Gaaah, jeg så nettopp gjennom den lille snapstory-videoen som jeg la ut her i går, og innså at det har skjedd noe rart når jeg lagret storyen.

Snappen så bra ut på selve storien, men appen har tydeligvis ikke klart å få det helt til på selve lagringen. På flere av snappene ser man snev av hint til tekst som åpenbart ikke var plassert så godt utenfor bildet, men slik ser det altså ut på videoen jeg fikk lagret. For eksempel hadde Anders skrevet på teksten: "Disse kurerer kreft" på en gjeng som ble kreert fra medisin. Litt senere var det en mann som hadde tatt doktorgrad i dataspill (han hadde sett på hvordan homoseksualitet blir presentert i flere forskjellige dataspill og hvordan dette kan påvirke holdninger hos de som spiller spillene) som også stod forklart i teksten som havnet utenfor bildet.

Det må være en eller annen bug i snapchat-appen nå, som gjør at den plasserer teksten feil for bilder/videoer tatt i landscape mode da alle portrait-bildene var fine. Det virker som den har en posisjonsplassering, x-y-koordinater, som ikke stemmer i landscape...

Føler meg på en måte litt teit over den storyen nå, for det var jo en del bilder/filmer som ble litt tiete og ut av kontekst når det ikke var noen tekst på dem. Feks bilder der det bare var noe som virker som random piler på folk...her var det selvsagt info. Men jeg lar den ligge uansett.

 

PS: Ja, jeg er allerede veldig fornøyd med selfie-sticken min 😛

Hei lørdag!

Nå har det gått slag i slag her, og jeg har rett og slett ikke rukket å stikke innom bloggen siden onsdag, da jeg fortalte at jeg skulle bli doktorkreert på torsdag. Vel, jeg (og ca 100 andre kandidater) ble kreert, og fikk diplomet vårt fra rektor, og det var veldig stor stas ♥ Jeg delte en god del på Snapchat (følg meg gjerne, jeg heter sunnivarose), og deler like gjerne snapstoryen fra denne torsdagen med dere her.

 

 

8

 

Jeg har så lyst til å være energisk, skrive masse bra, og få til alt jeg vil, men jeg føler meg rett og slett mye tom og sliten om dagen. Når jeg kommer på kontoret om morgenen kjenner jeg meg så trøtt at det kjennes som om jeg bare kunne lagt meg til å sove igjen, og hodet kjennes tungt.

Det hjalp ikke på at jeg ble skikkelig forkjøla forrige uke, heller - faktisk så jeg var hjemme og i seng hele torsdagen (jeg kan ikke huske sist gang jeg var hjemme fra jobb på grunn av sykdom sånn som det), og dermed ble jeg bare hengende enda mere bakpå. Jeg var såååå nærme å trekke meg fra talen jeg holdt for konfirmantene i Ås på lørdag, både fordi jeg var såpass dårlig de tre siste dagene før jeg skulle snakke at det ble minimlat med "oppetid" der jeg klarte å forberede meg skikkelig, og litt fordi jeg var ganske "sausa" i hodet på selve dagen. Men jeg gjorde det ikke, og selv om jeg selv kjente at jeg ikke var helt 100% da jeg holdt talen, så tror jeg det gikk ganske bra - det var heldigvis flere som kom bort til meg etterpå, og syns jeg hadde holdt en flott tale (og det var jo det jeg ville, for jeg syns tross alt det er en ganske big deal å holde hovedtalen på en konfirmasjon). Forresten så ville jeg aldri vurdert å trekke meg fra en sånn "jobb" hvis det ikke var for at Jan-Ole Hesselberg holdt talen på seremonien rett før meg, og Wasim Zahid holdt talen rett etter meg, og jeg er sikker på at én av dem hadde hatt muligheten til å at to seremonier - men det gikk som sagt heldigvis bra.

