2

Aller først, la meg bare gjøre det veldig klart at jeg ikke mener å skrive et whataboutism-innlegg om metoo – poenget med det jeg skal skrive nå er IKKE å gjøre metoo til en men hva med menn, daaaa??? Men det må gå an å støtte metoo 100% (jeg har selv delt min lille metoo-historie her tidligere), og samtidig mene at man skal oppføre seg, gjør det ikke..?

Som nevnt tidligere så var vi en gjeng på Wallmanns salonger på lørdag. Vi fikk billetter til dette showet etter at vi uttrykte sterk misnøye med The Box-showet som var der i begynnelsen av mai, og på lørdag som var nå fikk vi endelig tid til å ta turen tilbake, og sjekke om «vanlig Wallmann» kunne være noe. Konklusjonen etter å ha sett lørdagens show er at dette var kjempebra – vi ble superunderholdt, og jeg var ordentlig imponert over nivået på både sang og dans, men spesielt på sang! Jeg kan med dette absolutt anbefale show og middag på  Wallmanns salonger, altså 🙂

So far, so good; maks kos og god mat og stemming og gøy ♥

Så, etter at vi var kommet til den siste tredjedelen av showet – som vil si at de fleste har drukket litt, skjer det noe vi syns er ganske ubehagagelig:

En av de dyktige, mannlige artistene serverer på bordet rett ved siden av oss. Ved dette bordet sitter det en jentegjeng. Artisten var helt klart av det kjekke slaget, og han hadde jo nettopp vært oppe på scenen og underholdt, så jeg skjønner godt at man kan syns at han var en skikkelig flott kar. Artisten kommer og serverer bordet, altså, og flere av jentene strekker ut hendene for å tafse på ham. Han trekker seg unna, smiler, og sier bare se, men ikke røre (som f**n meg burde være 100% unødvendig å si – spesielt etter måneder med fokus på metoo!). Så han fortsetter å prøve å gjøre jobben sin – altså servere bordet, men de gir seg ikke; han gjentar det han allerede har sagt, og prøver å dytte bort hendene samtidig som han serverer.

Det er akkurat da jeg er så utrolig glad for at Vibeke er akkurat så rett frem som hun er: Hun krøller resolutt sammen servietten sin, kaster den bort på hun som var verst, og roper metoo, jenter!, med streng stemme. Resultatet er at jentene slutter, og ser ut til å bli ganske satt ut.

Kort tid etterpå kommer artisten/servitøren opp til bordet vårt, og takker Vibeke dypt og inderlig. Han forteller hvor kjipt han syns det er når damer tydeligvis tror at kroppen hans er fritt frem for tafsing, og at dette er noe som skjer ikke helt sjelden (og det gjør meg så forbanna). Det groveste han hadde opplevd var fra en dame som til og med var politi; som hadde tatt tak mellom bena hans og sagt at jeg har håndhjern og batong hjemme...

Altså, vi kan ikke gå rundt og mene at denne typen oppførsel er helt uakseptabel når den kommer fra menn og er rettet mot kvinner, men at kvinner kan oppføre seg så tarvelig! Selv om han som mann (dette påpekte han også selv) aldri har opplevd den faktoren å bli fysisk redd – som jo er noe de fleste kvinner vil kjenne på, da de jo faktisk omtrent alltid er fysisk underlegne – så er denne typen oppførsel så langt unna å være i nærheten av grei en gang.

Så, jenter, metoo går den andre veien også – kan vi ikke prøve å huske på det?

I går var jeg gjest i programmet "Snakk med Linn Wiik", sammen med Anine Kierulf. Syns jo det var både veldig hyggelig, og generelt superstas å få være gjest sammen med henne - det blir litt sånn gosj, liksom.

Men! Jeg er irritert på meg selv nå, for det var en del ting jeg hadde tenkt å si, som jeg bare ikke fikk sagt; og vanligvis føler jeg at jeg pleier å være ganske god på det (å få med de viktigste poengene), men ikke denne gangen...kanskje jeg bare mistet helt begrepet om tiden :/ Det var spesielt to poenger jeg gjerne ville ha med, så jeg får ta dem her i stedetfor (dét er jo en ganske så bra ting med å ha blogg - man kan rette opp i ting man ikke får sagt/sier feil/oppfattes feil...). Generelt så handlet min Tv-tid om jenter og gutter og like muligheter og likestilling og sånn:

  1. Det første poenget er om mangfold. "Mangfold" er jo et fint ord som passer fint i feks festtaler, men er det virkelig viktig? Ja, det er det! Mye kan sies, men jeg vil bare komme med ett eksempel her nå. Saken er den at skal du se hele bildet, så trenger vi forskjellige mennesker (det betyr ikke bare kjønn, men alle mulige andre faktorer som er med på å gjøre oss mangfoldige - kjønn er allikevel en helt åpenbar faktor), og det er vanskelig å se hvor skoen trykker, eller bare det å komme på at ikke alle andre er som deg, hvis du hovedsakelig omgås andre mennesker som likner på deg selv. Ett eksempel på hvordan det kan gå når man glemmer det at ikke alle er like er fra da de utviklet den aller første airbagen. Den ble utviklet av menn (fordi så å si all teknologi er utviklet av menn), og selv om jeg føler meg overbevist om den ikke skulle være kun for menn, så var det det som faktisk skjedde. Airbagen var nemlig testet på en mannlig kollisjondukke - altså med høyde og vekt som en gjennomsnittlig mann. Resultatet var at den aller første airbagen drepte kvinner og barn. La meg påpeke at jeg VIRKELIG IKKE TROR at hensikten var å kun redde menn! Kanskje det kan være bra om vi får en større andel kvinnelige tekologiutviklere også...? Jeg kan forresten komme med mange flere eksempler fra forskning og utvikling som viser at mangel på mangfold er litt dumt, men jeg liker dette airbageksempelet veldig godt 🙂
  2. Det andre poenget er om klær: Er det nå så mye å bry seg om at klær kjønnes veldig, helt fra nyfødt av? Njææææ. Igjen er det mye som kan sies, men jeg vil fokusere på det som går på størrelser. Jeg husker jeg ble nesten sjokkert da jeg skulle kjøpe en enkel, hvit genser til Alexandra, da hun var 6 måneder gammel. For moro skyld gikk jeg i både guttevadelingen og jenteavdelingen (som jeg forøvrig syns er helt dustete at man har i denne aldersgruppen), og plukket med meg hvit genser i størrelse 74 fra begge avdelinger. Da så jeg det: Beggen genserne var helt hvite, uten noe "dill dall", men genseren fra guttevadelingen var mye mer løs og ledig i passformen, mens den fra jenteavdelingen var tight. "Guttegenseren" gir altså større mulighet for fysisk utfoldelse for babyen, og dermed motorisk utvikling. Når vi vet at kognitiv utvikling henger sammen med motorisk utvikling er det plutselig en god del mer alvorlig enn bare "herreguuud, er det nå så nøye at man lager gutteklær og jenteklær, er ikke det bare søtt, daaa?!? I-landsproblemer, assa"...

Programmet går i reprise på TV2 Nyhetskanalen klokken 18:00 i dag, og klokken 12:30 og 18:00 i morgen 🙂


Anine sa forresten at hun var HELT enig med meg i det å ikke ta PostDoc-stilling. Det var ganske deilig å ha med seg på veien, nå, egentlig 🙂 Jeg kommer med et oppfølgingsinnlegg om det med PostDoc om ikke lenge.

2

 

I dag våknet jeg opp til beskjeden om at jeg er en av seks finalister til prisen Årets Girl Geek!
For et par uker siden fikk jeg beskjed om at jeg var blitt nominert til prisen, og nå har altså juryen plukket ut meg, sammen med Cathrine Fragell Darre (pedagogisk leder i Norlandia), Hanne Aase (grunnlegger og administrerende direktør i Wonderloop), Hilde Amundsen (gründer og eier av MindfitApp), Tone Hoddø Bakås (seniorrådegiver i NorSIS - Norsk Senter for Informasjonssikring) og Toril Nag (konserndirektør i Lyse Energi).
Jeg syns det er helt utrolig stas å være nominert til en pris med disse kriteriene:

Prisen Årets Girl Geek vil gå til en person eller en gruppe som har har brutt barrièrer, vist åpenhet og brukt teknologi til å skape en stemme/produkt/verktøy som har gitt høy nytteverdi og/eller medført verdifull endring i samfunnet.

...og denne begrunnelsen er jeg stolt av:

Sunniva Rose, doktorgradsstipendiat i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo og blogger: “Vitenskapskvinne som har brukt internett for å nå ut til et helt nytt publikum og for å vise at det går an å kombinere kjernefysikk og rosablogging. Hun er en aktiv og viktig formidler av fysikk og forskning, med hovedvekt på hennes eget forskningsområde. Hun har holdt en stor mengde foredrag, og gitt et viktig bidrag til å bryte ned usunne stereotyper om hva som kjennetegner en forsker eller fysiker.”

