1

Da er foredraget på Kärnteknikdagarna gjennomført - Nuclear technology -facts, feelings, and thorium - et foredrag som var ganske så likt TEDxOslo-foredraget jeg holdt i 2013. Dette var selvsagt et ganske annet publikum (mye ingeniører og andre i kjernekraftindustrien), så jeg gikk derfor litt mer i detaljer på den delen som handlet om thorium 🙂 Så brukte jeg en god del av den tiden jeg hadde til rådighet til å snakke om hvordan man skal formidle et budskap; altså hvordan snakke om kjernekraft, og da spesielt stråling (det er jo stråling som er det "skumle" - den store, stygge, ulven). At en ovenfra-og-ned-holdning ikke er så bra, og at man må prøve å unngå den ekstremt polariserte debatten som gjerne er rundt kjernekraft; det blir litt sånn at folk enten er så ekstremt mot at ingenting hjelper, som igjen kan få tilhegenre til å bli så for at det ikke fins en eneste negativ ting med denne måten å produsere strøm på...begge deler er egentlig veldig dumt. Teknologi bør hverken demoniseres eller glorfiseres!

(Tirsdag tiiiidlig morgen: Midt i sminke- og hårprosess)

Jeg avsluttet foredraget med en oppfordring til de i salen, pluss tre spørsmål - som ikke egentlig var til publikum, men mer sånn generelle ting jeg undrer meg over:

Oppfordring:

Ikke la deg selv lure/presse til å lyve; vær ærlig, pinlig nøyaktig, og respekter publikums følelser.

Spørsmål:

  1. Hvorfor syns "vi" (samfunnet generelt) at det er ok at det er lavere sikkerhetskrav til andre energiindustrier? Så vidt jeg vet så er det ingen andre som har så ekstremt srenge krav til sikkerhet som kjernekraftbransjen...ikke at jeg vil ha lavere krav for kjernekraft, men det kan jo hende at det burde være like sttrengt overalt. En morsom fun fact om sikkerhet når det gjelder stråling er jo det at hvis Nationaltheateret T-banestasjohn hadde vært et kjernekraftverk hadde det måttet stengt på dagen, fordi strålenivået ville være høyere enn det som er tillatt for et kjernekraftverk...
  2. Hvorfor er det "greit" at andre energiindustrier ikke trenger å ta vare på avfallet de lager? I prisen for hver kilowattime produsert med kjernekraft så settes det av en viss prosentandel som må brukes til å ta vare på avfall (som blant annet skal brukes til å permanent grave ned det radioaktive avfallet - dersom man skulle ende med å gå for den idiotiske løsningen). Tenk hvis alle som brant hydrokarboner (olje, gass, eller kull) måtte betale for å ta vare på alt utslipp av CO2...
  3. Hvordan er det mulig å være bekymret for menneskeskapte klimaendringer (dominert av CO2-utlsipp) og ikke være for kjernekraft?

Jeg fikk forresten høre mye mer om Sveriges kjernekraftavfall av de jeg satt sammen med under middagen, og fikk med meg noen fun facts om størrelse på dette. Dét kan jeg fortelle mer om en annen dag, men nå må jeg løpe hjem til Alexandra, som skal på tae kwon doe-trening 🙂

2

 

I går gikk turen til Trondheim, der jeg skulle snakke for ca 150 studenter på Kjemidagen, og spise lunsj og prate med jentene (fysikk- og nanoteknologi-studenter) i Likevektsprogrammet Curie. 

Slik så gårsdagen ut i bilder, for meg:

Jeg flirer litt av at det ser ut som Alexandra er sensurert, men det er veldig hyggelig å få heia-melding fra Athenas når man skal avgårde på foredragstur, da 🙂

Selv om jeg bare skal fly innenlands liker jeg å ha goood tid - slik at jeg kan sette meg ned og slappe helt av med en kaffe, og jobbe og tenke litt før jeg flyr. Hvis jeg får den tiden jeg  ønsker får jeg liksom en litt sånn egen ro på flyplasser, faktisk.

Laptop *check*, foredragssko *check*, sminke *check*, lommebok *check*.

Doselfie. Følte bare jeg var sånn passe fornøyd med sminken...men når jeg fikk se bilder fra senere på dagen så så det allikevel greit ut. Det aller viktigste er vel uansett hva jeg sier, og ikke om leppestiften liksom var helt 100% eller ikke.