Uansett; jeg er sliten om dagen, og det går definitivt ut over denne bloggen (blant annet). Jeg lurer på om det er "etterdønninger" etter doktorgraden - det er kanskje normalt å være "død" i lengre tid etterpå...? Håper i alle fall jeg snart er tilbake, og føler meg ordentlig som meg selv igjen, for jeg blir ikke glad av å føle at jeg bare "feiler" :/

 

 

 

God mandag alle ♥

Jeg driver og prøver å "lande" etter alt som skjedde forrige uke, og må innrømme at jeg fremdeles har vanskelig for å fatte at jeg faktisk har klart å gjennomføre dette... Heldigvis så fikk jeg akkurat tilsendt skjemaene som komiteen fylte ut etter både prøveforelesningen og disputasen, der de har krysset av i "Pass"-boksen, og signert. I disse skjemaene står det også at jeg gjorde det veldig bra - jeg kan nesten ikke tro det, men det var altså ikke slik at jeg bare kom meg gjennom disputasen med et nødsskrik, men jeg "fought well" som de blant annet har skrevet. Spesielt fornøyd er jeg med det de har skrevet om prøveforelesningen, der de blant annet har skrevet at den var "Excellent. The canditate covered everything that was expected - and a little more".

Nå er jeg faktisk doktor, på ordentlig. Jeg må bare si det til meg selv noen ganger i tiden som kommer for at det skal synke helt inn, tror jeg 😉


Når det gjelder tiden fremover så får jeg jo stadig spørsmål om hva jeg skal gjøre nå som jeg (endelig!) er ferdig med doktorgaden. Det jeg kan si sikkert er at det blir ikke mer kjernefysikkforskning som hovedaktivitet nå - det er et tilbakelagt kapittel. Nå om dagen jobber jeg (midlertidig) i ledelsen for det nyopprettede senteret for fremragende utdanning (her på UiO) som heter så mye som Centre for Computing in Science Education, der vi jobber med å få inn programmering som en naturlig, integrert del i de matematisk-naturvitenskapelige fagene på UiO - dette skal vi bli verdensledende på ♥

Noen avprogrammene jeg har jobbet med i det siste som jeg endelig kunne lukke (nei, jeg er på ingen måte god til å programmere, men jeg har lært the hard way hvor utrolig viktig det er å mestre)

Jeg kommer til å fortelle mer om dette etterhvert, og også når jeg vet mer hva fremtiden bringer - akkurat nå så er ting altså midlertidig. Ellers er jeg fremdeles kjernefysiker i hjertet - ingen må tro noe annet, og det er på ingen måte slutt på kjernefysikk som tema her på bloggen; jeg bare kommer også til å lære meg andre ting, og det kommer selvsagt til å påvirke hva jeg bligger om. Jeg blir altså på UiO akkurat nå, men ikke lenger i kjernefysikkgruppen, som jeg har STORTRIVDES i i mange år nå. Heldigvis så er det ikke langt fra kontoret jeg nå sitter i i 4. etasje, ned til syklotronlabben, så når neste eksperiment på aktinider (og fisjon og sånn, som jeg har jobbet masse med på doktorgraden) skjer, så kommer jeg nok til å være med...;)


Under her er forrsten prøveforelesningen som jeg filmet på Facebook Live på disputasdagen, om hvordan grunnstoff som er tyngre enn jern dannes. Enjoy ♥

 

14

Onsdag den 29. mars 2017, klokken 16:30 var det endelig over: Disputasleder, 3 opponenter, og meg selv kunne gå inn for siste gang i auditorium 1 på Helga Engs hus, og disputasleder annonserte at opponentene var fornøyd. Jeg klarte det! Jeg har klatret så langt opp på utdannelsesstigen som det er mulig å gjøre, og det er jeg sykt fornøyd med!

Det var en veldig spesiell dag, og jeg tror aldri jeg har vært så nervøs og gruet meg så voldsomt noen gang før... Heldigvis løsnet det da jeg omsider begynte presentasjonen av arbeidet mitt, men mens disputasleder leste opp det som skal sies når disputasen begynner, og hun kom til "I now call upon Sunniva Johnne Rose...", da kjentes det virkelig ut som om jeg skulle begynne å gråte. Heldigvis begynte jeg IKKE å gråte, og jeg syns selv at resten av dagen gikk bra - mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på 🙂 Jeg filmet forresten både prøveforelesningen og disputasforedraget (men ikke selve disputasen, der opponentene spør meg ut om arbeidet, da), og de filmene tenker jeg å dele her på bloggen, bare ikke akkurat nå.

