiska i romjulen 😉

...og vi er klare for måling! I bakgrunnen sees nuklidekartet, og i forgrunnen sees hele tre forsendelser med tekstilprøver...(må forøvrig slutte å heve øyenbrynene på denne måten - det blir masse rynker av slikt :/ )

Avsenderen lurte på om det kunne være thallium, og så vidt jeg kunne se så måtte det i så fall ha vært thallium-204, siden det er den eneste thallium-isotopen med en halveringstid som var lang nok til at vi kunne målt den. De to sorte thallium-isotopene har uendelig lang halveringstid - de er altså stabile, og dermed ikke radioaktive;)

 Som en referanse målte jeg på kjolen min først...

...også begynte jeg å måle på de forskjellige tekstilprøvene...

...som, surprise surprise, IKKE var radioaktive...

Så dét gjorde jeg etter lunsj i dag - en helt vanlig dag på jobben 😛 Eller, ikke helt; vi har egentlig annet å bruke tiden på enn å sjekke stoffprøver for radioaktivitet, så plis ikke se dette som en invitasjon til å sende masse ting for å få målt aktiviteten...med mindre du har en meget god grunn til å ha blitt kontaminert, da, selvsagt - da vil jeg gjerne høre 🙂

3

Hei, jeg leser på bloggen din og jeg stusset litt over det at det er ingenting som heter et "thoriumkraftverk". Tenker du bare at den folkelige betegnelsen gir feil forståelse; eller mener du at en fungerende LFTR-reaktor aldri vil bli en realitet?

Når jeg sier at det ikke er noe som heter "Thoriumkraftverk" tenker jeg på det folkjelige begrepet, ja.
Hva skulle eventuelt et thoriumkraftverk være? Nå i dag er det mange som mener at det er en saltsmeltereaktor med thoriumbrensel (TMSBR/LFTR/TMSR), mens for noen år siden tenkte de fleste på såkalte akselleratordrevne reaktorer (ADS/Rubbiareaktor/Energy Amplifyer). Begge disse reaktortypene vil man jo også kunne drive med uran-brensel - så da er de jo ikke spesifikke thoriumreaktorer (det er dessuten to vidt forskjellige systemer, så det er jo rart hvis man skulle kalle dem det samme...). Dessuten kan man fint bruke thoriumbasert brensel i feks trykkvannsreaktorer (PWR), kokvannsreaktorer (BWR) og tungtvannsreaktorer (CANDU). Selv studerer jeg jo thoriumbasert brensel i den nyeste type trykkvannsreaktor (European Pressurized water Reactor - EPR); er denne reaktoren da plutselig en "thoriumreaktor", til tross for at den ikke modifiseres annet enn at den fylles med thoriumbasert brensel istedetfor uranbasert brensel...?

Så til annen del av spørsmålet: jeg er veldig skeptisk til om saltsmeltereaktoren kommer til å bli produsert i stor skala, ja. For meg virker det litt som om denne reaktortypen "løser" et problem som ikke egentlig er der. Dessuten har saltsmeltereaktoren så vidt jeg kan se et "spredningsproblem"; siden den reprossesserer brenselet on-line vil man kunne enkelt kunne skille ut rent protaktinium-233, som i løpet av en måneds tid blir til rent uran-233 - dvs materiale som også kan brukes til å produsere våpen...:/ Mulig at dette kan løses, men jeg vet at dette er et av ankepunktene til denne reaktoren.
Når det er sagt: Saltsmeltereaktorer er ikke mitt spesialfelt, og det er absolutt mye som er spennende med denne teknologienen - og man skal selvsagt aldri si aldri 😉

- S

3

...nei, ikke jeg, jeg har det veldig fint med Markus 😉
Saken er den at jeg veldig ofte får spørsmål fra lesere om det er vanskelig å studere fysikk, eller hvor vanskelig det er eller om de kan klare det, så jeg tenkte jeg må si noen ord, og kanskje komme med noen tips, om akkurat det.

