5

 

I går hadde jeg en veldig god start på dagen: Jeg våknet opp sånn ca ni (som jeg gjerne gjør i helgene), og plukket opp mobilen for å se hva som har skjedd ila tiden jeg har sovet. Etter å ha gjort unna obligatorisk FB-scrolling pleier jeg å sjekke mailen, og der lå det en veldig hyggelig melding i innboksen. Komiteen anbefaler nemlig at avhandlingen min skal forsvares: altså de godkjenner den, og nå er jeg et sjumilssteg nærmere PhD-graden! (Den er godkjent med såkalt "minor revisions", som betyr at de har en liste med småting de vil jeg skal fikse opp i, men ikke av en sånn alvorlighetsgrad at jeg fåt noe ekstra tid til å gjøre dette, eller at de vil se oppgaven igjen. Egentlig ser jeg på dette som en fantastisk service, der tre flinke forskere har korrekturlest teksten min, og funnet alle småfeil som jeg nå får muligheten til å fikse ♥)

Etter denne hyggelige beskjeden passet det veldig godt at jeg hadde avtalt å møte Lise, og vi dro sammen på disputassko-jakt. Som nevnt i dette innlegget så har Louboutin-sko stått høyt på ønskelisten lenge, og i går skulle drømmen bli virkelighet.

Vi satte kursen mot Kamikaze, som jeg trodde var eneste forhandler av Christian Louboutin i Oslo, men det ble en ganske stor skuffelse: De hadde ikke sko i min størrelse, og var særdeles lite behjelpelige (dere vet scenen i "Pretty Woman" der Julia Roberts skal handle nye klær? Vel, ca sånn følte jeg meg inne på Kamikaze - som et slags utskudd med alt for store føtter, og med ca null interesse fra betjeningen for å hjelpe meg å få tak i det jeg ønsket meg...). Det eneste fornuftige jeg omsider fikk ut av turen hit var at jeg fikk vite at Vincci har åpnet i Oslo (i Akersgaten, der Louis Vuitton lå før), så Lise og jeg satte dermed kursen dit istedetfor (jeg kjeftet og smalt stort sett hel veien nedover, for jeg var så utrolig skuffet over besøket på Kamikaze). Besøket på Vincci ble derimot helt motsatt: Her var servicen 100%, og jeg gikk ut derfra meget glad og fornøyd med mine aller første Louboutins. Det ble til slutt Pigalle med 10 cm hæler - jeg skal tross alt kunne stå rett opp og ned med disse på bena i kanskje 4 timer, samtidig som jeg konsenterer meg om kjernefysikk 😉

Jeg krysser naturlig nok fingrene for at disputasdagen all in all skal bli en god opplevelse, og at jeg senere kan tenke at søren heller, jeg gjorde det! når jeg bruker Louboutinsene. (Ja, jeg er ganske klar over at det sikkert kommer til å være flere øyeblikk som kommer til å være ubehagelige den dagen *prøveråikketenkepådet*). Forøvrig tviler jeg på at jeg kommer til å sette føttene innenfor dørstokken til Kamikaze igjen, og jeg vet definitivt hvor jeg kommer til å anbefale andre å gå dersom de skal kjøpe Louboutins, for å si det sånn...

Forresten, er det noen som har forslag til hvor jeg kan ha dipsutasmiddag/feiring når jeg er ferdig den dagen? Jeg er liksom helt grønn på den fronten akkurat nå, og så er det jo plutselig ikke lenge til - så må jo få ordent denne delen og. Jeg har ikke bestemt meg for nivå av fancyhet ennå, så alle forslag er egentlig potensielt gode 🙂

3

 

Hei fredag!

