2

Today is a beautiful Tuesday here in Oslo, and I just have to say a little bit about the safety of a nuclear power plant! I want to share an excerpt of a text written by someone that knows more about this particular theme than I do - Gianni Petrangeli, who has written the textbook Nuclear Safety (I have highlighted some of the points):

"Is it possible to conclude that a nuclear power plant is safe and, if it is, what are the conditions which make this conclusion possible?
The answer to the first question is: 'Yes, it is possible'. 

The conditions for such a conclusion to be valid are:

  1. the plant has been built within a legal framework that provides for the regulation of nuclear activities and for the clear assignment of safety responsibilities
  2. the plant site has been chosen by a competent organization, following the stringent safety and radiation protection criteria internationally available
  3. the plant has been conceived, designed and built following the best internationally available criteria and standards important for safety and for radiation protection (with all financial means necessary to obtain an excellent result)
  4. the  whole process has been submitted to the surveillance of an independent control body, capable (as far as possible) of foreseeing the possible technical licensing problems before it's too late to solve them
  5. everyone involved in the construction, the control and the operation of the plant are permeated by a genuine safety culture
  6. everyone involved have been trained to the best professional standards with continuing professional development schemes
  7. operation is performed in connection with national and international organizations which have the aim of collecting and disseminating operating experience thoroughly and quickly
  8. the plant is operated within an industrial system with a sufficient reserve of electric power 
  9. working conditions for plant operators are conducive to solving problems, and the psychological atmosphere in the plant is marked by alacrity and by serenity at the same time"
----------------------------------------------------------------------------

When all of these nine criteria are met (I shortened some of them, so in the original text they are more comprehensive), then you can claim that a nuclear power plant is safe.

Was Chernobyl "safe"? NO, NOT AT ALL! I know for sure that Chernobyl broke the conditions, and definitely could not be concluded to be a "safe" plant.

Was Fukushima "safe"? To be honest, I'm actually not 100% sure of how well Fukushima met these 9 criteria...
The thing about the Fukushima accident was that it was caused by a "freak event" - a natural disaster that magnitude is very hard to foresee, since you can't foresee everything. If you could, none would have died from the earth quake and tsunami that hit Japan on the 11th of March 2011, but yet they did - but if you argue that since this natural disaster did happen, and therefore nuclear power isn't safe, you're really also arguing that Japan is an unsafe country to live in...
It's not like they din't foresee tsunamis on the coast of Japan, but they didn't expect them to be as big. So what if they had foreseen a 14 meter tsunami, and they were protected against that, but then a 15 meter tsunami hit them instead? Nothing is ever (100%) safe, and at some point you have to say this is as safe as it gets. Remember: it's always a piece of cake to say after something's happened that they should have done it differently...! 
But was Fukushima as safe as it gets? Maybe not. Maybe the plant site (point 2) wasn't 100% ideal, maybe the plant didn't have sufficient reserve of electric power (point 8). Can we then conclude that nuclear power isn't safe at all? No.

------------------------------------------------------------------------------

Have a fabulous, sunny day everyone! I'm going to get Alexandra in kindergarden very soon, and then we're going to get our nails done #motherdaughtertime <3


