3

God kveld søte, håper alle har hatt en super grunnlovsjubileumshelg!

Ok, spørsmål: Hva passer vel bedre på en søndags kveld enn en oppskrift på gull??? Fikk nemlig en kommentar her på bloggen for et par dager siden, om jeg ikke kunne skrive litt mer om kjernefysikk - og selv om jeg syns jeg skriver om forskjellige sider av kjernefysikk hele tiden, så tenkte jeg da får jeg vel prøve å følge dette ønsket, da; så her kommer litt "ekte" kjernefysikk:

Rutherford fant jo ut at innerst inne i hjertet av atomet ligger atomkjernen, da han gjorde sitt superberømte "gullfolieeksperiment" <3<3<3 - der han skjøt med alfapartikler på folie laget av gull. Til sin ekstreme overraskelse så oppdaget han at selv om de aller fleste alfapartiklene bare gikk rett gjennom gullet, så var det noen få som kom rett tilbake der de kom fra. Dette høres jo kanskje ikke så sykt ut, men det blir virkelig som om du tar en pistol og skyter på en rosinbolle, og så plutselig kommer noen av kulene rett tilbake til deg selv...! Da skjønner du jo at det må være et eller annet inne i den rosinbollen som ikke er bolle, og ikke rosiner - noe veldig hardt, som faktisk får kulen til å sprette tilbake 🙂
Etterhvert så fant de jo også ut hva atomkjernen er; at den er satt sammen av protoner og nøytroner, og at antallet protoner er det som bestemmer hva slags stoff du har: feks så er det hydrogen hvis du har et atom med bare ett proton, også er det uran hvis du har et stoff med 92 protoner, også er det gull hvis du har et stoff med 79 protoner. Antallet med nøytroner kan variere ganske mye, og de har ingenting å si for hvilket stoff det er du har (men det har noe å si for om stoffet feks er radioaktivt eller ikke, og hva slags stråling det evt sender fra seg hvis det er radioaktivt 😉 ).
Rutherford hadde jo allerede gull, men kan man lage det? 
Jeg har alltid hørt at alkymistene prøvde å lage gull, og at de aldri fikk det til, og at det er umulig. Men det er jo helt feil! Hvis man er kjernefysiker så kan man faktisk lage gull 🙂 For man må jo "bare" få til å sette sammen 79 protoner, så har man gull <3 En måte å gjøre dette på er feks å ta litt platinum, som har 78 protoner i atomkjernen sin, og så skyte på dette med protoner - for da vil nemlig noen av disse protonene bli fanget opp av platinumkjernene, og da sitter man jo med 78 protoner (fra platinum) + 1 proton (fra protonstrålen din, som du feks kanskje har laget med verdens søteste syklotron på syklotronlaboratoriet i Oslo) = 79 = gull!!!
Du lager riktignok gull atom for atom, så det er kanskje ikke akkurat noe å tjene seg rik på, liksom - men du har i alle fall gjort det - og det er dermed feil at man ikke kan lage gull. Faktisk kan man lage alle mulige stoffer, for oppskriften er jo enkel: sett sammen riktig antall protoner 😀 Rop ut hvis det er noen andre stoffer dere vil vite litt mer om, da!
------------------------
Nå er det kvelden, og egentlig alt for sent, i Rose-slottet; hadde en superkos dag i går, med kanskje litt for mye musserende, og dermed litt for sen start på dagen i dag...målet for morgendagen er å komme meg opp klokken halv seks, slik at jeg er på ELIXIA når det åpner klokken kvart over seks - wish me luck 😉 Etter en forhåpentligvis vellykket gjennomføring av en morgentreningsøkt er det opp på Gardermoen og møte i Ludvigsen-utvalget, så det blir en lang dag i morgen. God natt!

1

Året og 30-årene har vært ganske bra så langt...For det første så har jeg årets første kronikk på trykk i Aftenposten i dag (tror ikke den er på nett ennå, men poster teksten her i morgen hvis den ikke kommer på nett), og for den andre så kunne jeg "våkne opp til" til den herligste tweeten på bussen i dag - tusen takk for så gode ord, Marie Pettersen ♥♥♥


Hvis jeg kan være, eller er, et forbilde/inspirasjon for noen syns jeg det er intet mindre enn fantastisk!