I dag er det nøyaktig en måned siden jeg leverte avhandlingen min, og det har vært deilig å ikke tenke så veldig mye på det arbeidet på en stund. Altså, annet enn at jeg har tenkt en del over at jeg faktisk har levert... Men nå kan jeg nesten ikke la det "ligge" lenger - jeg kan for det første ikke la meg selv glemme hva det er jeg har skrevet om, og for det andre er det en del artikler som jeg refererer til som jeg bør lese om igjen, og dessuten så må jeg lese igjennom mine egne artikler, NØYE.

Min foreløpige leseliste (jeg orker ikke lage den FOR lang, for da blir jeg bare demotivert - det kommer nok til å være mer jeg skal pløye meg igjennom etterhvert som ukene går nå), ser slik ut, i litt tilfeldig rekkefølge:

  1. Validity of the generalized Brink-Axel hypothesis in neptunium-238
  2. Experimental level densities of atomic nuclei
  3. Analysis of possible systematic errors in the Oslo method
  4. Extraction of level density and γ strength function from primary γ spectra
  5. The first generation of γ-rays from hot nuclei
  6. Nuclear Data for Reactor Physics: Cross sections and level densities in the actinide region
  7. Minimization of actinide waste by multi-recycling of thoriated fuels in the EPR reactor 
  8. MURE: MCNP Utility for Reactor Evolution. Description of the methods, first applications and results

Noen av disse artiklene er rett of slett bare oppfriskning av kunnskap, mens andre må jeg jobbe en del med... Det jeg skal starte med nå, as we speak, altså, er å komme meg igjennom de tre øverste artiklene på listen. Nummer 1 og 3 er veldig vikitge, og disse må jeg forstå skikkelig, mens nummer 2 er en litt koselig oversiktsartikkel som er skrevet for "alle" - lurer på om jeg rett og slett skal ta nummer 2 aller først, som en slags hyggelig oppvarming 😉


I går var jeg i Kirkenes, og besøkte Kirkenes VGS. Der snakket jeg om kjernefysikk og forskning og sånn, og kom (som jeg nå pleier)  inn på dette med at jeg syns det er superviktig at jenter kan sørge for seg selv. Jeg lurer på om kanskje noen trodde at jeg mener å kalle jenter for golddiggere med denne kronikken (det var i alle fall mitt inntrykk fra en del kommentarer på FB etter publisering av teksten), men det er ikke det jeg egentlig prøver å si. Jeg tror nemlig at de færreste av de jentene som tenker at de trenger en mann for å kunne skaffe seg et all right hjem, og bil, osv er golddiggere; jeg tror egentlig en del kanskje bare er litt naive, og rett og slett ikke ser for seg muligheten til at man som jente selvsagt kan fikse disse tingene helt selv. Så jeg mener i alle fall ikke å kjefte, men oppfordre til å løfte blikket litt og få litt tro på seg selv og hva man faktisk kan få til her i livet - både med og uten partner, og det håper jeg i alle fall blir tydelig når jeg snakker direkte til elevene ♥

Det var forresten ikke bare jeg som snakket til elevene i går, men også Samuel Massie - og jeg må innrømme at det var faktisk skikkelig skummelt å holde foredrag etter ham; for det første var han veldig flink og entusiastisk der han sto og snakket, og i tillegg hadde han en spennende historie (hallo, liksom; han har seilt med Berserk, hva har jeg gjort sammenliknet med det?!?). Heldigvis møtte jeg tilfeldigvis noen elever som hadde vært og hørt på meg etter at jeg var ferdig (en i byen og en på flyplassen) som begge sa at de hadde likt foredraget mitt, så da får jeg bare krysse fingrene for at det ble bra...

Instamoments fra Kirkenes i går:

 

2

Forrige gang jeg var innom her var jeg omtrent så langt nede som jeg har vært i løpet av hele denne doktorgradstiden, og jeg følte virkelig at jeg aldri ble ferdig. Da jeg kom hjem fra Blindern den dagen hikstegråt jeg, og måtte bare legge meg ned under dynen. Fine Anders visste ikke hva han skulle gjøre for meg, men dro ut og kjøpte take away thai (rød curry *nam*), cola, og en stor bukett med rosa roser, og det ble litt  bedre etter det.

