2

Jeg får altså fullstendig mark av den ekstreme kjønningen på leker (og annet). Ikke det at jeg mener at gutter og jenter er 100% like, men at hva vi lærer opp barn til å like kan ha noe å si - vel, det føler jeg meg ganske trygg på at skjer. Et eksempel innenfor mitt fagfelt er det at før PC-en ble lansert som en gadget man kunne ha hjemme, var det ikke uvanlig for jenter å studere IT (se forresten filme Hidden figures, om "the black computers" - de fargede kvinnene som regnet og programmerte da NASA prøvde å komme seg ut i rommet). Så kom PC-en, og denne ble "selvsagt" brandet som en "gutteleke"... Poff! Nesten ingen kvinner på IT-studier lenger. Gutta hadde selvsagt lekt og utforsket mulighetene med datamaskiner i mange år før de skulle på universitetet, og selvsagt blir ikke dette et studium for de som ikke har denne erfaringen - altså jentene.

Jeg kan vel forresten tilføre en liten tilleggsopplysning til spørsmålet om en leke er for gutter eller jenter: Hvis svaret er "ja" på spørsmålet om man skal leke med den med tissen, så er det ikke en leke for barn. Enkelt og greit 🙂

Denne uken starter med "hjemmekontor"; borte på sengen min ligger en syk Alexandra - som i skrivende stund sover, og puster tungt <3
Jeg skulle ha vært på utvalgsmøte i dag, nå begynner jo ting på et vis å dra seg til, men sånn ble det visst ikke (får heldigvis med meg møtet i morgen og på onsdag, da)...

roseknoppen ville ha på seg lue - rett før hun sovnet i sengen min <3

Det er ikke "bare-bare" å være alene-mor (egentlig er det vel ikke "bare-bare" å være forelder - uansett)...jeg selvsagt ikke for meg å få barn for så å ikke være sammen med faren til det barnet. Men livet er ikke alltid sånn man tror det skal være (kanskje egentlig ganske ofte).
Alexandra er annenhver uke hos meg, og man skulle tro jeg alltid var kjempeflink til å fokusere 100% på henne når hun først er sammen med meg, men sannheten er at jeg "sliter" med å skifte fokus: Den ene uken er det ofte så ekstremt arbeidspress, den andre uken må jeg plutselig dra fra jobb klokken 1630 og hente i barenhagen, og hjem og lage middag osv. Så jeg vil bli flinkere - og jeg har blitt (litt) flinkere - til å være der sammen med henne...!

Jeg er mer "tilstede", og generelt mer bevisst.
Det var kanskje derfor jeg ble sittende her og se på #instalexandra-hashtaggen som jeg bruker på Instagram på bilder av henne (eller som har med henne å gjøre) - og hun er jo for meg selvsagt den aller beste og fineste i hele verden. Så nå vil jeg bare vise noen bilder av henne - Alexandra som jeg er så glad i og så stolt av <3

A og meg rett utenfor hytta på Herføl - sommeren 2013 // Alexandra dytter Andrea i vognen (Andrea er bare 3 måneder yngre enn Alexandra, men det er selvsagt godt etablert hvem som er eldst og hvem som er yngst :P) // på helt nytt rom; i NYE Roseslottet
fin kinolørdag med kusine og fetter // mor og datter-selfie // fjor vinter; i vognen med sverd i den ene hånden og tryllestav i den andre
ordner bursdagsgave til morfar // sommeren 2013 - to kusiner på Hvalerfergen // #latergram (lille A drøyt halvannet år gammel) med mormor i Botanisk hage

vinterprinsesser blir også slitne av å være lange dager i barnhagen // lørdagsfrokost // Alexandra har nettopp negynt på svømmekurs 😀
verden er så stor, og lille A så liten // sekk med barn på // intens samtale mellom to kusiner over en kopp kakao
mor og datter-selfie i gamle Roseslottet // A tester hulen på det nye rommet sitt // i Frognerparken en deilig sommerdag