Man kan kanskje tro at Big Bang Theory presenterer et karikert bilde av fysikern - vel, det gjør de ikke. Alle disse typene fins, og jeg har møtt dem alle sammen (med større og mindre suksess :/ )

Jeg innrømmer gladelig at jeg aldri har følt meg så dum som etter at jeg begynte å studere fysikk på Blindern. Jeg hadde veldig gode karakterer fra videregående, og hadde tro på at jeg skulle klare dette, selv om jeg syntes at fysikk var det aller vanskeligste faget fra vgs. Jeg begynte jo på Blindern høsten 2003, dette var rett etter videregående, og jeg hadde både fysikk- og matematikkpensum fra vgs friskt i minne. På en måte ble dette et problem...
Med problem mener jeg at da vi begynte med forelesninger på Blindern (2 matematikkfag og 1 informatikkfag, altså ingen fysikk første semester) følte jeg at dette var jo bare repetisjon fra vgs, dette kunne jeg jo. Denne holdningen førte da til at jeg kanskje ikke alltid gikk på forelesningene og ikke var den flinkeste til å gjøre ukesoppgavene (på univeristetet er det jo faktisk, stort sett, ansvar for egen læring, så ingen tvinger deg til å gjøre ukesoppgaver, liksom) 😛 Denne holdningen slo selvfølgelig tilbake; det var kanskje de to første forelesningene som var repetisjon, og vi gikk framover gjennom pensum i et forrykende tempo (sammenliknet med vgs), så da jeg oppdaget at vi ikke holdt på med repetisjon hang jeg allerede langt bak :/
tips nummer 1: Følg med og jobb hardt fra dag 1 (selv om du syns at dere bare holder på med repetisjon av ting du kan fra før)

Jeg engasjerte meg raskt (var det første eller andre uken på Blindern, liksom...?) i studentlivet - både Fysikkforeningen og Realistforeningen var viktige for meg, og jeg har brukt mye av tiden min på å stå i bar, arrangere fester, arrengere festival, feste og generelt være sosial. Man kan kanskje tro at siden jeg brukte så mye tid på det sosiale rundt studiene så gikk det ikke så veldig bra de første semestrene på Blindern, men dette er jeg ikke enig i. Det er heller motsatt. Hadde  jeg ikke hatt det gode sosiale nettverket på Universitetet tror jeg ganske sikkert at jeg hadde sluttet...!

Semesterstartsfest arrangert av Realistforeningen (RF) <3

Derfor:
Tips nummer 2: Vær aktivt med i studentmiljøet. Enda mer spesifikt: Realistforeningen var fantastisk for meg (var også her jeg møtte Markus 😉 )

Heldigvis ble ting gradvis bedre etterhvert som jeg begynte å kunne fordype meg i den delen av fysikken som jeg syntes var (og er) interessant. Selvsagt skulle jeg kunne ønske jeg hadde klart å motivere meg til å jobbe hardere i de kursene jeg ikke har gjort det så bra i, men det er lettere sagt enn gjort når du syns noe er fryktelig vanskelig (altså du skjønner overhodet ikke hva det spørres om i en ukesoppgave feks) og ikke spesielt interessant. All ære til de som klarer å jobbe like hardt eller hardere selv med dette som utgangspunkt.
For meg var det mer enn nok bare å komme igjennom med en anstendig karakter i en del av de obligatoriske  laveregradskursene...:P

Tips nummer 3: Jobb sammen med noen, enten på gruppetimer eller en egen kollokvie. Selv var jeg ikke spesielt fan av de organiserte grupptimene, men snilleste Lise ble redningen for meg: hun var veldig flink og strukturert med oppgavene, og jeg var veldig flink på det sosiale - sammen utfylte vi hverandre perfekt, og vi klarte oss fint gjennom eksamenene våre, og vi hadde det gøy :D

Uansett, selv om man gjør det dårlig i noen fag eller til og med stryker betyr ikke dette at det er umulig. Noen dårlige karaktere kan man klare seg med, og hvis det ikke holder kan man ta kurset på nytt - dette er faktisk ikke verdens undergang 😉
Så, tips nummer 4: Ikke gi opp 😀

Nå kan jeg selvsagt være veldig eplekjekk og si at alle kan studere fysikk, det handler bare om å gå på med krum rygg og ikke gi opp, og dette er jo faktisk nesten helt sant. Dessverre er det noen svært få som så gjerne vil, og som jobber så hardt de bare kan, og følger all verdens gode tips og råd, men allikevel ikke får det til...

For disse få blir fysikk den ulykkelige forelskelsen:'(

PS: For de aller aller fleste som har interesse for faget og innsatsvilje til å jobbe hardt vil klare å studere fysikk, og man vet jo ikke før man har prøvd om man klarer det eller ikke.