Men så kom tirsdagen, og selv om jeg raskt fikk den samme følelsen da jeg møtte Sunniva (veileder) på morgenen, om at dette bare kom til å bli enda en dag der jeg ble gående i sirup, så ble jeg faktisk ferdig... Tirsdag etter lunsj printet vi oppgaven (etter litt om og men, som dere kan se hvis dere fulgte med på Facebook Live på Facebook-siden min), bandt den inn, og leverte den! Så drakk vi Champagne på kontoret, og så måtte jeg hente Alexandra på skolen og dra på balletten. Da jeg kom hjem fikk jeg en nydelig blomsterbukett på døren, og så var det kveld og dagen var over.
Det er rart, for det føles som om det skulle ha skjedd noe stort i det jeg leverte oppgaven, men det gjorde det jo ikke - jeg fikk ikke en gang noen signatur på at jeg afktisk har levert. Antiklimaks er definitivt et ord som dukker opp her jeg sitter. Ikke at det ikke føles veldig godt, altså, men jeg tror på en måte ikke på at dette er ekte, og venter liksom bare på at komiteen som skal bedømme det hele kommer til å si at dette ikke er bra nok - også plutselig så er jeg ikke ferdig, allikevel ?

Altså, for all del: Jeg er glad! Jeg har levert, og det er kjempedeilig. Og jeg er stolt over det arbeidet jeg har gjort. Det er også utrolig deilig å plutselig kunne begynne å se fremover - det tror jeg ikke jeg har gjort på en stund...

Og selv om det føles litt antiklimatisk (er det egentlig et ord?), så er det på ingen måte sånn at nå er livet mitt tomt, og at jeg ikke har noe mer å gjøre... Her er TO DO-listen min akkurat nå:

♥rydde gammelt kontor
♥rydde nåværende kontor
♥lage disputaspresentasjon (hva er det egentlig jeg har drevet med og hva er resultatene, kondensert ned til ca 25 minutter)
♥ordne i økonomi (har jeg egentlig fått tilbake penger fra Frankrike for den siste turen til Paris, og hvordan skal jeg skrive reiseregning til UiO på det resterende som ikke ble dekket fra Frankrike?)
♥svare på diverse forespørsler: mail (x3), messenger, Facebook
♥sende ut diverse referater (FAU)
♥gjøre klar andre runde med utkast til artikkel nummer 2, og sende denne til medforfattere
♥planlegge USA-tur ("bare" til LA for å besøke Anders, eller til LA og så en svipptur innom Berkeley før hjemtur igjen?) - kom nettopp på at da må jeg ha nytt sånn visum som ikke er visum...!
♥foredrag i Mo i Rana
♥Jenter og teknologi
♥NOVA-nominasjon
♥skrive!
♥ordne opp i jobbsituasjon

PS: I går var dagen derpå for selve leveringen, så i går kveld var Anders, Vibeke og jeg på Alex sushi og feiret. Dermed er det en generell dagen derpå i dag - hodet kjennes ikke heeelt 100% ? (men det er lov!)

5

Nå føles det som jeg er i en sånn drøm der du prøver å løpe, men så er det helt umulig fordi du sitter fast i noe sirupsliknende. Jeg prøver å si at "Nå er jeg ferdig", men så bare går det ikke allikevel...

Oppdatert plan for mandag 16.01.17:

våkne og drikke kaffe (på sengen - som jeg alltid får av Anders)stå opp, ordne megskrive blogginnleggdra på Blindernfinne Sunniva, og få hennes kommentarer, pluss diskutere Jons kommentarer som jeg ikke har klart å løse på egen hånd♥dra hjem fra Blindern♥sove

Det jeg gruer meg mest til er å igjen måtte svare "nei" når Alexandra entusiastisk spør meg "er du ferdig med doktorgraden din nå, mamma?".