2

Alexandra bor jo annenhver uke hos meg (og annenhver uke hos pappaen sin, selvsagt), og selv om jeg syns det fungerer veldig fint (og aldri kunne tenkt meg noen annen løsning; altså, jeg møter stadig holdningen om at jeg er "mer forelder" fordi jeg er mor - noe jeg syns er veldig trist og rart at skjer i 2014) tenker jeg selvsagt masse på henne de  dagene hun ikke er hos meg...Savner jenta mi! 
I kveld kjenner jeg veldig på det. Ingen spesiell grunn, egentlig, men kanskje hun bare er den det er "lettest å tenke på" når det er noe - og i dag har jeg jo vært og vasket helt ut av den gamle leiligheten, og gitt tilbake nøklene til huseier; det var en rar følelse. Det var jo selvsagt godt, og jeg er utrolig glad for å endelig kunne slå skikkelig rot på Bjølsen, etter å ha hatt nesten halvannet år i den bittelille leiligheten på Frogner - der jeg hele tiden visste at jeg bare bodde midlertidig. Dermed sto også livet på en måte "på vent", og nå håper jeg at den følelsen i alle fall blir borte!
Vel, dette var bare noen tanker fra meg på en søndags kveld - heldigvis har jeg bilder å se på når savnet av store, lille A blir stort 🙂

Det har vært litt mye stress og mas i det siste, og jeg har kjent på det at jeg ikke egentlig føler meg uthvilt selv om jeg har lagt meg tidlig...og plutselig for et par dager siden slet jeg med å sove - våknet flere ganger i løpet av natten, og følte jeg var redd for å forsove meg (uten at jeg hadde noen veldig god grunn til det). Så da lytter jeg til mammas strenge råd: Når du føler at søvn ikke går helt fint da må du lytte til kroppen og roe ned. Så det er det jeg gjør i kveld. Jeg dro fra Blindern klokken 17, puslet litt hjemme - fant bla. morgendagens foredragsoutfit (tror jeg), og så dro jeg ut og jogget en tur i Frognerparken (vel, jogget og jogget...jeg jogget noe, og så gikk jeg en del - men noen på jobb har fått den gode ideen at vi skal være med på Holmenkollstafetten, og så var jeg sikkert litt ekstra entusiastisk den dagen dette ble foreslått, og så sa jeg at selvsagt skulle jeg være med på det, null stress, liksom; bare ett problem, og det er at jeg ikke har kondis og ikke kan jogge - så jeg håper jeg kan lære...Senter for Akselleratorbasert Forskning og Energifysikk stiller i alle fall i årets Holmenkollstafett 😛 ). 
Jeg avsluttet joggeturen med å gå ned til Narvesen og plukke med meg den siste utgaven av magasinet Mamma, for der er jeg nemlig portrettert: Rosa-realisten 🙂

Nå har jeg dusjet, tent levende lys, laget kaffe, krøpet opp i sofaen, og her sitter jeg da altså med Mamma og "Godt nok for de svina" (av søte og flinke Anita Krohn Traaseth). Snart skal jeg legge meg, for jeg tror en god natts søvn er det som vil gjøre meg aller mest klar for DN Talentkonferanse i Bergen i morgen. 

elsker spesielt dette bildet av Alexandra og meg <3 alle foto i reportasjen er tatt av dyktige Nina Ruud

5

Ja, det er det jeg er redd for, at noen skal mene at jeg ikke er en ekte rosablogger...:S 
Så derfor tenkte jeg at jeg skulle blogge om at jeg bakte kaker til Alexandra sin 2-årsfeiring, og ta masse bilder og vise trinn for trinn - men hva skjedde? Jo, det dumme kameraet som jeg har arvet av Markus døde da jeg hadde tatt to bilder, ennå det var ganske så nyladet (mye mulig det er en av grunnene til at Markus byttet det ut...). Og jeg har jo ingen fancy smart-phone, bare en knall rosa mobil som det bare så vidt er et kamera på; jeg kaller den for pink-phone men egentlig er det en dumb-phone:( *Ønske, ønske, ønske, trenge, trenge, trenge veldig mye en bedre mobil*
Så her kommer de to bildene jeg tross alt fikk tatt, og de beviser jo strengt tatt ikke noe annet enn at jeg hadde framme masse greier, og at jeg helte mel i en bolle. Men jeg bakte en veldig god yoghurtkake som jeg til og med delte i to og fylte med smøreostsmørkrem - og dette var den første gangen jeg prøvde meg på noe annet enn Toro Brownies (som ikke skal undervurderes):

Så dette er det nærmeste jeg kommer "bevis" på at jeg er en ekte rosablogger.
Koz og klemz

Hurra hurra hurra, i dag er Alexandra 2 år gammel <3<3<3

Mine muffins (ja, det er faktisk det det heter på norsk) så ikke heeelt sånn ut...hadde sjokoladesmørkrem på, så det så mer ut som bæsj, egentlig :S Håper barna syns de var gode, da