Nå ville jeg bare dele noen snapshots fra en dag jeg aldri kommer til å glemme, og si at det gikk bra, at jeg nå er Doktor Rose, at jeg er lettet, glad, men at det også på en måte ikke har sunket helt inn ennå. Så må jeg også bare si til alle de som har sendt meg meldinger og kommentarer og likes og jeg vet ikke hva: Jeg har sett alt sammen, og setter enormt stor pris på det - skal prøve å få svart alle, men har bare ikke hatt tid/ork ennå (var ikke i seng før klokken 04:45 i går morges, og så ble vi hentete for å dra på MNT-konferansen klokken 09:45, så ting har liksom gått litt slag i slag 😉 ).

(Ja, her er jeg helt gåen - kjempeglad, men utslitt, og det syns vel egentlig, også...)

Tusen takk til alle som kom og hørte på meg, som var med å feiret meg på kvelden, til alle som har ønsket meg lykke til, heiet, og, ja - bare, TAKK ♥♥♥

 

 

Hei fine, solfylte fredag ♥

Det har vært litt stille her i det siste, og jeg ska ikke love at jeg kommer til å være superaktiv fremover mot den 29. mars, heller. Grunnen til det er selvsagt at 29. mars er dagen jeg disputerer, og skal forsvare doktorgraden min. Og nå er det virkelig virkelig! Det virker kanskje som om jeg har sagt det flere ganger, og det er vel på en måte sant, men allikevel ikke helt; det var nemlig først på onsdag at jeg fikk den offisielle godkjenningen fra øverste hold her på Fakultetet (ja, doktorgradsdisputas er visst ganske seriøse greier), og da fikk jeg samtidig tilsendt rapporten som komiteen har skrevet om arbeidet mitt. Den gode gode beskjeden er selvsagt at nå er alt helt offisielt, og det er lite som kan stoppe meg, og så må jeg jo innrømme at det var veldig hyggelig å lese alle de pene ordene som sto i rapporten. Siden det er fredag og jeg er glad og det bare er 8 dager til Anders kommer igjen og solen skinner, så deler jeg et avsnitt - nemlig hva de skriver under The candidate’s perspective on the research area and his/her ability to view own research in a greater context:

It is obvious right from the start that the candidate feels very engaged in the topic, in particular with regard to its relevance to society. Thus, the thesis has an unusually broad perspective; even though the candidate has carried out experimental research at a basic level, far removed from ordinary phenomena, she remains very aware of the relevance of that work to one of the gravest challenges
facing modern society, namely the development of a safe, economical, and sustainable method of energy production.

Despite the broad perspective of the thesis, the candidate manages very well to present the work in a coherent way and explain the links between the individual parts, i.e., between basic nuclear physics,
reactor model simulations, and the public discussion about nuclear energy production.

Ja, jeg er stolt! Og dette med å skrive en "bredere" avhandling er noe jeg virkelig hadde lyst til å få til, så det føles ekstra godt når disse menneskene, som ikke kjenner meg, eller har snakket med meg på forhånd, ser hva jeg vil med teksten - for da må det jo bety at teksten kommuniserer det jeg ønsket at den skulle gjøre ♥

Nå har jeg akkurat fått rettet opp i de tingene som komiteen ønsket at jeg skulle se på, og avhandlingen er levert til trykken her på Universitetet - det er jo forsåvidt også en god nyhet 😉  Neste punkt på listen blir å svare komiteen (de vil jo ha en tilbakemelding på hva jeg har gjort med kommentarene deres), og å sette skikkelig i gang med foredraget jeg skal holde på disputasen. Dette begynner det å haste med... Hvorfor det haster når det er to og en halv uke igjen til selve dagen? Jo, fordi førstkommende onsdag får jeg oppgitt tittel til prøveforelesningen min, som er en 45 minutters forlesning jeg må gi på morgenen den dagen jeg skal disputere. Denne må være godkjent før jeg får lov til å forsvare avhandlingen, og jeg får altså ikke et lite hint en gang om hva jeg skal snakke om før onsdag. Dermed bør jeg være ferdig med aboslutt alt annet før onsdag!

Disputasen er forresten en offentlig tilstelning, så det er fritt frem for den som vil å komme. Jeg har laget en event på Facebook HER.