Plan for mandag 16.01.17:

våkne og drikke kaffe (på sengen - som jeg alltid får av Anders)stå opp, ordne megskrive blogginnlegg♥dra på Blindern♥finne Sunniva, og få hennes kommentarer, pluss diskutere Jons kommentarer som jeg ikke har klart å løse på egen hånd♥gå over oppgaven fra start til slutt, og sjekk fotnoter♥lese igjennom/skriv ferdig Acknowledgements (prøv å ikke glemme noen!)♥lese over outreach-kapittelet♥finne Anders, og gå og skriv ut tre eksemplarer av avhandlingen♥ta med de innbundne utskriftene, og de to skjemaene (en "søknad" om å få levere, og en erklæring på hva som har vært teoretisk pensum ila doktorgradstiden)♥finne Christine, og gi henne avhandling ganger 3 og skjema ganger 2♥gå på kontoret og ta ut Champagnen av kjøleskapet, åpne den, helle den i glass, og drikke den♥hente Alexandra på skolen♥sove

2

Hei søndag!
Tittelen på innlegget sier egentlig kort og greit hvordan ting står til:

  1. En eller annen gang denne (eller var det forrige?) uke, gikk det opp for meg at jeg har vært arbeidsledig siden 1. januar. Men i og med at jeg er ferdig med avhandling hvert øyeblikk så er det egentlig bare aller mest spennende; jeg tror jeg heller vil sette fokuset på at jeg er arbeidssøkende, og klar for nye, (og forhåpentligvis) spennende utfordringer ? (Jeg kan nevne at jeg har flere planer, og tiden med blogging er på ingen måte over - det kan forresten hende det kommer til å bli noe mer generell skriving om teknologi her inne, og programmering er et ord som vil bli nevnt igjen... ♥)
  2. De siste ukene har vært ekstremt krevende, og nå går det på siste verset. Er sliten, ja, men så har innsatsen også båret frukter. Eller er i alle fall i ferd med å bære frukter; i morgen kan bli dagen da det hele er over! ("Over" er kanskje en overdrivelse; siden man ikke er ferdig med doktorgraden bare fordi man leverer fra seg avhandlingen, og jeg kommer nok flere ganger fremover de neste månedene til å føle meg både sliten og maktesløs etterhvert som jeg kommer til å nærme meg disputasen. Det skal også sies at akkurat nå så føler jeg liksom at opponentene kommer til å si at "hva i alle dager er dette for noe makkverk?!? Her må kandidaten ta seg sammen og skrive det aller meste på nytt" ?)
  3. På grunn av alt det arbeidet som har blitt lagt ned i doktorgraden ila den siste måneden, og spesielt tiden siden nyttår, så er målstreken rett foran meg, og det er jeg sinnsykt fornøyd med!

Det som gjenstår nå er å gå igjennom kommentarer fra begge veiledere, og å skrive Acknowledgements.
Jeg har fått fire mail med kommentarer fra veileder-Jon i løpet av dagen i dag. Jeg har ikke åpnet vedleggene hans ennå, men han skrev at han generelt syns ting var bra, så satser på at det burde være mulig å komme seg igjennom nå før leggetid (som forøvirg skal være ikke sent, for jeg har planer om å komme meg tidlig opp i morgen!). Veileder-Sunniva driver med siste gjennomlesing av hele oppgaven, fra A til Å, sånn ca nå. Krysser fingrene for at det bare er småting hun tenker jeg bare mååå fikse  i morgen... (Jeg ga henne "streng" beskjed om at jeg bare ville ha kommentarer om ting jeg absolutt MÅ gjøre; generelle "kanskje du skulle skrevet litt mer om..."-kommentarer er uaktuelt.) I morgen tidlig skal jeg møte henne, og høre hennes siste dom over resultatet av de siste 6 års arbeid.