Det var flere som lurte på om øredobbene mine var dobbelhelixer i går, men det er de ikke  selv om jeg kan se at de minner. Eget innlegg med bedre bilde av disse kommer 🙂

På bussen inn til Trondheim - dagens andre latte. Selv om det var grått og vått i går så er turen fra Værnes til Trondheim inmari fin ♥

Litt misunnelig på den fine, røde bygningen til NTNUerne, altså!

De kule jentene som har startet Likevektsprogrammet Curie. Tusen takk for lunsj og prat, jenter, og lykke til videre med studiene!

Stille før stormen...

Simen hadde verdens beste foredragsgave til meg i går: En ampulle med tungtvann!

Det morsomme var at da jeg møtte Simen før foredarget i går - da han kom og fortalte at han skulle introdusere meg - ble jeg sånn det er noe kjent med deg, hvor har jeg møtt deg før? Hvorpå han svarte bekreftende på at vi hadde møttes før, og så sa han at han skulle gi meg et hint om hvor det var. Jeg tenkte selvsagt at å, nei, dette klarer jeg garantert ikke (jeg er ikke god på sånne ting), men så smalt han den ampullen med tungtvann på bordet, og da husket jeg det med en eneste gang: Du er jo guiden fra Tungtvannsmuseet på Rjukan! Som vi altså møtte da vi var på vei for å gå til Trolltunga i fjor sommer 🙂 Morsomt å møte Simen igjen på NTNU i går, da!

Når du får beskjed etter å ha snakket at du har vært med å påvirke til at noen begynner å studere fysikk...#denbestefølelsen ♥

Fine, rosa roser i foredragsgave (i tillegg til tungtvann).

Så var jeg på flyplassen igjen, på vei hjem. Samme gjelder når jeg er ferdig for dagen, og skal tilbake; jeg liker helst å ha goood tid. Og når dagens oppdrag er utført, jeg føler jeg har gitt alt, og jeg er ganske full av adrenalin, da er det så deilig å sette seg ned med et (stort) glass vin, med verdens beste samvittighet. Dessverre feilberegnet jeg tiden bittelitt, og skulle nok takket nei da de spurte om jeg ville ha det store glasset; for plutselig begynte de å boarde, og jeg måtte hive i meg nesten halve glasset. ("Kan jo ikke" la noe stå igjen 😛 )

Så ble det den beste avslutningen på en allerede vellykket dag: I det jeg skrur på mobilen når vi har kommet ned på bakken tikker det inn melding fra Toril. Hei Sweetie, Beate og jeg er på Tøyen og drikker vin - vil du bli med oss?

Selvsagt ville jeg det, og dermed gikk turen fra Gardermoen til Tøyen, før det ble kvelden en god del senere enn det jeg opprinnelig hadde planer om. Men når Girl Geeksa møtes er det bare å stille opp - litt mindre søvn er nøyaktig 100% verdt det!

De syns selvsagt også at tungtvannsampullen min var velig kul (for det er den jo bare, sånn er dét, liksom), og jeg var lettet over at jeg fikk den med meg på flyet... Det slo meg jo da jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen at noen kansje kunne reagere negativt på denne ampullen som man muligens oppfatter som noe sketchy, og som det da står tungtvann på. Hva er det folk gjerne forbinder med tungtvann? Jo, det er vel gjerne atombomber, da. Men de så faktisk ikke på den en gang, så hele dagen ble en fest, fra ende til annen 😀

 

1

 

Vi (Alexandra og jeg) har endelig kjøpt oss selfie stick!

Haha, vi er kanskje ikke akkurat trendsettere på dette området, men vi var ute for å kjøpe koffert til henne, for sommerens store ferieeventyr (USA om litt over fire uker), og mens vi var inne på Clas Ohlson lyste den fine, rosa selfie sticken, til den nette sum av 49 kroner, mot oss. Denne må vi ha til ferien, var vi begge enige om.

Første forsøk (over) kommer alltid litt brått på (det var dessuten Alexandra som tok dette), men vi fikk mer dreisen på det etterhvert...

På mandag er det altså fire uker til Alexandra og jeg setter oss på flyet til Washington D.C., der vi skal møte Anders, som allerede er der. Ja, da, han er for tiden på "Nordsjøturnus" i USA: to uker der borte, og tre uker her, og sånn kommer det til å være i alle fall frem til september. Det er egentlig L.A. han holder til når han er der på jobb, men neste gang han skal dit er det noe geier som skjer i D.C., som han må være med på, så derfor møter vi han der.