Har fått noen hyggelgie kommenater på Twitter for kronikken min óg, da, og det setter jeg alltid veldig stor pris på. Vet ikke helt hvorfor, men følte meg veldig nervøs for den kronikken jeg har i dag - da er det selvsagt ekstra hyggelig med positive tilbakemelsinger 🙂


Må nesten bare innrømme at det er alt for lenge siden jeg har oppdatert "Fysikk *smelt*"-fanen...såpass at jeg nesten har vurdert å fjerne den; men det korrekte svaret er selvsagt at jeg må få fikset den. Det får vel skje en gang etter at jeg har fått ordnet med en "English"-fane, det, da 😛

Ellers var gårsdagen rolig og fin, og veldig hyggelig (omsider; signalfeil på t-banen gjorde at vi ble en time forsinket til mamma og pappa *oppgitt*). Hos mamma og pappa vanket det cava, deilig mat og kake, pluss gaver, selvsagt 😉 Og verdens beste Alexandra hadde laget krone til meg i barnehagen i går - hun hadde visst så å si ikke snakket om noe annet enn at jeg hadde bursdag *smelt*.


Fikk jo veldig mange hyggelige gratulasjoner på Facebook i går (ja, jeg må innrømme at bursdag i sosiale medier jammen er utrolig stas), og noen var mer kreative enn andre...en ønsket meg nemlig "Gratulerer med nytt Atomnummer", og siden Atomnummer er det samme som antall protoner i atomkjernen, og antall protoner i atomkjernen er det som betemmer hva slags grunnstoff man har; så kan jo ikke det bety noe annet enn at jeg har transformert fra ett grunnstoff til et annet(?) Hvis det da er sånn at jeg var atomnummer 29, og nå er atomnummer 30, betyr det at for to dager siden var jeg kobber (atomnummer 29 = 29 protoner i atomkjernen), mens nå er jeg sink (atomnummer 30 = 30 protoner i kjernen). Lurer på om dette har skjedd ved at jeg har blitt truffet av nøytroner som har ført til beta minus-henfall, eller om jeg er blitt truffet av protoner direkte - eller om det er noe helt annet...
Foreløpig er jeg ikke sikker på hva som er best av kobber og sink - det gjernstår vel kanskje å se 😉

Ja, også er det vel på tide og forandre på denne, da...;)


God søndags kveld alle fine, håper dere har hatt en fin helg! 
På meg ble det en liten tur i innflytningsfest hos søte Ida (som hadde laget hjemmelaget pesto - nam) på fredag, i går sov jeg leeenge, trente og puslet og ordnet i leligheten (Rose-slottet kommer seg mer og mer; tror jeg blir nødt til å lage en liten tour snart 😉 ) før det var overraskelsesbursdagsfeiring for Anders i Nittedal, og i dag hard en vært skikkelig slappe av-dag 😉

Tenkte bare jeg skulle vise frem den lille presentasjonen jeg holdt innledningsvis på Forskerstafetten i haugesund - rundt temaet Hav og Vann - før det er kvelden her...

Denne nettsiden (dhmo.org) er mitt nye favorittsted på nettet; her får du vite ALT det DE ikke vil at du skal få vite om det utrolig skumle stoffet dihydrogenmonoksid - altså, er dere klar over hvor skadelig dette stoffet er, og allikevel så fortsettes det å brukes omtrent overalt?!? Det er helt sykt....;)



Fra spøk til alvor: størstedelen av jordkloden er dekket av vann, og mesteparten av dette vannet er i havet - og havet kan ta. Den 11. mars 2011 ble Japan rammet av et jordskjelv som var 100 ganger kraftigere enn Haiti-jordskjelvet, og dette skjelvet trigget en enormt stor tsunami - "tusenårsbølgen". Jordskjelvet, og ikke minst tsunamien - havet - drepte mange tusen mennesker (opp mot 20 000?), men siden det slo ut Fukushima-kraftverket var det altså den delen av "Japan-ulykken" vi stort sett hørte om. Saken er den at på Fukushima var det kun 4 som døde, og 2 av disse ble av bølgen (de to andre døde ikke pga radioaktivitet/stråling).