3

Hei alle fine <3 
Jeg har tidligere skrevet ganske detaljert om det som skjedde 10 mil nord for Kiev natt til 26. april 1986 - tidenes verste kjernekraftulykke (så langt unna Fukushimaulykken at det egentlig ikke er sammenliknbart engang), men jeg avsluttet posten med å si at "de faktiske konsekvensene av ulykken får jeg ta en annen gang...". Konsekvensene er jo veldig omfattende, så det får nesten bli ett punkt av gangen 😉
Kort oppsummert konkluderer bla WHO med at de direkte (biofysiske) konsekvensene av ulykken i de hardest rammede områdene, Ukraina og Hviterussland, er overraskende lave (56 dødsfall direkte fra ulykken, hovedsakelig pga STORE stråledoser, og ca 4000 ekstra kreftdødsfall som kommer til å komme)... Og, ja, jeg har faktisk vært i Kiev, Ukraina, og snakket med folk der om ulykken, bla noen som i dag jobber i området rundt reaktoren og forsker på eventuelle effekter av strålingen på ulvers DNA - "mutanter" er fremdeles ikke observert.
En ting som er litt hårreisende er at det hevdes (av enkelte) at Tsjernobyl vil gi 4/500 ekstra kreftdødsfall i Norge - og det høres jo ganske skremmende ut, ikke sant. Men, altså, hvordan kan noen vite det, liksom?
Saken er den at man bruker et begrep som kalles kollektivdose; dette går ut på at man legger sammen alle de smådosene som hvert individ i hele befolkningen har fått - så hvis feks hele Norges befolkning har fått en ekstra dose på 0.05 mSv (bittebitteliten dose) blir kollektivdosen 0.05 mSv ganget med 5 millioner = 250 Sv, eller 250 000 mSv (en KJEMPEDOSE, og garantert dødelig).
Så sier man liksom det at en stråledose på feks 1 sievert til 10 000 personer, vil gi samme antall stråleskader som 10 millisievert til en million personer, siden kollektivdosen er den samme... Jepp, dette er en slags "antagelse" som brukes innen strålevern. Greit nok tenker du kanskje, men la meg ta et litt mer håndfast eksempel:

La oss si at vi vet at dødelig dose med Paracet er 100 stykker - tar du 100 Paracet så er det helt sikkert at du dør. Men hvis 100 personer tar én Paracet hver så blir kollektivdosen av Paracet til disse 100 menneskene jo også 100 Paracet. Hvis vi skal bruke dette med kollektivdose og risiko på Paracet så betyr det at det ikke spiller noen rolle om det er én person som tar 100 Paracet, 10 personer som tar 10 Paracet, 100 personer som tar 1 Paracet eller 200 personer som tar en halv Paracet - konsekvensen blir uansett at en person dør...du merker at det er noe som skurrer, ikke sant?!?

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette Paracetkollektivdoseberegningen:  0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under noe sånt som 200 mSv eller noe (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), 
Grunnen til at man i utgangspunktet har laget et slikt begrep er egentlig ikke fordi at man tror det er helt sånn det er, men for kunne beregne risiko for YRKESUTSATTE - det er altså for planlagt bruk av stråling, og derfor er det basert på veldig veldig konservative forutsetninger.
Bruk av grensene til å "beregne" faktisk antall skader i en befolkning er faktisk faglig uakseptabelt og uetisk, men dessverre blir det gjort allikevel...Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

PS: Tallet på antallet ekstra dødsfall i Ukraina og Hviterussland er også en beregning som er gjort på samme måte som den som Norge - altså sånn Paracet-argument

8

Folk blir så forferdelig sinte  når man snakker om radioaktivitet og doser/effekter, altså...virker nesten som om man gjerne vil tviholde på sin radiofobi - fryktelig trist og dumt :/

Hovedpoenget i innlegget om lave stråledoser  var, vel, nettop lave stråledoser - og hva vi egentlig kan eller ikke kan si med sikkerhet. For å bare ha sagt det igjen: Når stråledosen kryper ned under et par hundre mSv kan vi ikke se noen (statistisk signifikant) sammenheng mellom dose og feks kreft. Dette baserer seg på studier av bla. overlevende i Japan (atombombeofre, altså), oppfølging av yrkesutsatte, Tsjernobylstudier, og andre. (For å gjøre det enkelt strålevernmessig later man som at det er en negativ sammenheng uansett hvor lav dosen er, men dette er ikke noe bevis...)