Må innrømme at jeg egentlig har kommet over i who the fuck cares-fasen, der jeg feks sitter og ser på en setning, og så syns jeg ikke den er helt topp formulert, men så innser jeg at "who the fuck cares?!" Om jeg gjør det på den ene eller den andre måte spiller ingen rolle for det endelige produktet jeg (forhåpentligvis) leverer fra meg i morgen. Som søte Karoline på Realfagsbiblioteket sier til meg "cut the cord"; altså, man kommer til et punkt der nok er nok. Man (jeg) kan helt uten problemer drive å pusse på denne avhandlingsteksten i sikkert 6 måneder til, men hvor mye bedre kommer det til å gjøre doktorgraden min, og hva kommer det til å ha å si for min fremtid? Med tanke på feks det at jeg er arbeidsledig så er nok totalen mer positiv om jeg leverer i morgen enn om flere måneder...

Ønsker ellers alle en deilig søndagskveld, og en snart god natt ♥

7

Nå er jeg sliten.
Veldig sliten.
Dagene går i ett, og tårene sitter alt for løst.
Det er egentlig masse hyggelig om dagen; jeg hadde bursdag på lørdag (den ble feiret med å skrive avhandling), og i dag har Anders og jeg vært sammen i to år (det blir feiret med å skrive avhandling).

Det blir ikke Champagne i dag, men jeg har fremdeles et lite håp om i morgen...det er uansett begrenset hvor lenge man psykisk orker å være i innspurtsfase, for det tærer på - både meg selv og de (eller den, les: Anders) rundt meg. Heldigis så er det ikke all verden igjen, og jeg må bare satste alt og si at jeg går for gull i morgen, selv om det betyr at det kanskje blir en ny skuffelse i moregn kveld.

Jeg er lei, og jeg gleder meg enormt til å bli ferdig!

Har forresten begynt å få spørsmål om når disputasen blir, og det kan jeg dessverre ikke vite med sikkerhet ennå, siden jeg ikke har levert. Tommelfingerregelen er at det er tre måneder etter at oppgaven er levert inn, men da er det slevsagt også gitt at man ikke må gjøre endringer på oppgaven - det kan jeg jo ikke vite ennå om kommer til å skje.
Jeg kommer uansett garantert ti å holde bloggen oppdatert på dette området - jeg må bare blir ferdig med den f****** avhandlingen først ?

2

God romjul alle fine ❤
Nå er det en måned siden forrige innlegg (#dårligsamvittighet), og forklaringen er nå som før: jeg er i PhD-innspurtsboblen, og her er det så å si kun jeg som eksisterer (og de få andre tingene jeg faktisk MÅ gjøre, som feks feire jul med Alexandra).
Nå er det veeelidg kort tid til denne avhandlingen skal leveres, og med tre dager helt fri (lille julaften, julaften og første juledag) er stresset ikke akkurat mindre enn det var. Heldigvis var jeg på Blindern og møtte veileder-Sunniva i går, så nå er den siste artikkelen min endelig i ganske god shape igjen. Det vil si, god nok til at den er en sammenhengende all right tekst som kan gå inn i avhandlingen.
Jeg er også heldig som har Vibeke (aka. Mattedama) som sitter og leser elektromagnetisme, så vi er ganske så dream team om dagen - såååå mye bedre å sitte sammen med noen når du må jobbe dagen lang mens alle andre har fri og koser seg.
Men over til tittelen: Til jul fikk jeg en flaske rosa Veuve Clicquot, og den skal ikke drikkes i romjulen, eller på nyttåraften - den skal spares til den dagen jeg har levert! Og det nærmer seg, dere, selv om jeg ikke egentlig tror helt på det selv ennå. Dette er virkelig et tilfelle av "så nær, men, akk, så fjernt"... Gleder meg til akkurat den flasken skal poppes! Når den er tom skal den få gå inn i "samlingen" av tomme Champagne-flasker, sammen med den jeg drakk den dagen jeg overtok leiligheten, og den jeg drakk den dagen jeg flyttet inn - det blir fint 🙂
Vel, nå er det nesten kvelden her i Rose-slottet; jeg har pusset tenner og krøpet under dynen, og nå skal jeg bare jobbe meg raskt gjennom utkastet til konklusjonen på avhandlingen, og så må jeg se på en tale jeg skal holde nå rett over nyttår.
God natt, vi snakkes snart igjen ❤