PPS: Hvis det høres ut som om jeg ikke har trivdes med å studere fysikk så er det selvsagt feil - jeg hadde nok ikke fått meg en jobb som i bunn og grunn er å studere fysikk mot betaling hvis jeg ikke elsket det <3<3<3



Siden  man tross alt er rosablogger må man gjøre slik man skal når man er rosablogger (jeg later ikke bare som, liksom) - så her er 60 spørsmål (hemningsløst lånt fra noens blogg som igjen hadde lånt fra noens blogg som hadde lånt...):

1. kor gamal er du om fem år?
32 år (*hjelp*).
2. kven var du minst to timar rundt i dag?
Alexandra, Markus

3. kor lang er du?
173 cm. 
4. kva var den forrige filmen du såg?
Husker ikke 🙁 Er altfor sjelden på kino nå - må bli flinkere igjen
5. kven ringte du sist?
Markus
6. kven ringte deg sist?
Søstern min
7. kva stod på den forrige sms’en du fekk?
"SALG hos KappAhl på fine vårplagg! Nå får du 20% ekstra rabatt på alle RØDE proslapper tom 4/4. Ikke i komb. m/andre tilbud." Fra KappAhl. Guud nå følte jeg meg litt kjærring...:P

8. føretrekk du å ringa eller senda sms?
Har alltid hatt telefonskrekk, så jeg var overlykkelig da jeg fikk min første mobiltelefon (da jeg begynte på vgs) og jeg kunne sende sms - jeg var såååå glad, liksom xD
9. er dine foreldre gifte eller skilte?
Etter å ha vært kjærster i 25 år giftet de seg, og de er fortsatt gift 🙂
10. når såg du mamman din sist?
På lørdag, mens Alexandra hylgråt fordi hun skulle dra :/

Mamma og Alexandra i Botanisk hage i høst

11. kva farge har du på augene?
Blå
12. når våkna du i dag?
Vekkerklokken ringte 06:15, så slumret jeg litt, før jeg poket Markus ut av sengen og i dusjen, før jeg selv sto opp klokken 7.
13. kva er din favorittjulesang?
«O Helga Natt», prøver å synge med så bra jeg kan. Det er ikke så veldig bra
14. kva er din favorittplass?
Hytta på Hvaler, Paris, hjemme når det er ryddet og fint og brenner i peisen hvis det er vinter feks.

15. kva plass likar du minst?
Trange små plasser. Klarer heldigvis å ta heis nå, men er ikke voldsomt begeistret for vareheiser, spesielt ikke den vi har her inne på jobb som går ned i katakombene - ville aldri tatt den når de andre har dratt hjem for å si det sånn
16. kvar trur du at du er om ti år?
Stuck på universitetet kanskje? Har vært her i 9 år (med litt avbrekk, da), og begynner jo å bli litt bekymret for at jeg holder på å bli institusjonalisert, og aldri kan fungere ute i den "virkelige" verden. Håper jo det ikke stemmer, da.
Jeg får ihvertfall virkelig håper jeg har klart å bli ferdig med doktorgraden min 😛
17. kva skremte deg mest om natta som liten?
Hekser - selvsagt
18. kva fekk deg til å le hardt seinast?
Diskusjonene om Fotballfrue på Kvinneguiden (det er viktig med litt pauser fra jobbingen innimellom!)

19. kor stor er senga di?
1.40 m, soverommet vårt er ikke det aller største, men så holder jo 1.40 i massevis også 🙂
20. har du stasjonær eller bærbar datamaskin?
Hvor da, liksom? På jobb har jeg en stasjonær pc og en stasjonær mac, hjemme har jeg en bærbar pc som jeg fikk av mamma og pappa da jeg skulle dra til Paris og studere der et halvt år.

21. søv du med eller utan klede?
Ikke behagelig å sove med klær
22. kor mange puter søv du med i senga?
Jeg har tre bak meg, men en evt halvannen under hodet. Trenger egentlig både bedre puter og bedre madrass (har nå den aller aller billigste madrassen fra IKEA), men vi hadde ikke så altfor mye penger da vi kjøpte sengen, så da får man ta én ting av gangen - det går da greit så 🙂
23. kor mange land har du budd i?
To: Norge og Frankrike
24. kvar har du budd?
Skedsmokorset, Fetsund, Paris, diverse steder i Oslo

Paris - kan være ganske grått og trist
 

25. likar du sko, sokkar eller berrføtt?
Sko er fint, helst med høye hæler (ikke til lange turer i byen, da er det selvsagt best med flate). På hytta om sommeren foretrekker jeg dog å løpe rundt barbeint (og uten sminke, selv om det ikke spørres om det her)
26. er du sosial?
Ja, ganske, tror jeg
27. kva er din favorittis?
Veldig glad en skikkelig god karamellis, med masse karamell/fudge. Men nå spiser jeg lite is - har blitt voksen?

28. kva er din favorittdessert?
Jeg tror jeg egentlig elsker all dessert - men jeg er ikke noe dessertlagemenneske. Hvis jeg skal lage noe blir det feks kanskje pannacotta - det er godt
29. likar du kinamat?
Ja, det er helt ok
30. likar du kaffe?
Ja, men ikke svart. En periode drakk jeg altfor mye kaffe latte. Når jeg sier altfor mye mener jeg med tanke på hva det kostet (3 latte per dag blir en ikke ubetydelig sum). Nå drikker jeg litt mindre latte, og dertil mer kaffe med fløte og sukrin
31. kva drikk du til frukost?
Eh, frokost?? Jeg sminker meg til frokost, og lytter halvveis til God Morge Norge, mens jeg småkrangler litt med Alexandra som først ville ha fisk (greit jeg varmer opp rester), men hun vil ha den NÅ (greit du kan få en liten kald bit mens vi venter på at resten skal bli varm), men så vil hun ikke ha egentlig allikevel, og siden jeg uansett må smøre matpakke til henne kan jeg jo smøre en ekstra brødskive til henne også. Hun vil ha med prim, ok, men så svelger hun ikke maten, og ender opp med prim i hele ansiktet, og må spytte ut noe grå greier som en gang var brød med prim.
Sånn
var det i dag tidlig 😛
32. søv du på nokon spesiell måte?
Innimellom sover jeg som et lite barn: rett ut på ryggen, med armene over hodet
33. kan du spela poker?
Nei.
34. likar du å kosa?
Kozemozeoverdoze

35. er du eit avhengighetsmenneske?
Sånn passe, tror jeg...faller lett inn i mønstre som jeg liker å følge
36. kjenner du nokon med samme bursdag som deg?
Nei, faktisk ikke.
37. vil du ha born?
Jamen det har jeg jo
38. kan du nokon andre språk enn norsk?
Engelsk er jo på mange måter arbeidsspråket mitt, også jobber jeg med fransken - tror jeg uttrykker meg like bra på fransk som det Alexandra gjør på norsk (bare at hun forstår jo omtrent alt som sies til henne på norsk, noe jeg ikke gjør på fransk)
39. har du nokon gong vore i ein ambulanse?
Nope.
40. føretrekk du havet eller eit basseng?
Begge deler kan være bra. På en måte er havet best, men det blir liksom aldri så veldig varmt bare...
41. kva brukar du helst pengar på?
Mat, vin, klær til meg og Alexandra, interiørstæsj
42. eig du dyre smykker?
Dyrt er et realtivt begrep. Ikke dødsdyre, men jeg har jo noen som ikke er fra H&M/Accesorize/Gina Tricot el.

43. kva er ditt favorittprogram på tv?
Big Bang Theory  - jeg lover; de typene er ikke fiksjon eller klisjeer - de fins, alle sammen!
44. kan du rulla med tunga?
Ja oppover. Ikke nedover
45. kven er den morsommaste personen du kjenner?
Næh, vet ikke helt her altså
46. søv du med kosedyr?
Er Markus et kosedyr?

47. kva har du som ringelyd?
Nokia sin standard ringelyd - jeg prøver å si til meg selv at det er Retro, og da er det jo kult, ikke sant 😛
48. har du klesplagg frå du var liten?
Ja, nå bruker Alexandra noen av dem:)

Denne jakken er fra Markus var liten - gjenbruk av strikkeplagg er fint det

49. kva har du nærast deg no som er raudt?
En rød penn
50. flørtar du mykje?
Litt, sånn passe, flørting er jo ganske gøy da
51. kan du bytta olje på bilen?
Eh, helle oppi, liksom?
52. har du fått ei fartsbot nokon gong?
Nei, men jeg har fått tre(?) parkeringsbøter.
53. kva var den forrige boka du leste?