For at derer skal bli glade igjen, og ikke være redde, får dere en nuss av meg 😀

Så en kommentar til de som måtte tro at jeg er kjøpt og betalt av noen (hvem nå enn det skulle være xD ). Nei, jeg er ansatt på Fysisk Institutt, lønnen min er finansiert av DEG (skattepenger, altså). Nettop fordi det faktisk er alle dere der ute som er med på å gi meg lønn, syns jeg at jeg skylder å gi dere forskningsresultater/fagformidling tilbake!
Om jeg skulle være ansatt av industrien må jeg ha gjort en veldig dårlig jobb når jeg forhandlet fram en avtale, siden jeg ikke får lønn. På den annen side så produserer jeg jo heller ikke noe for dem, så da er det kanskje greit...:P
Ellers var det en (eller sikkert fler?) som syns jeg burde lese mer. Helt enig der, altså 😀 Jeg har lest ganske mye, men jeg skal definitivt lese mer (jeg leser og leser hver eneste dag, faktisk), men jeg kan jo ikke la være å lure på om de anonyme kommentatorene har lest så veldig mye (vitenskapelig) om dette temaet...?
Uansett; å lese er bra, og derfor vil jeg tipse alle søte lesere (både de sinte og de blide) om disse fiiine inforamsjonssidene (jada, fortsatt heftig populærvitenskapelige):

"Stråling og helse" av Thormod Henriksen, dette er en hel bok, men man må jo ikke lese hele; den er lett å bruke som et oppslagsverk og (oppdatert versjon fra 2012, på engelsk, her)
Les og lær :)))

For de av dere som faktisk har lyst til å lære enda mer så anbefaler jeg disse to, grunnleggende kursene på UiO: Miljøfysikk og Fysikk og energiressurser. Hvis man virkelig er interessert er dette kurs som kan passe for alle, selv om man ikke har fysikk-bakgrunn.
Dere har helt rett: jeg leker meg med Photo Booth på kveldsvakt igjen 😛
Peace and Luuuv <3<3<3


103

Hei superstjerner!
Jeg sitter jo og jobber med å skrive om virkningene av radioaktivitet/ioniserende stråling, og doser, og etterhvert konsekvenser av Tsjernobyl (ganske stor tema - tro meg), og da kom jeg over en artikkel som jeg bare måå tipse dere om 🙂 Tittelen er "Effekten av ioniserende stråling: Påliteligheten av risikoberegninger ved lave doser" , og er skrevet av Eli Hole (professor i biofysikk  ved UiO) for "Fra Fysikkens Verden".
Her vil jeg gi dere noen highlights, for selv om artikkelen bare er et par sider lang er det ikke alltid man har tid til å lese hele - så altså, et lite utdrag om risiko ved lave doser.
Kan jo begynne med å si at dette er jo spesielt mtp nedfall fra ulykker som Tsjernobyl  og Fukushima , og i all hovedsak så dreier det seg om lave doser. Stort sett de eneste som virkelig fikk høye doser ifbm disse ulykkene var reaktoroperatørene og redningsarbeiderne på Tsjernobylreaktoren.

Alle lever i et strålemiljø, og siden tidenes morgen har alt liv vært utsatt for kontinuerlig bestråling fra verdensrommet, fra radioaktive kilder i jord og berggrunn, samt fra radioaktive isotoper i kroppen. Bakgrunnsstrålingen i Norge er mellom 1 og 250 millisievert (mSv), med et gjennomsnitt på 4.25. 

De tre største kategoriene av undersøkelser på effekten av ioniserende stråling er oppfølging av overlevende etter atombombene i Japan, studier av yrkeseksponerte arbeidstakere, samt studier av pasientgrupper som gjennom behandling eller diagnose er blitt utsatt for ioniserende stråling. Resultatene kan oppsummeres slik:

  • det obsereveres en signifikant økning i de fleste kreftformer ved doser over 1 Sv (NB: 1 Sv = 1000 mSv 😉 ) 
  • det observeres ingen  signifikant økning av kreft ved doser under 200-500 mSv
  • ingen genetiske endringer er observert - uansett doser

Strålingsrisiko ifbm kjernekraft er et meget følelsesladet tema, og det fins undersøkelser som antyder en økning i kreftfrekvens i nærheten av enkelte kraftverk. Om dette skyldes stråling eller ikke er ikke klart; tilsvarende økning i kreftforekomst er blitt observert ved kjernekraftverk som enda ikke er i drift (og derfor ikke har noen strålingskilde!). Dødeligheten blant kjernekraftverkarbeidere som har fått ekstradoser fra 1-500 mSv er lik eller lavere enn landsgjennomsnittet...