Tiden går virkelig fort...Merker det både på det at det føles som om hun var nyfødt omtrent i går, og på det at jeg har så utrolig mye å gjøre denne uken (bla. pga bursdagsfeiring med tilhørende kakebaking etc); i dag er det bursdagsfeiring i barnehagen (og hun måtte jo ha med seg noe godt, så jeg har virkelig gjort mitt beste for å lage muffins - noe som har fått meg til å føle meg som en virkelig dårlig og mislykket mor, men kanskje det er sånn de cupcake-bakende rosabloggerne føler seg når de sliter med grunnleggende matematikk...?), så er det en liten markering med mine foreldre, søster med mann og barn, pluss verdens beste Charlotte og Anders  med søte Kristiane. 
Kusine Andrea-Einstein kommer på bursdagskakespising i dag xD
I morgen er det undervisning i "Fysikk og energiressurser", så jeg må jo bli ferdig med forberedelse til denne (jeg er bare så altfor rusten på geometri og trigonometri...!), pluss at jeg skal møte  Bjørn og forberede hva vi skal snakke om på NorCon på søndag. (Har jo klart å irritere noen med videobloggen  vi laget om kald fusjon...:P) På fredag er det ny runde med Abels tårn, og dette krever jo også forberedelse, så er det stor bursdagsfest for Alexandra på lørdag (aner virkelig ikke hvordan det ble til at vi plutselig blir nesten 20 stykker, vi skulle jo bare ha en helt uformell liten markering:P) og på søndag er det altså NorCon. Og neste uke skal jeg holde to foredrag (forskjellige, selvsagt), i tillegg er det jo alt det vanlige jeg burde gjøre - hjelp, hjelp - og i den anledning hadde jeg tenkt å ha ny avstemming på antrekk, men nå er jeg sannelig ikke sikker på om jeg rekker å ordne det 🙁 Enda jeg trenger virkelig hjelpen deres... Uff, hater å føle at jeg henger etter, altså!!!
Så nå må jeg løpe, for da jeg trodde jeg endelig var ferdig med morgensdagens forberedelse snudde jeg siden og oppdaget en hel ekstra side med oppgaver - blæh.
*Bursdagssmask til alle fine*

Hei alle <3

Jeg er litt trist nå, for det har nettop gått opp for meg at jeg går glipp av Alexandras aller første juleavslutning i barnehagen, den 21. desember, for da er jeg i <3 Paris <3 og møter med veileder Jon... Elsker jo alltid å dra til Paris, liksom, men det stikker litt å vite at jeg kommer til å være på vei til flyplassen mens Alexandra har juleavslutning:'( 
Men, men, det er vel sånn det er når man prøver å kombinere karriere med mammarollen - og jeg syns jo egentlig jobben min er fantastisk, men noen ganger skulle jeg nesten ønske min største drøm var å være hjemmeværende mor...

Gleder meg tross alt til å dra til Paris, da, og regner med å få gjort masse arbeid med veileder 😀

Ellers er det (som vanlig?) syykt travelt om dagen, og jeg har bare fryktelig mye å forberede før jeg drar til Paris neste fredag, og da blir selvsagt Alexandra syk:P Så jeg har nå vært hjemme med sykt barn i to dager, og ikke fått gjort noen forberedelser til møtet med Jon, og i dag blir det nesten heller ikke noe siden jeg må dra tidlig slik at Alexandra ikke skal få så lang dag i barnehagen nå som hun kanskje ikke er helt 100%.

I tillegg reiser Markus til Canada neste uke, så det er liksom ingen mulighet til å ta igjen masse arbeid heller, og la oss ikke snakke om julegaver som ikke er kjøpt inn/planlagt, eller at jeg ikke aner hva jeg skal ha på meg på matnats jubileumsjulebordsfest i morgen :S Gleder meg selvsagt masse-masse, selv om jeg da forleøpig ikke har noe antrekk 😛   

På den positive siden så får jeg med meg Lucia-feiring i barnehagen, da, så får jeg bare håpe at det ikke er noen form for streik eller uvær som gjør at jeg blir sittende fast i Paris og ikke kommer meg hjem til jul...


Håper ingen av dere fantastiske lesere der ute har det altfor stressende nå før jul, da !
Kysser og klemmer:D