Vi skal være ca 5 dager i D.C., før vi tar toget opp til New York hvor vi også skal være ca 5 dager, før vi skal hjem igjen til (forhåpentligvis) deilig, varm, norsk sommer... Hvis noen har tips til hva vi burde gjøre i D.C. eller New York så tar jeg i mot med åpne armer ♥

Anders er tilbake fra L.A. for denne gang nå (♥) men han er i konfirmasjon, og fikk derfor ikke være med på bildet. På sommerens store tur regner jeg dog med det blir mange anledninger til å ta bilder av oss alle sammen. Selfie uten seflie stick for mer enn to personer er vel egentlig ikke velig velegnet, så det var på høy tid at dette innkjøpet ble gjort 🙂

God søndag alle fine lesere ♡
Da har jeg litt ekstra tid til å gi en lite statusoppdatering igjen; i skrivende stund sitter jeg på et hotellrom i Paris, og har "fri" frem til i morgen tidlig. ("Fri" betyr at jeg er her alene, og at jeg ikke har noen direkte avtaler før i morgen, men jeg har jo hele tiden to artikler og en avhandling som skal skrives ferdig over meg.) Denne uken (som strengt tatt begynner i morgen, selv om jeg på en måte føler den begynner i dag, siden jeg er på jobbreise nå) skal jeg nemlig delta på mitt siste eksperiment mens jeg fremdeles er doktorgradsstipendiat. Vi skal gjøre et eksperiment på plutonium-239, og studere hvordan det oppfører seg når det fisjonerer *spent*.
Det er flere (gode ?) grunner til at jeg drar til Paris denne uken: For det første så er det et spennende eksperiment, som dessuten passer veldig fint inn sammen med den siste artikkelen jeg har jobbet så mye på i det siste (den handler også blant annet om plutonium-239 som fisjonerer), for det andre så skal mange av de viktigste medforfatterne på denne artikkelen også være der denne uken så dette er en kjempeanledning til å få diskutert resultatene våre ansikt til ansikt - som er ca 1000 ganger bedre enn over mail. Denne uken blir også den siste gangen jeg får mulighet til å treffe veileder-Jon før jeg leverer fra meg avhandlingen, og her gjelder også det med at det er mye mer effektivt å snakke ansikt til ansikt enn mail/telefon/skype.
Deilig med litt tid til å bare slappe av å lese på flyet i dag - liker faktisk Sophie Elise sin bok veldig godt, og får bare mer og mer sansen for den dama!

Bor rett ved Luxembourg denne gangen; da er det enkelt å komme seg ut til labben, siden det bare er å ta ett tog (RER B) fra denne stsjonen og ut til Orsay (der labben er). Det tar ca 40 minutter med tog, men det er ingen bytter, og da liker jeg faktisk ganske godt å sitte stille og tenke, eller lese.

Speil over sengen. Mange!

Måtte ut å rusle en bitteliten tur, og skimtet plitselig Notre Dame ♡

Har vært ute og fanget snacks til hotellrommet ???

I dag er det den 27. november (vet det er mange som er opptatt av at det er 1. søndag i advent i dag, og det ville nok jeg ha vært om jeg var hjemme og ikke i innspurten på doktorgaden og, men her jeg er nå så er det ingenting som minner om noe annet enn at jeg er på et hotellrom - det kunne være når som helst på året akkurat her inne), og det betyr at hvis jeg ikke skal jobbe med doktorgrad i romjulen så er det bare 26 dager igjen.
Omg. OMG. O.M.G!
Det som gjenstår for meg å gjøre er å skrive ferdig to artikler, og å skrive avhandlingen som skal binde de tre artiklene sammen, og gi bakgrunnsinformasjon om det vi/jeg har gjort. Innrømmer lett at avhandlingen er ganske langt unna å være ferdig... Og sånn som ting ligger an akkurat nå så tror jeg at jeg kommer til å ha én artikkel som er ferdig og sendt inn til journalen der den skal publiseres (den som skal diksuteres og skrives ferdig denne uken), og én som er nesten ferdig (såkalt "to be submitted to PRC"). I tillegg har jeg én artikkel fra før (om thoriumbrensel i en lettvanssreaktor, og hvilke fordeler det kan gi).
Det er jeg som er hovedforfatter på alle disse tre artiklene, så så lenge ingen mener at kvaliteten på arbeidet ikke er god nok, så burde dette holde. Det ER så skummelt å tenke på at nå begynner det virkelig å nærme seg - på EKTE! Jeg har jobbet mot dette målet så lenge nå, og nå kan jeg snart lukte det...!