God søndag alle fine lesere ♡
Da har jeg litt ekstra tid til å gi en lite statusoppdatering igjen; i skrivende stund sitter jeg på et hotellrom i Paris, og har "fri" frem til i morgen tidlig. ("Fri" betyr at jeg er her alene, og at jeg ikke har noen direkte avtaler før i morgen, men jeg har jo hele tiden to artikler og en avhandling som skal skrives ferdig over meg.) Denne uken (som strengt tatt begynner i morgen, selv om jeg på en måte føler den begynner i dag, siden jeg er på jobbreise nå) skal jeg nemlig delta på mitt siste eksperiment mens jeg fremdeles er doktorgradsstipendiat. Vi skal gjøre et eksperiment på plutonium-239, og studere hvordan det oppfører seg når det fisjonerer *spent*.
Det er flere (gode ?) grunner til at jeg drar til Paris denne uken: For det første så er det et spennende eksperiment, som dessuten passer veldig fint inn sammen med den siste artikkelen jeg har jobbet så mye på i det siste (den handler også blant annet om plutonium-239 som fisjonerer), for det andre så skal mange av de viktigste medforfatterne på denne artikkelen også være der denne uken så dette er en kjempeanledning til å få diskutert resultatene våre ansikt til ansikt - som er ca 1000 ganger bedre enn over mail. Denne uken blir også den siste gangen jeg får mulighet til å treffe veileder-Jon før jeg leverer fra meg avhandlingen, og her gjelder også det med at det er mye mer effektivt å snakke ansikt til ansikt enn mail/telefon/skype.
Deilig med litt tid til å bare slappe av å lese på flyet i dag - liker faktisk Sophie Elise sin bok veldig godt, og får bare mer og mer sansen for den dama!

Bor rett ved Luxembourg denne gangen; da er det enkelt å komme seg ut til labben, siden det bare er å ta ett tog (RER B) fra denne stsjonen og ut til Orsay (der labben er). Det tar ca 40 minutter med tog, men det er ingen bytter, og da liker jeg faktisk ganske godt å sitte stille og tenke, eller lese.

Speil over sengen. Mange!

Måtte ut å rusle en bitteliten tur, og skimtet plitselig Notre Dame ♡

Har vært ute og fanget snacks til hotellrommet ???

I dag er det den 27. november (vet det er mange som er opptatt av at det er 1. søndag i advent i dag, og det ville nok jeg ha vært om jeg var hjemme og ikke i innspurten på doktorgaden og, men her jeg er nå så er det ingenting som minner om noe annet enn at jeg er på et hotellrom - det kunne være når som helst på året akkurat her inne), og det betyr at hvis jeg ikke skal jobbe med doktorgrad i romjulen så er det bare 26 dager igjen.
Omg. OMG. O.M.G!
Det som gjenstår for meg å gjøre er å skrive ferdig to artikler, og å skrive avhandlingen som skal binde de tre artiklene sammen, og gi bakgrunnsinformasjon om det vi/jeg har gjort. Innrømmer lett at avhandlingen er ganske langt unna å være ferdig... Og sånn som ting ligger an akkurat nå så tror jeg at jeg kommer til å ha én artikkel som er ferdig og sendt inn til journalen der den skal publiseres (den som skal diksuteres og skrives ferdig denne uken), og én som er nesten ferdig (såkalt "to be submitted to PRC"). I tillegg har jeg én artikkel fra før (om thoriumbrensel i en lettvanssreaktor, og hvilke fordeler det kan gi).
Det er jeg som er hovedforfatter på alle disse tre artiklene, så så lenge ingen mener at kvaliteten på arbeidet ikke er god nok, så burde dette holde. Det ER så skummelt å tenke på at nå begynner det virkelig å nærme seg - på EKTE! Jeg har jobbet mot dette målet så lenge nå, og nå kan jeg snart lukte det...!