En rapport fra Ungarn viser oversikt over fødselsdefekter for periodene før og etter Tsjernobylulykken, rapporten tar for seg antall barn født med Down's syndrom samt samlet forekomst av 15 andre fødselsdefekter. Man ser at det har vært en svak nedgang i frekvensen av de 15 medfødte defektene, men det observeres faktisk en sterk nedgang i antall barn født med Down's syndrom etter ulykken: antallet per 10 000 fødte er redusert med 17% (gjett tre ganger om dette hadde blitt slått stort opp i mediene dersom det viste seg å være en økning på 17% istedetfor...)

Alle lavdoseundersøkelser har et felles budskap: Når dosene krabber ned under noen 100 mSv, er effekten så liten at den ikke med sikkerhet kan observeres, enten effekten skulle være noe negativt, om det er ufarlig, eller om det skulle være en helsebringende effekt. Dessverre har troen på at effekten av lave doser er kjent ført til manglende dømmekraft, spesielt sammenlinet med andre risika i samfunnet (altså, både aktiv og passiv røyking tar mange tusen menneskeliv hvert år bare i Norge, liksom).

Så tilbake til Tsjernobylulykken og konsekvenser i Norge: I Norge er det altså en naturlig variasjon i bakgrunnsstrålingsdosen på flere tusen prosent (mellom 1 og 250 mSv). Nordmenn vil i ca 50 år framover motta et tillegg til denne bakgrunnsstrålingen, pga Tsjernobyl, på 0.04 mSv per år (i snitt), altså en økning på langt under 1%...

Når det gjelder påstander om at 400 nordmenn kommer til å dø pga radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl kommer det fra dette:

 0.04 mSv/år ganget med antall nordmenn (da 4 millioner) ganget med antall år (50) ganget med en såkalt risikofaktor (0.05 døde per Sv) = 400 døde i løpet av 50 år. Problemet blir jo da at det faktisk ikke er vist noen negativ effekt av doser under 200 mSv (5000 ganger mer enn det gjennomsnittsnordmannen får!), og det å skulle forutsi antall døde ut fra så små individdoser blir rett og slett meningsløst og etisk forkastelig. Dette sprer kun ubegrunnet frykt i befolkningen 🙁

Hvorfor bruker jeg en sååå gammel artikkel vil kanskje kverulanten spørre; vel, grunnen er at det er en kjempegod artikkel, som er lettlest, på norsk, ikke for lang, men vitenskapelig holder den liksom vann. Jeg kan sikkert komme tilbake med andre, ikke-populærvitenskapelige artikler senere, men da veeet jeg at færre kommer til å lese dem - og litt av poenget her er jo liksom å nå ut til så mange som mulig 😛
Håper dere likte tipset mitt! Nå skal jeg ut i det fine været med søte Gry og ta en kaffe.
Klemmer 😀

9

Altså, er det bare jeg som blir megaoppgitt over det Klassekampen skriver i dag? "Nye energiformer når ikkje opp: Kolsvart framtid". Saken handler om hvordan fornybare energikilder ikke er i nærheten av å kunne konkurrere med brenning av hydrokarboner (spesielt kull, da), og dette er jo ikke akkurat noe nytt? Men kjernekraft nevnes ikke med et ord i artikkelen, akkurat som om det er så ille at det ikke er et poeng å ha med som et alternativ engang...
Er vi virkelig keen på kullkraft istedetfor kjerenkraft?!? SERR? 
Helt kort da, så er kjernekraft en sinnsyk sikker (og selvsagt utrolig fascinerende) måte å produsere energi på, i tillegg er det et abnormt strengt rgelverk rundt det, slik at utslipp og sånn er nede på et MINIMUM:) Og med minimum mener jeg virkelig minimum: det er faktisk sånn at et kullkraftverk slipper ut mye mer radioaktive partikler til atmosfæren enn det et kjernekraftverk gjør, og et kjernekraftverk ville ha mistet lisensen sin på dagen hvis det begynte å nærme seg de mengdene radioaktivitet et kullkraftverk slipper ut.