Introductory Nuclear Physics. Klassikeren til Krane <3<3<3

Klassiker. Også med sko

54. leser du avisa?
Blir lite papiraviser, men ganske bra med nettaviser. Dette går dog litt i perioder
55. abonnerer du på noko magasin?
Jeg tror jeg abbonnerer på Rom123, men er ikke sikker på om det fortsatt løper
56. dansar du i bilen?
Hva slags spørsmål er det?
57. kva for radiostasjon høyrte du på seinast?
Uff, må jeg svare på det...det var vel P4 i bilen på vei til og fra IKEA i går. Da fant jeg forresten ut at ikke alle høyhælte sko er like gode å kjøre med

58. kva var det siste du skreiv ned på eit papir?
Jeg noterte nettop ned litt angående spontan fisjon, siden jeg skal undervise gruppetime om 18 minutter
59. når var du i kyrkja sist?
Var det i begravelse i fjor mon tro...
60. er du lykkelig?
Livet er ganske bra akkurat nå

8





Avfallshåndtering
<3<3<3

Flere av dere fineste har etterspurt at jeg skriver litt mer om avfallshåndtering<3, og siden dette er et såpass stort tema at det blir vanskelig å si så mye fornuftig i bare en kommentar tenkte jeg at jeg kunne ha dette som ukens leserspørsmål 🙂
Egentlig har jeg jo skrevet en del om dette før, men nå kan jeg samle alt sammen i dette innlegget, også får vi se om det er noe som mangler - det er det sikkert, så derer får bare følge på med mer spesifikke spørsmål 😉
Først så må vi starte med hva radioaktivt avfall faktisk er. I dette innlegget spør jeg også litt retorisk om at avfall kanskje ikke nødvendigvis er avfall, og her tror jeg det er naturlig at forrige  leserspørsmål tar over: Da var nemlig spørsmålet "Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverkene?". For dette går jo på én del av avfallshåndteringen, nemlig gjenbruk, så ta en titt:)
Her hevder jeg at avfallsproblematikken i forbindelse med kjernekraftverk ikke er noe annerledes eller værre enn den man har fra kullkraft (eller andre CO2-produserende kraftverk).

Hmm, så hva gjenstår...det kommer vel litt an på hvor mye i dybden jeg skal gå - jeg kunne jo skrevet 10 sider, eller 100 sider, liksom - noe jeg ikke har tenkt å gjøre akkurat nå ihvertfall 😛 Jeg har vel litt mer som jeg kan tenke meg å si her, da, også må dere fininger komme med flere spørsmål som gjerne er mer i dybden enn bare "noe om avfallshåndtering" 😉

Men, altså, man snakker om fremsiden og baksiden av brenselssyklusen, hvor baksiden er alt som har å gjøre med det som skjer med brenselet etter at det har vært i reaktoren og blitt "tømt" for energi.

Baksiden av brenselssyklusen er alt det som skjer til høyre for reaktoren i figuren;  "Storage", "Reprocessing", "Vitrification", "Storage" og "Disposal"

Så altså: ferskt, fint brensel (vi tar utgangspunkt i uran-brensel - UOX - anriket til ca 5%) går inn i reaktoren, er der i noen år, og tas så ut. Når det tas ut er det veldig HOT, og selv om hot kan være en bra ting (jeg vil feks veldig gjerne være hot;)) er det ikke så all right med hot reaktorbrensel, for det er hot både i betydningen produserer masse varme (dette så vi demonstrert i Fukushima:P) og det er veldig radioaktivt. (Grunnen til at det produserer masse varme er selvsagt fordi det er så radioaktivt;) )

Hot 😉

Det brukte brenselet må derfor kjøles i brukt brensel-basseng (disse hørte vi også om ifbm. Fukushima), til de ikke er sååå radioaktive lenger - dette er den første "Storage" i figuren.

Fiiine bassenget

Dette er hovedsakelig for at det skal være lettere å håndtere brenselet (så det er en fordel at brenselet ikke består av stoffer som blir mer radioaktive etter som tiden går...dette er nemlig et issue med thorium-brensel; men det får jeg nesten snakke om en annen gang).
Når brenselet har stått noen år i brukt-brensel-basseng må det videre til reprosesserings-anlegg, feks La Hague <3 i Frankrike.