-------------------------------------------------------
"Rakettforsker og rosablogger" <-- denne dukket opp i Facebook-feeden min her om dagen, forresten, og det måtte jo bli mitt nye profilbilde ? Aner ikke om Laila Shakira er inspirert av meg, eller om det bare er en tilfeldighet - uansett så syns jeg den passer meg ganske bra, og jeg fikk meg en god latter midt oppi stive skudlre, vonde armer og tårer.

The week after Easter, just before we went on vacation, I got a very nice email. It read as follows:

Subject: ND 2016 - Decision on your abstract
Dear Mrs. Rose,
The organizers are pleased to note that your abstract ND/793 was accepted as a regular contribution to the conference. The slot allocated to your contribution is 20 minutes: 15 minutes for your presentation and 5 minutes for questions.
To confirm your attendance please complete at your earliest possible convenience your full registration for the conference at www.nd2016.eu (General Information, drop-down menu: Registration). You will be entitled to submit a regular paper for the proceedings.
Yours sincerely,
Arjan Plompen,
On behalf of the Organizing Committee

I have quite some work to do before this, but now I just definitely have to do it; so it's a good thing 🙂 The abstract I submitted for the International Conference on NUCLEAR DATA FOR SCIENCE AND TECHNOLOGY is this:


Prompt fission gamma ray emission from the (d,p)-induced fission of 233U

Prompt fission gamma-ray spectra have been measured in an experiment at the Oslo Cyclotron Laboratory (OCL), using a 12.5 MeV deuteron beam on a 233U target.Charged particles were recorded with the SiRi particle telescope, in coincidence with γ-radiation in the CACTUS γ-detector system,  and fission fragments were recorded with the NIFF PPAC-detectors .  CACTUS consists of 28 5”5” NaI(Tl) crystals,  mounted on a spherical frame;  with a total efficiency of 15%.

The (d,pf) reaction has been used as a “surrogate” reaction for the (n, f) reaction, and characteristics such as the prompt fission gamma ray spectra, and the γ multiplicity have been studied. Both characteristics have been extracted as functions of excitation energy, in the energy range 5-10 MeV, in the fissioning nucleus. The results are compared to a similar experiment from the OCL on the 239Pu isotope.

The setup enables us to study the nuclear level density and the gamma ray strength function, and these properties have also been extracted for the 234U isotope, from the same experiment. These results will also be presented.​



It will be a nice experience where I'll be presenting basically half of the results from my PhD - which is a good exercise for the thesis defence that will (hopefully) be a couple of months after this conference...
Writing this blogpost actually reminded me that I haven't registered to the conference yet - on the TODO-list! Brussels, here I come! (Ok, not yet, but in September, I'll be there 🙂 )

6

I dag må jeg nesten komme med et "antitips":
Da vi kom hjem fra Tenerife i går nærmet det seg kvelden. Vi var alle slitne etter flyturen og så frem til vår egen seng. Flyturen gikk overraskende bra og Alexandra satt rolig hele turen (bortsett fra litt virrevandring på slutten, men det er jo lov). For å komme oss hjem fra Gardermoen tenkte vi å ta taxi (vi hadde ikke spart veldig mye på å ta flytoget uansett).
Vi gikk bort til taxikøen på Gardermoen og litt smånaive (slitne!) tar den første taxien som kommer. Vi har flere ganger tatt taxi fra Gardermoen tidligere og fått den normale fastprisen som blant annet OsloTaxi har (759 på hverdager på dagen og 959 i helgene). Men denne gangen ble det ByTaxi.
Før vi i det hele tatt rekker å ta på setebeltet (også på Alexandra...) begynner han å kjøre mens Anders holder kaffekoppen min (pluss hans egen). Vi hadde ikke sagt hvor vi skulle eller noen ting. Han blir så smått irritert fordi Anders enda ikke har tatt på setebeltet (bilen piper jo og klager på det) og sier "kan du ta på deg beltet?". Anders holder jo her to kaffekopper og det er vel strengt tatt han som burde vente med å kjøre til alle har fått på seg beltene og at han vet hvor vi skal. Det virket som han med overlegg ville få turen raskt i gang ut på den enveiskjørte veien ut fra ankomstterminalen.
Etter at Anders da fikk på seg beltet sitt sa han hvor vi skulle og spurte han om hva fastprisen er. Sjåføren kunne da fortelle at det har de ikke. Han anslo at prisen ville være 1400-1500 kroner - altså 500 kroner mer enn fastprisen til OsloTaxi! Det er jo ikke ukjent for sjåføren at mange selskaper har nettopp fastpris og at kundene forventer dette. Det er noe han burde nevne. 
Sånne ting setter vi ikke spesielt pris på. Anders sa til ham at han umiddelbart skulle snu bilen og dra tilbake til flyplassen slik at vi kunne ta en taxi fra et annet selskap. Sjåføren ble smått irritert og sa "kunne dere ikke spurt om fastpris på forhånd?" - jo, det kunne vi - og det kommer vi til å gjøre fremover - men vi forventet vel egentlig at priskonkurranse burde virke som normalt. 
Anders ga taxisjåføren muligheten til å matche OsloTaxi sin pris, og vi endte med å få 1090 som fastpris - 130 kroner mer enn hva vi kunne fått hos f. eks. OsloTaxi. Det ville tross alt kostet mer å returnere til Gardermoen for å bytte taxi...
Da vi kom hjem Googlet vi "ByTaxi fastpris" og fikk denne linken som treff nummer 2: http://www.bt.no/reise/Du-blir-fladd-fra-Gardermoen-28013.html. Dette er tydeligvis strategien til ByTaxi. Jeg misliker sterkt selskaper som har som forretningsmodell å håpe på at kunden ikke legger merke til at de har blitt lurt før det er for sent...jeg vil ikke kalle det svindel, men hvor går egentlig grensen?
Jeg liker best å komme med hyggelige tips, men dette antitipset måtte jeg også dele 🙂

