Only nine days left to christmas. No christmas shopping for me yet; I'm spending all of today and tomorrow and Thursday writing writing and writing - I. WANT. TO. GET. A. REAL. DRAFT. OF. MY. PAPER. BEFORE. CHRISTMAS. - but maybe there'll be time for some christmas preparations on Friday...:)
Some of you probably still have an exam (or two?!?) left, and to all of you: A big good luck! I'm at the University Library right now, and from the number of people here, there are obviously a lot of students that are not finished with their exams just yet.
Since it's the 15th today, there are two things from nuclear history I want to share:

1) On this day, in 2000, the reactor number 3 of the Chernobyl nuclear power plant was shut down for good. Yes, you got it right; Chernobyl wasn't closed after the accident in 1986 - the reactor number 4, where the accident happened, was of course shut down (it was completely destroyed), but the other reactors continued to operate. Reactor number 1 ran until 1997, number 2 until 1991, and number 3 until 15th of December 2000. (Read more about the shutdown of the Chernobyl NPP HERE)



2) Today is also the birthday of Henri Bequerel - the discoverer (together with Marie and Pierre Curie) of radioactivity. He got the Nobel Prize in physics for this discovery, in 1903, just five years before he died. It was just an accident that he, in 1897, actually discovered that uranium salts emit some kind of radiation - a penetrating type of radiation that could be registered on a photographic plate. Bequerel wanted to, and first thought that he was studying a type of X-rays, but the radiation that came from the uranium salts turned out to be the new phenomenon called radioactivity 🙂 (If was actually spontanious radioactivity that he discovered; radioactivity can also be induced - if a material is bombarded with for example neutrons it can become radioactive, and this discovery was done by Irène Curie and Frédéric Joliot-Cuire.





2

Today I just wanted to tell you a little bit about neutrons, and why I think they're the coolest. You know, in a way they're like a Chanel purse - classical, and never out of style 😉
speaking of Chanel: I've been thinking that I should buy a black Chanel purse as a gift for my self when I have finished my PhD, but maybe I should consider the pink one instead...?
So here are my ten reasons why I think neutrons are really cool:
  1. Neutrons have no charge
  2. They decide if an atom is stable or radioactive
  3. A single neutron can sneak its way into a nucleus and make fission <3
  4. It's an unstable particle with a half life of a little bit more than 10 minutes
  5. I sort of envision them as white dots, or tiny billiard balls...
  6. A free neutron turns into hydrogen (meaning that the neutron is actually a radioactive particle - radioactivity is just soooo fascinating 😀 )
  7. Neutrons are the "flame" in the fuel of a nuclear reactor
  8. Neutrons gives different doses (of radiation) depending on their  energy 
  9. You can make a neutron from a proton and a proton from a neutron (almost sounds like witchcraft, or something)
  10. If neutrons have the right energy, they can do quite a lot of damage - but you can just use normal water as a shield, and you're fine 😉
I just love them - neutrons are without doubt my favorite. They're fabulous ✨

Do you have a favorite particle?

-------------------------------------------------

PS: I am working on Question of the month (which is actually not a nuclear physics one this first time) - the plan was to publish it yesterday, but since I (unfortunately? 😛 ) have another job than just being a blogger, I haven't been able to finish it yet , and I'm really sorry :/ However, I'm still inside my own "limits", since I said it would come this week, and even though it's Friday, it's not the end of the week just yet 😉

2

våknet opp til en helt fantastisk nydelig Oslo-dag på lørdag <3

jeg følte egentlig aldri jeg fikk noe svar på hvorfor kjernekraft visstnok er "ett livsfarlight sätt at värma vatten"
God onsdag, og tusen takk til alle som kom og hørte på/deltok/støttet under debatten om Kraften som splitter under Norsk sakprosafestival på lørdag! 
Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det gikk, da. Jeg syns selv det gikk ganske bra (jeg er veldig lite vant til å delta i debatter), selv om jeg fikk ganske mye kortere taletid enn Åsa Moberg – kanskje fordi en del av poenget rett og slett var å promotere hennes bok. Hun kom med en del rene faktafeil, så jeg er veldig spent på å ta fatt på boken hennes – med rød penn 😉

--------------------------------------------

Vi startet med hvert vårt ti minutters innlegg, og denne gangen laget jeg et (delvis) manus. Dette er det manuset jeg satt med. Jeg snakket litt vekk fra det på slutten, så dette er ikke hele innlegget mitt direkte gjengitt, men jeg tenkte det kanskje er flere som syns det er interessant å lese:

Jeg har nok i løpet av de siste tre årene blitt sett på som en tilhenger av kjernekraft, men jeg har egentlig aldri offentlig sagt hva jeg syns om temaet. Jeg har kommet med tall, fakta, vitenskapsbasert kunnskap om temaet; for jeg er forsker, og det er også det jeg skal være her i dag. Hva jeg syns, eller føler, er irrelevant.

Jeg, i motsetning til Åsa, forstår det jeg skriver om og det vi diskuterer (denne setningen la jeg til fordi Åsa i sin innledning sa at : ”jeg forstår jo ikke det jeg skriver om”…!)

Jeg er ikke aktivist eller lobbyist. Jeg forholder meg til fakta, og tallenes tale gjør at jeg, hvis jeg skal være ærlig, og det etterstreber jeg jo absolutt å være, faktisk ikke kan fatte og begripe at man kan være opptatt av miljø(vern) – redd for global oppvarming, og å ikke  være tilhenger av kjernekraft. Når det er sagt så mener jeg ikke at kjernekraft er uten problemer. There´s no such thing as a free lunch, ikke for vindmøller eller vannkraft – ei heller for denne vannkokingen på gigaskala 😉 Riskoen for at noeskal skje – feks en ulykke – vil aldri kunne bli null. Dette gjelder selvsagt for alt, om det er kjernekraft eller vannkraft (og konsekvensene av feks en demning som brister i Kina, kan bli enorme), eller sannsynligheten for å bli alvorlig skadet eller dø når du beveger deg ute i trafikken. Så vi gjør alle, hele tiden, ”risikoanalyser”. Kjernekraft er den aller sikreste måten å produsere energi på. I “dødsfall per terrawattime produsert energi” er det ingenting som er sikrere enn kjernekraft – hvis du altså ser på alle dødsfall i en livsløpsanalyse, fra gruvedrift på uran til bygging av kraftverk til ulykker…!

Så hva om det går galt? Vi har jo sett at ulykker skjer. Før jeg sier noe om konsekvensene av en (alvorlig) ulykke må jeg bare gjøre en ting veldig klart: Et kjernkraftverk kan ALDRI eksplodere som en atombombe – sånn i tilfellet noen lurte på det. Sannsynligeheten for at akkurat dét skal skjer ér null, fordi det er fysisk umulig; som i “hvis det skulle skjedd så ville du bryte med fysikkens lover”, og det kan vi jo ikke J.

Konsekvenser av en ulykke handler ikke om stråling – selv om det er det det fokuseres på .

 

Så vil jeg si noe om stråling – dette mystiske, skumle…som vi blant annet bruker til å drepe kreftceller med. Det som skremmer her har å gjøre med biofysikk, og de biologiske effekter av ioniserende stråling, eller radioaktivitet.

Tsjernobyl. Historiens mest ironiske ulykke. Hendelsen som startet som en sikkerhetstest! 

Google “chernobyl images”, eller noe sånt, og du får mange skremmende bilder – men er det da nødvendigvis sånn at de stygge bildene du får, av feks syke mennesker med misdannelser, er pga stråling fra Tsjernobylulykken? Svaret er selvsagt nei. Alle negative ting som har skjedd i Ukraina, Hviterussland og Russland etter ulykken I 1986 er ikke pga utslipp fra Tsjernobyl.

Fakta er at under 100 mennesker døde som en direkte konsekvens av ulykken – hovedsakelig brannfolk som ble sendt inn for å slukke brannen på kraftverket. Videre har man beregnet at ulykken kan komme til å gi mellom 4-6000 ekstra kreftdødsfall, men dette er også usikkert, og kan faktisk være et for høyt estimat.

De aller fleste, både i gamle Sovjet, og ellers i Europa (feks Norge, som omtales som å ha blitt “hardt rammet”), har fått veldig lave stråledoser – så lave at det er helt umulig å se om de har noen negativ effekt eller ikke. Men hva betyr det egentlig at vi har fått lave doser? Jo, i Norge har man feks beregnet hva gjennomsnittsnordmannen vil få som dose fra Tsjernobyl totalt over 50 år etter ulykken. Denne dosen er ¼ av den stråledosen du får på en langdistanse flytur. Altså, da jeg var I Japan I vår fikk jeg pga flyturen en stråledose som var 4 ganger større enn det jeg vil få totalt pga Tsjernobyl. Dette er ikke for å skremme folk fra å fly, men for å få et perspektiv på hva disse dosene egentlig betyr – jeg regner med ingen her vurdere å ikke fly fordi man får en liten ekstra stråledeose?

Stråling er veldig naturlig– vi er feks radioaktive selv, og du får faktisk en ekstra stråledose ved å dele seng med noen kontra å sove alene – og vi blir utsatt for radioaktivitet fra bakken, og fra verdensrommet.

2

Hei fine <3

Siden det er torsdag tenkte jeg å komme med en (torsdags)anbefaling igjen - nemlig boken "Stråling og Helse" av Thormod Henriksen (Thormod Henriksen (f. 1928) er professor i biofysikk ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med dosemetri og stråleeffekter på proteiner, DNA og hormoner. I de senere år har han arbeidet med ozon og UV-stråling.)

Denne boken hadde jeg i det første kurset på Univeristetet der jeg lærte noe om radioaktivitet og stråling, nemlig FYS1010 "Miljøfysikk" (som ble forelest av professor i biofysikk, Eli Hole, som for meg var en superinspirerende foreleser!). "Stråling og Helse" tar virkelig for seg hele grunnlaget for dette med radioaktivitet og stråledoser og hvordan dette påvirker oss - og sammenlikner risiko fra stråling med andre ting man blir utsatt for og sånn.

"Til alle tider har planter, dyr og mennesker vært utsatt for ioniserende stråling. Vi lever i et miljø med kosmisk stråling fra verdensrommet og med naturlig radioaktivitet i jord, luft og mat. I tillegg bruker vi stråling til en rekke samfunnsnyttige formål innen medisin, forskning og industri. Denne boka gir et innblikk i dette fagfeltet og belyser de miljø og helsemessige konsekvenser av stråling og radioaktiv forurensning."Stråling og Helse" er en populærvitenskapelig bok som er tilrettelagt for alle med interesse for natur og miljø. Boka kan brukes på flere trinn i skolen, av politikere og av miljøvernorganisasjoner."

Under er noen utklipp fra boken - såååå masse spennende, og det aller mest fantastsiske er at hele boken fins på nett HER 😀

3

Altså, det er bare såååå sinnsyyykt mye rimsopp i skogen nå...! I dag var Alexandra, Joachim, Lise og jeg en tur ved Sognsvann for å se om vi fant noe sopp: Vi gikk typ ti minutter fra kiosken ved Sognsvann (siden vi var sammen med Alexandra, tenkte vi at det ble masete å gå for langt) - men regnet da ikke egentlig med å finne noe spiselig sopp. Vi tok feil. Vi fant. Så. Mye. (Hadde ikke vekt da vi kom hjem til Rose-slottet, men da Joachim veide den rensede soppen da han kom hjem var det 3.55 kg rimsopp, pluss 170 gram andre ting - noe ble også igjen her hos Alexandra og meg.) Vi plukket sikkert aktivt i kun en time...
Det var det også andre som gjorde, og jeg overhørte en som sa noe sånn som at "åååh, bare jeg kunne spise mye av dette, men man skal vel ikke spise mer enn et måltid i uken". Det er når jeg hører den typen utsagn at jeg blir trist 🙁 Jeg skjønte jo hva hun antageligvis siktet til - radioaktivitet i sopp; så jeg sa til henne at jeg hadde hørt hva hun sa og at hun kunne spise soppen med god samvittighet 🙂

Sånt blir jeg bare så oppgitt og irritert av - altså, ikke at hun tror, og sier det hun gjør - men at hun har fått servert informasjon som gjør at hun er redd for å spise soppen hun finner i skogen 🙁

Saken er jo den at Norge ble "hardt rammet" av nedfallet etter Tsjernobylulykken for 28 år siden, og det regnet ned stoffer som feks cesium. Cesium-137 har en halveringstid på 30 år, så det betyr jo at nå er det ca halvparten så mye cesium-137 i norsk natur som det var i 1986. Så er det også sånn at cesium tas opp i sopp, og spesielt i noen sopparter - som feks rimsopp; så det blir mer cesium (radioaktivt eller ikke radioaktivt - det spiller ingen rolle) i rimsopp enn feks kantareller. På denne måten blir soppen (både rimsopp og kantarell og andre - men rimsoppen mer enn de fleste andre) radioaktiv. Eller, dvs, mer radioaktiv enn det den allerede er, da - for den er jo radioaktiv også uten å ha tatt opp radioaktivt cesium; sånn som vi feks er radioaktive uansett hva vi har fått i oss - det er jo rett og seltt helt naturlig 😉
Uansett: for det første så var det ikke Oslo som fikk noe særlig av det nedfallet i april 1986 (det regnet ned mest over Nord-Trøndelag, Oppland og Hedmark), og for det andre så er det allikevel snakk om SMÅ mengder. Med den kunnskapen jeg har ville det faktisk ikke en gang falle med inn å tenke på at jeg ikke skulle spise rimsopp (eller at jeg måtte passe meg, og spise små mengder av det) selv om den var plukket på i Nord-Trøndelag, eller hvor det nå regnet ned mest cesium.
Seriøst: gå ut i skogen, plukk sopp og spis så mye du vil <3<3<3

7

HJÆLP!

Om tre uker drar vi til Tokyo og Japan. Jeg kan bare ikke tro det. Det er virkelig. Det har liksom bare vært en drøm, som jeg nesten ikke trodde det kom til å skje noe med, så lenge nå - men nå er billettene bestilt og barnevakt er ordnet med og alt mulig (ikke what to wear, ennå, da , men sååå lang tid i forveien planlegger jeg ikke det - jeg er ikke gal heller 😉 ). Om tre uker blir det altså SUSHI OG KJERNEKRAFT <3<3<3

Har jobbet litt med noen skriveprosjekter jeg har gående nå i det siste, og da satt jeg og bladde meg litt bakover i bloggen, og fant et innlegg fra lang tid tilbake, der jeg nettopp satt og drømte om det å dra til Japan. Og siden folk enten sikkert har glemt innlegget, eller kanskje er nye blogglesere, så syns jeg det er på tide og ta opp igjen den doseberegningen jeg gjorde da 😉

Saken er jo den at jeg har jo planer om å fly til Japan, og når man flyr så kommer man jo ganske langt opp i luften - man kommer altså nærmere verdensrommet, og når man kommer nærmere verdensrommet så får man en høyere stråledose (enn hvis jeg feks bare er på bakken 😉 )... Faktisk så er det sånn at hvis jeg flyr Oslo-Tokyo får jeg sånn ca 0.08 mSv, og det er jo bare én vei; så totalt blir det en stråledose på 0.16 mSv på å fly fram og tilbake (og jeg må jo liksom tilbake - har jo ikke tenkt å flytte til Tokyo heller). Det er jo fire ganger mer enn gjennomsnittsdosen jeg får per år fra Tsjernobyl det xD (Gjennomsnittsdosen fra Tsjernobylnedfallet i Norge er altså beregnet å være 0.04 mSv per år, over 50 år.)
Forhåpentligvis så har ikke flypersonell så voldsom radiofobi som enkelte 🙂 

Jeg er mest redd for turbulens, jeg, da 😛

God kveld hjerter (eller er det kanskje mer passende å si "god natt"? :P)
I dag har jeg holdt årets første foredrag, om stråling og strålingsfobi og myter og sånn, og så er jeg visst et "talent" på dn.no (sammen med Hadia Tajik og Peder Stavnes Karlsen *stolt*).

Så var det møte med Bulldozer Film, angående Sushi og Kjernekraft (I have some writing to do...:P), og det har egentlig gått ganske slag i slag. Innså at det var meningsløst å dra opp på Blindern igjen, så da hadde jeg 15 minutter til rådighet som jeg brukte på Lakkbar på Glassmagasinet - fargen falt selvsagt på rosa, og da jeg kom på ELIXIA rett etter åtte innså jeg at fargen matchet skoene mine helt perfekt *rosalykke* 

Så er et over til dagens hovedtema; nemlig "Stråling og kreft og forskning og sånn, del 2", og i dag handler det om den radioaktive gassen radon (del 1, mer generell om stråling og kreft kan du lese HER

"Norge praktiserer i dag de strengeste retningslinjer med hensyn til radon i hus. Her settes grensen til 100 Bq/kubikkmeter luft. Deretter følger USA med 148 Bq/kubikkmeter luft, mens de fleste andre land har et mer avslappet forhold.

Vi vet at store radonmengder, slik man fant i gamle gruver har ført til lungekreft. Det er i tråd med at store stråledoser kan gi kreft. Men de radonmengder man finner i de aller fleste hus, er bare en liten brøkdel av det man finner i gruver; det gir små stråledoser og det er derfor tvilsomt om det har noen negativ betydning for oss som bor der. (Forskning med hunder viser en positiv effekt for radonmengder opp til 1000 Bq/kubikkmeter.)

(...)

Når det gjelder lungekreft er det røyking som er den "store, stygge ulven". Strålevernet, Helsedepartementet og et 50-talls firmaer som måler og tilbyr tiltak mot radon, hevder at ca 300 nordmenn dør av lungekreft forårsaket av radon hvert år. Tallet er tatt ut fra en modell som Strålevernet bruker. Den sier at store doser gir økt risiko for kreft (noe vi er enige om) og at små doser gir en tilsvarende mindre risiko for kreft (noe ny forskning ikke støtter). Vi hevder derfor at de retningslinjene som nå praktiseres er dyre for samfunnet og skaper ubegrunnet frykt og engstelse for stråling. "

- Thormod Henriksen (professor emeritus i biofysikk)
--------------------------- 

DN-saken kan du lese HER, og det er to ting jeg skal bli flinkere på, som ikke kom med i denne saken (fordi jeg bare ikke kom på det da jeg snakket med journalisten; jeg sto nemlig utenfor labben i Orsay/Paris, og hadde veldig dårlig kontakt, og var litt stresset siden jeg egentlig skulle være inne og på vakt): 1) jeg må få ting unna - gjøre den reiseregningen med én gang (jepp, jeg gjorde den i går, altså første dagen tilbake på kontoret etter Paris), eller sjekke kalenderen og svare på den forespørselen når jeg faktisk leser mailen, feks... Og 2) jeg skal nyte! Da tenker jeg spesielt på de ukene jeg er med Alexandra - jeg vil være flinkere til å være skikkelig til stede, kose meg, og lade batteriene - så tror jeg at jeg kan yte bedre de ukene jeg ikke har Alexandra óg 😉 Ikke fordet; jeg er ikke så verst på å nyte nå heller - elsker feks å starte dagen med en cortado (ja, jeg har gått fra latte til cappuccino til cortado - ble bare for mye melk, altså) på Café Ro  ♥♥♥ Disse to punktene har jeg til og med skrevet ned på postit-lapper som jeg har hengt over skjermene mine på kontoret #jegelskerlister 😛

3

Goood mandag alle <3
Jeg er tilbake i Oslo igjen (rakk akkurat flyet fra København til Oslo på vei hjem på lørdag, og var faktisk imponert over at baggasjen også kom med det samme flyet 😀 *joy*), og her står en travel uke for tur: Det blir to foredrag denne uken; ett i Oslo, for Tekna Seniorteknologene, og ett i Trondheim for NABLA (studenter), det blir dataanalyse, "photo session", muligens fire mediaopptredener (garantert så kan dere høre meg på P13 fredag morgen, men det blir antageligvis også en større sak i Morgenbladet, noe på DN Talent på nett, og A-magasinets "Tenkeboksen"), dessuten MÅ jeg trene (var superflink og startet denne uken med en kort økt på ELIXIA klokken 06:45 denne morgenen *klapp på skulderen*), og Alexandra og jeg skal ut og shoppe bursdagsinvitasjoner til, vel, bursdagen hennes ;

--------------------------------
Jeg tenkte å dele en tekst som professor emeritus (biofysikk) Thormod Henriksen har skrevet; om hvorvidt ioniserende stråling er bra eller dårlig. For at ikke teksten skal bli aaaltfor lang deler jeg den opp i fire deler, der del 1 handler generelt om stråling og kreft, del 2 er mer spesifikt om radongass i hus, del 3 er om kjernekraft/ulykker, og del 4 er om radiofobi. Jeg tar heller ikke med absolutt hele teksten, men tilpasser denne til bloggen her, da <3 Håper dere liker det - jeg syns i alle fall det er på tide med noen faglige innlegg igjen, for det har dessverre blitt litt lite av det i det siste 😉
Så first things first - Kreft:

"Siden atombombene i 1945 har vi hatt den oppfatningen at ioniserende stråling er farlig. Derfor er det satt strenge grenser for hvor mye stråling som kan aksepteres. Grensene er satt ut fra den tro at absolutt all stråling er skadelig, og mange tror det ville vært best å bo et sted der det overhodet ikke var stråling. Men er det slik?

Forskning med levende celler viser at stråling ikke  bare fører til skader, men at små stråledoser faktisk kan være positive. Det er to forhold som er avgjørende:

  1. stråling setter i gang cellenes reparasjonsprosesser
  2. stråling trigger hardt skadde celler til å begå "selvmord" (apoptose)

Den viktigste langtidseffekten av stråling er kreft. Det er når det gjelder de små stråledosene uenighetene starter. Strålevernet både i Norge og internasjonalt hevder at det ikke er noen nedre grense, men at risikoen avtar proporsjonalt med dosen. Det kalles LNT-modellen (Linear and No Threshold).

Kreft skyldes at celler med skader på DNA-molekylet løper løpsk.  Hver dag dannes det DNA-skader i cellene og vi har også til enhver tid celler i kroppen med DNA-skader som kan utvikle seg til kreft. (De fleste skadene kommer fra de naturlige livsprosessene.) Vi kan si det så enkelt som at vi ville aldri kunne leve opp hvis vi ikke hadde effektive forsvarsmekanismer.  Det er blant annet to ulike mekanismer som kan stoppe eller hindre kreftutvikling:

  1. Reparasjonsprosesser. Det er en rekke forskjellige mekanismer som kan reparere DNA-skader. Vi vet at det også er muligheter for at det feilrepareres og at det likevel utvikler seg til kreft.
  2. Apoptose. Det er en forsvarsmekanisme, som hvis den først setter i gang fører til at cellen dør. Det er en selvmordsmekanisme.

Ny forskning viser at stråling i små mengder - gitt over tid (dvs. timer, evt lenger) kan "trigge" begge disse forsvarsmekansimene. Forskning på (levende) celler i laboratoriet (in vitro) viser at hvis cellene først får en liten stråledose, eller lever i et miljø med radioaktive stoffer blir de mer motstandsdyktige for senere bestråling med større doser. Det betyr at stråling i små mengder kan være bra for cellene, og for oss. En liten stråledose gitt over tid virker som en vaksinasjon mot kreft. En liten stråledose trigger cellenes forsvarsmekanismer - både reparasjon og apoptose."

...siden vi først var inne på dette med vaksiner, liksom (bildet fant jeg forresten på I Fucking Love Science på Facebook, som jeg virkelig kan anbefale å "Like")

Som vanlig så er ikke verden helt sort/hvit... 😉 

God tirsdag fineste!

Nå har jeg nettopp vært en tur nede i Ingeniørenes hus i sentrum , og holdt foredrag for Tekna Seniorteknologene om kjernekraft og thorium - superhyggelig og alltid gøy med sånne "oppdrag". Nå er det en kombinasjon av TEDx-forberedelser (ny runde med coaching i kveld, så lurt å være best mulig forberedt - også sliter jeg litt med å finne ut hva egentlig hovedpoenget med fordraget mitt skal være - selv om jeg har en god idé, da), og detektorkalibrering (ja, ting tar tid; i alle fall når man ønsker å forstå absolutt alt som skjer i prosessen til enhver tid - da må man prøve seg frem med små steg av gangen, for så sjekke hva som skjer når jeg forandrer på den parameteren kontra denne, osv - science <3 ), og etter coachingen i ettermiddag/kveld er det vel rett og slett bare å sette nesen hjem for sengen 😛
Men! Det er FRYKTELIG lenge siden jeg har hatt 10 fakta, og det er jo innmari dumt, for det er jo så mange temaer å ta av...så her kommer 10 fakta om radon - håper dere liker det 🙂

  1. Radon har forkortelsen Rn - og ikke Ra, som er radium 😉
  2. Radon er en edelgass, og den reagerer derfor ikke så lett med andre stoffer, siden den har fylt opp alle elektronskallene sine 😛
  3. Både uran og thorium er opphav til radon
  4. Halveringstiden til radon er såpass kort at den kontinuerlig må produseres fra en radioaktiv "mor" med superlang halveringstid (som både thorium og uran) - så det blir en kontinuerlig tilførsel (ellers ville vi ikke hatt noe radon-gass)
  5. Når radon kommer fra thorium kan man også kalle det for thoron - men det er fremdeles radon, altså, og bare et supersøtt kjælenavn for å liksom vise hvem som er mammaen *smelt*
  6. Siden det altså er en gass kan man puste den inn, og det kan være litt dumt siden den sender ut alfastråling, og hvis man puster den inn kommer den jo ned i lungene dine, og da får man en kilde til alfapartikler inn i lungene, og alfapartikler vil jo sette igjen all energien sin i lungeveggene, liksom, for den kommer seg jo ikke ut :/ Så da kan man tilsutt får kreft, da, hvis man puster inn veldig veldig masse 
  7. Hvis man røyker så er (den negative) effekten av radon større enn vis man ikke røyker. Og begge deler er jo dårlig for lungene, men summen av røyk + radon er faktisk større enn det den liksom skulle ha blitt (1+1=3, liksom)
  8. I Norge er det mer radon enn mange andre steder i verden, og det er med på å gjøre at bakgrunnstrålingen i Norge er litt høyere enn verdenssnittet - og det er med på å gjøre det at det faktisk hele tiden var (og er) høyere strålenivåer i feks Oslo enn det var i Tokyo på det "verste" under Fukushima-ulykken 
  9. Når radon sender ut alfapartikkelen sin blir den til polonium, Po - og dette er det samme stoffet som tok livet av Litvinenko (det burde jeg kanskje lage et eget innlegg om ?). Det som blant annet er litt kjipt med polonium er at dette ikke er en gass, men fast form, så da blir jo dette radioaktive stoffet sittende fast i lungene :/
  10. Man må ikke gå rundt å være veldig redd for radon xD

Har jeg forresten sagt at jeg elsker <3 sosiale medier? Syns sånn som dette bare er så utrolig hyggelig!

God mandag fineste!

Jeg er på plass på kontoret/lesesalen, og sitter og jobber med notater til bokprosjektet: Har en bitteliten deadline i dag ifbm dette, så bortsett fra at jeg skal fikse en reiseregning (*elsk elsk elsk*), og flytte de aller siste tingene mine opp på kontoret som jeg egentlig flyttet til i vinter, så blir det å fordype seg i de kule tingene fysikeren drev med for sånn ca 100 år siden. 
I skrivende stund sitter jeg og leser om Marie Curie.

Marie Curie må virkelig bare ha vært en tøff dame, altså; hun hevdet seg i naturvitenskapen på en tid da damer vel ikke holdt på sånt i det hele tatt omtrent - og fikk jo faktisk nobelprisen i både fysikk og kjemi *beundre*. Tror det må ha vært helt fantastsik spennede å jobbe med å finne ut av dette med radioaktivitet, som da jo var helt nytt 🙂
Her er litt om hva hun holdt på med (utgangspunktet for teksten er hentet fra fysikklæreboken Rom Stoff Tid):

I sine undersøkelser av radioaktiviteten fant Marie Curie ut at de eneste kjente grunnstoffer som viste radioaktivitet, var uran og thorium. Men fordi uranmineraler gav mye større radioaktivitet enn innholdet av uran skulle tilsi, mente hun at disse mineralene måtte inneholde andre ukjente radioaktive stoffer også. Sammen med sin mann begynte hun på et langvarig og slitsomt arbeid for å finne slike stoffer.

Under kummerlige arbeidsforhold - et forlatt, trekkfult skur - knuste, kokte og analyserte de (Marie og Pierre Curie) flere tonn med uranholdig stein. To nye radioaktive stoffer ble funnet. Først ett som ble kalt polonium (polonium var det stoffet som den tidligere russiske KGB- og FSB-agenten Litvinenko ble forgitet med, og døde av, i 2006) - etter Polen.

Etter ytterligere mange måneder med innkokinger og fellinger satt de igjen med 0.1 gram av et stoff som strålte to millioner ganger så sterkt som som den uranmalmen de hadde startet med. Dette stoffet ble kalt radium ("som stråler"). Radiumsaltet var så aktivt at det stadig holdt seg varmt, og det lyste av seg selv.

Ellers startet dagen og uken min med morgentrening - yes, helt sant, så dette må jo bare bli en bra uke - som forøvrig er Alexandra-uke; dvs korte arbeidsdager på Blindern, lesing av barnebøker, og desto mer kveldsjobbing ved vinduskarmen i Rose-slottet 😉
Sunniva før kaffe og trening over, og etter kaffe, trening og dusj under... 😛
Ha en strålende uke, da, dere; fineste leserne mine <3<3<3