La oss gjøre en liten risikovurdering, da, liksom. Er det kanskje ikke så farlig så lenge de kunt er kinesiske arbeidere som blir levende begravet i kullgruver?
Er det ikke så nøye med enorme CO2-utslipp, for ikke å snakke om svovel og andre skikkelig kjipe stoffer - RETT UT I ATMOSFÆREN? Og la meg ta det billige poenget  og spille på strålefrykt: er det greit å slippe ut masse radioaktive stoffer som feks thorium og uran rett ut i atmosfæren, mange mange ganger mer enn hva et kjernekraftverk slipper ut?
Jeg bare spør...

En liten sammenlikning, som man kan putte i fun facts-lommen sin og dra fram ved en passende anledning: 1.053 g uran-235 som fisjonerer (rett over ett gram, ikke ettusenogfemtitre gram) frigjør nok energi til å produsere strøm for en gjennomsnittlig norsk families (kjernefamilien, med to voksne og 2.1 barn) elektrisitetsforbruk i ETT ÅR! For å få samme mengde energi fra kull må du brenne 4 tonn (Edit: dette er 4 000 000 ganger så mye som ett gram) - FIRE TONN!!!


Jeg vil ha en ren og pen verden - men jeg vil ha strøm...Og jeg syns at andre skal ha rett til strøm også:)

God helg da! Ikke meningen å være streng, men noen ganger må det bare til...;) 

Da var dagens første møte unnagjort, hvor vi har diskutert litt rundt uran-235eksperimentet som skal kjøres de to første ukene av november. Må si jeg bekymrer meg litt over at vi ikke har mottatt uran-235targetet ennå (det var uran-233 vi fikk for en to ukers tid siden...) - men jeg får bare tenke positivt, og plutselig dukker det opp, på tirsdag, feks 🙂 
 
Har endelig fått meg kaffe (glemte å ordne det før møtet, så jeg satt og gjespet hele tiden...); her i en av favorittkoppene min - er den ikke fiiin? 😉 Fra kommunistmuseet i Praha, med den fine teksten "It was a time of happy shiny people. -The shiniest ones were in the uranium mines" :V
Er nytt møte om en drøy time, så i mellomtiden tror jeg at jeg skal få jobbet litt med et foredrag jeg skal holde på tirsdag, for elever fra videregående: "Ville du vært nabo til et kjernekraftverk?". Temaet på foredraget er grønt og rosa (kjernekraft <3 er tross alt rosa energi, også er det et viktig tilskudd til den såkalte grønne energien) - det tror jeg blir fresht:)
Må få gjort litt programmeringstrening også, slik at jeg kan klappe meg selv på skulderen, med en uke som både startet og avsluttet bra...også mååå jeg få diskutert litt med strålevernsansvarlig om risikovurdering ved uran-235eksperimentet. 
Og plutselig er det helg igjen:) Markus plukker opp i barnehagen i dag (liker det best, jeg), også skal han ut på fredagspils med jobben, så jeg er heeelt alene i kveld....vel, ikke heeelt alene,da, for jeg har Alexandra. Dessuten trives jeg helt ok med et glass vin og deilig fredagsunderholdning på tv:P

4

Morfar på første juledag i 2009:)

Fra Aftenposten, ukjent dato 1973:
"Den Minste Risiko
Roar Rose, forskningssjef på Institutt for Atomenergi, Kjeller (i dag Institutt for Energiteknikk - IFE)
Vi får ingenting gratis her i livet. Teknologi koster penger og liv, jeg ser ingen grunn til å legge skjul på det. Spørsmålet er hva som koster minst og gir størst utbytte. Det er det forskere og politikere (politikere er vel strengt tatt ikke sååå opptatt av å finne ut av dette i dag, men men...) er opptatt av å finne frem til.
Vi må regne med at energidebatten kommer til å tilta i tiden fremover, og det er mange irrasjonelle følelser ute og går med tanke på disse tingene. Saklige argumenter som bygger på faktiske forhold som er vitenskapelig bevist, har hatt liten gjennomslagskraft i forhold til den sterkt følelsesladde argumentasjon.
Folks holdning er kritisk, og det er godt og riktig. Vi har tidligere hatt innvendinger mot vannkraft med den begrunnelse at bygging av dammer og kraftgater, tapping av magasiner og delvis tørrlegging av elver, kan resultere i alvorlige forandringer i landskapskarakteren. I det siste har noe av denne kritikken forstummet. Motforestillingene har vært konsentrert om oljekraft, det vil de også bli igjen ganske snart. Nå er det kjernekraften står sentralt i bildet. De erklærte motstanderne hevder at dette er farlige greier, underforstått "alt annet er mye mindre farlig" - for ikke å si ufarlig. At det klart kan påvises at det motsatte er tilfelle, tillegges liten vekt. Det er et faktum at det første kjernekraftverk ble satt i drift i England i 1956, og ved utgangen av inneværende år vil det være 160 verk i drift rundt om i verden. (I 2011 er det mer enn 400 kjernekraftverk rundt iv erden, som produserer ca 16% av verdens elektrisitet.) Mange mennesker er opptatt av at kjernekraft også slipper ut radioaktivitet under normal drift, fordi de er forledet til å tro at at dette utslippet representerer et betydelig faremoment. Faktum er at man får 10 ganger mer stråling under en flytur til Knariøyene enn som nærmeste nabo til et kjernekraftverk. 
Vår holdning til risiko følger et visst mønster. Hvis en personrisiko er så stor som et dødsfall per 1000 per år, tas det forholdsregler for å redusere risikoen. Ved en risiko på ett dødsfall per 10 000 per år, er flertallet ikke så villig til samlet innsats for å redusere risikoen. En risiko på ett dødsfall per 100 000  per år er man oppmerksom på, men nøyer seg med advarsler (eksempel: drukning og fall). Samlet kan man si at samfunnet stort sett ikke aksepterer en risiko på ett dødsfall per 1000 per år, mens man anser en risiko på nivået ett dødsfall per en million (4-5 dødsfall årlig i Norge), som neglisjerbar.
Alle aksepterer høyere risiko jo større nytte eller utbytte de har av virksomheten. Nytte eller utbytte kan være inntekt, fornøyelse eller spenning. Denne regelen gjelder imidlertid ikke alltid, for eksempel om en lav risiko er knyttet til ulykker som forekommer sjelden - men hvor mange omkommer, slik tilfellet er med flyulykker. Selv om det omkommer  og skades langt fler ved bilulykker enn ved flyulykker, er få redde for å kjøre bil, mens mange er vettskremte for å fly. Det er froståelig, men inkonsekvent. Årsaken til denne inkonsekvens er formodentlig at de færreste har en gjennomtenkt og bevisst holdning til de forskjellige former for risiko.

Hvor kommer så kjernekraften inn i bildet? Jo, kjernekraften er den første teknologi som har vært gjenstand for kostnad/nytte-vurdering før teknologien ble tatt i bruk og var innarbeidet som en del av dagliglivet. Og det er helt på det rene at kjernekraften representerer en mindre risiko enn alle andre energikilder ved normal drift. Denne risikoen er langt mindre enn det folk vanligvis er villig til å godta. Dette gjelder selv om vi regner med dødsfall som eventuelt vil inntreffe etter den mest dramatiske ulykke vi kan forestille oss i et kjernekraftverk. I tillegg kommer så at kjernekraft er langt mer miljøvennlig. "

Det kjære morfar ikke nevner her er jo at et kjernekraftverk slipper ut mye mye mindre rdaioaktivitet til sine omgivelser enn for eksempel et kullkraftverk: et kullkraftverk er altså mer radioaktivt enn et kjernekraftverk, i tillegg til at det slipper ut både svovel og CO2 - HERLIG!!!
Jeg poster dette fordi det er minst like aktuelt i dag som for 38 år siden, og jeg kjenner jeg er litt trist inni meg over at vi ikke har kommet et skritt lenger på nesten 40 år...
For å illustrere litt trekker jeg fram noen kommentarer fra fineste Anders som jeg fikk på innlegget om India som pauser kjernekraftutbyggingen, siden kanskje ikke alle leser alle kommentarer;)

"Jeg synes denne grafikken er fin.  Bakgrunnsdata her.
Kortversjon: 4000 ganger så mange folk er
døde pga. kullkraft som pga. kjernekraft. Ikke fire tusen flere mennesker, men fire tusen GANGER så mange mennesker! For hver person som er død av kjernekraft er en by på størrelse med Kirkenes utslettet av kullkraft."