(...og disputasskoene er selvsagt klare)

1

 

Nå som Anders er borte er plutselig planlegging enda viktigere enn vanlig. Heldigvis har Alexandra blitt så stor nå (hun fylte jo 7 for bare noen uker siden) at hun feks går hjem alene - noe som gjør hverdagen enklere for meg, siden jeg slipper den stressende følelsen man får når man står på jobb, er midt i en spennende og viktig samtale, ser på klokken, og bare shiiit, jeg skulle ha dratt for 5 minutter siden for å være sikker på å rekke frem til AKS før det stenger...! Men planlegging må uansett til, og det er jo ikke som om jeg har mindre å gjøre nå som disputasen nærmer seg (jeg har laget et eget event for den HER). Denne uken skal og må jeg:

♥ intervjues til Titan (uio.no) 

♥ sende fra meg artikkel 2 til medforfattere (jeg bare MÅ få det ut nå - dette har tatt så lang tid at det begynner å bli latterlig...) 

♥ i et spennende møte hos Google 

♥ rette opp kommentarene fra komiteen i avhandlingen

♥ ordne med logo for det nye senteret for fremragende utdanning som vi har fått - Centre for Computing in Science Education (CCSE)

♥ til Trondheim og holde foredrag på PhD-party; det blir utrolig hyggelig, og jeg bare håper så inderlig at jeg får flere av jentene som kommer dit til å tenke at det kunne vært veldig kult å velge å ta en PhD!

♥ møte en jente som hørte meg holde foredrag da jeg var i Mo i Rana - hun har vinterferie fra skolen, og kommer på besøk til meg på Blindern, og det blir så kos

♥ skrive ferdig tekst for Tidsskrift for den Norske Legeforening

♥ skrive ferdig utkast til en annen tekst jeg skal skrive

♥ lage utkast for PhD/disputas-foredraget mitt

♥  søke jobb

♥ sende inn skjemaer og bilde til Instituttet (jeg kommer til å gå for en av selfiene - jeg bare MÅ)

♥ dra på forelesninger og fortelle studentene at de burde søke om sommerjobb på Fysisk Institutt (de kan være med å jobbe med forskning!)

Jeg tror egentlig dette er mer enn nok for hele uken, for i tillegg så kommer jo alle ting som tar tid, som mail, telefoner, osv osv...jobb, liksom.

// bilde fra KK om flinke piker - jeg vil gjerne være flink pike/dame/menneske


Forresten, det er lov å si man er stolt, sant? Vel, jeg sier det: Jeg er stolt over ting jeg har blitt bedt om å gjøre (og trooor jeg har gjennomført bra), som liksom ikke er innenfor kjernekompetansen min - altså fysikk generelt og kjernefysikk spesielt. Jeg er for eksempel stolt over å ha blitt bedt som å skrive for Sykepleien, holde tale under årsmiddagen til NHO, holde foredrag for CISCO sitt arrangement "Women of Impact" om halvannen uke; og nå er det altså Tidsskrift for den Norske Legeforeningen. Jeg elsker å få lov til å ha en stemme, gjennom foredrag og tekster - det føles veldig meningsfylt og gøy! Selv om disse tingene selvsagt tar en god del tid, og jeg kanskje må bli flinkere til å begrense meg litt innimellom...heldigvis er de to siste ukene før disputas holdt hellige, og etter disputasen er det påske, så jeg får litt hviletid før det er nye prosjekter som står for tur.

Uansett, planlegging og lister er alfa omega. God, ny uke, alle!

 

 

 

I dag er det onsdag den 22. februar. Det betyr at det er nøyaktig 5 uker til jeg skal forsvare doktorgraden min (disputere). Og det er 3 uker til et lite (2 ukers) forberedelseshelvete begynner - når jeg får prøveforelesningstemaet mitt. Prøveforelesningen kan i prinisppet handle om hva som helst; veileder-Sunniva erter med gravitational waves (jeg håper det ikke blir en realitet), mens jeg selv virkelig ønsker meg noe innen medisinske anvendelser av stråling (♥♥♥). Vel vel, vi får bare se; det temaet jeg får er det jeg får, og det må jeg bare deale med, men de to siste ukene før disputas blir altså ikke gode...