-------------------------------------------------------
"Rakettforsker og rosablogger" <-- denne dukket opp i Facebook-feeden min her om dagen, forresten, og det måtte jo bli mitt nye profilbilde ? Aner ikke om Laila Shakira er inspirert av meg, eller om det bare er en tilfeldighet - uansett så syns jeg den passer meg ganske bra, og jeg fikk meg en god latter midt oppi stive skudlre, vonde armer og tårer.

God mandag, alle!

Forrige uke lovet jeg visst Facebook Live på den fredagen som var, men det fikk jeg ikke gjennomført...tror faktisk ikke jeg skal love noe mer nå før avhandlingen er i havn - det er det arbeidet som må ha alt fokus; kanskje blir det Facebook Live (hvis jeg plutsleig har 10 ekstra minutter med overskudd en dag), kanskje ikke ?
Som tittelen på dette innlegget sier: jeg føler oftere og oftere på en panikkfølelse nå om dagen, og jeg har stressende drømmer (relatert til dataanalyse eller liknende). Hele forrige uke hadde jeg dessuten en stygg hoste, som sammen med vonde armer og en nakke som var absurd stiv gjorde at jeg nesten ikke sov - noe som heller ikke akkurat er optimalt for intens jobbing.
Heldigvis har vi hatt en veldig fin helg, med overnattingstur til Tømtehytta. En skikkelig tur i skogen har faktisk gjort veldig godt, på fysisk og mentalt, så jeg føler meg i skrivende stund klar for en ny, tøff uke. Med tanke på at fredagen ble avsluttet med hjertebank, og en vond følelse av at jeg hadde gjort en grov feil i arbeidet som 2/3 av doktorgraden hviler på, så er det ikke verst at nakken er betydelig mindre stiv enn før helgen...? (Skikkelig hvile av hodet har også gjort at jeg har innsett at jeg ikke har gjort en feil, og at jeg har lært en god del - jeg har dessuten et par ekstra setninger som må inn i siste artikkel på diskusjonsdelen, og dét er det ikke noe galt med!)
Neste søndag reiser jeg til Paris, for å delta på mitt siste eksperiment som doktorgradsstipendiat (kanskje det blir siste gang jeg reiser for å være med på eksperiment punktum...jeg kommer jo sikkert til å være med når det er spennende eksperimenter her på labben i Oslo, men jeg kommer jo ikke til å ha penger til å reise til andre steder etter desember). Vi skal studere fisjon av plutonium-239, og det passer veldig godt inn sammen med den siste artikkelen jeg (vi) jobber med, som vi skal sende inn til journalen innen fredag 2. desember *iiiik*
Dette blir også siste gang jeg møter veileder-Jon innen jeg leverer avhandlingen, så det er en del ting som MÅ bli ferdige ila denne uken:
- utkast av avhandling (i alle fall introduksjon, overgangskapittelet mellom grunnleggende eksperimenter og fullskala reaktorsimuleringer, resultatdelen om fisjon, og resultatdelen om thoriumbaserte reaktorer)
- lage nye figurer til artikkel 3
- send teksten til artikkel 3 til alle medforfattere (som jeg kommer til å møte neste uke, på labben i Paris) i god tid innen helgen (!)
- få inn alle kommentarer til artikkel 2...(fordi det bare generelt begynner å haste)
- bestille fly og hotell til Paris
Så da er det bare å sette i gang. God uke til alle ♥♥♥