6

Today's Friday Facts are not really facts (they are just highly my opinion...;) ), but my list of the top ten places to visit around the world, as a nuclear/reactor physicist. I'm not sure about the order, so that's quite random (except I think to me Chernobyl really is number one - I can't believe we didn't manage to go there when we were in Kiev two years ago).

1. Chernobyl - Ukraine
2. La Hague - France
3. Sellafield - UK
4. Olympic Dam - Australia
5. Olkiluoto - Finland
6. Fukushima - Japan
7. Three Mile Island - USA
8. Los Alamos - USA
9. Hirsohima - Japan
10. CERN - Switzerland

Now you know where to go when you're planning your next vacation 😉

The only place I can cross off the list is Hirsohima. I went there when we made Sushi and Nuclear last year. It was actually quite emotional to go there - it felt a little bit like a continuous punch in the stomach, to walk around the A-bomb Dome, which they left as it was after the bombing.

So, do you agree on my list? Or should some of the places be replaced?

Finally, the video from the TEDxBergen conference is now on-line!

The subject of my talk was Could nuclear weapons save the planet? , and you can watch the entire thing here:
--------------------------------------------------------------------- 
Since I talked about how to dress as a female scientist in my last blogpost, I just have to show you a close-up of the shoes I wore. These shoes from Nelly ended up as my "statement" for this talk - which I felt that I needed, since the rest of the outfit was quite simple; just tight jeans, a loose shirt, and my hair in a bun (not the tightest, but not very messy either):
----------------------------------------------------------------------

One of the really great thing about this trip to Bergen (almost a month ago already!) - besides being allowed to give my third TEDx talk - was that Anders came and spent the weekend with me <3 There's nothing like sharing experiences like this with the one you love, and having Anders in the audience made me feel so much better and more secure than if I had been there all by myself... He was a great supprt!
perfect evening: I was dead tired after  a long day -  I do get really stressed before I'm giving a talk like this. We were thinking about either go to the after party with the rest of the people from the conference, or maybe go out in Bergen... But instead we stayed in the hotel; we took a looong bath (where we drank two bottles of Prosecco), before we ordered pizza to the room, ate it in bed and watched several episodes of the Big Bang Theory. It was just perfect <3
 

2

...or, the  University, as I also like to call it 😉 
Yes, it's actually true, the University really is like a home (or at least my second home) to me - and after one week in Berkeley, one week when Alexandra was sick with chickenpox and couldn't go to kindergarden, and one day in Stavanger, it feel fantastic to be back on track in Oslo! It's so awesome to see my (second) home full of new, and old, students again, and I feel so privileged to have a job that I can call home. Love it <3 <3 <3
So I'm just back in my (messy) office, and back with my beloved uranium (pep talk with supervisor tomorrow morning). I should really write more about what I'm working on right now - only problem is that it takes time...and I also want to share some of what I said in my speech at the University in Stavanger on Monday (very honored to be the mains speaker at the opening this year!) - maybe I have to do that tomorrow?
Anyway, it's soon bedtime here - I have to be much better at getting enough sleep, and to get up early in the mornings, which means going to bed early 😉
Here are some snap shots from the Stavanger trip 🙂
follow me on snapchat @ sunnivarose <3
Stavanger speech outfit 
 
leaving beautiful Stavanger