I går var det 5 uker siden jeg leverte avhandlingen, og 3 uker siden Anders dro. Det virker som han har vært borte MYE lengre, men vi er ikke halvveis ennå, en gang... Til lørdag er det 3 uker til han kommer hjem.

Jeg savner Anders, og liker absolutt ikke denne delen av forsker-livet: Der én er ute på reise, og den andre er igjen hjemme :/ Men jeg har selvsagt nok å henge fingrene i: Akkurat nå går det i å ordne figurer, som har det med å bare aldri bli bra nok. Det er alltid et eller annet jeg glemmer, seriøst. Alltid.

Anyways: DISPUTASEN BLIR DEN 29. MARS!

 


De fine bildne under er tatt av Ola Gamst Sæther, i forbindelse med saken til Uniforum om at det vanligvis tar svært lang tid fra avhandlingen er levert inn til institutt/fakultet, til man får lov til å forvsare den. Vel, jeg tror kanskje jeg (min sak) blir et eksempel på hvor fort det faktisk kan gå: 2.5 måneder fra innlevering til disputas - det er jo helt fantastisk!

Ja, jeg gestikulerer ganske mye med hendene mine - haha!

 

5

 

I går hadde jeg en veldig god start på dagen: Jeg våknet opp sånn ca ni (som jeg gjerne gjør i helgene), og plukket opp mobilen for å se hva som har skjedd ila tiden jeg har sovet. Etter å ha gjort unna obligatorisk FB-scrolling pleier jeg å sjekke mailen, og der lå det en veldig hyggelig melding i innboksen. Komiteen anbefaler nemlig at avhandlingen min skal forsvares: altså de godkjenner den, og nå er jeg et sjumilssteg nærmere PhD-graden! (Den er godkjent med såkalt "minor revisions", som betyr at de har en liste med småting de vil jeg skal fikse opp i, men ikke av en sånn alvorlighetsgrad at jeg fåt noe ekstra tid til å gjøre dette, eller at de vil se oppgaven igjen. Egentlig ser jeg på dette som en fantastisk service, der tre flinke forskere har korrekturlest teksten min, og funnet alle småfeil som jeg nå får muligheten til å fikse ♥)

Etter denne hyggelige beskjeden passet det veldig godt at jeg hadde avtalt å møte Lise, og vi dro sammen på disputassko-jakt. Som nevnt i dette innlegget så har Louboutin-sko stått høyt på ønskelisten lenge, og i går skulle drømmen bli virkelighet.

Vi satte kursen mot Kamikaze, som jeg trodde var eneste forhandler av Christian Louboutin i Oslo, men det ble en ganske stor skuffelse: De hadde ikke sko i min størrelse, og var særdeles lite behjelpelige (dere vet scenen i "Pretty Woman" der Julia Roberts skal handle nye klær? Vel, ca sånn følte jeg meg inne på Kamikaze - som et slags utskudd med alt for store føtter, og med ca null interesse fra betjeningen for å hjelpe meg å få tak i det jeg ønsket meg...). Det eneste fornuftige jeg omsider fikk ut av turen hit var at jeg fikk vite at Vincci har åpnet i Oslo (i Akersgaten, der Louis Vuitton lå før), så Lise og jeg satte dermed kursen dit istedetfor (jeg kjeftet og smalt stort sett hel veien nedover, for jeg var så utrolig skuffet over besøket på Kamikaze). Besøket på Vincci ble derimot helt motsatt: Her var servicen 100%, og jeg gikk ut derfra meget glad og fornøyd med mine aller første Louboutins. Det ble til slutt Pigalle med 10 cm hæler - jeg skal tross alt kunne stå rett opp og ned med disse på bena i kanskje 4 timer, samtidig som jeg konsenterer meg om kjernefysikk 😉

Jeg krysser naturlig nok fingrene for at disputasdagen all in all skal bli en god opplevelse, og at jeg senere kan tenke at søren heller, jeg gjorde det! når jeg bruker Louboutinsene. (Ja, jeg er ganske klar over at det sikkert kommer til å være flere øyeblikk som kommer til å være ubehagelige den dagen *prøveråikketenkepådet*). Forøvrig tviler jeg på at jeg kommer til å sette føttene innenfor dørstokken til Kamikaze igjen, og jeg vet definitivt hvor jeg kommer til å anbefale andre å gå dersom de skal kjøpe Louboutins, for å si det sånn...