I dag har det ikke blitt noen programmering, men en treningsøkt fikk jeg klemt inn før jeg måtte på kveldsvakt. Jada, nå er jeg på syklotronen igjen, og denne gangen må jeg inn og skifte vinkel på traget hver halvtime (vi kjører på karbon-12 for å kalibrere, bare)....:S

Ha en fortsatt strålende dag, da, dere!

-S 

2

Seriøst, dette er rimelig idiotisk. Ikke like idiotisk som da Tyskland bestemte seg for å droppe kjernekraft og egentlig ikke har noen plan for hvordan de skal få det til, men ganse idiotisk dog.

Angela Merkel trekker ut kontakten for kjernekraft i Tyskland. LOL
De er redd for at sikkerheten ved kjernekraft ikke er god nok. Neivel?! Vis meg den industrien som er sikrere enn kjernekraft, og i tillegg kan produsere så enormt mye energi! Hva skal de bruke istedetfor - kull?! For det er jo fryktelig sikkert og ikke minst miljøvennlig...eller kanskje de ikke egentlig trenger noen energiutbygging.
Dette kan ikke være noe annet enn politisk populisme; kan ikke fatte at de skal finne noen bedre løsning enn kjernekraft! 
Har nevnt det før, men det må bare sies igjen og igjen: Absolutt alt handler om risikovurdering, og å sette risikoer opp mot hvernadre. Risikoen ved kjernekraft er ekstremt lav. Spent på å se hvilken risiko som sulle være lavere.  

Ja, jeg menrer selvsagt <3 ioniserende stråling <3
Er du redd, eller tar du det helt chill lizm? Alstå, neste måned kan det jo komme en komet som treffer oss og utrydder alt liv på jorda, da....

Alternativ nummer 3 ("OMG! Nukular ATOMZ radiation meltdown") er forresten spesielt myntet på journalister fra VG og Dagbladet som er ansvarlige for forsidene i forbindelse med Fukushima-saken ol.

Ok, koz og klemz, og 
STEM, STEM, STEM xD

2

Altså, nrk skriver at foreldre er redde for vaksinen mot livmorhalskreft, eller de er redde for eventuelle bivirkninger vaksinen kan ha. Da mååå man jo bare spørre seg om ikke foreldrene er redde for bivirkningene av livmorhalskreft...?!

Dette koker jo ned til risikovurdering - INGENTING ER UTEN RISIKO, liksom! Det gjelder om du skal ut å fly, om du skal bygge kjernekraftverk eller om du tar vaksine. For å si det sånn: Vi har INGEN GARANTIER, neste måned kan vi bli truffet av en kjempemeteor som utrydder alt liv, liksom, men risikoen er jo veldig veldig liten 😉
Jeg jobbet tidligere sammen med en som hadde jobbet med utviklingen av denne typen vaksine, og hun fortalte feks om keisersnitt hun hadde vært med på hvor man i tillegg til baby finner store svulster og hvor jævlig det var. Hun var ikke i tvil om at hun skulle vaksinere sine jenter, og siden dette var før det ble et offentlig tilbud ordnet hun dette privat - så hun som altså jobbet med livmorhalskreft og vaksine mente ihvertfall at risikoen ved å ikke vaksinere uten tvil overkjører risikoen ved å ta vaksine.
Jeg liker 12 år gamle Mathilda sin kommetar om HPV- vaksinen:
– Jeg synes det er ganske bra at jeg skal ta vaksinen, og ikke får kreft, sier hun.