Den siste setningen er jeg veldig fornøyd med - at den er kjønnsnøytral; for det hender jo at det blir ekstra fokus på at jeg er kvinne, og at stereotypiene gjør at feks færre jenter vil jobbe med realfag og forskning, men jeg mener at de "usunne stereotypene" også i stor grad gjelder for gutter, og at vi trenger flere forskjellige gutter og menn til forskning óg!

 

2

Hei hei, fineste★☆★

Her blir jeg friskere og friskere (heldigvis), og jeg er helt klart ikke døende - dermed går ferden i morgen litt nordover, mot Trondheim og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).  Der skal jeg snakke på Jentekonferansen,  og forhåpentligvis kanskje inspirere noen til å velge "utradisjonelt" - feks det å se på realfagsstudier som en mulig vei å gå...og som jeg har nevnt tidligere så er det en del sånne "oppdrag" på meg om dagen; i morgen er det altså denne Jentekonferansen,  og neste uke er det Jenter for realfag og #realedamer. I tillegg ble jeg spurt om å snakke på institutt for informatikk sin jentecamp - som jeg var og snakket på i fjor - men de var litt for sent ute, så det lot seg dessverre ikke gjøre denne gangen :/ 
Jenter for realfag arrangeres torsdag 6. mars på kvelden, av NHO Oslo og Akershus og er kun for jenter (sjekk mer info HER), mens #realedamer arrangeres av Realfagsbiblioteket i samarbeid med Girl Geek Dinner Oslo, fredag 7. mars hele dagen, og selv om fokuset er på jenter så er dette arrangementet åpent for alle. Jeg håper det kommer masse mennesker i alle aldre og av alle kjønn 😛 (mer info HER) !
---------------------------------
Her er en liten teaser for morgendagen - og Jenter for realfag (på #realedamer skal jeg snakke mer rent faglig om thorium og sånn; kommer tilbake til det i eget innlegg) - på disse to arrangementene vil jeg være personlig, og da kommer man ikke utenom hvor tøft jeg syns det var å begynne å studere...og hvordan jeg følte meg helt lost, og tenkte at jeg ikke passet inn.

Jeg har aldri følt meg så dum som det jeg gjorde da jeg begynte å studere å fysikk - nå har jeg blitt ganske vant til å føle meg dum...sitter med to artikler som jeg nettopp har skrevet ut for å lese ila helgen; og jeg vet jeg kommer til å føle meg dum når jeg sliter meg igjennom dem 😛

Så kom jeg meg til Paris, og da ble selvsagt alt bra 😛

Fatter ikke at ikke flere som vil "redde verden" ønsker å studere realfag...:/

--------------------------------

Her er gjengen med stipendiater som skal holde korte foredrag om forskningen sin på #realedamer, på dagen (13:00-15:30 på Realfagsbiblioteket/Vilhelm Bjerknes hus), og de leste realfagene er vel representert - i alle fall fysikk, kjemi, biologi, matematikk, farmasi, geologi, informatikk, og astrofysikk 😀

1

I dag har jeg hørt på prøveforelesning (foredrag før man får lov å forsvare doktoravhandlingen) om jenter og fysikkstudier - kjempeinteressant, og utrolig gøy å få lov å figurere som et godt (?) eksempel på ny vitenskapsformidling!

"Getting more girls to study physical sciences. An achievable aspiration or a failed project ...or is it just the girls?"

Ordskyen for hva jenter i vgs vil bli

2

Jeg er FOR <3 realfag <3, og jenter
(og gutter, og, selvsagt!) 😀

Hei superstjerner!

Torsdag den 8. mars avholdes arrangementet Jenter for realfag (årets arrangement, og ikke fjorårets som først) i Næringslivets hus i Oslo. Og jeg er bare superhappy og stolt for å ha blitt spurt om å holde et innlegg *iiiik* :D:D:D

Tror dette blir veldig veldig bra, altså !! Også mååå jeg bare påpeke at jeg digger det freshe rosa designet de har valgt på dette arrangementet - vi (ihvertfall jeg) ønsker jo å "dyrke" det feminine, ikke late som at jeg er mann, i tilfellet noen skulle være i tvil;)
Gleder meg masse til å møte  mange positive jenter, og mødrene deres!