Seee så glade de er på reprosesseringsanlegget :DDD

Her blir brenselselementene kuttet opp og behandlet med salpetersyre så det blir løst opp. Også kan man skille ut feks ubrukt uran og plutonium - tror kanskje ikke det er sååå lett, men jeg er tross alt ikke kjemiker, så det kan jeg ikke uttale meg 😛 Uranet og plutoniumet kan man feks putte inn i MOX-brensel (Mixed Oxides) 🙂
Det materialet som ikke gjenvinnes gjøres om til glass - "Vitrification" i figuren, så lagres det litt til, også til slutt sendes det til endelig deponering, som kan være nedgraving i saltforekomster, leire eller i stabile geologiske formasjoner 🙂

Med mange av Generasjon IV-reaktorene vil det også bli så å si null avfall, siden disse vil utnytte omtrent 200 ganger mer av energien i brenselet - altså 200 ganger fler fisjoner enn sånn som man bruker brenselet i dag, og man kan bruke det som per i dag er avfall som brensel. -Love it! 
Personlig har jeg mest tro på Lead-cooled Fast Reactors og Supercritical-water-cooled Reactors, skal faktisk sannsynligvis "titte litt" mer på (gjøre simuleringer på) SCWR 😀

Håper veldig masse at dette gjorde dere litt klokere!
Nei, nå er det (nesten) helg - kos dere alle sammen, det skal ihvertfall jeg 🙂
Klem
-S



Hei alle fine <3, jeg får jo en del spørsmål om kjernefysikk og forskning og sånn, så jeg tenkte jeg skulle begynne med ukens leserspørsmål: Jeg vil plukke ut et spørsmål som jeg syns kan få et litt mer utfyllende svar enn det det fort blir til når spørsmål besvares i kommentarfeltet. Spørsmålene kan jeg ha fått som kommentarer her på bloggen, per mail, på Twitter eller på Facebook - eller selvsagt face to face 😉 Lover ikke at det blir hver eneste uke, men jeg syns det skal være en viss grad av kontinuitet over det. Så her kommer første "Ukens leserspørsmål":

Hvorfor bruker man ikke plutonium som brensel i kjernekraftverk?

Det korte svaret er at spørsmålet er "feil"; for man (det vil si land som for eksempel Frankrike og Storbritannia, som reprosesserer brukt reaktorbrensel) bruker plutonium som brensel i kjernekraftverk.

Plutonium er jo et grunnstoff som ikke fins i naturen, men som man kan produsere fra uran i et kjernekraftverk; på samme måte som uran-233 produseres fra thorium <3 i et kjernekraftverk. Uran-238 absorberer ett nøytron og blir til uran-239, uran-239 sender ut beta minus-stråling og blir til neptunium-239 som igjen sender ut beta minus-stråling og blir til plutonium-239. Plutonium-239 er en flott fissil kjerne, som vil bidra til kraftproduksjonen ved at den fisjonerer og frigjør energi:)

Når uran-brenselet har vært inne i reaktoren i feks 2 år kan det sendes til et gjenvinningsanlegg hvor man kan skille ut plutonium, og dette kan man blande sammen med mer uran og lage nytt brensel av - dette kalles MOX-brensel ("mixed oxides"). Det man skiller ut er såkalt reaktorgradert plutonium, det vil si at det er produsert over lang tid i reaktoren og da vil man få en god blanding av plutonium-239,240,241,242 og americium-241 -noe som betyr at det ikke er egnet for våpenproduksjon! For hvis man vil ha våpengradert plutonium har man helst bare lyst på plutonium-239...

De kjernekraftverkene man har i dag kan bare ha en liten andel av reaktorkjernen fylt med MOX-brensel, men de nyeste reaktortypene (som ferdigstilles omtrent i disse dager) kan være fylt med 100% MOX-brensel; det betyr at det ikke er noe i veien for at man skal kunne fylle dem med 100% thorium-MOX heller 😀 (thorium blandet med enten uran eller plutonium.)

MOX-brenselet som har vært i reaktoren og blitt bestrålt kan i sin tur igjen ikke gjenvinnes, for det vil være for lite fissilt materiale å gjenvinne slik at det ikke er noe å vinne på denne prosessen.

Håper dette var litt oppklarende!

Smask <3