Forresten, er det noen som har forslag til hvor jeg kan ha dipsutasmiddag/feiring når jeg er ferdig den dagen? Jeg er liksom helt grønn på den fronten akkurat nå, og så er det jo plutselig ikke lenge til - så må jo få ordent denne delen og. Jeg har ikke bestemt meg for nivå av fancyhet ennå, så alle forslag er egentlig potensielt gode 🙂

3

 

Hei fredag!

I dag er det nøyaktig en måned siden jeg leverte avhandlingen min, og det har vært deilig å ikke tenke så veldig mye på det arbeidet på en stund. Altså, annet enn at jeg har tenkt en del over at jeg faktisk har levert... Men nå kan jeg nesten ikke la det "ligge" lenger - jeg kan for det første ikke la meg selv glemme hva det er jeg har skrevet om, og for det andre er det en del artikler som jeg refererer til som jeg bør lese om igjen, og dessuten så må jeg lese igjennom mine egne artikler, NØYE.

Min foreløpige leseliste (jeg orker ikke lage den FOR lang, for da blir jeg bare demotivert - det kommer nok til å være mer jeg skal pløye meg igjennom etterhvert som ukene går nå), ser slik ut, i litt tilfeldig rekkefølge:

  1. Validity of the generalized Brink-Axel hypothesis in neptunium-238
  2. Experimental level densities of atomic nuclei
  3. Analysis of possible systematic errors in the Oslo method
  4. Extraction of level density and γ strength function from primary γ spectra
  5. The first generation of γ-rays from hot nuclei
  6. Nuclear Data for Reactor Physics: Cross sections and level densities in the actinide region
  7. Minimization of actinide waste by multi-recycling of thoriated fuels in the EPR reactor 
  8. MURE: MCNP Utility for Reactor Evolution. Description of the methods, first applications and results

Noen av disse artiklene er rett of slett bare oppfriskning av kunnskap, mens andre må jeg jobbe en del med... Det jeg skal starte med nå, as we speak, altså, er å komme meg igjennom de tre øverste artiklene på listen. Nummer 1 og 3 er veldig vikitge, og disse må jeg forstå skikkelig, mens nummer 2 er en litt koselig oversiktsartikkel som er skrevet for "alle" - lurer på om jeg rett og slett skal ta nummer 2 aller først, som en slags hyggelig oppvarming 😉


I går var jeg i Kirkenes, og besøkte Kirkenes VGS. Der snakket jeg om kjernefysikk og forskning og sånn, og kom (som jeg nå pleier)  inn på dette med at jeg syns det er superviktig at jenter kan sørge for seg selv. Jeg lurer på om kanskje noen trodde at jeg mener å kalle jenter for golddiggere med denne kronikken (det var i alle fall mitt inntrykk fra en del kommentarer på FB etter publisering av teksten), men det er ikke det jeg egentlig prøver å si. Jeg tror nemlig at de færreste av de jentene som tenker at de trenger en mann for å kunne skaffe seg et all right hjem, og bil, osv er golddiggere; jeg tror egentlig en del kanskje bare er litt naive, og rett og slett ikke ser for seg muligheten til at man som jente selvsagt kan fikse disse tingene helt selv. Så jeg mener i alle fall ikke å kjefte, men oppfordre til å løfte blikket litt og få litt tro på seg selv og hva man faktisk kan få til her i livet - både med og uten partner, og det håper jeg i alle fall blir tydelig når jeg snakker direkte til elevene ♥

Det var forresten ikke bare jeg som snakket til elevene i går, men også Samuel Massie - og jeg må innrømme at det var faktisk skikkelig skummelt å holde foredrag etter ham; for det første var han veldig flink og entusiastisk der han sto og snakket, og i tillegg hadde han en spennende historie (hallo, liksom; han har seilt med Berserk, hva har jeg gjort sammenliknet med det?!?). Heldigvis møtte jeg tilfeldigvis noen elever som hadde vært og hørt på meg etter at jeg var ferdig (en i byen og en på flyplassen) som begge sa at de hadde likt foredraget mitt, så da får jeg bare krysse fingrene for at det ble bra...

Instamoments fra Kirkenes i går: