10 fakta pleide å være en fast spalte her en stund, men så ble jeg liksom litt ferdig (for en stund, i alle fall). Nå sitter jeg og leser om Ellen Gleditsch sin forskning, og siden grunnstoffet radium var en viktig del av denne - og foredraget mitt på Nasjonalbiblioteket skal handle om forskningen hennes - så syns jeg det passet veldig bra å børste støv av 10 fakta igjen 🙂

  1. Radium er grunnstoff nummer 88; det betyr at det har 88 protoner i atomkjernen sin
  2. Det ble oppdaget av Curiene (Marie og Pierre Curie) i 1898, og er et radioaktivt metall
  3. Navnet "radium" betyr lysende, som forkortes til Ra, for metallet ser ut som det lyser. Det er altså ikke radium selv som lyser, men strålingen det sender ut får nitrogenatomene i luften til å lyse 😀
  4. Det fins (vi kjenner til, så langt) 33 isotoper av radium, og alle er radioaktive. Det betyr altså at de gradvis (med ganske stort tempo, egentlig) forsvinner, men allikevel fins radium i naturen... Det høres kanskje litt rart ut, men det er fordi de hele tiden blir produsert - dermed har man en likevekt der det produseres like mye radium hele tiden, som det som forsvinner
  5. Den vanligste isotopen er radium-226; den har 88 protoner (for det er det som bestemmer at det faktisk er radium, så alle radium-isotoper har 88 protoner), og 226-88 nøytroner - altså 138 stykker
  6. Halveringstiden til radium-226 er 1600 år, og det er den isotopen med desidert lengts halveringstid (hvis man ser i jordens tidsperspektiv, altså milliarder av år, så skjønner man enda bedre det som står i punkt 4; at radium forsvinner i høyt tempo)
  7. Radium-226 sender ut alfa-stråling, og blir til radon-222. Radon-222 er en gass, og er også radioaktiv. Samtidig som radium sender ut alfa-strålingen kommer det gammastråling (det skjer ikke alltid - man kan ha alfastråling uten at det kommer gammastråling - men med radium skjer det), og denne gammastrålingen ble brukt til kreftbehandling før ♥
  8. Radium kommer altså fra noe som er radioaktiv, er selv radioaktivt og blir til noe annet (som også er radioaktivt); og er del av det som heter en radioaktiv kjede. Denne kjeden starter med uran-238 (denne er også radioaktiv, og det blir gradvis mindre og mindre av den, men denne uran-isotopen har en halveringstid som er lenger enn alderen til jorden, så vi merker ikke akkurat at denne forsvinner ennå), som sender ut alfastråling og blir til thorium-234, som sender ut beta-stråling og blir til protaktinium-234, som sender ut beta-stråling og blir til uran-234, som sender ut alfa-stråling og blir til thorium-230, som sender ut alfa-stråling og blir til radium-226. Til slutt ender denne radioaktive serien opp i bly, som er veldig satbilt 🙂
  9. Radiumhospitalet heter det det heter fordi man aller først brukte radium til å behandle kreft (se punkt 7); og det var Ellen Gleditsch som fikk skaffet det første radiumet, som hun hentet i Paris, hos Marie Curie - som hun hadde jobbet sammen med i flere år
  10. Opprinnelig så målte man radioaktivitet i "curie" (i dag er det becquerel man bruker), og denne var definert fra radioaktiviteten til ett gram radium; altså 1 curie = radioaktiviteten til 1 gram radium. Dette er mye! Faktisk 37 giga-becquerel, eller altså 37 milliarder becquerel, som betyr at 37 milliarder atomer sender ut stråling hvert eneste sekund.

 


Avslutningsvis så må jeg bare igjen si hvor lykkelig jeg blir over deilig vær, og at vi kan sitte ute på balkongen rett før leggetid, og bare kose oss. I dag ville Alexandra gjerne lese her ute, og så måtte hun bare øve litt på Ja, vi elsker - også med magen 😛

God mandag fineste!

Jeg er på plass på kontoret/lesesalen, og sitter og jobber med notater til bokprosjektet: Har en bitteliten deadline i dag ifbm dette, så bortsett fra at jeg skal fikse en reiseregning (*elsk elsk elsk*), og flytte de aller siste tingene mine opp på kontoret som jeg egentlig flyttet til i vinter, så blir det å fordype seg i de kule tingene fysikeren drev med for sånn ca 100 år siden. 
I skrivende stund sitter jeg og leser om Marie Curie.

Marie Curie må virkelig bare ha vært en tøff dame, altså; hun hevdet seg i naturvitenskapen på en tid da damer vel ikke holdt på sånt i det hele tatt omtrent - og fikk jo faktisk nobelprisen i både fysikk og kjemi *beundre*. Tror det må ha vært helt fantastsik spennede å jobbe med å finne ut av dette med radioaktivitet, som da jo var helt nytt 🙂
Her er litt om hva hun holdt på med (utgangspunktet for teksten er hentet fra fysikklæreboken Rom Stoff Tid):

I sine undersøkelser av radioaktiviteten fant Marie Curie ut at de eneste kjente grunnstoffer som viste radioaktivitet, var uran og thorium. Men fordi uranmineraler gav mye større radioaktivitet enn innholdet av uran skulle tilsi, mente hun at disse mineralene måtte inneholde andre ukjente radioaktive stoffer også. Sammen med sin mann begynte hun på et langvarig og slitsomt arbeid for å finne slike stoffer.

Under kummerlige arbeidsforhold - et forlatt, trekkfult skur - knuste, kokte og analyserte de (Marie og Pierre Curie) flere tonn med uranholdig stein. To nye radioaktive stoffer ble funnet. Først ett som ble kalt polonium (polonium var det stoffet som den tidligere russiske KGB- og FSB-agenten Litvinenko ble forgitet med, og døde av, i 2006) - etter Polen.

Etter ytterligere mange måneder med innkokinger og fellinger satt de igjen med 0.1 gram av et stoff som strålte to millioner ganger så sterkt som som den uranmalmen de hadde startet med. Dette stoffet ble kalt radium ("som stråler"). Radiumsaltet var så aktivt at det stadig holdt seg varmt, og det lyste av seg selv.

Ellers startet dagen og uken min med morgentrening - yes, helt sant, så dette må jo bare bli en bra uke - som forøvrig er Alexandra-uke; dvs korte arbeidsdager på Blindern, lesing av barnebøker, og desto mer kveldsjobbing ved vinduskarmen i Rose-slottet 😉
Sunniva før kaffe og trening over, og etter kaffe, trening og dusj under... 😛
Ha en strålende uke, da, dere; fineste leserne mine <3<3<3

Hei fine!

Dagen i dag har vært en helt utrolig spennende dag, da; 21.12.2012. For det første så er det jo dagen da jorden skal gå under, og for det andre så er det nøyaktig 114 år siden Marie og Pierre Curie oppdaget det radioaktive grunnstoffet radium 😀 Den "gamle" enheten for å måle radioaktivitet heter jo (en)  Curie, og dette tilsvarer radioaktiviteten til ett gram radium-226, og det er en ganske stor enhet! I dag bruker man vanligvis Bequerel - som er en ekstremt liten enhet. 
Jeg tror jeg syns radium er litt mer spennende enn dommedag...og dessuten så der det ut til at det ikke stemte, til og med - mens radium er radioaktivt, jeg lover!

Ellers dumpet årets siste utgave av Tekna-Magasinet ned i postkassen i dag, hvor jeg er intervjuet - ganske stas avslutning på semesteret, da!
Intervjuet kan leses her 🙂

Jo, også var det Fysisk Institutts tradisjonelle Kringlefest i dag, som har markert avslutningen av høstsemesteret sånn ca siden krigen, og i år fikk jeg den store æren av å være toastmaster 😀 Her sitter jeg og instituttleder Einar Sagstuen og timer det hele - det er nemlig et ganske tight program, og ikke rom for særlig mye improvisasjon...;)

Gratulerer med (gårs)dagen alle kjære og søte lesere: i går var det akkurat 113 år siden den FABELAKTIGE Marie Curie og hennes mann, Pierre (bare eeelsker det når franskmenn har sånne klisjé-navn, altså, *fniis* 😉 ) oppdaget grunnstoffet Radium <3



(Og hvorfor skrev jeg ikke dette i går? Jo fordi alt bare var stress, og jeg måtte jobbe alt jeg hadde med veileder Jon i Paris, også var jeg ikke hjemme før klokken halv ett på natten og da var liksom ikke Markus, eller jeg, så keen på at jeg skulle sette meg ned å blogge...)
Er ikke det bare fantastisk?  Jon, som i går morgen ikke var helt i hundre, ble faktisk ca 10 hakk gladere da jeg  fortalte ham dette 🙂


Måtte bare dele det med dere, jeg xD
Førjulsklem fra Sunniva – som har dårlig samvittighet for at det har blitt så lite blogging i det siste, men det har bare vært fryktelig hektisk før jul, og nå er jeg bare glad for at det ikke var streik i Paris (som påvirket meg, ihvertfall) og at jeg kom meg hjem til jul <3 <3 <3 
PS: Madame Curie er min store heltinne, som jeg gjerne skulle ha møtt!
PPS: Er det ikke nesten litt komisk, eller ihvertfall skjebnens ironi, at Pierre Curie døde i en trafikkulykke? Altså, han jobbet med radioaktivitet på en måte som aldri i verden ville vært tillatt i dag, fordi det vil være ansett som altfor farlig - allikevel, det er skummelt å bevege seg i trafikken...;)