Vannmolekylet består jo av to hydrogenatomer og ett oksygenatom (jeg syns det er utrolig kult at to gasser smeller sammen og danner vann - enig?). Som kjerne-/reaktorfysiker er jeg opptatt av vann som kjølevæske i et kjernekraftverk, og da har det to funksjoner: 1) å kjøle - transportere vekk varmen, og 2) å "moderere" nøytronene - dvs å bremse ned nøytronene så de får lav fart/lite energi. Det er protonene som gjør denne nedbremsingsoppgaven så bra, siden et hydrogenatom består av ett proton (med et elektron som svirrer rundt langt der ute og er negativt) så når jeg ser vann så ser jeg egentlig for det meste protoner - protonvæske, liksom 😛
Hav og vann er jo liksom hele grunnlaget for vår eksistens, da... Liker det bildet av Egypt; er liksom så utrolig tydelig hvordan det kun er rett ved Nilen at det er liv 😉 

Eendelig så er det liksom seriøst snakk om protonterapi/partikkelterapi i Norge, *klappe entusiastisk i hendene mens jeg nesten ikke klarer å sitte stille* og Dag Rune Olsen (professor i medisinsk fysikk og nyvalgt rektor ved Univeristetet i Bergen) sier det egentlig veldig fint i et innlegg i Bergensavsisen for en to måneders tid siden:

"Stråling har vært brukt i behandling av kreft i mer enn 100 år (...) strålebehandling i dag benytter gammastråler med høy energi. (...) dosen til det friske vevet setter begrensninger for hvor høye stråledoser som kan gis til kreftsvulsten."

"Protoner har den egenskap at nesten all stråledose avsettes innenfor et svært avgrenset område. Dosen til omkringliggende friskt vev blir mindre enn ved ordinær strålebehandling og åpner for strålebehandling med færre og mindre alvorlige bivirkninger. Spesielt hos barn og unge er det viktig å holde stråledosene til friskt vev så lave som mulig, men også hos voksne hvor kreftsvulsten ligger tett opp til viktige organer og vev vil protonterapi være svært nyttig."

"For at et behandlingsprinsipp skal betraktes som etablert og dokumentert må klinisk nytteverdi være vist gjennom randomiserte studier. Dette er kliniske studier hvor pasientene, i dette tilfellet, enten gis ordinære strålebehandling eller protonterapi etter loddtrekning og hvor effekten av behandlingene sammenlignes. I fagmiljøet har det vært diskutert om det er riktig å kreve slike studier ettersom det medfører at halvparten av pasientene vil måtte motta større stråledoser til friskt vev enn nødvendig. (...) det vil være umulig å avklare faktisk klinisk gevinst for pasientene og helseøkonomiske konsekvenser uten slike studier."

"Svenske helseøkonomer og kreftspesialister gjennomførte i 2005 en analyse som viser at på tross av store investeringskostnader kan protonterapi vise seg å være en god investering for samfunnet nettopp fordi utgiftene knyttet til bivirkninger kan reduseres."

Hovedpoenget er at proton- eller partikkelterapi er en bra ting, og Norge burde definitivt også tilby dette 😀 Et slikt senter bør selvsagt ligge i Oslo, hvor vi feks. har Radiumhospitalet, Rikshospitalet (hvor det også faktisk er tomteplass til å bygge et slikt senter 😀 ), masse kompetanse innen bla. partikkelfysikk, biofysikk/medisinsk fysikk, kreftspesialister, kjernefysikk, akselleratorteknologi, mest mennesker (mulige pasienter :/ ) i nærheten, lett å komme seg til osv osv...<3<3<3

PS: Uansett så må vi selvsagt ikke glemme at det aller viktigste er at vi faktisk får proton/partikkelterapi, og ikke om det blir i Oslo eller Bergen (selv om valget burde være åpenbart) - og jeg håper ikke en sånn dragkamp vil sette bremser for prosjektet :/

PPS: O <3 S <3 L <3 O <3
😉

4

God mandag fiiineste <3

I dag tenkte jeg å dele oppskriften på helt NATURLIG helium med dere, for som alle vet så er NATURLIG myyyye bedre enn KUNSTIG. Og helium er jo så fint, for hvordan skulle vi ellers kunne få pipestemme? 😉

Du trenger:

  • Hydrogen/protoner (se oppskrift her); 4 per heliumkjerne
  • En stjerne (ikke sånn stor som Justin Bieber eller Justin Timberlake, men en liten stjerne sånn som feks solen - den kan være litt mindre, eller en del større)
  • Ca 4 millioner grader (Kelvin)

Du gjør:

Egentlig gjør du ingenting, for stjernen/solen gjør jo arbeidet for deg, liksom, men altså først så må to hydrogenkjerner smelte sammen til døyterium (dvs at den ene hydrogenkjernen/protonet blir til et nøytron i prosessen, siden et døytron består av ett proton og ett nøytron). 
Dette må skje to ganger, slik at du har to døytroner.
Videre må hvert døytron absorbere ett proton/hydrogenkjerne - du har nå fått helium-3, men vi er ikke ferdige ennå, for vi vil jo ha "vanlig" helium-4 😉
Hvis du har fått til å lage to helium-3-kjerner av de to døytronene dine nå så er du klar for siste steg: de to helium-3-kjernene (som hver altså består av 2 protoner og ett nøytron) reagerer med hverandre, og i prosessen med å smelte sammen blir to protoner skjøvet ut, og du sitter igjen med en helium-4-kjerne (2 protoner og 2 nøytroner) pluss to ekstra protoner/hydrogenkjerner :DDD

Dette kalles for proton-proton chain reaction sequence <3

Lykke til!

3

En ting som er skikkelig bra er protonterapi av kreft (og at det endelig ser ut til å skje noe på protonterapi-fronten i Norge!), og til protonterapi trenger man protoner - derfor; oppskrift på protoner 😀
Du trenger:
  • 2 oppkvarker
  • 1 nedkvark

Du gjør:
Bland sammen i riktig forhold - tadaaa, du har et proton 😀
Evt så finner du jo protoner i vanlig hydrogen; da bare stripper du hydrogenatomet for elektronet sitt, så det står der nakent igjen - et ensomt proton...når jeg tenker meg om er det antageligvis lettere å gjøre dette enn å starte med kvarker 😛
NB: Du må passe på så du ikke blander og prøver deg på 1 oppkvark og 2 nedkvarker, for da får du nøytroner - og nøytroner oppfører seg på en helt annen måte i kroppen, og er ikke spesielt egnet for denne typen kreftterapi/strålebehandling...!
Er så excited over muligheten for protonterapi i Norge at jeg bare måtte lage en Sunniva-collage 😀
Protonterapi <3<3<3

5

Jeg syns alle burde tenke litt på hvor mye fysikk det er i medisin, og hvor kort medsineren på mange måter ville være uten fysikeren.
For meg ligger selvsagt kjernefysikken, og dermed nukleærmedisinen, mitt hjerte nærmest <3. Tenk at hver gang du tar et røntgenbilde så er dette kjernefysikk i praksis - så når korttenkte mennesker sier at de ikke syns vi burde drive med forskning på kjernefysikk så er dette veldig dumt og trist, egentlig...:(

Röntgen tok bilde av hånden til sin kone - det første medisinske røntgen-bildet! Fysikk + Medisin = Sant <3

Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget strålingen som på mange språk fikk hans navn i 1895, og det tok veldig kort tid fra oppdagelsen var gjort til den ble anvendt i medisinen. Tenk at før denne oppdagelsen så var eneste måte å se inn i kroppen faktisk ved å skjære opp...! Dette revolusjonerte medisinen.
Et annet eksempel jeg bare mååå dra frem er strålebehandling av kreft - og her bruker man faktisk også røntgen-stråling, men med høyere energi. I en del andre land bruker man også feks protoner til å behandle en del krefttyper, men det gjør vi ikke i Norge, enda det burde vi!!! 🙁


I går var søteste Charlotte <3 ferdig med sin foreldrepermisjon til skjønneste Kristiane, og hun tok fatt på sitt doktorgradsarbeid i medisin igjen. Hun er bare min favorittmedisiner, altså!! Gleder meg masse til vi kan ta oss kaffepauser sammen igjen, for vi er jo fysikk og medisin i skjønn forening XD

Protonene vant avstemmingen om å være den kuleste kjernepartikkelen
Ok, her er resultatet vi alle har ventet på: Vinneren av forrige ukes avstemming ble PROTONER. Så protoner "vant" med 55 mot 45% av stemmene, for det er jo selvsagt ikke protoner som er kulest - hallo, liksom?! Nøytronene de gir jo bare faen, ikke sant, også bestemmer de hvor radioaktivt et stoff er, og kulest av alt: de er ansvarlige for kjedereaksjonen i <3 ATOMKRAFTVERKET <3 eller ATOMBOMBEN.

Sorry, protoner, dere vant kanskje avstemmingen, men dere er fortsatt ikke kulest!

Smask! 

Ok, det er klart for ukens avstemming, og spørsmålet er: hva er kulest, nøytroner eller protoner? Plz svar i avstemmingen min på toppen, da, dere xD
Er det nøytrale nøytroner, whatever liksm, som er best? De bestemmer jo om atomkjernen er radioaktiv, og hva slas stråling den sender ut og sånn. Det er jo ganske tøft…
Eller er det de superhomofobe, positive protonene som er best? De bestemmer jo hva slags stoff man har, gull eller gråstein, ikke sant.
Stem stem!!!!!
 
Smask, og godt valg!

4

Mange spør meg hva en isotop egentlig er, og snill som jeg er skal jeg selvsagt gi dere oppskriften 🙂
Velg hva du vil lage, ta riktig antall protoner og bland sammen med en passe mengde nøtroner;)
Det er kun to ingredienser: <3 protoner og nøytroner <3. Hvis du ikke har nøytroner kan du lage en atomkjerne som kun består av ett proton – da har du plutselig en hydrogenkjerne. Hvis du også har et nøytron kan du lage en annen type hydrogen, som ofte kalles deuterium, og det er denne som sammen med oksygen blir til tungtvann – dere vet, som tyskerne var så innmari keene på under annen verdenskrig. Vanlig hydrogen og deuterium er begge to former for hydrogen, for begge to har bare ett proton, men siden den ene har null nøytroner og den andre har ett nøytron er de forskjellige isotoper av hydrogen 🙂
Det rosa i midten av bildet er selvsagt atomkjernen, mens de blå tingene er de negative elektronene:)
 
Nå spør du kanskje «men hva med elektroner, jeg vet det er noe elektrongreier også?!», og det er riktig, bare at elektronene ikke er inne i atomkjernen – de bare svirrer rundt og er negative, liksom – som noen skikkelig sure typer med adhd. Som kjernefysiker er jeg generelt ikke så veldig opptatt av elektronene (bortsett fra når det er snakk om betastråling), for jeg bryr meg egentlig bare om atomkjernen, hah! Litt som at det er kule folk  på skolen som det verdt å bry seg om (atomkjernen), også er det kjipe, negative folk (elektroner), men disse er det jo ikke noe poeng å ta hensyn til 😛

I naturfagstimen på skolen lærer man at atomkjernen består av protoner og nøytroner, like mange av hver. Dette husker dere kanskje? Vel, som mange andre ting man lærer på skolen så er dette FEIL!! Når man har veldig tunge atomkjerner er det ikke engang mulig å ha like mange protoner og nøytroner – da MÅ man ha flere nøytroner enn protoner ellers går det bare i stykker. Grunnen er selvsagt at protonene har pluss-ladning, så det blir som å prøve å putte masse veldig hyggelige og positive, men superhomofobe, menn tett sammen i en gruppe, hvis man ikke veier opp med masse litt sånn whatever damer så funker det ikke;)
Antall protoner bestemmer hva slags stoff man har, for eksempel hvis man tar 90 protoner får man thorium, mens hvis man tar 92 protoner får man uran. Når jeg snakker om uran-233 eller uran-235, for eksempel, så er det tallet som står bak «uran» det totale tallet på nøytroner og protoner i uran-kjernen. Så uran-235 har to nøytroner mer enn uran-233:)

Kort sagt, en isotop er en utgave av et grunnstoff, på samme måte som at hvis Marie Claire er et grunnstoff, så er Marie Claire utgave nummer 1 og Marie Claire utgave nummer 5 to forskjellige isotoper, mens Vogue feks er et annet grunnstoff – lett som en plett;)

Smask, da, dere;)